Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva heter din hund?


Shortybebeh

Recommended Posts

Buster heter Buster fordi han er en Buster. Buster var orginalt et kallenavn på en som ødelegger ting, og det passer utmerket godt på Buster. Oppdretteren hadde kalt han det, og det samme hadde mamma fram til jeg fikk han. Det viste seg å stemme ganske godt i ettertid med tanke på ødeleggelser. Makan til destruktiv hund har jeg ikke vært borti, han har skjerpet seg litt på sine eldre dager heldigvis. Men valpetiden var utrolig.. morsom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Zoot, Jeg liker det, lett å rope, og ingen andre hunder heter det såvidt jeg vet. En annen grunn er at min forrige hannhund også het det. Førstemann med det navnet ble oppkalt etter en kjent travhest.

Tamara, fordi hun heter det på stamtavlen, og jeg syntes det er fint så da har vi beholdt det.

Noen av mine tidligere hunder:

Ellers hadde jeg to hunder som het Roadie og Streetie, grunnen var at jeg fant de to forkomne valpene i en søppelsekk langs motorveien. Begynte å bruke navnene, og så ble de liksom bare hetende det.

Boots, en annen hund jeg hadde i Karibien, fordi han så ut som en støvel.

Dump, han fant jeg som bitteliten valp på søppelfyllinga, og da fikk han navnet etter sin triste start i livet.

Jezebell, en APBT tispe som het dette når jeg fikk henne. Fikk etterhvert navnet Jessie.

Vex, datter av Jessie, navnet betyr "hissigpropp", og det var hun som valp, men verdens roligste og koseligste hund som voksen, så navnet passet egentlig ikke så bra da.

Tassen, min første hund, fordi han var en liten "Tass".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jóga het Jenny da jeg fikk henne (Mekalisto's Jeannies Comingback, derav Jenny), men det ble litt vel tradisjonelt for meg, og jeg var lei av y-ending etter å ha hatt Bobby og Freddy tidligere. Så hun fikk da navn etter sangen Jóga av Björk. Jóga og Jenny (og Jeannie) er alle forkortninger av samme navn (Johanna = Guds nåde), så egentlig heter hun det samme med en annen vri :P

Saeta ja... Hun heter Andvaka Solaris på stamtavla, og jeg ville ha daglignavn på enten A eller S, og på enten latin eller islandsk, siden de to navnene er det. Landet en stund på Sóley (islandsk for smørblomst), men klarte ikke venne meg til å bruke det. Så jeg søkte litt i en latinsk ordliste, og lette etter noe på A eller S, og fant Saeta, som er latin og betyr 'hår', ganske treffende på en sheltie, hehe...

Ingenting er overlatt til tilfeldighetene ihvertfall!

Om alt går etter planen skal jeg muligens ha valp etter Enya til Silje her inne, og den skal antageligvis hete Denya/Denja :P

Planlegger også kull på Jóga igjen, men er ikke sikker på om jeg skal beholde eller ikke, får se hva som kommer ut først. Har mange navn på lista :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frodo: Oppdretter hadde sett ringenes herre filmen, og frodo har en hel hvit ring rundt halsen. Broren min hadde veldig lyst å beholde navnet, og mamma og jeg fant ikke på noe bedre.

Taiko: betyr keiser, noe som passer han bra, det andre navnet hans er Flying Without Wings, siden han skal bli agility hund, syntes jeg det passet bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atheo heter Atheo for at vi syntes det var fint. Vet ikke om noen andre som heter det så. Litt spesi må man jo være! :)

Det var A-kullet til oppdretter, så da måtte navnet naturlig nok være på A! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya blei toya fordi lars valgte navn.. oppkallt etter hu jackson dama ( mamma som liker å tulle med det :) hehe) men han fant bare ett navn på canis han syntes var fint, og det blei det.. hadde ingen ting å si jeg skjønner du, sidne jeg valgte henne :P

Ruby heter så fint Kikkiathys Faithful Ruby, hun heter det fordi hu kommer til å bli min trofaste øyensten :P i fint kompani med toya :P Toya er og blir mammas gull :P Rart med førstemann altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bogar. Han het Bogar da jeg fikk ham, og han fikk beholde navnet sitt. Vurderte å bytte navn på ham, siden navnet ikke er like pent med norsk uttalelse ("Boogar") som svensk ("Båugar"). Jeg bruker den svenske måten å si navnet på, og prøver å få folk til å forstå at han hverken heter "Boogar", eller "Boogart".

