Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden Retrivere


Renate A

Recommended Posts

Jeg har alltid sett på Golden Retrivere som late, dum snille skapninger som bare går og dilter.

MEN Chicka har ei leke venninne på to år som det er bra fart i masse egen vilje og utrolig morsom hund.

Er dette et unntak eller er det jeg som har vært helt på jordet og kun lagt merke til disse late og trege Goldenene?

Jeg er ikke ute etter å henge ut rasen, for jeg ser jo at det mest sannsynelig er meg som har hatt helt feil syn på denne rasen.

Rart hvordan man plutselig får a-ha opplevelser og endrer syn fra en dag til en annen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hatt GR i 13 år og de er utrolig snille gode og aktive hunder, om man bruker dem.

Kjenner ikke så godt til rasen sånn egentlig, bortsatt fra min egen hund og noen andre jeg kjenner, så jeg uttaler meg på personlig plan/syn på rasen.

"Problemet" til rasen er at de blir sett på som late sofa hunder og det er så klart mange av disse. De lever som familie hunder og vandt til "late" livet. Men det finnes mange som bruker hundene sine og da er det noen aktive, kvikke og flotte hunder.

GR er jo en populær hund og det er mange som har hunder som ikke burde hatt det. I utgangspunktet er jo golden er aktiv hund, men har vel ikke blitt brukt så mye som dette de siste årene.

Golden "lider" jo at forhånds dømming akkurat som bla puddel, små hunder, "skumle" schæfere osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hatt GR i 13 år og de er utrolig snille gode og aktive hunder, om man bruker dem.

Kjenner ikke så godt til rasen sånn egentlig, bortsatt fra min egen hund og noen andre jeg kjenner, så jeg uttaler meg på personlig plan/syn på rasen.

"Problemet" til rasen er at de blir sett på som late sofa hunder og det er så klart mange av disse. De lever som familie hunder og vandt til "late" livet. Men det finnes mange som bruker hundene sine og da er det noen aktive, kvikke og flotte hunder.

GR er jo en populær hund og det er mange som har hunder som ikke burde hatt det. I utgangspunktet er jo golden er aktiv hund, men har vel ikke blitt brukt så mye som dette de siste årene.

Golden "lider" jo at forhånds dømming akkurat som bla puddel, små hunder, "skumle" schæfere osv

Veldig enig med Breton her. Mange har vel den oppfatning av rasen som du, Renate A, og derfor kjøper rasen til nettopp det formålet; en daff familiehund.

Jeg har ikke personlig erfaring med rasen, men kjenner flere som har Golden og bruker den aktivt. De er arbeidssomme og lærevillige hunder. Men det virker som om de er veldig tilpassningsdyktige, og faktisk fikser et mindre aktivt liv uten å "gå på veggen".

For et par uker siden var jeg på kurs med en flott tispe, jakt-Golden. Hun var skikkelig gylden og mye mindre enn de man vanligvis ser i dag. Hun hadde masse motor, og var ei skikkelig livlig jente... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En golden retriver er en aktiv hund, men det er altfor mange av dem som har endt som sofahunder på grunn av eiere som trives med hunder som ligger å drar seg hele dagen. Jeg har selv golden retriever og hun elsker å gå tur. Uansett om vi nettopp har kommet hjem fra en to-timers tur er hun alltid klar for mer. Hun går ut i all slags vær med stor glede og elsker å bli aktivisert. Hun synes det er gøy å få oppgaver hvor hun må bruke både hodet og kroppen. Nå har hun riktignok HD så vi må begrense mosjonen til hva hun klarer, men det jeg vil komme frem til, er at en golden retriever er en aktiv hund hvis du vil ha en aktiv hund. Samtidig finnes det mange som trives med en sofagolden og ettersom de har en tilpassningsdyktig rase, har de en hund som fikser det, som molly sa. Forresten synes jeg det er veldig trist at rasen har blitt "ødelagt" med HD. Jeg har fått merke at det spiller også inn for hvor aktiv en hund er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne i klubben har en golden hann som hun bruker i agility,lydighet,bruks,apportering ja omtrent alt. Og han er kjempeflink. Men han "lider" av for masse hormoner så noe av det gøyeste han vet er å snuse i veikanten...Men han er en nydelig og kjempesnill, aktiv hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en golden, og hun er litt begge deler. Hun kan være veldig daff og trøtt, men noen ganger er hun virkelig aktiv. Jeg bruker min i lydighet, agility (det går ikke så veldig fort da :)) og spor. Men du har litt rett. De siste årene har det blitt avlet veldig mye på disse utstillingslinjene, og da er det ikke så veldig mange som bruker dem til noe annet enn kose hund og utstillingshund. Disse hundene er somregel daffe og trøtte. Men du har også jaktgolden og golden som er avlet fram kun for bruks. Disse er utrolig aktive hunder. Etter det jeg har sett har også den sikre, snille familiehunden blitt på en måte avlet vekk. Det er flere og flere golden som er blitt usikre, noe som er kjempe dumt. Disse blir også avlet på fordi de er fine ekstriørmessig.

