Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden Retrivere


Renate A

Recommended Posts

Jeg har alltid sett på Golden Retrivere som late, dum snille skapninger som bare går og dilter.

MEN Chicka har ei leke venninne på to år som det er bra fart i masse egen vilje og utrolig morsom hund.

Er dette et unntak eller er det jeg som har vært helt på jordet og kun lagt merke til disse late og trege Goldenene?

Jeg er ikke ute etter å henge ut rasen, for jeg ser jo at det mest sannsynelig er meg som har hatt helt feil syn på denne rasen.

Rart hvordan man plutselig får a-ha opplevelser og endrer syn fra en dag til en annen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hatt GR i 13 år og de er utrolig snille gode og aktive hunder, om man bruker dem.

Kjenner ikke så godt til rasen sånn egentlig, bortsatt fra min egen hund og noen andre jeg kjenner, så jeg uttaler meg på personlig plan/syn på rasen.

"Problemet" til rasen er at de blir sett på som late sofa hunder og det er så klart mange av disse. De lever som familie hunder og vandt til "late" livet. Men det finnes mange som bruker hundene sine og da er det noen aktive, kvikke og flotte hunder.

GR er jo en populær hund og det er mange som har hunder som ikke burde hatt det. I utgangspunktet er jo golden er aktiv hund, men har vel ikke blitt brukt så mye som dette de siste årene.

Golden "lider" jo at forhånds dømming akkurat som bla puddel, små hunder, "skumle" schæfere osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hatt GR i 13 år og de er utrolig snille gode og aktive hunder, om man bruker dem.

Kjenner ikke så godt til rasen sånn egentlig, bortsatt fra min egen hund og noen andre jeg kjenner, så jeg uttaler meg på personlig plan/syn på rasen.

"Problemet" til rasen er at de blir sett på som late sofa hunder og det er så klart mange av disse. De lever som familie hunder og vandt til "late" livet. Men det finnes mange som bruker hundene sine og da er det noen aktive, kvikke og flotte hunder.

GR er jo en populær hund og det er mange som har hunder som ikke burde hatt det. I utgangspunktet er jo golden er aktiv hund, men har vel ikke blitt brukt så mye som dette de siste årene.

Golden "lider" jo at forhånds dømming akkurat som bla puddel, små hunder, "skumle" schæfere osv

Veldig enig med Breton her. Mange har vel den oppfatning av rasen som du, Renate A, og derfor kjøper rasen til nettopp det formålet; en daff familiehund.

Jeg har ikke personlig erfaring med rasen, men kjenner flere som har Golden og bruker den aktivt. De er arbeidssomme og lærevillige hunder. Men det virker som om de er veldig tilpassningsdyktige, og faktisk fikser et mindre aktivt liv uten å "gå på veggen".

For et par uker siden var jeg på kurs med en flott tispe, jakt-Golden. Hun var skikkelig gylden og mye mindre enn de man vanligvis ser i dag. Hun hadde masse motor, og var ei skikkelig livlig jente... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En golden retriver er en aktiv hund, men det er altfor mange av dem som har endt som sofahunder på grunn av eiere som trives med hunder som ligger å drar seg hele dagen. Jeg har selv golden retriever og hun elsker å gå tur. Uansett om vi nettopp har kommet hjem fra en to-timers tur er hun alltid klar for mer. Hun går ut i all slags vær med stor glede og elsker å bli aktivisert. Hun synes det er gøy å få oppgaver hvor hun må bruke både hodet og kroppen. Nå har hun riktignok HD så vi må begrense mosjonen til hva hun klarer, men det jeg vil komme frem til, er at en golden retriever er en aktiv hund hvis du vil ha en aktiv hund. Samtidig finnes det mange som trives med en sofagolden og ettersom de har en tilpassningsdyktig rase, har de en hund som fikser det, som molly sa. Forresten synes jeg det er veldig trist at rasen har blitt "ødelagt" med HD. Jeg har fått merke at det spiller også inn for hvor aktiv en hund er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne i klubben har en golden hann som hun bruker i agility,lydighet,bruks,apportering ja omtrent alt. Og han er kjempeflink. Men han "lider" av for masse hormoner så noe av det gøyeste han vet er å snuse i veikanten...Men han er en nydelig og kjempesnill, aktiv hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en golden, og hun er litt begge deler. Hun kan være veldig daff og trøtt, men noen ganger er hun virkelig aktiv. Jeg bruker min i lydighet, agility (det går ikke så veldig fort da :)) og spor. Men du har litt rett. De siste årene har det blitt avlet veldig mye på disse utstillingslinjene, og da er det ikke så veldig mange som bruker dem til noe annet enn kose hund og utstillingshund. Disse hundene er somregel daffe og trøtte. Men du har også jaktgolden og golden som er avlet fram kun for bruks. Disse er utrolig aktive hunder. Etter det jeg har sett har også den sikre, snille familiehunden blitt på en måte avlet vekk. Det er flere og flere golden som er blitt usikre, noe som er kjempe dumt. Disse blir også avlet på fordi de er fine ekstriørmessig.

