Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva heter din hund?


Shortybebeh

Recommended Posts

Buster heter Buster fordi han er en Buster. Buster var orginalt et kallenavn på en som ødelegger ting, og det passer utmerket godt på Buster. Oppdretteren hadde kalt han det, og det samme hadde mamma fram til jeg fikk han. Det viste seg å stemme ganske godt i ettertid med tanke på ødeleggelser. Makan til destruktiv hund har jeg ikke vært borti, han har skjerpet seg litt på sine eldre dager heldigvis. Men valpetiden var utrolig.. morsom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Zoot, Jeg liker det, lett å rope, og ingen andre hunder heter det såvidt jeg vet. En annen grunn er at min forrige hannhund også het det. Førstemann med det navnet ble oppkalt etter en kjent travhest.

Tamara, fordi hun heter det på stamtavlen, og jeg syntes det er fint så da har vi beholdt det.

Noen av mine tidligere hunder:

Ellers hadde jeg to hunder som het Roadie og Streetie, grunnen var at jeg fant de to forkomne valpene i en søppelsekk langs motorveien. Begynte å bruke navnene, og så ble de liksom bare hetende det.

Boots, en annen hund jeg hadde i Karibien, fordi han så ut som en støvel.

Dump, han fant jeg som bitteliten valp på søppelfyllinga, og da fikk han navnet etter sin triste start i livet.

Jezebell, en APBT tispe som het dette når jeg fikk henne. Fikk etterhvert navnet Jessie.

Vex, datter av Jessie, navnet betyr "hissigpropp", og det var hun som valp, men verdens roligste og koseligste hund som voksen, så navnet passet egentlig ikke så bra da.

Tassen, min første hund, fordi han var en liten "Tass".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jóga het Jenny da jeg fikk henne (Mekalisto's Jeannies Comingback, derav Jenny), men det ble litt vel tradisjonelt for meg, og jeg var lei av y-ending etter å ha hatt Bobby og Freddy tidligere. Så hun fikk da navn etter sangen Jóga av Björk. Jóga og Jenny (og Jeannie) er alle forkortninger av samme navn (Johanna = Guds nåde), så egentlig heter hun det samme med en annen vri :P

Saeta ja... Hun heter Andvaka Solaris på stamtavla, og jeg ville ha daglignavn på enten A eller S, og på enten latin eller islandsk, siden de to navnene er det. Landet en stund på Sóley (islandsk for smørblomst), men klarte ikke venne meg til å bruke det. Så jeg søkte litt i en latinsk ordliste, og lette etter noe på A eller S, og fant Saeta, som er latin og betyr 'hår', ganske treffende på en sheltie, hehe...

Ingenting er overlatt til tilfeldighetene ihvertfall!

Om alt går etter planen skal jeg muligens ha valp etter Enya til Silje her inne, og den skal antageligvis hete Denya/Denja :P

Planlegger også kull på Jóga igjen, men er ikke sikker på om jeg skal beholde eller ikke, får se hva som kommer ut først. Har mange navn på lista :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frodo: Oppdretter hadde sett ringenes herre filmen, og frodo har en hel hvit ring rundt halsen. Broren min hadde veldig lyst å beholde navnet, og mamma og jeg fant ikke på noe bedre.

Taiko: betyr keiser, noe som passer han bra, det andre navnet hans er Flying Without Wings, siden han skal bli agility hund, syntes jeg det passet bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atheo heter Atheo for at vi syntes det var fint. Vet ikke om noen andre som heter det så. Litt spesi må man jo være! :)

Det var A-kullet til oppdretter, så da måtte navnet naturlig nok være på A! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya blei toya fordi lars valgte navn.. oppkallt etter hu jackson dama ( mamma som liker å tulle med det :) hehe) men han fant bare ett navn på canis han syntes var fint, og det blei det.. hadde ingen ting å si jeg skjønner du, sidne jeg valgte henne :P

Ruby heter så fint Kikkiathys Faithful Ruby, hun heter det fordi hu kommer til å bli min trofaste øyensten :P i fint kompani med toya :P Toya er og blir mammas gull :P Rart med førstemann altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bogar. Han het Bogar da jeg fikk ham, og han fikk beholde navnet sitt. Vurderte å bytte navn på ham, siden navnet ikke er like pent med norsk uttalelse ("Boogar") som svensk ("Båugar"). Jeg bruker den svenske måten å si navnet på, og prøver å få folk til å forstå at han hverken heter "Boogar", eller "Boogart".

