Gå til innhold
Hundesonen.no

Arbeidsfordeling


Sfs

Recommended Posts

Jeg bor alene og har alt ansvaret for min 4-bente kamerat. Man blir bundet, og jeg får ikke så mye tid til annet enn hunden på fritiden, men jeg har og prøvd å være uten hund, og det funker DÅRLIG. Nå er jeg så heldig at jeg kan ha med hunden på jobb ved behov, og det er vel det som gjør at det funker. Litt lettere å gå fra han på kveldstid hvis han har vært med på jobb hele dagen. :angry:

Skulle det være behov for pass en gang i mellom, har jeg foreldre som alltid stiller opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor sammen med faren min,og min eldre bror,men Ike er min hund og jeg har alt ansvaret. Betaler veterinær,for og utstyr selv,og gir han den treningen og mosjonen han trenger.Og det er sånn jeg vil ha det :angry: Tror pappa har hatt han med seg ut tre ganger siden jeg fikk han.Han er schæferfrelst,og vil helst ikke bli sett med en whippet :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt alene med Chicka og gjør alt med hun selv.

Jeg syntes ikke det er mye, det har blitt en livsstil med hund.

Har mange venner med hund så når jeg møter dem har jeg med meg Chicka, da leker hundene mens vi er sammen.

Skal jeg til andre uten hund så er Chicka hjemme eller mormor passer hun om jeg skal være litt lenger borte.

Jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten hun fordet om jeg er alene med hun, hun gir meg så mye glede, og siden jeg har hun mye med meg så føler jeg at det ikke går utover det sosiale livet heller. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer til å være alene med bikkja. Bor ikke hos foreldre eller sammen med kjæresten.

Og det er slik jeg vil ha det. :angry:

Tror ikke jeg hadde hatt tålmodighet til å skulle trene hunden sammen med noen. Ting skal gjøres på den måten jeg liker.. når det gjelder dyr er jeg litt barnslig sånn sett. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var to da Molly kom, og delte vel arbeidsoppgavene sånn noenlunde likt mellom oss (det var jo begge sin hund i aller høyeste grad).

Hun var mer hjemme og gikk tur minst like ofte, jeg tok meg av det meste av trening.

Nå bor jeg alene, og det går greit. Litt surt å aldri få avlastning på de kjipeste morgenturene, men sånn er det :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet er Vesla familiens(moren min og 2 søsken) hund, men nesten alt ansvaret har falt på meg. Jeg går morgentur og kveldstur når det er skole, og jeg tar henne med på lange turer. Søsteren min går tur på dagen, men det er ikke alltid hund gidder så da gjør jeg det. Broren min tar henne med ut i hagen i blant. Det er jeg som steller henne, fôrer henne, trener henne, betaler for alt utstyret, betaler og tar henne med på kurs, tar henne med til vetrinær, og hun er stort sett med meg overalt. Så etter hvert har hun på en måte blitt min hund og hun blir med meg når jeg flytter hjemmefra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg hadde hatt tålmodighet til å skulle trene hunden sammen med noen. Ting skal gjøres på den måten jeg liker.. når det gjelder dyr er jeg litt barnslig sånn sett. :o

Samme her, selv om vi deler på tur, foring og pass, så trener samboer sin hund slik han vil, og jeg skal trene neste hund slik jeg vil :angry: Selv om de samtidig er våre hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er to om Aquila, meg og min mann. VI går flest turer sammen, men tar henne med på litt forskjellig hver for oss. Nå har vi bare hatt henne en mnd da, og det i ferie tid, så etterhvert når begge er i full jbb så blir det nok litt mere individuell tid på oss alle. Vi har henne med overalt hvor det går, og siden jeg har to hester og hun ikke skla være med der når jeg rir ol, så blir hun nok en fotball voff etterhvert tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...