Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase foretrekker du?


pappasito

Recommended Posts

Hihi! Hestesonen! yey!

1. Hannoveraner

2. Holsteiner

3. Pinto

4 Araber

Elsker Hannoveraneren fordi den har perfekt eksteriør til å kunne gå både sprang og dressur. Det at den har litt araber i blodet gjør jo at den er usansynlig vakker også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Quarter fordi den er allsidig, god bygning og godt gemytt. ( bakdeler er at den er avlet noe ihjel, med små høver og bratte koder, mye spatt)

Fullblods, utrolig allsidig hest, lærevillige.

Ridehester ( altså av typen halvblods varmblods ridehest etc) med godt eksteriør er ikke å forakte, men er populære raser hvor det finnes mye dårlig hest.

Raser jeg ikke liker er raser som er avlet på farge, der er utrolig mange dårlige eksemplarer , feks pinto, palomino også paint desverre.

Frisere, de har oftest et grusomt eksteriør, stygge kryss og lang rygg, ikke noe jeg foretrekker på en ridehest.

Travere, rektangulær bygning, men gode til slitt bruk selvsagt ( trave rett frem)

Tinkere, også her fargeavl, stygt eksteriør på de fleste.

så har vi vinneren min, P.R.E , flotte hester bygd for ridning og korrekt samling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kommer jeg som ikke har så mye peiling på hester som dere :huh:

Men jeg liker araberen veldig godt. Vet ikke helt hvorfor, men de er iallefall nydelige! Hannoveranere og holseinere syns jeg og er kjempefine.

(men den nydeligste er den lille ponnien min :P !)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns Engelsk Fullblods er best! hehe

Dette har nok den store sammenheng med at jeg har en selv..og han er herlig!

Liker rasen fordi de er hurtige, har stor vilje, et herlig gemytt og et hjerte av gull :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hm, må vel si at Fjordingen er min drømme hest. Ikke en hvilken som helst fjording, men av den lette spreke typen. Den som er mer elegant enn de som har "kuhoder" (den var slem). Men dere skjønner sikkert :D

Hvorfor? Hm jo, tror det kommer av at jeg siden jeg begynte å ri som 9åring i skole, så kom det en nydelig fjording engang etter at jeg begynte, jeg ble forelsket i den, og likte den veldig godt. Det var den hesten jeg ville ri på tur, det var den hesten jeg følte meg trygg med. Og sånn ble det bare, uansett hvor mye dritt jeg hørte om denne hesten fra alle andre (den bukka, kastet av og alt). Så rei jeg engang en hest på tur. som kastet meg av, og jeg ble litt nervøs på turer fremover,Men fikk jeg en fjording så var det greit. Uansett om jeg fikk den som pleide å kaste av folk, eller den som pleide å steile, eller den skjønne skapningen jeg likte. Og fikk for det meste fjordingen som kastet av folk, siden ingen ville ri den. Dere lurer kanskje på hvorfor jeg heller ville ha en fjording som kastet av folk?! Men jeg "kjenner" fjordinger, og er obs på om det skjer noe.

Og det er en selvfølge at fjordinger skal ha ståman :D Men fargen spiller ingen rolle, bare de har ålen. Ullsblakk, rødblakk brunblakk. Fine alle sammen.

Har også hatt en rødblakk fjording på halvfor (rampete jente).

Som nr to må jeg nok si ARABEREN. En så skjønn og våken skapning a gitt :)

(dette ble et langt og rart innlegg, men måtte jo bare skrive litt når jeg etter lang tid tok steget å skrev i en av de andre sonene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gode gamle kaldblodstraveren :D Ikke den nye "halvblodsen" med strutsenakke og wolkevogntryne , men den vakre elegante typen med skikkelig krum nakke og godt med hovskjegg! De er så vakre! Desverre ser jeg de nesten aldri lenger..de siste 5-10 årene har kaldblodsen blitt helt herpa! :)

Jeg dreiv med travere i 13 år og kaldblodsen sto helt klart mitt hjerte nærmest..men underlig nok var min egen hest en varmblodstraver :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Norsk Vamblods, islandshest, Fullblods osv...

Har jo slutta med hest vet dere, i mars/April..Haha, i neste helg skal jeg på konf.leir og jeg gleder meg noe enormt siden man kan få ri litt.. *flau* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Favorittrasen mine:

Dølahest: Fordi de er tunge, vakre, store, snill å fordi jeg rir på en selv.. :ahappy:

Fjording: Fordi de er vakre, litt rampete, passe stor å så skal jeg ri på en snart..

Islandshest: Passe stor, snille, sterke å så ridde jeg på islandshest der jeg bodde før.

