Hvorfor stiller du din hund?

[MartineH]

Jeg stiller ut fordi jeg syns det er sosialt og moro. Jeg har konkurranseinnstinkt og liker å vinne. Det er ikke samme folk på en utstilling som det er på lydighet/LP. Også syns jeg det er moro å se på ulike hunderaser, ulike handlere og shoppe mye ubrukelige hundeleker

Det jeg syns er bekymringsfullt er at det virker som folk her tror dommere dømmer avlskvaliteten på hunden. Det er helt feil, dommeren skal dømme resultatet av en kombinasjonen som allerede er gjort.

For å utmerke seg i utstillingsringen må man ha en veltrent hund, dette krever et aktivt hundeliv. Ellers er de løse i kroppen og er ikke i den kondisjon som kreves for å få en topp-premiering.

Og det er jo helt greit, at det blir kalt en hundesport. For det er det det er. Men ser stor forskjell på de som mener det er en hundesport og de som mener det er en kvalitetsbedømmelse i ringen. Det er en grunn til at mange mener handlingen har 80% å si for et resultat.

[Mud]

Jeg stiller ut fordi Loke fikk stor certet når jeg skulle prøve å få blåsløyfe til han så nå kan jeg liksom ikke slutte før han har blitt Nuch ( jeg kan jo forsåvidt, men tilmed jeg synes det ville vært dumt).

Desverre er han ingen knakende god utstillingshund så ting tar tid... (det har hittill blitt med et ene certet )

At utstilling er så krevende for hunden tror jeg ikke helt på...Loke er langt fra en Lp debut til tross for iherdig jobbing , men han klarer seg da greit i ringen til tross for ca null trening...

I tillegg er han egentlig halt (har vært det siden han kom) og bygger muskler helt feil, men det er det bare en dommer som har bemerket..

[Guest Belgerpia]

Jeg stiller ut fordi Loke fikk stor certet når jeg skulle prøve å få blåsløyfe til han så nå kan jeg liksom ikke slutte før han har blitt Nuch ( jeg kan jo forsåvidt, men tilmed jeg synes det ville vært dumt).

Desverre er han ingen knakende god utstillingshund så ting tar tid... (det har hittill blitt med et ene certet )

At utstilling er så krevende for hunden tror jeg ikke helt på...Loke er langt fra en Lp debut til tross for iherdig jobbing , men han klarer seg da greit i ringen til tross for ca null trening...

I tillegg er han egentlig halt (har vært det siden han kom) og bygger muskler helt feil, men det er det bare en dommer som har bemerket..

Vel, nå skal jeg ikke kommentere Loke - Loke er en kjekk kar han, og han blir nok champion etterhvert skal du se......

Men tror du virkelig at gammelmannen her hadde holdt så lenge i utstillingsringen om han ikke ble holdt i topp kondisjon hele tiden?

Det handler ikke spesielt mye om at bikkja skal lære å stå og løpe, men at den skal være i form til å vise seg best mulig - en dårlig trent hun viser seg ikke bra for å si det sånn

[akela]

Jeg innså etter forrige utstilling at jeg egentlig like bare godt kan møte opp - uten påmeldt hund - for å møte en zillion kjentfolk fra et langt hundeliv, fordi utstillingsresultatet ikke betyr så mye.

Vi har fått noen titler, og nå er det gjort, vi når ikke opp i gruppen i vår rase, og ikke er minsten så mye av en showmann der heller, så reelt sett er det liten vits.

Jeg innser at det samme er med eldstefrøkna, som aldri har vært i en utstillingsring, men desto mer i LP og bruks, men når vi først kom oss sånn noenlunde opp, og nådde vårt lille platå - hun ble en middelhavsfarer, da trener vi for moro skyld mens konkurransene har mistet dragningen.

Vil nok helst vinne, enten det er utstilling eller LP/bruks - skal jeg "bare" være sosial, så er det bare å møte opp!

