Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase foretrekker du?


pappasito

Recommended Posts

Skrevet

Hihi! Hestesonen! yey!

1. Hannoveraner

2. Holsteiner

3. Pinto

4 Araber

Elsker Hannoveraneren fordi den har perfekt eksteriør til å kunne gå både sprang og dressur. Det at den har litt araber i blodet gjør jo at den er usansynlig vakker også!

Skrevet

Dansk Varmblods og Engelsk/Irsk Fullblods :huh:

Har begge rasene selv så det har sikkert noe med saken å gjøre!

Skrevet

Favoritten min er kaldblods.

Ellers foretrekker jeg litt tyngre raser, fordi jeg syns de passer bedre for meg enn lette raser..

Skrevet

Jeg liker Quarter fordi den er allsidig, god bygning og godt gemytt. ( bakdeler er at den er avlet noe ihjel, med små høver og bratte koder, mye spatt)

Fullblods, utrolig allsidig hest, lærevillige.

Ridehester ( altså av typen halvblods varmblods ridehest etc) med godt eksteriør er ikke å forakte, men er populære raser hvor det finnes mye dårlig hest.

Raser jeg ikke liker er raser som er avlet på farge, der er utrolig mange dårlige eksemplarer , feks pinto, palomino også paint desverre.

Frisere, de har oftest et grusomt eksteriør, stygge kryss og lang rygg, ikke noe jeg foretrekker på en ridehest.

Travere, rektangulær bygning, men gode til slitt bruk selvsagt ( trave rett frem)

Tinkere, også her fargeavl, stygt eksteriør på de fleste.

så har vi vinneren min, P.R.E , flotte hester bygd for ridning og korrekt samling.

Skrevet

Så kommer jeg som ikke har så mye peiling på hester som dere :huh:

Men jeg liker araberen veldig godt. Vet ikke helt hvorfor, men de er iallefall nydelige! Hannoveranere og holseinere syns jeg og er kjempefine.

(men den nydeligste er den lille ponnien min :P !)

Skrevet

Jeg liker best Curly- horse! ikke det at jeg synes de er de peneste, men det er den eneste rasen jeg ikke er alergisk mot! :blush:

Skrevet

Jeg syns Engelsk Fullblods er best! hehe

Dette har nok den store sammenheng med at jeg har en selv..og han er herlig!

Liker rasen fordi de er hurtige, har stor vilje, et herlig gemytt og et hjerte av gull :rolleyes:

Skrevet

Liker veldig godt de norske rasene.

Islanshesten og de tyngre rasene.

Pluss svensk halvblods som jeg selv har hatt.

  • 1 month later...
Skrevet

Hm, må vel si at Fjordingen er min drømme hest. Ikke en hvilken som helst fjording, men av den lette spreke typen. Den som er mer elegant enn de som har "kuhoder" (den var slem). Men dere skjønner sikkert :D

Hvorfor? Hm jo, tror det kommer av at jeg siden jeg begynte å ri som 9åring i skole, så kom det en nydelig fjording engang etter at jeg begynte, jeg ble forelsket i den, og likte den veldig godt. Det var den hesten jeg ville ri på tur, det var den hesten jeg følte meg trygg med. Og sånn ble det bare, uansett hvor mye dritt jeg hørte om denne hesten fra alle andre (den bukka, kastet av og alt). Så rei jeg engang en hest på tur. som kastet meg av, og jeg ble litt nervøs på turer fremover,Men fikk jeg en fjording så var det greit. Uansett om jeg fikk den som pleide å kaste av folk, eller den som pleide å steile, eller den skjønne skapningen jeg likte. Og fikk for det meste fjordingen som kastet av folk, siden ingen ville ri den. Dere lurer kanskje på hvorfor jeg heller ville ha en fjording som kastet av folk?! Men jeg "kjenner" fjordinger, og er obs på om det skjer noe.

Og det er en selvfølge at fjordinger skal ha ståman :D Men fargen spiller ingen rolle, bare de har ålen. Ullsblakk, rødblakk brunblakk. Fine alle sammen.

Har også hatt en rødblakk fjording på halvfor (rampete jente).

Som nr to må jeg nok si ARABEREN. En så skjønn og våken skapning a gitt :)

(dette ble et langt og rart innlegg, men måtte jo bare skrive litt når jeg etter lang tid tok steget å skrev i en av de andre sonene :P

Skrevet

Den gode gamle kaldblodstraveren :D Ikke den nye "halvblodsen" med strutsenakke og wolkevogntryne , men den vakre elegante typen med skikkelig krum nakke og godt med hovskjegg! De er så vakre! Desverre ser jeg de nesten aldri lenger..de siste 5-10 årene har kaldblodsen blitt helt herpa! :)

Jeg dreiv med travere i 13 år og kaldblodsen sto helt klart mitt hjerte nærmest..men underlig nok var min egen hest en varmblodstraver :D

Guest Christine
Skrevet

Norsk Vamblods, islandshest, Fullblods osv...

Har jo slutta med hest vet dere, i mars/April..Haha, i neste helg skal jeg på konf.leir og jeg gleder meg noe enormt siden man kan få ri litt.. *flau* :)

Skrevet

islandshest er veldig flotte hester. Og så elsker jeg svære tunge hester som tungdøl og shire. Orntlig stødige, muskuløse hester. liker ikke tynne "pingle" hester som stresser og er urolig. Så på hestefronten liker jeg det stort og kraftig.

  • 4 months later...
Skrevet

Favorittrasen mine:

Dølahest: Fordi de er tunge, vakre, store, snill å fordi jeg rir på en selv.. :ahappy:

Fjording: Fordi de er vakre, litt rampete, passe stor å så skal jeg ri på en snart..

