Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene hund man ikke kjenner


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen av dere som har noen erfaring med å hjelpe andre med å trene hunder som dere selv ikke kjenner, men bare har sett et par ganger? Ikke i kurssetting, men ellers.

Det bor noen på samme tettsted som meg som har en Grand Danois-tispe som jeg gjerne kunne tenkt meg å hjelpe (ikke hakk på meg og kall meg selvgod osv, jeg snakket med dem om trening og de kunne gjerne tenke seg tips og litt hjelp til enkle ting osv, som å gå i bånd).

Først av alt trenger de kontakttrening og trening på å gå pent i bånd. Generelt få hunden til å slutte å sprette som en kenguru, og kunne ense at det faktisk er en eier i enden av båndet :icon_redface:

Nydelig hund og ålreite eiere, så det hadde vært veldig koselig om jeg kunne hjulpet dem litt avgårde! Han hadde visst tenkt seg på kurs med henne (hun er sånn 14-15 mnd og totalt hormonell), men er mest utstillingsinteressert, så han var mest interessert i å få hverdagslydighet på henne. Men kontakttrening er vel kun positivt? Så jeg tenkte at om jeg kunne lære han hvordan han kan trene enkle øvelser med henne, vil det øke kontakten mellom eier og hund, og det vil også hjelpe på båndtreningen. Bare det at de er sammen med Mona og meg vil kunne hjelpe, for den ble jo helt spinnvill bare den så Mona, superglad ble den :D

Har ikke tenkt å bruke noe klikkertrening, men vanlig med lokking og sånn.

Og hvis han ikke har lyst til å ta båndtreningen selv, så har jeg tenkt å spørre om jeg kan få trene på det. For det hadde vært spennende å se om jeg klarte å trene en annen hund til å gå pent. Den går virkelig ikke pent i bånd, den stresser og drar som et uvær.

Skrevet

Dette fikser du sikkert.. :icon_redface:

Enkel hverdagstrening har du jo god erfaring med selv, og det blir sikkert morsomt å lære bort til andre som trenger litt hjelp til å komme igang.

Når det gjelder båndtrening ville jeg ikke tatt på meg å fikse det, hvis eier selv ikke var interessert i å trene på det. Helt håpløst når hunden allerede drar som en gal, og den ikke opplever at folk er konsekvente. Eneste du oppnår er kanskje at den vil gå fint med deg, men ikke med eier..

(Jeg må lære inn dette på nytt hver gang min hund har vært hos "mormor og bestefar" over en liten periode... :D )

Skrevet

Han sa selv at han ville trene på det. Men jeg tror problemet vil være, som du sier, at de ikke er konsekvente nok med det når de er alene. Uansett, verdt et forsøk! Går det ikke, så er det jo ikke MINE armer som blir slitt av :)

Skrevet

Å trene fremmede hunder er utrolig kjekt (og ofte slitsomt)!

Første "trening" ville jeg ha spurt om å få være alene med hunden. Gjerne gått en tur med den, og ikke starte treningen med en gang. Da lærer du straks hvordan hunden reagerer på forskjellige kommandoer, hvilken belønning den foretrekker, i hvilke situasjoner den stresser mest/trekker i båndet osv.

Når du føler at du kjenner hunden litt bedre kan du starte med treningen. Jeg syns kontakt er det aller viktigste da, og jeg ville hele tiden ha belønnet for frivillig kontakt på et rolig sted med lite forstyrrelser. Når hunden hele tiden tar kontakt med deg, så kan du (som du kjenner til) øke kravene litt, og da begynner den helt sikkert å trekke litt igjen, kanskje danse litt osv. Prøv så godt du kan å bare overse, eller binde hunden i nærmeste tre om det blir for ille. Det viktigste er vel å ikke gi opp, og ikke tenke at "dette vil jeg aldri klare". Ha gjerne pauser under turen hvor du ikke bare trener gå pent i bånd og kontakt, men sitt deg ned med hunden og la den lukte litt rundt før dere begynner på'n igjen.

Du vet kanskje at jeg trente en labradorhanne på 60 kg som drog konstant i båndet, stresset, hoppet opp og lekebet? Jeg gikk fram slik jeg har beskrevet raskt ovenfor. I begynnelsen var jeg ganske oppgitt. Hendene verket, jeg hadde flere bitemerker oppover armene, jeg var nesten tom for godbiter og vi hadde bare beveget oss 200 meter (vi brukte en halvtime på det)! Men når vi gikk tilbake samme veien var hunden allerede blitt mye bedre. Den hadde forstått poenget med kontakten, forstod at det ikke nyttet å dra som en galing, forstod at biting bare ble avslått osv. Han stresset også mindre, og vi kom tilbake samme vei på ca 10 minutter. Etterpå drog han nesten ikke i det hele tatt!

Neste gang jeg trente han drog han, men han drog mye mindre enn tidligere. Og det tok ikke lang tid før han forstod poenget igjen. Han stresset også mindre, og det var tydelig fremgang. Denne gangen prøvde jeg å la han leke med Cita før vi gikk tur, og da gikk det enda bedre. Jeg tror veldig mye av stresset kan skyldes understimulering, enten i form av mosjon eller hjernestimulering.

Eierne til denne hunden var heldigvis utrolig flinke til å følge opp det jeg sa de burde gjøre, og ja, jeg traff han forleden dag når vi gikk tur, og han gikk utrolig pent sammen med eieren uten å dra ;)

Lykke til, jeg er sikker på at du vil gjøre det bra!

Ps; om det er vanskelig å få eierne til å følge opp, så bør du komme med flere eksempler og hva de skal gjøre i de ulike sitausjonene, slik at eierne blir sikker på at de gjør riktig. Fortell hva som skjer dersom de ikke er konsekvente, og hva som skjer dersom de er konsekvente. Fortell de at hver gang de IKKE er konsekvente (f.eks lar hunden dra), så lærer hunden av det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...