Nirm. Han heter Isko Nirm på stamtavla. Kommer fra et I kull, og siden han absolutt skulle heter Nirm, så måtte jeg ha et I navn og. Isko er vel egentlig et typisk schäfernavn, men jeg synes det er veldig kult. Nirm. Vel det bare falt inn i hue mitt en dag, og jeg bestemte meg at han skulle hete det. Sist jeg sjekka, så var det ingen andre hunder registrert med det navnet i Norge eller Sverige.

Vida. Hu heter Marscha's VI egentlig. Hu ble kalt for Vi da jeg fikk hu (men navnet er egentlig romertallet for 6), men likte ikke akkurat navnet Jeg og Vi skal på trening.... Føltes ut som om det var meg og alle mine personligheter som skulle dra avgårde... Ville beholde Vi i navnet, siden det ville forenkle navne byttet, og synes Vida var veldig pent. Det er spansk, og betyr liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sean hetet arktikko`s sean.. å siden jeg ikke er så oppfinsom blei han bare hetende sean :) så er det så artig når små barn og eldre prøver å si sean :angry: han er blid kalt får så mye rart

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elwira hadde jeg egentlig bestemt på forhånd at skulle hete Laika. Siden hun kom fra E-kullet hadde oppdretterene kalt alle valpene for noe på e, men vi kunne gjøre det om. Når jeg var og besøkte valpene for første gang var det Elwira jeg likte best, men jeg hadde tredje valget (tre tisper) så jeg kunne få hvem som helst. I ukene fremover gikk jeg bare å håpet at jeg skulle få Elwira, og da tengte jeg bare på Elwira, ikke Laika. Når jeg endelig fikk vite at jeg skulle få Elwira hadde jeg vendt meg til navnet. Hun var liksom ingen Laika men en Elwira :)

Kennel navnet hennes er Amorandi's Estrella Bonita. Det bestr Amorandi's vakre stjerne på portugisisk. Det var jeg som fåreslo dette for oppdretteren og de ville at hun skulle hete det. Hun er jo en vakker stjerne :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte lenge og grundig på hva jeg skulle kalle Ike.han het Werner da jeg fikk han,og det var ihvertfall ikke aktuelt å kalle han det,av diverse grunner :angry: Jeg liker litt spesielle navn som ikke så mange andre har,og så har jeg sansen for en del engelske,irske og skottske navn,så da ble det Ike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kan begynne med min gamle hund Ruffen, en blanding av Border Collie og Wheaten Terrier.

Ruffen het Ringen før vi fikk han, han hadde hvit ring rundt halsen. Men siden han hadde så mye pesl som var skikkelig rufsete så ble det Ruffen.

Fikk meg en Australsk terrier hanne, som først skulle hete "Hebbe lille" fra en svensk komiserie (husker ikke navn). Men det passet han ikke til, så da ble det Milo etter hunden i The Mask. På papiret het han Vitterklippens Viking, jeg hadde lyst at han skulle hete Vitterklippens villiga Viagra, men det nektet oppdretter på. <_<

Qvark (uttales Kvark) er en Vorsteher som jeg overtok fra min bror da han stiftet familie, han fikk det navnet fra oppdretter og var fra kull-Q.

I 2002 overtok jeg en Löxchen tispe ved navn Sassy, av en eller annen grunn klarte jeg ikke å bruke det navnet på henne, så jeg døpte henne om til Scampi. Jeg hadde henne bare et halvt år før hun måtte flytte igjen. Så nå heter hun vel Sassy.