Nirm. Han heter Isko Nirm på stamtavla. Kommer fra et I kull, og siden han absolutt skulle heter Nirm, så måtte jeg ha et I navn og. Isko er vel egentlig et typisk schäfernavn, men jeg synes det er veldig kult. Nirm. Vel det bare falt inn i hue mitt en dag, og jeg bestemte meg at han skulle hete det. Sist jeg sjekka, så var det ingen andre hunder registrert med det navnet i Norge eller Sverige.

Vida. Hu heter Marscha's VI egentlig. Hu ble kalt for Vi da jeg fikk hu (men navnet er egentlig romertallet for 6), men likte ikke akkurat navnet Jeg og Vi skal på trening.... Føltes ut som om det var meg og alle mine personligheter som skulle dra avgårde... Ville beholde Vi i navnet, siden det ville forenkle navne byttet, og synes Vida var veldig pent. Det er spansk, og betyr liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sean hetet arktikko`s sean.. å siden jeg ikke er så oppfinsom blei han bare hetende sean :) så er det så artig når små barn og eldre prøver å si sean :angry: han er blid kalt får så mye rart

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elwira hadde jeg egentlig bestemt på forhånd at skulle hete Laika. Siden hun kom fra E-kullet hadde oppdretterene kalt alle valpene for noe på e, men vi kunne gjøre det om. Når jeg var og besøkte valpene for første gang var det Elwira jeg likte best, men jeg hadde tredje valget (tre tisper) så jeg kunne få hvem som helst. I ukene fremover gikk jeg bare å håpet at jeg skulle få Elwira, og da tengte jeg bare på Elwira, ikke Laika. Når jeg endelig fikk vite at jeg skulle få Elwira hadde jeg vendt meg til navnet. Hun var liksom ingen Laika men en Elwira :)

Kennel navnet hennes er Amorandi's Estrella Bonita. Det bestr Amorandi's vakre stjerne på portugisisk. Det var jeg som fåreslo dette for oppdretteren og de ville at hun skulle hete det. Hun er jo en vakker stjerne :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte lenge og grundig på hva jeg skulle kalle Ike.han het Werner da jeg fikk han,og det var ihvertfall ikke aktuelt å kalle han det,av diverse grunner :angry: Jeg liker litt spesielle navn som ikke så mange andre har,og så har jeg sansen for en del engelske,irske og skottske navn,så da ble det Ike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kan begynne med min gamle hund Ruffen, en blanding av Border Collie og Wheaten Terrier.

Ruffen het Ringen før vi fikk han, han hadde hvit ring rundt halsen. Men siden han hadde så mye pesl som var skikkelig rufsete så ble det Ruffen.

Fikk meg en Australsk terrier hanne, som først skulle hete "Hebbe lille" fra en svensk komiserie (husker ikke navn). Men det passet han ikke til, så da ble det Milo etter hunden i The Mask. På papiret het han Vitterklippens Viking, jeg hadde lyst at han skulle hete Vitterklippens villiga Viagra, men det nektet oppdretter på. <_<

Qvark (uttales Kvark) er en Vorsteher som jeg overtok fra min bror da han stiftet familie, han fikk det navnet fra oppdretter og var fra kull-Q.

I 2002 overtok jeg en Löxchen tispe ved navn Sassy, av en eller annen grunn klarte jeg ikke å bruke det navnet på henne, så jeg døpte henne om til Scampi. Jeg hadde henne bare et halvt år før hun måtte flytte igjen. Så nå heter hun vel Sassy.