God kondisjon? Ja, selvsagt kreves det av en utstillingshund OGSÅ - men mine hunder har ALLTID vært i god kondisjon, utstilling eller ei. Har nå hatt endel championer gjennom årene, hunder som har plassert seg på vinnerlistene, men de har nå vært holdt like greit utenom "karrieren" også - fordi jeg vil ha en frisk og sunn hund, og det er det samme som en veltrent og slank og fin hund.

At det skal være krevende mentalt for en hund på utstilling er tull, da er bikkja dårlig i utgangspunktet, hvis den ikke tåler en utstilling. Dessverre melder noen hunder seg ut, jeg har truffet utageringsmonstere som er stille og fredelige på en hundeutstilling fordi det er så mange hunder der, samtidig som de er kontrollert og går i bånd, så det er ingen god bedømmelse av mentalitet og gemytt heller. Så skulle jeg bedømt gemytt, ville jeg sett bikkja i hverdagen - det er noen oppdrettere som har fått seg bakoversveis når de har sett hannhundstjernen fra ringen i "fri utfoldelse" i hverdagen

En ting... så er det dette med hvem utstillingene er til for, i den grad det er noen som drar på utstilling hver helg. Har kjent en god del hunder med superivrige utstillereiere - og de bikkjene er rett og slett LEI. Med store bokstaver. De blir liggende i bur eller bil store deler av tiden, i et evig leven, gjerne begge dager, hvis eier synes dette er rasende festlig. Jeg har aldri samvittighet til å "kaste bort" helgen på utstilling begge dager, da er det skauen ene dagen og utstilling den andre - og også på utstillingsdagen så er min "forpliktelse" overfor hundene at vi drar en tur i skogen etterpå. Jepp, lang dag, men pinadø fortjener bikkjene mine det... Av samme grunn bruker jeg ikke bur lenger, fordi det ble for lett å la dem ligge der... mens jeg skravla og ordna. Blir litt militant på dette, men har sett hunder som er blitt liggende alene i buret i timer etter timer, mens eier "har det hyggelig" og besøker alle sine kjentfolk...

[Mud]

Joda..han blir nok champion til slutt..vi skal bare tapetsere veggen med blåsløyfer først Noen må jo ta seg av de og

Nei. Jeg tror ikke en hund blir en utstillingshund av Timo sin kaliber uten å være i topp kondisjon. Men nå er da heller ikke de aller fleste utstillingshundene i det kaliberet. Loke har allerede funnet ut at han ikke trives i ringen (andre hunder har kjeftet på han der *iiik*) og jeg måtte brukt mye tid og ressurser på å få han til å virkelig showe skikkelig som "stjernene" gjør. Og selvfølgelig må en hund trenes riktig for å gjøre knockout på unghunder i en så høy alder. Men de aller fleste utstillingshunder er ikke stjerner - de fleste er som Loke - katalogfyll som får certene sine etter litt iherdig påmelding

[Toya]

Dette her var en interesang diskusjon.. skal vi se ... hvorfor stiller jeg Ruby?

Jo for det første har jeg lyst til å få kritikker på henne, og etterhvert få henne avlsgodkjent, siden jeg har lyst til å ha kull på henne ( hvis hun er frisk vel og merke)..

Gjør det fordi jeg trives med det, og hunden storkoser seg den dagen det ser ut som om ruby hater det, så slutter hennes utstillingskarriære, så enkelt er det. men jeg er biti av utstillingsbassillen, det er mega sosialt, man blir kjent med mange kjempe flotte folk, og alle har samme interesse nemlig HUND noe som passer meg utmerket.. så trenger jeg ikke plage alle andre med mitt hunde snakk.. er det meste jeg snakker om.. hehe...

OG det trengs faktisk trening som folk har poengtert for å få en fin utstillingshund... de må ha en god del muskler for å ikke virke slentrete i kroppen og være løse her og der..

