Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene hund man ikke kjenner


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen av dere som har noen erfaring med å hjelpe andre med å trene hunder som dere selv ikke kjenner, men bare har sett et par ganger? Ikke i kurssetting, men ellers.

Det bor noen på samme tettsted som meg som har en Grand Danois-tispe som jeg gjerne kunne tenkt meg å hjelpe (ikke hakk på meg og kall meg selvgod osv, jeg snakket med dem om trening og de kunne gjerne tenke seg tips og litt hjelp til enkle ting osv, som å gå i bånd).

Først av alt trenger de kontakttrening og trening på å gå pent i bånd. Generelt få hunden til å slutte å sprette som en kenguru, og kunne ense at det faktisk er en eier i enden av båndet :icon_redface:

Nydelig hund og ålreite eiere, så det hadde vært veldig koselig om jeg kunne hjulpet dem litt avgårde! Han hadde visst tenkt seg på kurs med henne (hun er sånn 14-15 mnd og totalt hormonell), men er mest utstillingsinteressert, så han var mest interessert i å få hverdagslydighet på henne. Men kontakttrening er vel kun positivt? Så jeg tenkte at om jeg kunne lære han hvordan han kan trene enkle øvelser med henne, vil det øke kontakten mellom eier og hund, og det vil også hjelpe på båndtreningen. Bare det at de er sammen med Mona og meg vil kunne hjelpe, for den ble jo helt spinnvill bare den så Mona, superglad ble den :D

Har ikke tenkt å bruke noe klikkertrening, men vanlig med lokking og sånn.

Og hvis han ikke har lyst til å ta båndtreningen selv, så har jeg tenkt å spørre om jeg kan få trene på det. For det hadde vært spennende å se om jeg klarte å trene en annen hund til å gå pent. Den går virkelig ikke pent i bånd, den stresser og drar som et uvær.

Skrevet

Dette fikser du sikkert.. :icon_redface:

Enkel hverdagstrening har du jo god erfaring med selv, og det blir sikkert morsomt å lære bort til andre som trenger litt hjelp til å komme igang.

Når det gjelder båndtrening ville jeg ikke tatt på meg å fikse det, hvis eier selv ikke var interessert i å trene på det. Helt håpløst når hunden allerede drar som en gal, og den ikke opplever at folk er konsekvente. Eneste du oppnår er kanskje at den vil gå fint med deg, men ikke med eier..

(Jeg må lære inn dette på nytt hver gang min hund har vært hos "mormor og bestefar" over en liten periode... :D )

Skrevet

Han sa selv at han ville trene på det. Men jeg tror problemet vil være, som du sier, at de ikke er konsekvente nok med det når de er alene. Uansett, verdt et forsøk! Går det ikke, så er det jo ikke MINE armer som blir slitt av :)

Skrevet

Å trene fremmede hunder er utrolig kjekt (og ofte slitsomt)!

Første "trening" ville jeg ha spurt om å få være alene med hunden. Gjerne gått en tur med den, og ikke starte treningen med en gang. Da lærer du straks hvordan hunden reagerer på forskjellige kommandoer, hvilken belønning den foretrekker, i hvilke situasjoner den stresser mest/trekker i båndet osv.

Når du føler at du kjenner hunden litt bedre kan du starte med treningen. Jeg syns kontakt er det aller viktigste da, og jeg ville hele tiden ha belønnet for frivillig kontakt på et rolig sted med lite forstyrrelser. Når hunden hele tiden tar kontakt med deg, så kan du (som du kjenner til) øke kravene litt, og da begynner den helt sikkert å trekke litt igjen, kanskje danse litt osv. Prøv så godt du kan å bare overse, eller binde hunden i nærmeste tre om det blir for ille. Det viktigste er vel å ikke gi opp, og ikke tenke at "dette vil jeg aldri klare". Ha gjerne pauser under turen hvor du ikke bare trener gå pent i bånd og kontakt, men sitt deg ned med hunden og la den lukte litt rundt før dere begynner på'n igjen.

Du vet kanskje at jeg trente en labradorhanne på 60 kg som drog konstant i båndet, stresset, hoppet opp og lekebet? Jeg gikk fram slik jeg har beskrevet raskt ovenfor. I begynnelsen var jeg ganske oppgitt. Hendene verket, jeg hadde flere bitemerker oppover armene, jeg var nesten tom for godbiter og vi hadde bare beveget oss 200 meter (vi brukte en halvtime på det)! Men når vi gikk tilbake samme veien var hunden allerede blitt mye bedre. Den hadde forstått poenget med kontakten, forstod at det ikke nyttet å dra som en galing, forstod at biting bare ble avslått osv. Han stresset også mindre, og vi kom tilbake samme vei på ca 10 minutter. Etterpå drog han nesten ikke i det hele tatt!

Neste gang jeg trente han drog han, men han drog mye mindre enn tidligere. Og det tok ikke lang tid før han forstod poenget igjen. Han stresset også mindre, og det var tydelig fremgang. Denne gangen prøvde jeg å la han leke med Cita før vi gikk tur, og da gikk det enda bedre. Jeg tror veldig mye av stresset kan skyldes understimulering, enten i form av mosjon eller hjernestimulering.

Eierne til denne hunden var heldigvis utrolig flinke til å følge opp det jeg sa de burde gjøre, og ja, jeg traff han forleden dag når vi gikk tur, og han gikk utrolig pent sammen med eieren uten å dra ;)

Lykke til, jeg er sikker på at du vil gjøre det bra!

Ps; om det er vanskelig å få eierne til å følge opp, så bør du komme med flere eksempler og hva de skal gjøre i de ulike sitausjonene, slik at eierne blir sikker på at de gjør riktig. Fortell hva som skjer dersom de ikke er konsekvente, og hva som skjer dersom de er konsekvente. Fortell de at hver gang de IKKE er konsekvente (f.eks lar hunden dra), så lærer hunden av det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...