Gå til innhold
Hundesonen.no

Tordenvær


Turbo-Teebee

Recommended Posts

Teebee har opplevd sine første tordenvær den siste uken. I går smalt det skikkelig til, lynte i ett sett og smalt som om H****** hadde brutt løs. Teebee lå i sofaen og leet ikke et øre. Ble med ut og tittet på uværet, men tuslet inn etter en stund - kan jo ikke bli våt må vite.

Hørte naboens valp bjeffe febrilsk. De satt ute på verandaen, og jeg hadde utrolig vondt av han... Det beste er jo å ikke gjøre noe ut av situasjoner som kan virke skremmende, men når hunden først er redd, bør man vel skjerme den? Hadde Teebee vært redd, hadde jeg ihvertfall tatt henne inn, dratt for gardinene eller noe. Men heldigvis, ikke mye som vipper Teebee av pinnen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde mitt livs værste uvær i går. Det kom en vegg av lyn og hagl over fjorden og jeg flyktet inn i bilen med bikkja.Jeg er vanligvis ikke redd for torden med det der var helt for j****! Etter å ha kjørt en liten runde og funnet ut at det veltet trær rundt overalt i veien og at vi ikke så noe ut frontrute pga hagl og regn søkte vi dekning i huset igjenn. Jeg har mange vinduer overalt (hus fra 1947), utsikt over fjorden og lyse gardiner så det var umulig å skjerme Loke fra uværet. Men det gorde ingenting: han spiste litt mat, ertet på kattungen og la seg til å snorke. Det hadde jeg aldri trodd! Han skal jo liksom være skuddredd! Det buldret og bråka til langt på natt (jeg sovnet selv til slutt) og alle mine 3 firbente kunne ikke brydd seg mindre.. Deilig! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea holdt seg tett inntil mamma i går, og var litt usikker, men hun var ikke redd eller bjeffet noe på tordenværet. I går var første gang hun opplevde det. Men vi får se hvordan hun tar det ved en senere anledning også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesla bryr seg ikke.

Det tordnet og lynte i går kveld og da lå hun rett ut på ryggen og snorket. Det er veldig deilig, siden vi er vandt med en hund som er livredd for torden, raketter og andre høye lyder fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var inne da det lynte og tordnet her i går kveld! Fibi brydde seg ikke i det hele tatt, men jeg er livredd for alt som kan minne om tordenvær og tvang 11-åringen til å skru av datan og brukte ellers litt krefter på å late som ingenting! :blush:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Santoz bryr seg ikke i det hele tatt. Vi bor ca 2km fra en skytebane og til tider smeller det veldig men der vi går tur er det enda nærmere skytebanen og der skytes det så å si hverdag så da er han litt vant av smellene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

rex liker det ikke. Han blir redd og smånervøs. Og skal gjemme seg under ting (databordet, senger osv)også grave litt i gulvet ol.. men får han komme ned i buret sitt så går alt greit. For der kan han sove og gjøre som han vil :wub: Så igår la jeg han i buret (som jeg har teppe over, lukket vinduene, og persiennene igjen, og ikke et lysglimt kom igjennom, og tordenet blir ganske borte i 1 etasjen. (litt skjermet fra alt annet). Så jeg fikk gått ut å titta litt (syns lyn er noe for seg selv, koselig å se på, naturens skuespill :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Max reagerte ikke noe særlig- uten om at han la seg i buret under puta som ligger der :wub:

Men nå er han vant med ting som smeller og lyser opp da B)

Det skjer ofte at lynet slår ned i hagen, eller andre steder på gården. Enten går torden været rundt- eller så holder det seg rett over oss (det er da det smeller).

*håper på en roligere natt* :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tordenværet kom overraskende på oss i går, så vi hadde døra oppe til hagen (som er inngjerdet) slik at Frikk kunne gå ut og inn som han ville (snart 4 mnd). Han var på tur ut for å gjøre et ærende da det plutselig lynet og tordnet samtidig! Kan tro det var en skremt gutt som kom brasende inn igjen! Han satt rimelig gjemt under bena våre mens det stod på. Vi var som vanlige, ville jo ikke gjøre ham mer oppskaket enn han var. Var litt skummelt å gå ut etterpå men...

Det tordner litt nå også, men nå bjeffet han en gang og skulle ta tordenværet. (min samboer var ute med ham). Nå er nok redselen over. Håper det var fordi vi ikke gjorde noe nummer ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...