Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva fungerer best når du trener?


ingalinn2

Recommended Posts

Tja..kommer heklt an på maten og leken ;) er det leke med lyd i er den verdt å gjøre alt for. Andre leker, da helst snorleker fungerer også. :wub: Med lek får jeg bedre intensitet og kontakt enn med mat, så vil nok si at lek fungerer best!

Mat/godbiter fungerer, men ikke like intensivt som leking, med mindre godbiten er en av verdens beste, og han ikke har fått den på leeenge.

Trener både med godbiter og med leker, vil ikke at han skal gå lei av noen av dem. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leke fungerer best på både Nirm og Vida. Vida vil aller helst ha kongen sin, men en liten bitepølse kan gå an. Nirm er ikke like selektiv. Der er en leke definert som en gjenstand han kan dra i. Men bitepølse er det gjeveste. Tennisball er faktisk noe av det "kjedeligste" han veit om, så den bruker jeg på fri ved foten og andre øvelser det ikke trengs så mye fart i.

Mat brukes i spor for det meste.

Bogar gjør alt for en liten tørrforkule nå. Han har blitt matvrak på sine gamle dager. Men er veldig glad i leker også. Da må det være noe som kan draes i aller helst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varrierer veldig ser jeg ja! :wub:

Irja: Liker best mat tror jeg...

Nansen: Leker er tingen for han! Han er faktisk ikke særlig glad i mat... Men han er med vist du har noe kjempe godt da :o

Nessie: Hun liker vel leker best, men det gjør ikke jeg! :P

Når vi trener med leke blir hun altfor gira og da blir det bare hopp og sprett... Så jeg syns det fungerer best med mat til henne da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

IKKE leker. Han hater og leke... :o

Vel, vi bruker godbiter, men nå har jeg funnet en super forsterker: Olivers Beef Bites. De laker han med og jobber godt for :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leke, helt klart! Spesiellt sånne bitepølser eller biteskinn er stas. Og de tauballene med snor på. Tennisball er ikke så stas som jeg skulle ønske, men vi jobber med det. De som har hatt han før har sannsynligvis ikke kastet særlig ball til han - fornuftig nok - og jeg har kommet litt sent i gang med å etablere den som forsterker. Men i løpet av sommerferien har han utviklet seg fra å bare lunte bort og kikke dumt på ballen til å rase bort i full fart for å bytte den mot drakamp når han kommer inn.

Godbit er greit, han kan jobbe lenge og godt for frolicen sin han, men han mangler den lille ekstra gløden som når får han får kampe litt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge deler. Og alt til sitt bruk.

Ja, hunden foretrekker leken ALLTID, men det vil ikke si at det er den rette belønningen for å forsterke en oppgave. En belønning skal gis når hunden utfører oppgaven perfekt/bra nok, og en leke vil mange ganger gjøre at hunden mister fokus på hva den gjorde og hvordan fordi den er altfor giret på belønningen fremfor handlingen. Jeg bruker derfor godbiter når jeg trener på ting hvor vi må konsentrere oss på en rolig måte for å få til øvelsen riktig. Og jeg bruker leke/ball når jeg bare skal belønne en øvelse som ikke blir ødelagt av fart og spenning: innkalling f.eks og bli under spurt.

Og ellers bruker jeg det om hverandre alt ettersom hvilken dagsform bikkja er i og hvilken respons jeg vil ha fra henne. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge deler fungerer godt, og hun kan jobbe veldig godt for begge.

Men selv om begge er gode, har de ulik virkning på henne, så jeg prøver å lære meg hvilken forsterkning som gir riktig intensitet på ulike øvelser.

Mat kan jo være så mangt, alt etter hvordan det blir servert. Mat i skål (avstandsbelønning) gir på det grunnlaget nesten samme virkning intensitetsmessig som drakamp, men har andre fordeler og bakdeler igjen. Det er kjappere og mer "ordnet" når det skal være høy forst. frekvens, men samtidig fungerer det som en forstyrrelse - på godt og vondt.

Molly synes også det er fryktelig stas å søke dem opp - men det tar tid igjen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Romeo fungerer nok en pølsebit best. Han hadde en leke før som han DIGGA over alt på jord, men etter at Bajnok kom og begynte å leke med den, har den plutselig blitt litt kjedeligere igjen ;) Han er veldig enkel å belønne med pinner, da. Men pinnen må være av riktig størrelse. Den kan ikke være for stor eller for tjukk, og den kan ikke være for liten eller for råtten(of obvious reasons :P). Vanskelig å finne en sånn pinne hver gang, men, men. Drakamp er heller ikke så værst :wub:

Med Bajnok funker det meste. Han er kjempe enkel å belønne med leking. Drakamp, ball, anything goes! Godbiter funker også kjempe bra, selv om frolic ikke er det beste, så gjør han mye for noe som lukter litt mer :o Han jobber jo bra for frolic og, men jobber aller best for noe som lukter litt mer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kos i ansiktet virker best.

Leker og godbiter (selv lasagne rett fra ommen) funker best når han har lyst til det.

Og så er "løpe etter kjæremann og prøve å dra av buksa hans" leken ganske morsom, men det er slitsomt, så kan ikke bruke han opp.

Og holde en kanin på armen gjør en perfekt fri ved fot hver gang, i håp om at jeg slipper den snart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...