Alissa er ei lita Australsk Terrier tispe på 5.5år, henne overtok jeg fra min tantes oppdrett da Alissa ikke gik overens med de andre i flokken. Alissa navnet var det søskenbarnet mitt som ga til henne, oppkalt etter Alissa i Mumidalen.

Tunden, en vakker Glatthåret Foxterrier, han er registrert Tass, men det ble litt kjedelig. Min mann kalte han for Hund, Ikea, Vaffelgnaffen og en hel del andre rare navn før Tunden dukket tilfeldigvis opp.

" Jeg går hur med Tunden" sa han en dag og da ble det Tunden.

Zandile brukte vi ikke så lang tid på å finne ut, han er en Boerboel altså Sør Afrikansk Mastiff. Vi måtte finne noe fra det området. Vi søkte på Zulunames og skummet oss gjennom guttenavn.

Det endte med Zandile, noe som betyr "Vi har økt i antall", noe som vi også gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lisa er oppkalt etter to hunder, den ene er en dobermannvalp som jeg skulle ha, som ble avlivet 8 uker gammel pga en skade den påførte seg i begge beina foran. Stamtavlenavnet henne var Coralisa, et C-kull. Den andre hunden er en labrador som ble påkjørt i sin beste alder, på toppen av prøvestatistikken. Hun er moren til Embla (tispe vi hadde etter hun ble pensjonert) og hun døde altfor tidlig. Hun het Lisa. (Birdland Venus). Min Lisa heter ikke Lisa i stamtavlen da, på papiret heter hun Rhypyker Trio, valgt av oppdretter. Min neste hund skal hete Nova, deretter Leah :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landet en stund på Sóley (islandsk for smørblomst),

Sóley betyr ikke smørblomst, men sol. Det har jeg i hvert fall blitt fortalt av min islandske venninne, og hun har Sóley som mellomnavn. :)

Da vi ventet på valpen søkte vi litt rundt på nettet for å finne forskjellige hundenavn og skreiv ned et par og printet dem ut for å bruke litt tid på avgjørelsen. Jeg ville helst at han skulle hete Biko, mens resten ville Kito. Det ble Kito, og jeg er glad for det. Han er en Kito, ikke en Biko. :rolleyes: ;P Også heter moren Nikita så det passet jo fint der og. Kennelnavnet hans er Berenas Paul Newman, men vi hadde allerede bestemt oss for Kito da vi fikk valpen og fikk vite kennelnavnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder heter Csipisz og Ronja.

Csipisz het Csipisz når jeg fikk henne, og siden jeg egentlig liker navnet godt og at det igrunn er lett å si, så beholdt hun jo det navet. Egentlig heter hun Nyirségfia Bukfenc, som betyr Nyirségs søn(Nyirség - deler av et navn på et sted i ungarn) Nyirségfia er kennelnavnet, kjennt gammel kennel i Ungarn. Bukfenc betyr kollbøtte/saltomortale. Hun er ikke spesillt vill og gal så i grunn så passer det ikke så bra, mulig hun var det som ung...

Ronja navn er ikke så uvanlig. Når vi måtte finne navn til nye valpen så tenkte vi på alt mulig men fant ikke noen spesielt fine, men så sier svigers at "Ronja er jo et fint navn," og slik ble det. Jeg ville egentlig at hun skulle heter Ronja Rådyr Racer på stamtavla, men det syntes sambo at ble litt teit.Hva om hun ikke ble det liksom... Men det var ikke noe å bekymre seg over.... Egentlig så heter hun P-Ronja, P etter mamman Punky, alle valpene har den P-en forran navnet sitt. En sånn jakthundgreie føler jeg for de som ikke har kennelnavn.

Første hunden min het Kazan(grå elghund) etter ulvehunden Kazan, passet godt for han ble svær som et uvær og ikke spesiellt vennlig mot fremmede... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...