Gå til innhold
Hundesonen.no

Arbeidsfordeling


Sfs

Recommended Posts

Jeg bor alene og har alt ansvaret for min 4-bente kamerat. Man blir bundet, og jeg får ikke så mye tid til annet enn hunden på fritiden, men jeg har og prøvd å være uten hund, og det funker DÅRLIG. Nå er jeg så heldig at jeg kan ha med hunden på jobb ved behov, og det er vel det som gjør at det funker. Litt lettere å gå fra han på kveldstid hvis han har vært med på jobb hele dagen. :angry:

Skulle det være behov for pass en gang i mellom, har jeg foreldre som alltid stiller opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor sammen med faren min,og min eldre bror,men Ike er min hund og jeg har alt ansvaret. Betaler veterinær,for og utstyr selv,og gir han den treningen og mosjonen han trenger.Og det er sånn jeg vil ha det :angry: Tror pappa har hatt han med seg ut tre ganger siden jeg fikk han.Han er schæferfrelst,og vil helst ikke bli sett med en whippet :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt alene med Chicka og gjør alt med hun selv.

Jeg syntes ikke det er mye, det har blitt en livsstil med hund.

Har mange venner med hund så når jeg møter dem har jeg med meg Chicka, da leker hundene mens vi er sammen.

Skal jeg til andre uten hund så er Chicka hjemme eller mormor passer hun om jeg skal være litt lenger borte.

Jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten hun fordet om jeg er alene med hun, hun gir meg så mye glede, og siden jeg har hun mye med meg så føler jeg at det ikke går utover det sosiale livet heller. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer til å være alene med bikkja. Bor ikke hos foreldre eller sammen med kjæresten.

Og det er slik jeg vil ha det. :angry:

Tror ikke jeg hadde hatt tålmodighet til å skulle trene hunden sammen med noen. Ting skal gjøres på den måten jeg liker.. når det gjelder dyr er jeg litt barnslig sånn sett. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var to da Molly kom, og delte vel arbeidsoppgavene sånn noenlunde likt mellom oss (det var jo begge sin hund i aller høyeste grad).

Hun var mer hjemme og gikk tur minst like ofte, jeg tok meg av det meste av trening.

Nå bor jeg alene, og det går greit. Litt surt å aldri få avlastning på de kjipeste morgenturene, men sånn er det :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet er Vesla familiens(moren min og 2 søsken) hund, men nesten alt ansvaret har falt på meg. Jeg går morgentur og kveldstur når det er skole, og jeg tar henne med på lange turer. Søsteren min går tur på dagen, men det er ikke alltid hund gidder så da gjør jeg det. Broren min tar henne med ut i hagen i blant. Det er jeg som steller henne, fôrer henne, trener henne, betaler for alt utstyret, betaler og tar henne med på kurs, tar henne med til vetrinær, og hun er stort sett med meg overalt. Så etter hvert har hun på en måte blitt min hund og hun blir med meg når jeg flytter hjemmefra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg hadde hatt tålmodighet til å skulle trene hunden sammen med noen. Ting skal gjøres på den måten jeg liker.. når det gjelder dyr er jeg litt barnslig sånn sett. :o

Samme her, selv om vi deler på tur, foring og pass, så trener samboer sin hund slik han vil, og jeg skal trene neste hund slik jeg vil :angry: Selv om de samtidig er våre hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er to om Aquila, meg og min mann. VI går flest turer sammen, men tar henne med på litt forskjellig hver for oss. Nå har vi bare hatt henne en mnd da, og det i ferie tid, så etterhvert når begge er i full jbb så blir det nok litt mere individuell tid på oss alle. Vi har henne med overalt hvor det går, og siden jeg har to hester og hun ikke skla være med der når jeg rir ol, så blir hun nok en fotball voff etterhvert tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...