Stiller også for å bygge meg opp ett rykte, jeg har lyst til å bli oppdretter, og da har rykte en god del å si.. og jeg vil ha på meg at jeg har fine og velsellte hunder ( men det vil vel alle )

så utstillinger er morro både for hund og eier

[Wheaten terrier]

Vi stiller Tjorven for å vite om hun er et godt eksemplar av rasen og om hun egner seg til å få valper en gang, noe som krever premiering på utstilling. Liker også å se på eksemplarer av andre raser og snakke med andre wheaten-folk.

På den annen side liker jeg mye bedre å trene Tjorven i lydighet, agility, freestyle eller bruks enn å gå på utstilling. Merker også på Tjorven at hun liker det bedre, selv om jeg ikke skal uttale meg så veldig om det siden vi har vært på veldig få utstillinger.

Men å kjøpe en hund og ha som førsteprioritet å bruke den som utstillingshund skjønner jeg ikke.

[Flash]

PS: Hvor mange hunder har du trent til og stilt til f.eks. utstillingschampionat? Jeg bare lurer, siden du åpenbart vet alt om hva som kreves.

Ingen, men jeg kjenner en håndfull mennesker som har opptil flere NUCH-er hver, og som jeg prater ganske mye med.

Felles for dem er vel at de har "trent" svært lite (litt "ringtrening" som valp, men det er vel alt).

Én av dem må vel sågar karakteriseres som en "anti-trener", da h*n nekter å lære hundene sine basiskommandoer som "sitt" og "ligg" fordi hundene kunne finne på å blande sammen i ringen. En forbausende liten interesse for hundetrening generelt kan vel sies å være en fellesnevner, men nå er ikke mitt utvalg statistisk holdbart heller da.

De har derimot alle sammen deltatt og erfart mye - reist rundt og stilt hunden igjen og igjen - funnet sine små knep og blitt litt dyktigere for hver gang. Samme med hunden, som har blitt mer og mer vant og skjønt i større og større grad hva som skal skje og hva som forventes av den. Så er hundene selvsagt pene fra naturens side, og holdes i god trim (noe som er en selvfølge uansett).

[Anettex]

hmm... trives virkelig hundene deres av og være i ett kaos med folk og hunder og få "vise" hva den kan i 2 minutter? for meg høres dette møkka kjedelig ut og ja jeg syns det er det også... men som sagt.. jeg gjør det kuuun for jeg vil bruke Timon senere fordi han er rasetypisk og flott og herlig gemytt og flotte linjer bak sek som jeg håper og kunne få videreføre.. Timon trives mye mer på agility banen merker jeg.. selv har jeg aldri prøvd en skikkelig men jeg har prøvd en lignenede og han har det sååå mye kjekkere!

Kan jeg få spørre hvorfor dere sa at utstilling er så "tungt"? hva er så press ved og stille for en hund? den vet jo ikke om den vinner eller ikke.. den må jo bare gå noen runder fint og vise tenner ol...

[Djervekvinnen]

For meg ser det ganske kjedelig ut for hunder på utstilling. Nå har jeg ikke vært på så mange utstillinger men de jeg har vært på så tar ting veldig lang tid, og hunder ligger i for det meste i bur eller står på et bord og blir børstet i lang tid.. Noen hunden må om og om igjen løpe i ringen og flere ser rett og slett ut som de kjeder rævva av seg der de står så fint de bare kan i lang tid.. hehe. Nei, men jeg stiller ikke ut, fordi jeg ikke interesserer med for slike skjønnhetskonkurranser hvor alle konkurrerer om å ha den mest perfekte bikkja. Jeg skal ikke avle heller, så jeg har forsåvidt ikke noe fomål med utsilling, bortsett fra å få skryt over hvor vakker hunden er, eller blir skuffet over hvor Urasetypsik rasen er. Blir vel enten eller. Hadde sikkert vært gøy å prøve en gang, bare for å høre hva som ble sagt. Men å reise rundt land og strand og tilbringe hele helger på utsilling ville jeg ikke gjort. Jeg kan likegodt dra på utstilling, se på folk, prate med folk og være sosial, uten å delta og være like sosial som de som deltar.