Min neste hund skal være en bruksgolden fra rene brukslinjer, og de er ikke noen slappe hunder altså. De er virkelig gode brukshunder som er like arbeidsglade som de fleste andre brukshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som vi først er inne på golden :) ..

Er rasen fremdeles enormt plaget med HD? Har liksom det inntrykket at man er veldig heldig om man får en golden uten HD..kunne tenkt meg golden, men med de HD statistikkene på den rasen..vel, det er jo til å få vondt av..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det samme inntrykket av golden som Renate desverre... Skjønt, den ekte golden retriveren ("jaktgolden") er vel så langt ifra dette inntrykket det er mulig å komme... men desverre er det langt mellom hunder av denne typen... ;) Den moderne varianten har jeg ikke helt sansen for gemyttmessig. Men hver sin smak :) De er vakre hunder ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det var VELDIG bra, men desverre er det langt mellom hver som gjør det bra med en Golden. :)

..men merk! Dette er den andre goldenen hun gjør det med! Det er et sjeldent vakkert syn å se en golden gå en bra fri ved fot, selv om Copper ikke danser slik som jeg har sett andre golden gjøre det, så er han jo sikkert vokst opp med BC'er da. Man blir jo påvirket, mener jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..men merk! Dette er den andre goldenen hun gjør det med! Det er et sjeldent vakkert syn å se en golden gå en bra fri ved fot, selv om Copper ikke danser slik som jeg har sett andre golden gjøre det, så er han jo sikkert vokst opp med BC'er da. Man blir jo påvirket, mener jeg :)

Det står det virkelig respekt av, at hun har gjort det flere ganger liksom.

Jeg syntes de helt lyse er så flotte jeg da, selvom jeg vet at det er de mørke som er det som er mer opprinnelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Min første hund var golden - og golden etter utstillingslinjer, rett nok fra en oppdretter som legger stor vekt på at hundene skal være aktive - men like fullt utstillingslinjer.

Min var ikke lat - vel, rett nok så digget han ikke joggeturer og sykling - men han var overhodet ikke noe hengehode på noe område og elsket lange (fire til fem timers) turer i skogen med andre hundevenner.

Hemningsløst hekta på agility og gikk superbra lydighet......

Min hadde HD, men jeg tok aldri aldri aldri hensyn til det i mitt bruk av hunden - og kanskje nettopp derfor var han fri for forkalkninger frem til han fikk en sekundærskade som gjorde at vi måtte ta det med ro i tre uker (datt ned ei trapp og slo ene hofta veldig veldig) - desverre kom forkalkningene da så fort at han måtte avlives (alternativet var ett rolig liv i sofaen på smertestillende hvilket ikke var noe alternativ for en hund som skvisa seg ut en tjuecentimetergløppe i bilvinduet for å få gå agility - å skulle nekte han all moro ville vært misshandlig på høyt plan).

Super hund, og jeg liker fortsatt hundene som kommer fra hans oppdretter - er ikke så sikker på om jeg liker alt annet jeg ser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med blant annet 3 golden retrievere. Og det var skikkerlig brukshunder det. Det er hva man gjør dem til. De bar kløv, trakk pulk med både unger, ved og det som måtte være, de ble trent opp til å grave og rive ut røtter når vi byggde hytte og senere tilbygg, han ene ble brukt litt i spor/søk og lydighet, agility. Han ene ble også flereganger tatt for å være pyreneerhund ettersom han var så mye ute og hadde så mye/tykk pels og masse muskler. Han kunne egentlig vært det for han var en mester på å gjete/lokke sauer, antageligvis den beste golden retriever-gjeterhunden på mils avstand :) Var full fart til siste slutt her i huset hvertfall.

Grunnen til at mange har ett inntrykk av at golden er så daffe tror jeg har med at retrieverene generellt er veldig tilpassningsdyktige og har en spesiell evne til å koble ut i hektiske miljøer, altså de er som dovendyr når det ikke skjer noe og mange ser på dem da kanskje som daffe når dem ikke stresser seg opp/blir gira på samme måte som mange andre hunderaser. Sånn som min siste golden lå rett ut og sov når vi var på agility og lydighets stevner. Mens andre hunder satt å småpep og bjeffet helt til det ble dems tur.

Sånn min erfaring er hvertfall.

Lydige, flotte hunder som man kan forme veldig lett til hvordan man vil ha dem når det gjelder aktivitetsnivå og det meste. Har en enorm motivasjon til å samarbeide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg elsker Golden retrivere! Det er bare noe ved dem som gjør dem så trygge... har ikke hatt noe spesielt inntrykk avat de er daffne. Naboen min har en jaktgolden, de er ute på timeslange turer nesten hver dag...

Og det er jo både bra og koselig at de liker å ligge i sofaen ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...