Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddel som lavinehund - pels


Nina

Recommended Posts

Min neste hund skal være en storpuddel, og jeg har veldig lyst til å trene den opp til å bli godkjent lavinehund. Men jeg har fått for meg at puddelpels klumper i snøen, er det tilfelle selv på en relativt nedklipt puddel? Isåfall er vel ikke puddelen så egnet som lavinehund.

Er det noen som har sider, linker om lavinehundtrening så tar jeg gladlig imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På det ene hovedkurset jeg var på i lavine så var det med en storpuddel. Denne var nedklipt og hadde på seg rød kondomdress (ja, det ble påpekt et par ganger). Pelsen rundt beina klumpet veldig og hadde den ikke hatt kondomdressen så hadde hele bikkja blitt en stor snøball. Ville absolutt valgt en annen rase dersom målet er lavinehund. Er målet storpuddel så hadde jeg definitivt valgt en annen gren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du klipper ned hunden og bruker slik kondomdress som ble nevnt tidligere kan du jo bruke puddel som lavinehund. Vil man finne løsninger på slike problemer, finner man dem. Det finnes masse kjerringtips og midler å smøre inn potene med for å forhindre klumper, og det finnes ulike pelsprodukter som kan forhindre klumper i pelsen. Personlig ser jeg ikke hvorfor pelsen skal være en stopper for at du får deg puddel som lavinehund. Hvis det virkelig er rasen du vil ha, finner man helt sikkert en løsning på det. Man kan jo faktisk barbere ned en puddel, så den har like kort pels som en hvilken som helst korthåret rase. Min Portugisiske vannhund sin pels klumper seg foran, men ikke bak, der hun er klippet (det må også klippes mellom tærne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du klipper ned hunden og bruker slik kondomdress som ble nevnt tidligere kan du jo bruke puddel som lavinehund. Vil man finne løsninger på slike problemer, finner man dem. Det finnes masse kjerringtips og midler å smøre inn potene med for å forhindre klumper, og det finnes ulike pelsprodukter som kan forhindre klumper i pelsen.

Hvis man er så ivrig etter å trene frem en redningshund/lavinehund, så vil jeg definitivt foreslå å velge en rase som egner seg bedre, og da tenker jeg både mentalt og fysisk. Det er så mange spennede grener man kan holde på med, så om man absolutt vil ha en puddel, så ville jeg funnet meg noe annet å gjøre enn å stadig plages med snø som klumper, dekken, kondomdresser, hund som synes det er vondt å grave i snø fordi det lugger i pelsen og treningskamerater som bruker masse tid på å trene frem en hund som kanskje aldri kommer i mål.

Jeg tror både fører og hund vil ha det mye bedre om man holder på med en gren som passer bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man er så ivrig etter å trene frem en redningshund/lavinehund, så vil jeg definitivt foreslå å velge en rase som egner seg bedre, og da tenker jeg både mentalt og fysisk. Det er så mange spennede grener man kan holde på med, så om man absolutt vil ha en puddel, så ville jeg funnet meg noe annet å gjøre enn å stadig plages med snø som klumper, dekken, kondomdresser, hund som synes det er vondt å grave i snø fordi det lugger i pelsen og treningskamerater som bruker masse tid på å trene frem en hund som kanskje aldri kommer i mål.

Jeg tror både fører og hund vil ha det mye bedre om man holder på med en gren som passer bedre.

Men samtidig er det jo frykelig synd om man går glipp av en dyktig rase innen området, fordi den har en pels som opprinnelig er litt vanskelig å holde ren for snø. Jeg skjønner hva du mener, men jeg tror man får det til om man virkelig ønsker å bruke en puddel som lavinehund. Men selvsagt må man tenke seg godt om, og se etter om man faktisk ønsker å drive ekstra arbeid for at hunden skal kunne fungere til det man ønsker. Står det mellom to raser, der den ene har mer praktisk pels i forhold til den andre, er det sannsynelig og lurest å velge hunden med enklest pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelpels kan være en utfordning om vinteren, det er klart, men som sagt finnes det løsninger på det meste.

En kondomdress eller "parkdress" minimerer "klumpingen" med 90%, og bruker du f.eks høye skaresokker, har korte ører, kort klipt hale og kort klipp på hodet vil jeg si at du får en nærmest klumpfri hund. Pelskvalitet har også mye å si, Sophus "klumper" seg etter veldig kort tid, lille frøken mellompuddel klumper ikke i det hele tatt, og hun er gjerne mer nedi snøen enn det Sophus er. Sophus har veldig tykk ullete pels, fr.mellompudddel har fin/tynn pels.

Hvor fuktig/tørr snøen er har også veldig mye å si. Tørr snø klumper lite, våt snø klumper masse.

Sophus er en typisk vinterhund, som først våkner til liv i sept-oktober, etter en varm sommer. Han elsker snø og vintervær, og selv om jeg har han kort klipt hele året rundt fryser han sjelden på vinteren. Da er det bare å ta på et dekken, så går det greit.

Jeg vet ikke om det går fremdeles, men på Animal Planet gikk det en serie "Breed all about it", og i puddelprogrammet var det blant annet om en hvit storpuddel som jobbet som lavinehund i Aspen (tror jeg det var). Så det går ann. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...