[Guest Belgerpia]

Vel - jeg driter egentlig i hva andre mener om utstilling når jeg bare for tenkt meg om - men det ville jo vært hyggelig om folk hadde akseptert at noen av oss faktisk synes det er ok.

Personlig ser jeg ikke poenget med å gå spor...... hva er det som er så forbanna hyggelig å traske alene hengende etter kjøteren i ett tau å se den plukke pinner for så å finne en kong? Hvilken nytte har hunden av det? Brukshunsport er en innmari lite sosial sport, man tilbringer time etter time alene i skogen og henger som en strikk etter en hund som er psykotisk opptatt av å finne pinner............

Jovisst - man kan sikkert se at den er så fornøyd etterpå og blir så glad når den finner slutten - men seriøst - mine hunder blir akkurat like ekstatiske når de får pipemusa si når de har vært flinke i utstillingsringen eller etter de har vært i lydighetsringen liksom......... Det er AKKURAT samme gleden......

Liten terrier var akkurat like ekstatisk lykkelig når vi kom ut av utstillingsringen etter første valpeshowet og hun fikk leke og herje villmann som mamma'en er når hun er ferdig med en runde i agilityringen.........

Hva gjør ett spor til noe så mye bedre enn en dag på utstilling? Eller rundering?

Er det slarvinga rundt kaffebålet som er så mye bedre enn slarvingen med venner på utstilling?

Personlig mener jeg at jeg må være verdens heldigste kvinne - med TO drømmemenn i mitt liv - en tobeint som ikke liker fotball eller er overdrevent opptatt av fisking eller biler - og en firbeint som mener at sporgåing er forferdelig oppskrytt og som av en norgesmester i grenen er erklært for ubrukelig tross "best i test" på interesse for sluttgjenstand......... Imidlertid deler den gamle min entusiasme for utstilling og også lydighet...... snakk om drømmemenner..

[Bee]

Vel, hvorfor stiller jeg hund? Rett fra hjertet må jeg si det er en gren som jeg er sterkt intr. i, samtidig som vi håper på resultater. Jeg stiller hundene pga at det er en super mulighet for miljøtrening, samtidig som "jentene" faktisk liker det. De trives med det, noe som er viktig for oss. Jeg er en ambisiøs dame som selvfølgelig stiller med de beste forhåpninger om å nå opp blant de beste , men jeg har med meg den samme hunden hjem som jeg kom med. Mer alvorlig enn det er det ikke

Et championat er en gulerot, som vi strekker oss etter, men om de ikke når opp betyr ikke det at de blir byttet ut av den grunn.

[Flash]

Personlig ser jeg ikke poenget med å gå spor...... hva er det som er så forbanna hyggelig å traske alene hengende etter kjøteren i ett tau å se den plukke pinner for så å finne en kong? Hvilken nytte har hunden av det? Brukshunsport er en innmari lite sosial sport, man tilbringer time etter time alene i skogen og henger som en strikk etter en hund som er psykotisk opptatt av å finne pinner............

Jovisst - man kan sikkert se at den er så fornøyd etterpå og blir så glad når den finner slutten - men seriøst - mine hunder blir akkurat like ekstatiske når de får pipemusa si når de har vært flinke i utstillingsringen eller etter de har vært i lydighetsringen liksom......... Det er AKKURAT samme gleden......

Tja... min hund liker ikke å gå spor først og fremst for å finne pinner eller kong eller hva man nå har i slutten (hun går gladelig over det meste for å få fortsette), men fordi hun elsker å gå spor i seg selv. Jeg ser ikke gleden etterpå først og fremst, men under selve sporgåinga.

Hun liker å trene lydighet også, men står ikke å pistrer og bærer seg av iver før vi setter i gang som hun gjør ved spor (selv om belønninga er akkurat den samme). Hun kan følge et spor leenge uten noen form for belønning og like det såpass godt at hun vil gjøre akkurat det samme ved neste anledning.

