Gå til innhold
Hundesonen.no

Tordenvær


Turbo-Teebee

Recommended Posts

Teebee har opplevd sine første tordenvær den siste uken. I går smalt det skikkelig til, lynte i ett sett og smalt som om H****** hadde brutt løs. Teebee lå i sofaen og leet ikke et øre. Ble med ut og tittet på uværet, men tuslet inn etter en stund - kan jo ikke bli våt må vite.

Hørte naboens valp bjeffe febrilsk. De satt ute på verandaen, og jeg hadde utrolig vondt av han... Det beste er jo å ikke gjøre noe ut av situasjoner som kan virke skremmende, men når hunden først er redd, bør man vel skjerme den? Hadde Teebee vært redd, hadde jeg ihvertfall tatt henne inn, dratt for gardinene eller noe. Men heldigvis, ikke mye som vipper Teebee av pinnen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde mitt livs værste uvær i går. Det kom en vegg av lyn og hagl over fjorden og jeg flyktet inn i bilen med bikkja.Jeg er vanligvis ikke redd for torden med det der var helt for j****! Etter å ha kjørt en liten runde og funnet ut at det veltet trær rundt overalt i veien og at vi ikke så noe ut frontrute pga hagl og regn søkte vi dekning i huset igjenn. Jeg har mange vinduer overalt (hus fra 1947), utsikt over fjorden og lyse gardiner så det var umulig å skjerme Loke fra uværet. Men det gorde ingenting: han spiste litt mat, ertet på kattungen og la seg til å snorke. Det hadde jeg aldri trodd! Han skal jo liksom være skuddredd! Det buldret og bråka til langt på natt (jeg sovnet selv til slutt) og alle mine 3 firbente kunne ikke brydd seg mindre.. Deilig! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea holdt seg tett inntil mamma i går, og var litt usikker, men hun var ikke redd eller bjeffet noe på tordenværet. I går var første gang hun opplevde det. Men vi får se hvordan hun tar det ved en senere anledning også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesla bryr seg ikke.

Det tordnet og lynte i går kveld og da lå hun rett ut på ryggen og snorket. Det er veldig deilig, siden vi er vandt med en hund som er livredd for torden, raketter og andre høye lyder fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var inne da det lynte og tordnet her i går kveld! Fibi brydde seg ikke i det hele tatt, men jeg er livredd for alt som kan minne om tordenvær og tvang 11-åringen til å skru av datan og brukte ellers litt krefter på å late som ingenting! :blush:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Santoz bryr seg ikke i det hele tatt. Vi bor ca 2km fra en skytebane og til tider smeller det veldig men der vi går tur er det enda nærmere skytebanen og der skytes det så å si hverdag så da er han litt vant av smellene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

rex liker det ikke. Han blir redd og smånervøs. Og skal gjemme seg under ting (databordet, senger osv)også grave litt i gulvet ol.. men får han komme ned i buret sitt så går alt greit. For der kan han sove og gjøre som han vil :wub: Så igår la jeg han i buret (som jeg har teppe over, lukket vinduene, og persiennene igjen, og ikke et lysglimt kom igjennom, og tordenet blir ganske borte i 1 etasjen. (litt skjermet fra alt annet). Så jeg fikk gått ut å titta litt (syns lyn er noe for seg selv, koselig å se på, naturens skuespill :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Max reagerte ikke noe særlig- uten om at han la seg i buret under puta som ligger der :wub:

Men nå er han vant med ting som smeller og lyser opp da B)

Det skjer ofte at lynet slår ned i hagen, eller andre steder på gården. Enten går torden været rundt- eller så holder det seg rett over oss (det er da det smeller).

*håper på en roligere natt* :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tordenværet kom overraskende på oss i går, så vi hadde døra oppe til hagen (som er inngjerdet) slik at Frikk kunne gå ut og inn som han ville (snart 4 mnd). Han var på tur ut for å gjøre et ærende da det plutselig lynet og tordnet samtidig! Kan tro det var en skremt gutt som kom brasende inn igjen! Han satt rimelig gjemt under bena våre mens det stod på. Vi var som vanlige, ville jo ikke gjøre ham mer oppskaket enn han var. Var litt skummelt å gå ut etterpå men...

Det tordner litt nå også, men nå bjeffet han en gang og skulle ta tordenværet. (min samboer var ute med ham). Nå er nok redselen over. Håper det var fordi vi ikke gjorde noe nummer ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...