Min neste hund skal være en bruksgolden fra rene brukslinjer, og de er ikke noen slappe hunder altså. De er virkelig gode brukshunder som er like arbeidsglade som de fleste andre brukshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som vi først er inne på golden :) ..

Er rasen fremdeles enormt plaget med HD? Har liksom det inntrykket at man er veldig heldig om man får en golden uten HD..kunne tenkt meg golden, men med de HD statistikkene på den rasen..vel, det er jo til å få vondt av..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det samme inntrykket av golden som Renate desverre... Skjønt, den ekte golden retriveren ("jaktgolden") er vel så langt ifra dette inntrykket det er mulig å komme... men desverre er det langt mellom hunder av denne typen... ;) Den moderne varianten har jeg ikke helt sansen for gemyttmessig. Men hver sin smak :) De er vakre hunder ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det var VELDIG bra, men desverre er det langt mellom hver som gjør det bra med en Golden. :)

..men merk! Dette er den andre goldenen hun gjør det med! Det er et sjeldent vakkert syn å se en golden gå en bra fri ved fot, selv om Copper ikke danser slik som jeg har sett andre golden gjøre det, så er han jo sikkert vokst opp med BC'er da. Man blir jo påvirket, mener jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..men merk! Dette er den andre goldenen hun gjør det med! Det er et sjeldent vakkert syn å se en golden gå en bra fri ved fot, selv om Copper ikke danser slik som jeg har sett andre golden gjøre det, så er han jo sikkert vokst opp med BC'er da. Man blir jo påvirket, mener jeg :)

Det står det virkelig respekt av, at hun har gjort det flere ganger liksom.

Jeg syntes de helt lyse er så flotte jeg da, selvom jeg vet at det er de mørke som er det som er mer opprinnelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Min første hund var golden - og golden etter utstillingslinjer, rett nok fra en oppdretter som legger stor vekt på at hundene skal være aktive - men like fullt utstillingslinjer.

Min var ikke lat - vel, rett nok så digget han ikke joggeturer og sykling - men han var overhodet ikke noe hengehode på noe område og elsket lange (fire til fem timers) turer i skogen med andre hundevenner.

Hemningsløst hekta på agility og gikk superbra lydighet......

Min hadde HD, men jeg tok aldri aldri aldri hensyn til det i mitt bruk av hunden - og kanskje nettopp derfor var han fri for forkalkninger frem til han fikk en sekundærskade som gjorde at vi måtte ta det med ro i tre uker (datt ned ei trapp og slo ene hofta veldig veldig) - desverre kom forkalkningene da så fort at han måtte avlives (alternativet var ett rolig liv i sofaen på smertestillende hvilket ikke var noe alternativ for en hund som skvisa seg ut en tjuecentimetergløppe i bilvinduet for å få gå agility - å skulle nekte han all moro ville vært misshandlig på høyt plan).

Super hund, og jeg liker fortsatt hundene som kommer fra hans oppdretter - er ikke så sikker på om jeg liker alt annet jeg ser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med blant annet 3 golden retrievere. Og det var skikkerlig brukshunder det. Det er hva man gjør dem til. De bar kløv, trakk pulk med både unger, ved og det som måtte være, de ble trent opp til å grave og rive ut røtter når vi byggde hytte og senere tilbygg, han ene ble brukt litt i spor/søk og lydighet, agility. Han ene ble også flereganger tatt for å være pyreneerhund ettersom han var så mye ute og hadde så mye/tykk pels og masse muskler. Han kunne egentlig vært det for han var en mester på å gjete/lokke sauer, antageligvis den beste golden retriever-gjeterhunden på mils avstand :) Var full fart til siste slutt her i huset hvertfall.

Grunnen til at mange har ett inntrykk av at golden er så daffe tror jeg har med at retrieverene generellt er veldig tilpassningsdyktige og har en spesiell evne til å koble ut i hektiske miljøer, altså de er som dovendyr når det ikke skjer noe og mange ser på dem da kanskje som daffe når dem ikke stresser seg opp/blir gira på samme måte som mange andre hunderaser. Sånn som min siste golden lå rett ut og sov når vi var på agility og lydighets stevner. Mens andre hunder satt å småpep og bjeffet helt til det ble dems tur.

Sånn min erfaring er hvertfall.

Lydige, flotte hunder som man kan forme veldig lett til hvordan man vil ha dem når det gjelder aktivitetsnivå og det meste. Har en enorm motivasjon til å samarbeide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg elsker Golden retrivere! Det er bare noe ved dem som gjør dem så trygge... har ikke hatt noe spesielt inntrykk avat de er daffne. Naboen min har en jaktgolden, de er ute på timeslange turer nesten hver dag...

Og det er jo både bra og koselig at de liker å ligge i sofaen ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...