Hvilken "nytte" det har? Ikke stort utover at det er aktiviteten hun ville valgt framfor noen annen. Det er ikke sikkert jeg gidder å konkurrere (forberedelsen før spor er ikke min favoritt heller), men spor skal vi gå - for hennes skyld.

Men der er jo bikkjene forskjellige så klart, det noen elsker driter andre i. Og enhver må selvsagt få drive med det de og hundene synes er morsomst, skulle bare mangle.

[Siri]

Hvorfor jeg stiller ut ? Helt ærlig ? Rett og slett fordi det er en enkel måte å delta i hundesport på (nei, det kreves ikke veldig mye av verken hund eller eier å komme seg til start liksom), også er det sinnsykt morsomt når man vinner ! Ikke verre enn det... Den dagen jeg har en hund som ikke har vinnerpotensiale, eller ikke liker seg i ringen, så gidder jeg neppe å stille heller - da gjør jeg som Akela: bare drar på utstilling for å se og skravle med gamle - og nye - kjente .

Jeg synes det er barnslig morsomt å få titler også jeg... Nå f eks driver jeg på og skal ha en siste førstepremie i lydighet klasse 2 i Sverige bare for å få en LP2-tittel... hehehhee.. Så lenge HUNDEN ikke lider av min galskap - men derimot LIKER det vi driver med - så ser jeg liksom ikke noe problem med det.

Og Belgerpia: Bruks er jo veldig sosialt det da - det tar jo ikke lange tida å gå et spor, men man får god tid til å skravle "på sekken" mens sporene ligger seg til.. hehehehe. Kaffe, sjokolade og greier... mmmmmm . Men det er selvsagt ikke noe moro å trene bruks med en hund som ikke egner seg... *kremt*.

Jeg støtter forresten Jeanette i dette med at flere raser burde hatt krav om bruksmeritter for å få sine championater, jeg...

[SusanneL]

Hvorfor stille ut flere ganger når man vel har oppnådd rødsløyfa, var det vel noen som spurte om. Hvorfor gadd Lance Armstrong å være med på flere Tour de France-løp etter han vant den første?? Eller andre som driver med noe de synes er moro, og kanskje til og med er flinke til - "hvorfor flere ganger?".

Når man har vunnet en Oscar, eller gull i OL, eller Birkebeineren - ja, da er det jo bare å slutte med dette, finne en annen hobby, eller?

Det blir som med meg og lydighet - kurs, bronsjemerkeprøve eller kanskje en start i kl. en for å få sølvmerke, og "that's it".

Ting JEG synes er dritkjedelig er det selvsagt umulig å motivere hundene til å synes er kjempemoro. Det er jo selvsagt mye lettere å være engasjert og ivrig i ting man faktisk LIKER å gjøre, ikke sant. Hunden blåser nok i hva den egentlig gjør, jakt, spor, stå/sitt/dekk, hopp eller stå stille - så lenge det er noe den er komfortabel med og har en glad og fornøyd eier med seg.

Så med unntak for alle de hundene som MÅ jobbe for føden (og de er ikke mange i forhold til hvor mange som trenes til noe), så er nok alle hundesporter omtrent like nyttige, moro, hensiktsmessige eller kanskje unødvendige.

Susanne

[fidelio]

Hvorfor vi drar på utstilling?

Jeg og hugo har kommet til den beslutningen at vi ikke kommer til å bli verdensmestere i noe. Vi er rett og slett ganske late. Vi liker å gå spor, vi liker å være på lydighetstrening, og vi liker å danse til reggae i stua. Men vi kommer aldri til å bli best. Og det er helt greit.

Utstilling er en måte vi kan treffe masse hundemennesker, og særlig masse st. bernardmennesker som vi gjerne ikke møter i sporløypa. Det er ett sted man kan skryte av andres hunder, få skryt av andre hundeeiere, og lære opp nye utstillingsfolk på samme måte du ble lært opp ett år tidligere.

