Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase foretrekker du?


pappasito

Recommended Posts

Skrevet

Hihi! Hestesonen! yey!

1. Hannoveraner

2. Holsteiner

3. Pinto

4 Araber

Elsker Hannoveraneren fordi den har perfekt eksteriør til å kunne gå både sprang og dressur. Det at den har litt araber i blodet gjør jo at den er usansynlig vakker også!

Skrevet

Dansk Varmblods og Engelsk/Irsk Fullblods :huh:

Har begge rasene selv så det har sikkert noe med saken å gjøre!

Skrevet

Favoritten min er kaldblods.

Ellers foretrekker jeg litt tyngre raser, fordi jeg syns de passer bedre for meg enn lette raser..

Skrevet

Jeg liker Quarter fordi den er allsidig, god bygning og godt gemytt. ( bakdeler er at den er avlet noe ihjel, med små høver og bratte koder, mye spatt)

Fullblods, utrolig allsidig hest, lærevillige.

Ridehester ( altså av typen halvblods varmblods ridehest etc) med godt eksteriør er ikke å forakte, men er populære raser hvor det finnes mye dårlig hest.

Raser jeg ikke liker er raser som er avlet på farge, der er utrolig mange dårlige eksemplarer , feks pinto, palomino også paint desverre.

Frisere, de har oftest et grusomt eksteriør, stygge kryss og lang rygg, ikke noe jeg foretrekker på en ridehest.

Travere, rektangulær bygning, men gode til slitt bruk selvsagt ( trave rett frem)

Tinkere, også her fargeavl, stygt eksteriør på de fleste.

så har vi vinneren min, P.R.E , flotte hester bygd for ridning og korrekt samling.

Skrevet

Så kommer jeg som ikke har så mye peiling på hester som dere :huh:

Men jeg liker araberen veldig godt. Vet ikke helt hvorfor, men de er iallefall nydelige! Hannoveranere og holseinere syns jeg og er kjempefine.

(men den nydeligste er den lille ponnien min :P !)

Skrevet

Jeg liker best Curly- horse! ikke det at jeg synes de er de peneste, men det er den eneste rasen jeg ikke er alergisk mot! :blush:

Skrevet

Jeg syns Engelsk Fullblods er best! hehe

Dette har nok den store sammenheng med at jeg har en selv..og han er herlig!

Liker rasen fordi de er hurtige, har stor vilje, et herlig gemytt og et hjerte av gull :rolleyes:

Skrevet

Liker veldig godt de norske rasene.

Islanshesten og de tyngre rasene.

Pluss svensk halvblods som jeg selv har hatt.

  • 1 month later...
Skrevet

Hm, må vel si at Fjordingen er min drømme hest. Ikke en hvilken som helst fjording, men av den lette spreke typen. Den som er mer elegant enn de som har "kuhoder" (den var slem). Men dere skjønner sikkert :D

Hvorfor? Hm jo, tror det kommer av at jeg siden jeg begynte å ri som 9åring i skole, så kom det en nydelig fjording engang etter at jeg begynte, jeg ble forelsket i den, og likte den veldig godt. Det var den hesten jeg ville ri på tur, det var den hesten jeg følte meg trygg med. Og sånn ble det bare, uansett hvor mye dritt jeg hørte om denne hesten fra alle andre (den bukka, kastet av og alt). Så rei jeg engang en hest på tur. som kastet meg av, og jeg ble litt nervøs på turer fremover,Men fikk jeg en fjording så var det greit. Uansett om jeg fikk den som pleide å kaste av folk, eller den som pleide å steile, eller den skjønne skapningen jeg likte. Og fikk for det meste fjordingen som kastet av folk, siden ingen ville ri den. Dere lurer kanskje på hvorfor jeg heller ville ha en fjording som kastet av folk?! Men jeg "kjenner" fjordinger, og er obs på om det skjer noe.

Og det er en selvfølge at fjordinger skal ha ståman :D Men fargen spiller ingen rolle, bare de har ålen. Ullsblakk, rødblakk brunblakk. Fine alle sammen.

Har også hatt en rødblakk fjording på halvfor (rampete jente).

Som nr to må jeg nok si ARABEREN. En så skjønn og våken skapning a gitt :)

(dette ble et langt og rart innlegg, men måtte jo bare skrive litt når jeg etter lang tid tok steget å skrev i en av de andre sonene :P

Skrevet

Den gode gamle kaldblodstraveren :D Ikke den nye "halvblodsen" med strutsenakke og wolkevogntryne , men den vakre elegante typen med skikkelig krum nakke og godt med hovskjegg! De er så vakre! Desverre ser jeg de nesten aldri lenger..de siste 5-10 årene har kaldblodsen blitt helt herpa! :)

Jeg dreiv med travere i 13 år og kaldblodsen sto helt klart mitt hjerte nærmest..men underlig nok var min egen hest en varmblodstraver :D

Guest Christine
Skrevet

Norsk Vamblods, islandshest, Fullblods osv...

Har jo slutta med hest vet dere, i mars/April..Haha, i neste helg skal jeg på konf.leir og jeg gleder meg noe enormt siden man kan få ri litt.. *flau* :)

Skrevet

islandshest er veldig flotte hester. Og så elsker jeg svære tunge hester som tungdøl og shire. Orntlig stødige, muskuløse hester. liker ikke tynne "pingle" hester som stresser og er urolig. Så på hestefronten liker jeg det stort og kraftig.

  • 4 months later...
Skrevet

Favorittrasen mine:

Dølahest: Fordi de er tunge, vakre, store, snill å fordi jeg rir på en selv.. :ahappy:

Fjording: Fordi de er vakre, litt rampete, passe stor å så skal jeg ri på en snart..

