Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase foretrekker du?


pappasito

Recommended Posts

Hihi! Hestesonen! yey!

1. Hannoveraner

2. Holsteiner

3. Pinto

4 Araber

Elsker Hannoveraneren fordi den har perfekt eksteriør til å kunne gå både sprang og dressur. Det at den har litt araber i blodet gjør jo at den er usansynlig vakker også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Quarter fordi den er allsidig, god bygning og godt gemytt. ( bakdeler er at den er avlet noe ihjel, med små høver og bratte koder, mye spatt)

Fullblods, utrolig allsidig hest, lærevillige.

Ridehester ( altså av typen halvblods varmblods ridehest etc) med godt eksteriør er ikke å forakte, men er populære raser hvor det finnes mye dårlig hest.

Raser jeg ikke liker er raser som er avlet på farge, der er utrolig mange dårlige eksemplarer , feks pinto, palomino også paint desverre.

Frisere, de har oftest et grusomt eksteriør, stygge kryss og lang rygg, ikke noe jeg foretrekker på en ridehest.

Travere, rektangulær bygning, men gode til slitt bruk selvsagt ( trave rett frem)

Tinkere, også her fargeavl, stygt eksteriør på de fleste.

så har vi vinneren min, P.R.E , flotte hester bygd for ridning og korrekt samling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kommer jeg som ikke har så mye peiling på hester som dere :huh:

Men jeg liker araberen veldig godt. Vet ikke helt hvorfor, men de er iallefall nydelige! Hannoveranere og holseinere syns jeg og er kjempefine.

(men den nydeligste er den lille ponnien min :P !)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns Engelsk Fullblods er best! hehe

Dette har nok den store sammenheng med at jeg har en selv..og han er herlig!

Liker rasen fordi de er hurtige, har stor vilje, et herlig gemytt og et hjerte av gull :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hm, må vel si at Fjordingen er min drømme hest. Ikke en hvilken som helst fjording, men av den lette spreke typen. Den som er mer elegant enn de som har "kuhoder" (den var slem). Men dere skjønner sikkert :D

Hvorfor? Hm jo, tror det kommer av at jeg siden jeg begynte å ri som 9åring i skole, så kom det en nydelig fjording engang etter at jeg begynte, jeg ble forelsket i den, og likte den veldig godt. Det var den hesten jeg ville ri på tur, det var den hesten jeg følte meg trygg med. Og sånn ble det bare, uansett hvor mye dritt jeg hørte om denne hesten fra alle andre (den bukka, kastet av og alt). Så rei jeg engang en hest på tur. som kastet meg av, og jeg ble litt nervøs på turer fremover,Men fikk jeg en fjording så var det greit. Uansett om jeg fikk den som pleide å kaste av folk, eller den som pleide å steile, eller den skjønne skapningen jeg likte. Og fikk for det meste fjordingen som kastet av folk, siden ingen ville ri den. Dere lurer kanskje på hvorfor jeg heller ville ha en fjording som kastet av folk?! Men jeg "kjenner" fjordinger, og er obs på om det skjer noe.

Og det er en selvfølge at fjordinger skal ha ståman :D Men fargen spiller ingen rolle, bare de har ålen. Ullsblakk, rødblakk brunblakk. Fine alle sammen.

Har også hatt en rødblakk fjording på halvfor (rampete jente).

Som nr to må jeg nok si ARABEREN. En så skjønn og våken skapning a gitt :)

(dette ble et langt og rart innlegg, men måtte jo bare skrive litt når jeg etter lang tid tok steget å skrev i en av de andre sonene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gode gamle kaldblodstraveren :D Ikke den nye "halvblodsen" med strutsenakke og wolkevogntryne , men den vakre elegante typen med skikkelig krum nakke og godt med hovskjegg! De er så vakre! Desverre ser jeg de nesten aldri lenger..de siste 5-10 årene har kaldblodsen blitt helt herpa! :)

Jeg dreiv med travere i 13 år og kaldblodsen sto helt klart mitt hjerte nærmest..men underlig nok var min egen hest en varmblodstraver :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Norsk Vamblods, islandshest, Fullblods osv...

Har jo slutta med hest vet dere, i mars/April..Haha, i neste helg skal jeg på konf.leir og jeg gleder meg noe enormt siden man kan få ri litt.. *flau* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Favorittrasen mine:

Dølahest: Fordi de er tunge, vakre, store, snill å fordi jeg rir på en selv.. :ahappy:

Fjording: Fordi de er vakre, litt rampete, passe stor å så skal jeg ri på en snart..

Islandshest: Passe stor, snille, sterke å så ridde jeg på islandshest der jeg bodde før.