Alissa er ei lita Australsk Terrier tispe på 5.5år, henne overtok jeg fra min tantes oppdrett da Alissa ikke gik overens med de andre i flokken. Alissa navnet var det søskenbarnet mitt som ga til henne, oppkalt etter Alissa i Mumidalen.

Tunden, en vakker Glatthåret Foxterrier, han er registrert Tass, men det ble litt kjedelig. Min mann kalte han for Hund, Ikea, Vaffelgnaffen og en hel del andre rare navn før Tunden dukket tilfeldigvis opp.

" Jeg går hur med Tunden" sa han en dag og da ble det Tunden.

Zandile brukte vi ikke så lang tid på å finne ut, han er en Boerboel altså Sør Afrikansk Mastiff. Vi måtte finne noe fra det området. Vi søkte på Zulunames og skummet oss gjennom guttenavn.

Det endte med Zandile, noe som betyr "Vi har økt i antall", noe som vi også gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lisa er oppkalt etter to hunder, den ene er en dobermannvalp som jeg skulle ha, som ble avlivet 8 uker gammel pga en skade den påførte seg i begge beina foran. Stamtavlenavnet henne var Coralisa, et C-kull. Den andre hunden er en labrador som ble påkjørt i sin beste alder, på toppen av prøvestatistikken. Hun er moren til Embla (tispe vi hadde etter hun ble pensjonert) og hun døde altfor tidlig. Hun het Lisa. (Birdland Venus). Min Lisa heter ikke Lisa i stamtavlen da, på papiret heter hun Rhypyker Trio, valgt av oppdretter. Min neste hund skal hete Nova, deretter Leah :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landet en stund på Sóley (islandsk for smørblomst),

Sóley betyr ikke smørblomst, men sol. Det har jeg i hvert fall blitt fortalt av min islandske venninne, og hun har Sóley som mellomnavn. :)

Da vi ventet på valpen søkte vi litt rundt på nettet for å finne forskjellige hundenavn og skreiv ned et par og printet dem ut for å bruke litt tid på avgjørelsen. Jeg ville helst at han skulle hete Biko, mens resten ville Kito. Det ble Kito, og jeg er glad for det. Han er en Kito, ikke en Biko. :rolleyes: ;P Også heter moren Nikita så det passet jo fint der og. Kennelnavnet hans er Berenas Paul Newman, men vi hadde allerede bestemt oss for Kito da vi fikk valpen og fikk vite kennelnavnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder heter Csipisz og Ronja.

Csipisz het Csipisz når jeg fikk henne, og siden jeg egentlig liker navnet godt og at det igrunn er lett å si, så beholdt hun jo det navet. Egentlig heter hun Nyirségfia Bukfenc, som betyr Nyirségs søn(Nyirség - deler av et navn på et sted i ungarn) Nyirségfia er kennelnavnet, kjennt gammel kennel i Ungarn. Bukfenc betyr kollbøtte/saltomortale. Hun er ikke spesillt vill og gal så i grunn så passer det ikke så bra, mulig hun var det som ung...

Ronja navn er ikke så uvanlig. Når vi måtte finne navn til nye valpen så tenkte vi på alt mulig men fant ikke noen spesielt fine, men så sier svigers at "Ronja er jo et fint navn," og slik ble det. Jeg ville egentlig at hun skulle heter Ronja Rådyr Racer på stamtavla, men det syntes sambo at ble litt teit.Hva om hun ikke ble det liksom... Men det var ikke noe å bekymre seg over.... Egentlig så heter hun P-Ronja, P etter mamman Punky, alle valpene har den P-en forran navnet sitt. En sånn jakthundgreie føler jeg for de som ikke har kennelnavn.

Første hunden min het Kazan(grå elghund) etter ulvehunden Kazan, passet godt for han ble svær som et uvær og ikke spesiellt vennlig mot fremmede... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...