Gå til innhold
Hundesonen.no

Våteksem


Recommended Posts

Tenkte jeg skulle lage en liten tråd her som man eventuelt kan sette som sticky. Søkte litt etter våteksem på forumet her, men fant ikke noe fornuftig, så da ordner jeg opp selv :huh:

Dette er kun en sammenfatning av min oppfatning av våteksem, basert på det jeg har vært borti det, og det jeg har funnet rundt om på nettet. Jeg er ingen dyrlege. Dette er kun en guide til hva du kan gjøre selv for å identifisere og evt. behandle våteksemet. Har du egne tips, så post i tråden, så kan jeg legge det til i denne posten :-)

Våteksem er en samlebetegnelse på sår/eksem som væsker. Det er mer vanlig på langhårede hunder enn på korthårede. Det virker som om det er en kombinasjon av årsaker som skal til for at det kommer. Et lite rift i huden, at pelsen er våt, at det er bakterier i pelsen (eller på halsbåndet), det ligger igjen shampo etter sist vask. I sommerhalvåret går ofte hundene mye våte når de får bade, pelsen under ørene tørker ikke så raskt.

Stedene det oppstår mest på er ved ørene, i "armhulene", på innsiden av lårene, og på hannhunder ved pungen. Jeg har også sett det på ryggen, så det kan oppstå de fleste steder.

Du merker det på hunden at det klør og den vil kanskje bite seg på stedet. Huden blir rød og infisert, og det vil væske. Etterhvert vil det også lukte.

Behandling

Først må området klippes rent for pels. Klipp pelsen nedtil så godt du greier (det er greiest med hjelp). Rens så såret med klorhexidin, pyrisept eller annen antiseptisk væske. Er det veldig lite og ikke væsker noe særlig, så kan dette være nok, men i mange tilfeller så er det ikke det. Derfor må du på med noe som tørker ut såret, jeg har meget god erfaring med bacimycinpulver som fåes på apoteket. Andre ting som virker er potetmel(!), optimaPH hudspray (felleskjøpet/dyrebutikker), bacimycin-salve.

Sørg for at hunden ikke kommer til for å klø/slikke/bite på såret, det vil gjøre vondt mye verre. Det er kjekt å ha en skjerm tilgjengelig da.

Det absolutt viktigste er å holde såret tørt, da er det verste over på en dag eller to.

Utvider det seg, stopper ikke å væske, eller er du usikker på noe, så ring dyrlegen din.

Gjør du ikke noe med det, så vil det spre seg. Det vokser skremmende raskt i størrelse.

Våteksem heter på svensk fukteksem, kan også kalles hotspots.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våteksem kan også behandles med grønnsåpe vann noe jeg har gjort på både simba og nana.

Først klipper du ned pelsen så godt du kan/klarer, vasker det med bomull og grønnsåpe vann. og holdt det tørt hele tiden. dette gikk bort etter tre dager på mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sinksalve! Et vidundermiddel når det kommer til våteksem. Vaske, klippe rundt, tørke og KLINE på sinksalve :huh:

Fordelen med salven er at den er så klissete at den sitter på lenge slik at man ikke trenger å legge på flere ganger om dagen. Den tørker også ut såret og den er virkelig effektiv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg behandler med Brulidine krem som man får kjøpt på apoteket, eller Aloe Vera krem.

Før jeg smører dette på er området klippet ned og vasket med Pyrisept eller Klorhexidin.

Min pleier å få det på mellom potene så da tar jeg på små barne sokker som jeg kjøper på H&M billig og taper med legetape (sånn hvit tape man får kjpt på apoteket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg behandler med Brulidine krem som man får kjøpt på apoteket, eller Aloe Vera krem.

Før jeg smører dette på er området klippet ned og vasket med Pyrisept eller Klorhexidin.

Min pleier å få det på mellom potene så da tar jeg på små barne sokker som jeg kjøper på H&M billig og taper med legetape (sånn hvit tape man får kjpt på apoteket.

Barnesokker. Genial ide. at jeg aldri har tenkt på det før. Jeg eier jo snart ikke tennissokker igjen og 2 av disse rådyre posesokkene har fosvunnet i skogen :)

Forrige retrieveren min var mye plaget med våteksem så kunne ikke bruke de streksete kremene i lengden. Det som fungerte best var å klippe bort pels (selvfølgelig) også kline på aloe vera rett fra aloe vera plante, ellers bruker jeg potetmel eller sånn pulver til såre barneromper rett og slett :)

Ikke rart bikkja er så fasinert av små unger i bleie,hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)

Jeg har opplevd mange forskjellige raser med våteksem. Felles for de alle er at de fleste reagerer veldig bra ved bruk av Aloe Vera ! :)

Ja, ser ikke vekk ifra at det høres ut som en reklame ;) , men jeg er ingen selger av produktet altså ;)

Våteksem,brannsår mm. Aloe Vera for hund, er veldig bra, etter min erfraring. For å få det best egnede for våteksem for hund, lønner det seg å kontakte spesialforhandlere av Aloe Vera. Jeg har intet navn å komme med her og nå, men det lar seg sikkert finne via søk på nettet.

To konkrete eksempler jeg selv har sett/opplevd, har vært så ille plaget av våteksem, at det iflg veterinær, har vært grunnlag for å vurdere avlivning. Èn annen hund(shæfer) hadde vært i en brannulykke, hvor eieren omkom,men hunden ble reddet i siste liten, men var meget stygt brannskadet. Veterinær ville avlive på stedet, men det var noen som ba om å få gi den en sjanse. To uker senere, var ikke hunden til å kjenne igjen. Brannsår,hud var raskt blitt betraktelig leget med bruk av Aloe Vera på sårene.

Min tidligere hund, en schæfer (Raya) var også plaget, middels, av våteksem. Aloe Vera fikset det :-)

Rottweiler som jeg tidvis har hos meg, det samme. Aloe Vera-planten i stua, knekkes det noen blader ifra,som så å smøres på eksemet,og vips..! :-)

Viktig som du skriver, fjern pelsen rundt eksemet først, smør deretter på !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...