Islandshest: Passe stor, snille, sterke å så ridde jeg på islandshest der jeg bodde før.

Det er flere raser, men disse er mine aller beste favoritter. :hug:

Jeg liker best tunge å store hester jeg.

Skrevet

Min favorittrase er Frieser. Verdens vakreste rase, med flott reisning og enorme bevegelser. Kan brukes til alt, innen både ridning og kjøring!

Hvis jeg noen gang skal ha hest igjen, blir det helt klart en Frieser vallakk :D

Guest Belgerpia
Skrevet

Rangerer:

1. Dansk Varmblods/Dansk sportshest - størrelse og temperament - jeg liker store coole hester

2. Engelsk Fullblods - ene og alene fordi jeg må være litt sprø - jeg har sansen for fart og spenning

3. Hannoveraner

4. Oldenburger

5. Islandshest faktisk

Skrevet

Fullblodsaraber helt klart førstevalget her!

Har en araber som jeg har hatt i snart 9 år nå, kjøpte han fra Øvrevoll, og han har gått løp i noen år.

Araber er ikke som andre hester, svært knyttet til sin eier, temperamentet, dens utholdenhet, de store øynene, den høye haleføringen, det elegante annsiktet. Er ikke utseendet jeg gikk ut fra når jeg kjøpte han, men jeg har en tendens til å kjøpe hester fra Øvrevol (liker den ekstra gnistet de har) og det å omskollere en galopphest er veldig krevende, men gøy å nå sine mål med en hest som kan bli knallgod!

Skrevet

Jeg har altid drevet med trav og min favoritt hest er jo da selfølgelig traverene, helst kaldblodsen, varmblodsen er så nervøs og stresset. Har alltis eid kaldblodstravere, men har også hatt varblodser til trening. Driver også med western ridning og bruker mine kaldblodser til det, men venter en paint hingst fødd i 2009, gleder meg sykt! Har også vært mye borti de norske rasene og kan ikke si jeg er så veldig begeistret, har ikke noe til overs for de. Skulle gjerne hatt meg en pinto, en quarter og en friser, samt kanskje en tennesee walking horse, men stallen er full nok som den er :rolleyes:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Selfølgelig lettdøl,tungdøl og fjording! :)

Eneste kjipe er at de er ikke akkurat drømmehestene i sprang, hvis man skal starte klasser i 160 og sånn :)

Vel,de er nå fine! Liker ikke tynne pinglehester!

Skrevet

1. Engelsk fullblod- liker fart, spenning og allsidige hester

2. Hannoveraner

3. Dansk Varmblod

4. De store, lette typene av Nordlandshest.. Masse futt og fart, masse spenst og humør, ikke treige, late dyr.

5. Shagya Araber

Skrevet

Som en klar #1 må det bli islandshest. Den er sterk, stødig og fyrig.Mye "power", godt temperament og et enormt bruksområde. Alt fra turridning til galoppløp. Kjøring, sprang, dressur og ikke minst gangartsridning. Islandshester fre norge og island kan ris omtrent hvor som helst. Konge hest! :)

(he he, på ingen måte påvirket av at det er disse jeg har drevet med de siste 8 årene...)

nummer to må bli en solid kaldblodstraver etterfulgt av frieseren. Så stolte, vakre og elegante kjørehester finnes det vel ikke mange av?

Liker generelt dyr med litt trøkk og kraft som tåler en heftig tur på kryss og tvers i skogen:)

Skrevet

1. Delt førsteplass til Lusitano og Andalusier - veldig allsidige raser som i tillegg er utrolige nydelige, kan brukes til det aller meste

2. Nordlangshest/Lyngshest - utrolig flotte hester det og, de jeg har vært borti, hardføre, intelligente

Etter det kommer Islandshest og Araber...

Skrevet

Jeg foretrekker korte, robuste hester, så små som mulig, og som har proposjoner som legger forholdene for korrekt, samlet ridning godt til rette.

Nordlandshester, små kaldblodstravere, lusitano, PRE ol er eksempler på raser jeg mener det er lett å finne gode eksemplarer av - så dette er raser jeg liker!

Dersom jeg selv skal ha hest noen gang blir det nok en nordlandshest, da disse er små, sunne, hardføre, fornuftig priset og det å finne en med godt eksteriør trenger ikke å være noen umulig oppgave. :) Også er de jo oppbrinelig Norske og en liten del av kulturarven vår, noe jeg synes jeg intressant og fint.

Tinkere, varmblodsridehester (dressur og spranghester), friesere (desverre - for de som faktisk er gode er helt fantastiske), engelsk fullblod og mange andre raser har en sjokkerene høy andel dårlig bygget hester. Antagelig pga deres popularitet på konkuransebanene eller som pyntegjenstander. Hester med kilometer lange rygger, svakt kryss, hjortehals, dårlige bein osv. Slike raser er ikke noe jeg er intressert i å vurdere da jeg foretrekker å betale en fornuftig sum for en fornuftig bygget hest, og det uten å måtte lete i en 20 - 30 år for å finne noe brukbart. :ahappy:

Ang personlighet liker jeg både de energiske og de mer bedagelige. Er forholdet hest-eier slik det skal være slipper man uønsket "aktion" (ofte i form av bukking, løpe ut, sparking, napping og andre ulydigheter) uansett, det viktigste er den såkalte kjemien og respekt/tillit-forholdet man har med hesten.

Foretrekker hopper fremfor hingster og vallaker, synes hoppene ofte har en tøffere "attitude" og større personlighet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...