Du kan finne typer innen rasen du liker, typer innen rasen du ikke liker, og plukke opp tips i alle fasonger.

Hugo liker sjansen til å møte små valper, de beste er miniatyrrasevalper (han går rett i dekk hvis han ser en nå...), få kos av utallige mennesker, lukte på masse forskjellige damer, og at mammaen hans har gått berserk i godbitbodene.

Og for en hund som synes at børsten er den ultimate forsterker så er det vel ikke noe mer perfekt sted å være?

Og, utstilling er ett sted vi også har en sjanse til å vinne.

Det er morsomt med sløyfer, det er morsomt med dommere som kommer til deg og forteller hvor fantastisk hunden din er, det er morsomt å høre og fortelle andektoter om din rase, og gjenkjenne trekk som går igjen enten det bare er kullbrødre, eller rasetrekk.

Og det er en sport god som noen.

(Jeg skjønner for eksempel ikke curling, men nekter ikke for at det er en sport)

[Siri]

Så med unntak for alle de hundene som MÅ jobbe for føden (og de er ikke mange i forhold til hvor mange som trenes til noe), så er nok alle hundesporter omtrent like nyttige, moro, hensiktsmessige eller kanskje unødvendige.

Susanne

Det er jeg i grunnen HELT enig i :-). Jeg har tenkt det samme noen ganger... det er jo faktisk totalt unyttig det vi driver med, og egentlig skjønner jeg heller ikke hvorfor jeg synes det er moro, men det er en sånn irrasjonell glede ved å se hunden prestere noe - tror jeg . Særlig er det en utrolig tildredsstillelse og glede å se hunden løse vanskelige oppgaver i sporet, måten de løses på og at hunden ikke gir seg - DET er artig, selv om det er totalt unyttig... .

[Lotta]

For det første så lønner det seg kanskje å lese igjennom ordentlig før man kommer med den "det viser hvor mye du vet". Tolker det som at du ble truffet av ett eller annet, aner ikke hva. Jeg har aldri påstått at utstillingshunder ikke kan noe annet enn å trave pent i ringen, at de ikke kan brukes til noe aktivt eller at de sitter på en pidestall hele livet med børsting og spray hver 2. time.

Mulig det, men du sier at det ikke er noen "prestasjon" å vinne i utstillingsringen... Høres ut som om det kommer fra en som ikke har opplevd det særlig ofte, ihvertfall... - og det høres ut til å komme fra en av dem som tror at oppdrettere og "gamle travere" vinner fordi de har et kjent fjes (og ikke forstår at det er fordi de NETTOPP har skjønt hvor mye jobb det ligger bak å få fram en stjerne...)

Nei, det jeg sa var at man i "gamle dager" stilte ut hunden for avlsgrunnlaget, mens man i dag omtaler det som en sport å ha en hund som tilfeldigvis er pen, og stiller ut den samme hunden 30 ganger når man allerede har fått flere dommerkritikker.

Hvilken tidsregning bruker du? Når var "gamle dager"? - Og at du tror en hund "tilfeldigvis er pen" dokumenterer vel nettopp at du ikke skjønner stort av dette...

Er en dyktig jakthund "tilfeldigvis dyktig" også, eller tror du muligens det kan ha noe med arv, miljø, trening og stell å gjøre?

[akela]

Jeg ser jo på egne hunder gjennom tidene hva som fenger mest. Nå har jeg aldri mer enn to-tre hunder, altså er hundene mine alltid sammen og med meg når vi er ute - i motsetning til oppdrettere med flere hunder, der det er stas å bli med eier "alene" nær sagt uansett.

Skogsturer, gjerne med innlagt trening, fenger veldig, veldig, veldig mye mer - enn en utstilling, hvor det er bånd og lite moro annet enn å prøve å tigge til seg smaksprøver, synes eldstefrøkna. Hunder hilser de på i fleng på tur i parken, og da er de løs - og hygger seg mer enn på en utstilling.

