Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse på smånervøs hund...


Symra&Pippin

Recommended Posts

Hver dag går Pippin og jeg forbi en småknurrende hund som står i bånd. Det er en blanding som ser ut som han har en del husky i seg. Begge hundene virker som de er litt engstelige for hverandre, men samtidig veldig nysgjerrige, de har liksom lyst til å bli kjent (det er mulig jeg menneskeliggjør hundene litt nå, men sånn virker det altså). Idag var eieren ute sammen hunden, hun sa at kanskje vi skulle la dem hilse på hverandre en gang for alle. Jeg var ikke helt sikker på om det var lurt, men siden Pippin nærmet seg den andre frivillig, så fulgte jeg etter. De velselvis knurret til hverandre, bykset mot hverandre og gjemte seg bak oss eiere. Knurringen er ikke av den veldig truende sorten, litt sånn prøvende på en måte. Kanskje skulle vi heller hatt dem løse, men Pippin kan stikke av, så det tør jeg ikke.

Hva ville dere gjort for at de skal bli venner? Litt slitsomt å gå tur forbi når det er sånn som nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått en tur i bånd med begge to jeg, uten å la de hilse, med hver sin eier, altså. Da roer de seg ned og får tisseflekker og andre ting å tenke på underveis. Løser opp snippen litt.

En annen ting er om det kommer til å bli så veldig mye enklere å gå forbi hunden om de skulle bli bestekompiser. Da kommer de vel til å ville trekke mot hverandre som gale for å å lekt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang du går forbi, kan du pælme en neve med godbiter til denne hunden - uten å la dem hilse. Godt gammelt råd som en svensk hundetrener anbefalte. Da får den positive forventninger til å se dere. Og hvis dere senere hilser, så STARTER den på det nivået - med en positiv forventning - og da går resten av hilsingen gjerne greiere også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...