Det er flere raser, men disse er mine aller beste favoritter. :hug:

Jeg liker best tunge å store hester jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Rangerer:

1. Dansk Varmblods/Dansk sportshest - størrelse og temperament - jeg liker store coole hester

2. Engelsk Fullblods - ene og alene fordi jeg må være litt sprø - jeg har sansen for fart og spenning

3. Hannoveraner

4. Oldenburger

5. Islandshest faktisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullblodsaraber helt klart førstevalget her!

Har en araber som jeg har hatt i snart 9 år nå, kjøpte han fra Øvrevoll, og han har gått løp i noen år.

Araber er ikke som andre hester, svært knyttet til sin eier, temperamentet, dens utholdenhet, de store øynene, den høye haleføringen, det elegante annsiktet. Er ikke utseendet jeg gikk ut fra når jeg kjøpte han, men jeg har en tendens til å kjøpe hester fra Øvrevol (liker den ekstra gnistet de har) og det å omskollere en galopphest er veldig krevende, men gøy å nå sine mål med en hest som kan bli knallgod!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har altid drevet med trav og min favoritt hest er jo da selfølgelig traverene, helst kaldblodsen, varmblodsen er så nervøs og stresset. Har alltis eid kaldblodstravere, men har også hatt varblodser til trening. Driver også med western ridning og bruker mine kaldblodser til det, men venter en paint hingst fødd i 2009, gleder meg sykt! Har også vært mye borti de norske rasene og kan ikke si jeg er så veldig begeistret, har ikke noe til overs for de. Skulle gjerne hatt meg en pinto, en quarter og en friser, samt kanskje en tennesee walking horse, men stallen er full nok som den er :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

1. Engelsk fullblod- liker fart, spenning og allsidige hester

2. Hannoveraner

3. Dansk Varmblod

4. De store, lette typene av Nordlandshest.. Masse futt og fart, masse spenst og humør, ikke treige, late dyr.

5. Shagya Araber

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en klar #1 må det bli islandshest. Den er sterk, stødig og fyrig.Mye "power", godt temperament og et enormt bruksområde. Alt fra turridning til galoppløp. Kjøring, sprang, dressur og ikke minst gangartsridning. Islandshester fre norge og island kan ris omtrent hvor som helst. Konge hest! :)

(he he, på ingen måte påvirket av at det er disse jeg har drevet med de siste 8 årene...)

nummer to må bli en solid kaldblodstraver etterfulgt av frieseren. Så stolte, vakre og elegante kjørehester finnes det vel ikke mange av?

Liker generelt dyr med litt trøkk og kraft som tåler en heftig tur på kryss og tvers i skogen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Delt førsteplass til Lusitano og Andalusier - veldig allsidige raser som i tillegg er utrolige nydelige, kan brukes til det aller meste

2. Nordlangshest/Lyngshest - utrolig flotte hester det og, de jeg har vært borti, hardføre, intelligente

Etter det kommer Islandshest og Araber...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker korte, robuste hester, så små som mulig, og som har proposjoner som legger forholdene for korrekt, samlet ridning godt til rette.

Nordlandshester, små kaldblodstravere, lusitano, PRE ol er eksempler på raser jeg mener det er lett å finne gode eksemplarer av - så dette er raser jeg liker!

Dersom jeg selv skal ha hest noen gang blir det nok en nordlandshest, da disse er små, sunne, hardføre, fornuftig priset og det å finne en med godt eksteriør trenger ikke å være noen umulig oppgave. :) Også er de jo oppbrinelig Norske og en liten del av kulturarven vår, noe jeg synes jeg intressant og fint.

Tinkere, varmblodsridehester (dressur og spranghester), friesere (desverre - for de som faktisk er gode er helt fantastiske), engelsk fullblod og mange andre raser har en sjokkerene høy andel dårlig bygget hester. Antagelig pga deres popularitet på konkuransebanene eller som pyntegjenstander. Hester med kilometer lange rygger, svakt kryss, hjortehals, dårlige bein osv. Slike raser er ikke noe jeg er intressert i å vurdere da jeg foretrekker å betale en fornuftig sum for en fornuftig bygget hest, og det uten å måtte lete i en 20 - 30 år for å finne noe brukbart. :ahappy:

Ang personlighet liker jeg både de energiske og de mer bedagelige. Er forholdet hest-eier slik det skal være slipper man uønsket "aktion" (ofte i form av bukking, løpe ut, sparking, napping og andre ulydigheter) uansett, det viktigste er den såkalte kjemien og respekt/tillit-forholdet man har med hesten.

Foretrekker hopper fremfor hingster og vallaker, synes hoppene ofte har en tøffere "attitude" og større personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...