Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene hund man ikke kjenner


Mirai

Recommended Posts

Er det noen av dere som har noen erfaring med å hjelpe andre med å trene hunder som dere selv ikke kjenner, men bare har sett et par ganger? Ikke i kurssetting, men ellers.

Det bor noen på samme tettsted som meg som har en Grand Danois-tispe som jeg gjerne kunne tenkt meg å hjelpe (ikke hakk på meg og kall meg selvgod osv, jeg snakket med dem om trening og de kunne gjerne tenke seg tips og litt hjelp til enkle ting osv, som å gå i bånd).

Først av alt trenger de kontakttrening og trening på å gå pent i bånd. Generelt få hunden til å slutte å sprette som en kenguru, og kunne ense at det faktisk er en eier i enden av båndet :icon_redface:

Nydelig hund og ålreite eiere, så det hadde vært veldig koselig om jeg kunne hjulpet dem litt avgårde! Han hadde visst tenkt seg på kurs med henne (hun er sånn 14-15 mnd og totalt hormonell), men er mest utstillingsinteressert, så han var mest interessert i å få hverdagslydighet på henne. Men kontakttrening er vel kun positivt? Så jeg tenkte at om jeg kunne lære han hvordan han kan trene enkle øvelser med henne, vil det øke kontakten mellom eier og hund, og det vil også hjelpe på båndtreningen. Bare det at de er sammen med Mona og meg vil kunne hjelpe, for den ble jo helt spinnvill bare den så Mona, superglad ble den :D

Har ikke tenkt å bruke noe klikkertrening, men vanlig med lokking og sånn.

Og hvis han ikke har lyst til å ta båndtreningen selv, så har jeg tenkt å spørre om jeg kan få trene på det. For det hadde vært spennende å se om jeg klarte å trene en annen hund til å gå pent. Den går virkelig ikke pent i bånd, den stresser og drar som et uvær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette fikser du sikkert.. :icon_redface:

Enkel hverdagstrening har du jo god erfaring med selv, og det blir sikkert morsomt å lære bort til andre som trenger litt hjelp til å komme igang.

Når det gjelder båndtrening ville jeg ikke tatt på meg å fikse det, hvis eier selv ikke var interessert i å trene på det. Helt håpløst når hunden allerede drar som en gal, og den ikke opplever at folk er konsekvente. Eneste du oppnår er kanskje at den vil gå fint med deg, men ikke med eier..

(Jeg må lære inn dette på nytt hver gang min hund har vært hos "mormor og bestefar" over en liten periode... :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han sa selv at han ville trene på det. Men jeg tror problemet vil være, som du sier, at de ikke er konsekvente nok med det når de er alene. Uansett, verdt et forsøk! Går det ikke, så er det jo ikke MINE armer som blir slitt av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å trene fremmede hunder er utrolig kjekt (og ofte slitsomt)!

Første "trening" ville jeg ha spurt om å få være alene med hunden. Gjerne gått en tur med den, og ikke starte treningen med en gang. Da lærer du straks hvordan hunden reagerer på forskjellige kommandoer, hvilken belønning den foretrekker, i hvilke situasjoner den stresser mest/trekker i båndet osv.

Når du føler at du kjenner hunden litt bedre kan du starte med treningen. Jeg syns kontakt er det aller viktigste da, og jeg ville hele tiden ha belønnet for frivillig kontakt på et rolig sted med lite forstyrrelser. Når hunden hele tiden tar kontakt med deg, så kan du (som du kjenner til) øke kravene litt, og da begynner den helt sikkert å trekke litt igjen, kanskje danse litt osv. Prøv så godt du kan å bare overse, eller binde hunden i nærmeste tre om det blir for ille. Det viktigste er vel å ikke gi opp, og ikke tenke at "dette vil jeg aldri klare". Ha gjerne pauser under turen hvor du ikke bare trener gå pent i bånd og kontakt, men sitt deg ned med hunden og la den lukte litt rundt før dere begynner på'n igjen.

Du vet kanskje at jeg trente en labradorhanne på 60 kg som drog konstant i båndet, stresset, hoppet opp og lekebet? Jeg gikk fram slik jeg har beskrevet raskt ovenfor. I begynnelsen var jeg ganske oppgitt. Hendene verket, jeg hadde flere bitemerker oppover armene, jeg var nesten tom for godbiter og vi hadde bare beveget oss 200 meter (vi brukte en halvtime på det)! Men når vi gikk tilbake samme veien var hunden allerede blitt mye bedre. Den hadde forstått poenget med kontakten, forstod at det ikke nyttet å dra som en galing, forstod at biting bare ble avslått osv. Han stresset også mindre, og vi kom tilbake samme vei på ca 10 minutter. Etterpå drog han nesten ikke i det hele tatt!

Neste gang jeg trente han drog han, men han drog mye mindre enn tidligere. Og det tok ikke lang tid før han forstod poenget igjen. Han stresset også mindre, og det var tydelig fremgang. Denne gangen prøvde jeg å la han leke med Cita før vi gikk tur, og da gikk det enda bedre. Jeg tror veldig mye av stresset kan skyldes understimulering, enten i form av mosjon eller hjernestimulering.

Eierne til denne hunden var heldigvis utrolig flinke til å følge opp det jeg sa de burde gjøre, og ja, jeg traff han forleden dag når vi gikk tur, og han gikk utrolig pent sammen med eieren uten å dra ;)

Lykke til, jeg er sikker på at du vil gjøre det bra!

Ps; om det er vanskelig å få eierne til å følge opp, så bør du komme med flere eksempler og hva de skal gjøre i de ulike sitausjonene, slik at eierne blir sikker på at de gjør riktig. Fortell hva som skjer dersom de ikke er konsekvente, og hva som skjer dersom de er konsekvente. Fortell de at hver gang de IKKE er konsekvente (f.eks lar hunden dra), så lærer hunden av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...