Det er flere raser, men disse er mine aller beste favoritter. :hug:

Jeg liker best tunge å store hester jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Rangerer:

1. Dansk Varmblods/Dansk sportshest - størrelse og temperament - jeg liker store coole hester

2. Engelsk Fullblods - ene og alene fordi jeg må være litt sprø - jeg har sansen for fart og spenning

3. Hannoveraner

4. Oldenburger

5. Islandshest faktisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullblodsaraber helt klart førstevalget her!

Har en araber som jeg har hatt i snart 9 år nå, kjøpte han fra Øvrevoll, og han har gått løp i noen år.

Araber er ikke som andre hester, svært knyttet til sin eier, temperamentet, dens utholdenhet, de store øynene, den høye haleføringen, det elegante annsiktet. Er ikke utseendet jeg gikk ut fra når jeg kjøpte han, men jeg har en tendens til å kjøpe hester fra Øvrevol (liker den ekstra gnistet de har) og det å omskollere en galopphest er veldig krevende, men gøy å nå sine mål med en hest som kan bli knallgod!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har altid drevet med trav og min favoritt hest er jo da selfølgelig traverene, helst kaldblodsen, varmblodsen er så nervøs og stresset. Har alltis eid kaldblodstravere, men har også hatt varblodser til trening. Driver også med western ridning og bruker mine kaldblodser til det, men venter en paint hingst fødd i 2009, gleder meg sykt! Har også vært mye borti de norske rasene og kan ikke si jeg er så veldig begeistret, har ikke noe til overs for de. Skulle gjerne hatt meg en pinto, en quarter og en friser, samt kanskje en tennesee walking horse, men stallen er full nok som den er :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

1. Engelsk fullblod- liker fart, spenning og allsidige hester

2. Hannoveraner

3. Dansk Varmblod

4. De store, lette typene av Nordlandshest.. Masse futt og fart, masse spenst og humør, ikke treige, late dyr.

5. Shagya Araber

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en klar #1 må det bli islandshest. Den er sterk, stødig og fyrig.Mye "power", godt temperament og et enormt bruksområde. Alt fra turridning til galoppløp. Kjøring, sprang, dressur og ikke minst gangartsridning. Islandshester fre norge og island kan ris omtrent hvor som helst. Konge hest! :)

(he he, på ingen måte påvirket av at det er disse jeg har drevet med de siste 8 årene...)

nummer to må bli en solid kaldblodstraver etterfulgt av frieseren. Så stolte, vakre og elegante kjørehester finnes det vel ikke mange av?

Liker generelt dyr med litt trøkk og kraft som tåler en heftig tur på kryss og tvers i skogen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Delt førsteplass til Lusitano og Andalusier - veldig allsidige raser som i tillegg er utrolige nydelige, kan brukes til det aller meste

2. Nordlangshest/Lyngshest - utrolig flotte hester det og, de jeg har vært borti, hardføre, intelligente

Etter det kommer Islandshest og Araber...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker korte, robuste hester, så små som mulig, og som har proposjoner som legger forholdene for korrekt, samlet ridning godt til rette.

Nordlandshester, små kaldblodstravere, lusitano, PRE ol er eksempler på raser jeg mener det er lett å finne gode eksemplarer av - så dette er raser jeg liker!

Dersom jeg selv skal ha hest noen gang blir det nok en nordlandshest, da disse er små, sunne, hardføre, fornuftig priset og det å finne en med godt eksteriør trenger ikke å være noen umulig oppgave. :) Også er de jo oppbrinelig Norske og en liten del av kulturarven vår, noe jeg synes jeg intressant og fint.

Tinkere, varmblodsridehester (dressur og spranghester), friesere (desverre - for de som faktisk er gode er helt fantastiske), engelsk fullblod og mange andre raser har en sjokkerene høy andel dårlig bygget hester. Antagelig pga deres popularitet på konkuransebanene eller som pyntegjenstander. Hester med kilometer lange rygger, svakt kryss, hjortehals, dårlige bein osv. Slike raser er ikke noe jeg er intressert i å vurdere da jeg foretrekker å betale en fornuftig sum for en fornuftig bygget hest, og det uten å måtte lete i en 20 - 30 år for å finne noe brukbart. :ahappy:

Ang personlighet liker jeg både de energiske og de mer bedagelige. Er forholdet hest-eier slik det skal være slipper man uønsket "aktion" (ofte i form av bukking, løpe ut, sparking, napping og andre ulydigheter) uansett, det viktigste er den såkalte kjemien og respekt/tillit-forholdet man har med hesten.

Foretrekker hopper fremfor hingster og vallaker, synes hoppene ofte har en tøffere "attitude" og større personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...