Nå tilhørte jeg dessuten de bruksfolkene som TRENTE når vi var i skogen, vi hadde én kaffepause i løpet av dagen - og ellers brukte vi tiden som sporet måtte ligge, til å trene felt eller lydighet. Den gleden som hundene mine viser bare jeg tar frem sporlinen, den ser jeg ikke maken til ellers... ikke på samme måte. Som folk som har drevet med spor og bruks på ordentlig vis, så er det å jobbe i SEG SELV en belønning - de jobber ikke for et pipedyr et kort øyeblikk, eller den slags tullete påstander.

Jeg sier ikke noe galt om utstilling, men sier at utstillingsidioter - som tilbringer helg etter helg etter helg på utstilling - gjør det for sin egen del, jeg tror hundene deres godt kunne tenkt seg å gjort noe annet, ja. Utstillinger kan være et nyttig redskap, selv om det er mye å si om dem, men dyktige utstillere og oppdrettere stiller ikke "overalt til enhver tid" - de klarer seg med nøye utplukkede utstillinger, og gjør det kanskje over en kortere tid. For det er vel egentlig HUNDENE og oppdrettet som er hobbyen - og ikke selve utstillingsvirksomheten, det å sitte ringside og se de samme hundene gang etter gang?

Hunder liker å være med, men å "være med" er for meg litt mer enn å ligge i et bur time etter time mens eier driver med andre ting og "er sosial". Da får man ha hunden ute av buret, ta den med litt rundt, gi den en slags opplevelse også.

[Lotta]

Jeg sier ikke noe galt om utstilling, men sier at utstillingsidioter - som tilbringer helg etter helg etter helg på utstilling - gjør det for sin egen del, jeg tror hundene deres godt kunne tenkt seg å gjort noe annet, ja.

Selvsagt foretrekker hundene våre å være på fjellet en lang søndag formiddag, løpe over heiene, plaske i fjellvannet og leke jaktleker, framfor å stå ringside mens "mamsen" skravler fra seg! Det er vel ingen som går på utstillinger for å glede hunden?

Utstillinger kan være et nyttig redskap, selv om det er mye å si om dem, men dyktige utstillere og oppdrettere stiller ikke "overalt til enhver tid" - de klarer seg med nøye utplukkede utstillinger, og gjør det kanskje over en kortere tid.

Helt enig!

For det er vel egentlig HUNDENE og oppdrettet som er hobbyen - og ikke selve utstillingsvirksomheten, det å sitte ringside og se de samme hundene gang etter gang?

DET tror jeg er både-og... Synes iblant å se at det er 1 og 2 hundseierne (gjerne med hannhunder?) som blir helfrelst og drar over alt i perioder! (Og så de mest inngrodde listetoppene fra Hundesport selvsagt, men de er vel heller ikke representative?)

Hunder liker å være med, men å "være med" er for meg litt mer enn å ligge i et bur time etter time mens eier driver med andre ting og "er sosial". Da får man ha hunden ute av buret, ta den med litt rundt, gi den en slags opplevelse også.

En god oppfordring til alle nå før Bjerke!

[Guest Vicky]

Ja, tidene forandrer seg jo på alle områder, sånn er det nå engang. Mennesker har forskjellige interesserer, derav vokser mange ulike grener ut. Noen liker det ene og noen liker det andre. Selv om noen liker å fly rundt i skauen på jakt, mens andre liker å vise hunden sin på utstilling, betyr jo ikke det at noen av aktivitene er mindre verdt enn andre? Det krever absolutt ikke lite å trene opp en bra utstillingshund. Ikke nok med at hunden skal være i topp fysisk kondisjon, den skal også kunne stå og løpe korrekt i ringen, og viktigst av alt, den skal takle det sannsynligvis største presset og stresset en hund kan bli utsatt for. Den skal takle og være rundt hundre eller tusenvis av andre hunder, presset sammen i en mølje, den skal bli kjent og klemt på av vilt fremmede mennesker, og den skal prestere sitt aller beste under disse forholdene, samtidig skal den aller helst elske alt dette! Tror du virkelig det er enkelt å få til?

