Gå til innhold
Hundesonen.no

Tordenvær


Turbo-Teebee

Recommended Posts

Teebee har opplevd sine første tordenvær den siste uken. I går smalt det skikkelig til, lynte i ett sett og smalt som om H****** hadde brutt løs. Teebee lå i sofaen og leet ikke et øre. Ble med ut og tittet på uværet, men tuslet inn etter en stund - kan jo ikke bli våt må vite.

Hørte naboens valp bjeffe febrilsk. De satt ute på verandaen, og jeg hadde utrolig vondt av han... Det beste er jo å ikke gjøre noe ut av situasjoner som kan virke skremmende, men når hunden først er redd, bør man vel skjerme den? Hadde Teebee vært redd, hadde jeg ihvertfall tatt henne inn, dratt for gardinene eller noe. Men heldigvis, ikke mye som vipper Teebee av pinnen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde mitt livs værste uvær i går. Det kom en vegg av lyn og hagl over fjorden og jeg flyktet inn i bilen med bikkja.Jeg er vanligvis ikke redd for torden med det der var helt for j****! Etter å ha kjørt en liten runde og funnet ut at det veltet trær rundt overalt i veien og at vi ikke så noe ut frontrute pga hagl og regn søkte vi dekning i huset igjenn. Jeg har mange vinduer overalt (hus fra 1947), utsikt over fjorden og lyse gardiner så det var umulig å skjerme Loke fra uværet. Men det gorde ingenting: han spiste litt mat, ertet på kattungen og la seg til å snorke. Det hadde jeg aldri trodd! Han skal jo liksom være skuddredd! Det buldret og bråka til langt på natt (jeg sovnet selv til slutt) og alle mine 3 firbente kunne ikke brydd seg mindre.. Deilig! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea holdt seg tett inntil mamma i går, og var litt usikker, men hun var ikke redd eller bjeffet noe på tordenværet. I går var første gang hun opplevde det. Men vi får se hvordan hun tar det ved en senere anledning også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesla bryr seg ikke.

Det tordnet og lynte i går kveld og da lå hun rett ut på ryggen og snorket. Det er veldig deilig, siden vi er vandt med en hund som er livredd for torden, raketter og andre høye lyder fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var inne da det lynte og tordnet her i går kveld! Fibi brydde seg ikke i det hele tatt, men jeg er livredd for alt som kan minne om tordenvær og tvang 11-åringen til å skru av datan og brukte ellers litt krefter på å late som ingenting! :blush:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Santoz bryr seg ikke i det hele tatt. Vi bor ca 2km fra en skytebane og til tider smeller det veldig men der vi går tur er det enda nærmere skytebanen og der skytes det så å si hverdag så da er han litt vant av smellene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

rex liker det ikke. Han blir redd og smånervøs. Og skal gjemme seg under ting (databordet, senger osv)også grave litt i gulvet ol.. men får han komme ned i buret sitt så går alt greit. For der kan han sove og gjøre som han vil :wub: Så igår la jeg han i buret (som jeg har teppe over, lukket vinduene, og persiennene igjen, og ikke et lysglimt kom igjennom, og tordenet blir ganske borte i 1 etasjen. (litt skjermet fra alt annet). Så jeg fikk gått ut å titta litt (syns lyn er noe for seg selv, koselig å se på, naturens skuespill :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Max reagerte ikke noe særlig- uten om at han la seg i buret under puta som ligger der :wub:

Men nå er han vant med ting som smeller og lyser opp da B)

Det skjer ofte at lynet slår ned i hagen, eller andre steder på gården. Enten går torden været rundt- eller så holder det seg rett over oss (det er da det smeller).

*håper på en roligere natt* :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tordenværet kom overraskende på oss i går, så vi hadde døra oppe til hagen (som er inngjerdet) slik at Frikk kunne gå ut og inn som han ville (snart 4 mnd). Han var på tur ut for å gjøre et ærende da det plutselig lynet og tordnet samtidig! Kan tro det var en skremt gutt som kom brasende inn igjen! Han satt rimelig gjemt under bena våre mens det stod på. Vi var som vanlige, ville jo ikke gjøre ham mer oppskaket enn han var. Var litt skummelt å gå ut etterpå men...

Det tordner litt nå også, men nå bjeffet han en gang og skulle ta tordenværet. (min samboer var ute med ham). Nå er nok redselen over. Håper det var fordi vi ikke gjorde noe nummer ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...