Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene hund man ikke kjenner


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen av dere som har noen erfaring med å hjelpe andre med å trene hunder som dere selv ikke kjenner, men bare har sett et par ganger? Ikke i kurssetting, men ellers.

Det bor noen på samme tettsted som meg som har en Grand Danois-tispe som jeg gjerne kunne tenkt meg å hjelpe (ikke hakk på meg og kall meg selvgod osv, jeg snakket med dem om trening og de kunne gjerne tenke seg tips og litt hjelp til enkle ting osv, som å gå i bånd).

Først av alt trenger de kontakttrening og trening på å gå pent i bånd. Generelt få hunden til å slutte å sprette som en kenguru, og kunne ense at det faktisk er en eier i enden av båndet :icon_redface:

Nydelig hund og ålreite eiere, så det hadde vært veldig koselig om jeg kunne hjulpet dem litt avgårde! Han hadde visst tenkt seg på kurs med henne (hun er sånn 14-15 mnd og totalt hormonell), men er mest utstillingsinteressert, så han var mest interessert i å få hverdagslydighet på henne. Men kontakttrening er vel kun positivt? Så jeg tenkte at om jeg kunne lære han hvordan han kan trene enkle øvelser med henne, vil det øke kontakten mellom eier og hund, og det vil også hjelpe på båndtreningen. Bare det at de er sammen med Mona og meg vil kunne hjelpe, for den ble jo helt spinnvill bare den så Mona, superglad ble den :D

Har ikke tenkt å bruke noe klikkertrening, men vanlig med lokking og sånn.

Og hvis han ikke har lyst til å ta båndtreningen selv, så har jeg tenkt å spørre om jeg kan få trene på det. For det hadde vært spennende å se om jeg klarte å trene en annen hund til å gå pent. Den går virkelig ikke pent i bånd, den stresser og drar som et uvær.

Skrevet

Dette fikser du sikkert.. :icon_redface:

Enkel hverdagstrening har du jo god erfaring med selv, og det blir sikkert morsomt å lære bort til andre som trenger litt hjelp til å komme igang.

Når det gjelder båndtrening ville jeg ikke tatt på meg å fikse det, hvis eier selv ikke var interessert i å trene på det. Helt håpløst når hunden allerede drar som en gal, og den ikke opplever at folk er konsekvente. Eneste du oppnår er kanskje at den vil gå fint med deg, men ikke med eier..

(Jeg må lære inn dette på nytt hver gang min hund har vært hos "mormor og bestefar" over en liten periode... :D )

Skrevet

Han sa selv at han ville trene på det. Men jeg tror problemet vil være, som du sier, at de ikke er konsekvente nok med det når de er alene. Uansett, verdt et forsøk! Går det ikke, så er det jo ikke MINE armer som blir slitt av :)

Skrevet

Å trene fremmede hunder er utrolig kjekt (og ofte slitsomt)!

Første "trening" ville jeg ha spurt om å få være alene med hunden. Gjerne gått en tur med den, og ikke starte treningen med en gang. Da lærer du straks hvordan hunden reagerer på forskjellige kommandoer, hvilken belønning den foretrekker, i hvilke situasjoner den stresser mest/trekker i båndet osv.

Når du føler at du kjenner hunden litt bedre kan du starte med treningen. Jeg syns kontakt er det aller viktigste da, og jeg ville hele tiden ha belønnet for frivillig kontakt på et rolig sted med lite forstyrrelser. Når hunden hele tiden tar kontakt med deg, så kan du (som du kjenner til) øke kravene litt, og da begynner den helt sikkert å trekke litt igjen, kanskje danse litt osv. Prøv så godt du kan å bare overse, eller binde hunden i nærmeste tre om det blir for ille. Det viktigste er vel å ikke gi opp, og ikke tenke at "dette vil jeg aldri klare". Ha gjerne pauser under turen hvor du ikke bare trener gå pent i bånd og kontakt, men sitt deg ned med hunden og la den lukte litt rundt før dere begynner på'n igjen.

Du vet kanskje at jeg trente en labradorhanne på 60 kg som drog konstant i båndet, stresset, hoppet opp og lekebet? Jeg gikk fram slik jeg har beskrevet raskt ovenfor. I begynnelsen var jeg ganske oppgitt. Hendene verket, jeg hadde flere bitemerker oppover armene, jeg var nesten tom for godbiter og vi hadde bare beveget oss 200 meter (vi brukte en halvtime på det)! Men når vi gikk tilbake samme veien var hunden allerede blitt mye bedre. Den hadde forstått poenget med kontakten, forstod at det ikke nyttet å dra som en galing, forstod at biting bare ble avslått osv. Han stresset også mindre, og vi kom tilbake samme vei på ca 10 minutter. Etterpå drog han nesten ikke i det hele tatt!

Neste gang jeg trente han drog han, men han drog mye mindre enn tidligere. Og det tok ikke lang tid før han forstod poenget igjen. Han stresset også mindre, og det var tydelig fremgang. Denne gangen prøvde jeg å la han leke med Cita før vi gikk tur, og da gikk det enda bedre. Jeg tror veldig mye av stresset kan skyldes understimulering, enten i form av mosjon eller hjernestimulering.

Eierne til denne hunden var heldigvis utrolig flinke til å følge opp det jeg sa de burde gjøre, og ja, jeg traff han forleden dag når vi gikk tur, og han gikk utrolig pent sammen med eieren uten å dra ;)

Lykke til, jeg er sikker på at du vil gjøre det bra!

Ps; om det er vanskelig å få eierne til å følge opp, så bør du komme med flere eksempler og hva de skal gjøre i de ulike sitausjonene, slik at eierne blir sikker på at de gjør riktig. Fortell hva som skjer dersom de ikke er konsekvente, og hva som skjer dersom de er konsekvente. Fortell de at hver gang de IKKE er konsekvente (f.eks lar hunden dra), så lærer hunden av det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvor ofte blir det valper sånn ca. Etter hver parring? Skjønner det er umulig å vite men sånn ca.    Vet at det ofte går tom også.
    • Så fin hun er gratulerer! Moro med sjelden rase. Har kun truffet 1 her i Trondheim jeg. 
    • Fosterfugler har jo navn, og *hvis* jeg skulle ende opp med egne ville det nok enten blitt en foster som blir værende, eller uansett adoptert. Men det er denne avveiningen med å kunne reise bort mens jeg fortsatt er i stand til det da.
    • Ja, til fosterhjem!! Er alltid behov for det. Du er jo allerede i gang med læring ser jeg😄 Har du tenkt navn ennå...😜
    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...