Islandshest: Passe stor, snille, sterke å så ridde jeg på islandshest der jeg bodde før.

Det er flere raser, men disse er mine aller beste favoritter. :hug:

Jeg liker best tunge å store hester jeg.

Skrevet

Min favorittrase er Frieser. Verdens vakreste rase, med flott reisning og enorme bevegelser. Kan brukes til alt, innen både ridning og kjøring!

Hvis jeg noen gang skal ha hest igjen, blir det helt klart en Frieser vallakk :D

Guest Belgerpia
Skrevet

Rangerer:

1. Dansk Varmblods/Dansk sportshest - størrelse og temperament - jeg liker store coole hester

2. Engelsk Fullblods - ene og alene fordi jeg må være litt sprø - jeg har sansen for fart og spenning

3. Hannoveraner

4. Oldenburger

5. Islandshest faktisk

Skrevet

Fullblodsaraber helt klart førstevalget her!

Har en araber som jeg har hatt i snart 9 år nå, kjøpte han fra Øvrevoll, og han har gått løp i noen år.

Araber er ikke som andre hester, svært knyttet til sin eier, temperamentet, dens utholdenhet, de store øynene, den høye haleføringen, det elegante annsiktet. Er ikke utseendet jeg gikk ut fra når jeg kjøpte han, men jeg har en tendens til å kjøpe hester fra Øvrevol (liker den ekstra gnistet de har) og det å omskollere en galopphest er veldig krevende, men gøy å nå sine mål med en hest som kan bli knallgod!

Skrevet

Jeg har altid drevet med trav og min favoritt hest er jo da selfølgelig traverene, helst kaldblodsen, varmblodsen er så nervøs og stresset. Har alltis eid kaldblodstravere, men har også hatt varblodser til trening. Driver også med western ridning og bruker mine kaldblodser til det, men venter en paint hingst fødd i 2009, gleder meg sykt! Har også vært mye borti de norske rasene og kan ikke si jeg er så veldig begeistret, har ikke noe til overs for de. Skulle gjerne hatt meg en pinto, en quarter og en friser, samt kanskje en tennesee walking horse, men stallen er full nok som den er :rolleyes:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Selfølgelig lettdøl,tungdøl og fjording! :)

Eneste kjipe er at de er ikke akkurat drømmehestene i sprang, hvis man skal starte klasser i 160 og sånn :)

Vel,de er nå fine! Liker ikke tynne pinglehester!

Skrevet

1. Engelsk fullblod- liker fart, spenning og allsidige hester

2. Hannoveraner

3. Dansk Varmblod

4. De store, lette typene av Nordlandshest.. Masse futt og fart, masse spenst og humør, ikke treige, late dyr.

5. Shagya Araber

Skrevet

Som en klar #1 må det bli islandshest. Den er sterk, stødig og fyrig.Mye "power", godt temperament og et enormt bruksområde. Alt fra turridning til galoppløp. Kjøring, sprang, dressur og ikke minst gangartsridning. Islandshester fre norge og island kan ris omtrent hvor som helst. Konge hest! :)

(he he, på ingen måte påvirket av at det er disse jeg har drevet med de siste 8 årene...)

nummer to må bli en solid kaldblodstraver etterfulgt av frieseren. Så stolte, vakre og elegante kjørehester finnes det vel ikke mange av?

Liker generelt dyr med litt trøkk og kraft som tåler en heftig tur på kryss og tvers i skogen:)

Skrevet

1. Delt førsteplass til Lusitano og Andalusier - veldig allsidige raser som i tillegg er utrolige nydelige, kan brukes til det aller meste

2. Nordlangshest/Lyngshest - utrolig flotte hester det og, de jeg har vært borti, hardføre, intelligente

Etter det kommer Islandshest og Araber...

Skrevet

Jeg foretrekker korte, robuste hester, så små som mulig, og som har proposjoner som legger forholdene for korrekt, samlet ridning godt til rette.

Nordlandshester, små kaldblodstravere, lusitano, PRE ol er eksempler på raser jeg mener det er lett å finne gode eksemplarer av - så dette er raser jeg liker!

Dersom jeg selv skal ha hest noen gang blir det nok en nordlandshest, da disse er små, sunne, hardføre, fornuftig priset og det å finne en med godt eksteriør trenger ikke å være noen umulig oppgave. :) Også er de jo oppbrinelig Norske og en liten del av kulturarven vår, noe jeg synes jeg intressant og fint.

Tinkere, varmblodsridehester (dressur og spranghester), friesere (desverre - for de som faktisk er gode er helt fantastiske), engelsk fullblod og mange andre raser har en sjokkerene høy andel dårlig bygget hester. Antagelig pga deres popularitet på konkuransebanene eller som pyntegjenstander. Hester med kilometer lange rygger, svakt kryss, hjortehals, dårlige bein osv. Slike raser er ikke noe jeg er intressert i å vurdere da jeg foretrekker å betale en fornuftig sum for en fornuftig bygget hest, og det uten å måtte lete i en 20 - 30 år for å finne noe brukbart. :ahappy:

Ang personlighet liker jeg både de energiske og de mer bedagelige. Er forholdet hest-eier slik det skal være slipper man uønsket "aktion" (ofte i form av bukking, løpe ut, sparking, napping og andre ulydigheter) uansett, det viktigste er den såkalte kjemien og respekt/tillit-forholdet man har med hesten.

Foretrekker hopper fremfor hingster og vallaker, synes hoppene ofte har en tøffere "attitude" og større personlighet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...