Veldig enig med deg LiLi... Utstilling er ikke den beste måten å fremme rasen på den beste måte alene. Det er bare en bit av den delen. Men det har også sin viktige rolle. Og det er sant som LiLi sier, for noen hunder kreves det faktisk litt trening på å gå like pent på utstilling. Det er ikke noen sport, men det er en egen greie. Det er helt sikkert. Det er mye du skal huske på, og det er mye av det du gjør som er med på å bestemme hvem bedømming du får. Det er ikke alle som får velvist på kritikken sin. Og det sier litt.

Er litt på linje med deg her Charlotte. Har ikke noe prinsipielt mot utstilling, men reagerer også på at det blir kalt en hundesport. Greit nok, man må jo trene bittelitt på å "showe" - men i bunn og grunn er jo hunden "født sånn", og man kan ikke gjøre gull av gråstein heller. Jeg føler i alle fall en helt annen glede og stolthet over hunden når den lærer noe og utfører noe krevende vi har jobbet lenge for å få til - enn når den blir positivt bedømt i utstillingsringen. Det er ingen prestasjon, liksom...

Vel... jeg hadde samme meningen før! Mente at på utstilling der bare viser man hunden og thats it! Men faktisk er det en egen kunst det å stille sin rase og egen hund på den beste måte. Det er ikke like krevende som f.eks lydighet, jakt eller annen hundesport(delte meninger om det og da), men det er nok å trene på og huske på til utstilling. Å trene bittelitt på å showe syns jeg er en dårlig beskrivelse av treningen hvertfall. Hunden er en ting, men mennesket er det en fordel at kan stille sin rase, at kan noe om utstillingsteknikk f.eks. Det å ikke gå mellom dommeren og hunden f.eks. Hverdens enkleste ting, men det er ikke alle som tenker på sånne ting. Og det er mange sånne småting man skal huske på. Det er en grunn til at det arrangeres f.eks Junior handling. Ikke for å se alle barna gå så søtt med hundene, men se på teknikken de har da! Jeg tror ikke en hvilken som helst person kunne stilt en hund på en like ordentlig og hensiktsfull måte som en som kan det gjør det.

[akela]

He he, utstilling er vel egentlig ikke den største HUNDEsporten - men heller minst like mye et spørsmål om hvilke mennesker som er flinke til å vise hund

Slik Vicky er inne på.

Det er mange hunder som eierne ikke får til å vise helt, og så får de rette handleren - og da ødelegger de ikke for seg selv i hvert fall, og i beste fall viser de seg frem fra sin suverent beste side. Kan bli forskjellen på bare en rød og et BIR, det, på rette hundene - husker en, den bare kavet og veivet når eieren gikk og var nesten umulig å bedømme. Med rette handler som var litt streng, men som det vanket godbiter fra når hunden oppførte seg, så gjorde den det riktig skarpt.

Men når denne hunden vant... så var det jo strengt tatt blitt en "handlersport" og ingen "hundesport", for HUNDEN gjorde jo ikke så mye

Har bivånet endel praktbikkjer, vist flott av eier. Så har samme eier flere hunder som skal inn, og trenger handlerhjelp - og da er det alltid artig å se om de holder med handlerbytte, eller om alt faller fra hverandre...

[Guest Vicky]

He he, utstilling er vel egentlig ikke den største HUNDEsporten - men heller minst like mye et spørsmål om hvilke mennesker som er flinke til å vise hund smile.gif

Slik Vicky er inne på.

nei det er jeg enig i. En sport er det ikke. Men en egen greie. det er det helt klart.

[tuppetroll]

Hvorfor er det ikke en sport? Hva defineres da som en sport?

[LiLi]

Hvorfor er det ikke en sport? Hva defineres da som en sport?

Golf