Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp angriper voksne hunder


Djervekvinnen

Recommended Posts

Tanta mi har fått seg vest sibirsk Laika. Det er en meget tøff ung dame. Hun er nå akkurat blitt 5 mnd og har et ekstremt sterkt forsvarlyst på mat/ting. I helgen var jeg der med Hera og valpen hadde noen bein liggende ute. Nærmet Hera seg, skøyt valpen bust og glefset/knurret etter Hera. Hera brydde seg ikke så mye, men hadde veldig lyst på beinet selv. Begge hundene var i bånd da. Jeg var litt uoppmerksom og Hera fikk akkurat nok bånd til å komme seg bort til beinet hvor valpen lå. Valpen nølte ikke og angrep Hera så det stod etter. Min hund ble litt paff så hun knuffet litt tilbake igjen. jeg har aldri opplevd at en valp angriper voksne hunder. Valpen var dobbelt så lita som min hund.. Tanta mi sa at hun var sånn mot alle andre hunder de har møtt. Ikke redd overhodet.Valpen tok overhånd med en gang. Selv om andre hunden knurret gikk hunden rett bort til dem for å undersøke. jeg syns det virker litt skummelt jeg da... For valper skal jo egentlig være underlegne eldre hunder. Særlig når de er såpass unge. Og at de tør å angripe! :wub: Så har andre erfart lingnede hendelser? At en valp er så tøff mot eldre hunder? Hvordan kan egentlig dette blir når denne hunden blir voksen? Trøbbelmaker?

Legger ved et bilde av den tøffe unge frøkena! :wub:

maika.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanta mi har fått seg vest sibirsk Laika. Det er en meget tøff ung dame. Hun er nå akkurat blitt 5 mnd og har et ekstremt sterkt forsvarlyst på mat/ting. I helgen var jeg der med Hera og valpen hadde noen bein liggende ute. Nærmet Hera seg, skøyt valpen bust og glefset/knurret etter Hera. Hera brydde seg ikke så mye, men hadde veldig lyst på beinet selv. Begge hundene var i bånd da. Jeg var litt uoppmerksom og Hera fikk akkurat nok bånd til å komme seg bort til beinet hvor valpen lå. Valpen nølte ikke og angrep Hera så det stod etter. Min hund ble litt paff så hun knuffet litt tilbake igjen. jeg har aldri opplevd at en valp angriper voksne hunder. Valpen var dobbelt så lita som min hund.. Tanta mi sa at hun var sånn mot alle andre hunder de har møtt. Ikke redd overhodet.Valpen tok overhånd med en gang. Selv om andre hunden knurret gikk hunden rett bort til dem for å undersøke. jeg syns det virker litt skummelt jeg da... For valper skal jo egentlig være underlegne eldre hunder. Særlig når de er såpass unge. Og at de tør å angripe! :wub: Så har andre erfart lingnede hendelser? At en valp er så tøff mot eldre hunder? Hvordan kan egentlig dette blir når denne hunden blir voksen? Trøbbelmaker?

Legger ved et bilde av den tøffe unge frøkena! :wub:

maika.jpg

Jeg erfarte vel litt av det samme når min hund var valp.

Den var veldig underdanig alt av hunder (er forsåvidt det ennå) men når det kom til mat, har også valper lov til å si fra, og det gjorde den til gangs.

Jeg passet en tispe som var relativt sur mot valpen. Hun ville være i fred, og sa fra dette tydelig. Min hund lystret alle tilbakemeldinger, gjerne med å legge seg på rygg, men i matfatet var han et lite monster, og tispa lystret han når det gjaldt dette. Akkurat som om han benyttet sjansen til å ta igjen litt.. :rolleyes:

At valpen forsvarer beinet sitt er vel helt normalt... Jeg har aldri bein tilgjengelig når det er flere hunder samlet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår er heller ikke redd/underdanig voksne hunder. Hun skal leke med dem, men med å leke så mener hun å bite seg fast i skinnet på dem og henge etter dem. Hun har fått klar beskjed flere ganger, men det bryr hun seg fint lite om. Hun eier ikke respekt for voksne hunder uansett hvor store de er eller hvor hardt de sier i fra. <_< Det blir vel til at hun må lære det den harde måten når hun blir litt eldre og tålmodigheten til nabohundene og Willis blir borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanta mi har fått seg vest sibirsk Laika. Det er en meget tøff ung dame. Hun er nå akkurat blitt 5 mnd og har et ekstremt sterkt forsvarlyst på mat/ting. I helgen var jeg der med Hera og valpen hadde noen bein liggende ute. Nærmet Hera seg, skøyt valpen bust og glefset/knurret etter Hera. Hera brydde seg ikke så mye, men hadde veldig lyst på beinet selv. Begge hundene var i bånd da. Jeg var litt uoppmerksom og Hera fikk akkurat nok bånd til å komme seg bort til beinet hvor valpen lå. Valpen nølte ikke og angrep Hera så det stod etter. Min hund ble litt paff så hun knuffet litt tilbake igjen. jeg har aldri opplevd at en valp angriper voksne hunder. Valpen var dobbelt så lita som min hund.. Tanta mi sa at hun var sånn mot alle andre hunder de har møtt. Ikke redd overhodet.Valpen tok overhånd med en gang. Selv om andre hunden knurret gikk hunden rett bort til dem for å undersøke. jeg syns det virker litt skummelt jeg da... For valper skal jo egentlig være underlegne eldre hunder. Særlig når de er såpass unge. Og at de tør å angripe! :wub: Så har andre erfart lingnede hendelser? At en valp er så tøff mot eldre hunder? Hvordan kan egentlig dette blir når denne hunden blir voksen? Trøbbelmaker?

Valper har lov til å forsvare maten sin ovenfor andre hunder.. helt normalt, faktisk.

Jeg personlig hadde fjernet alle bein når det kom andre hunder, for å ikke utvikle det noe mer.

At den ikke er redd andre hunder er jo bare bra.. valpelisensen lever enda :wub:

Voksne, normale hunder, finner seg i det meste av valper. Etterhvert går valpelisensen ut, og de voksne hundene vil sette større "krav" til at hun "oppfører seg".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Med hensyn til (Øst) Sibirsk Laika har jeg lyst til å sitere et brev fra en bekjent av meg, en dyktig "hundemann" med kunnskap om rasen:

" Den er en av få hunderaser som er i stand til å stille en skadd bjørn eller elgokse. Den er tøff nok til å legge en skadeskutt elg i bakken og holde den fast. To laikaer er i stand til å ta livet av en ellers helt frisk elg på egenhånd. Men gemyttet på disse hundene er slik at jeg ikke våger å ha en selv. Dette er ikke på noe vis familiehunder. De er lite kontaktsøkende, ikke tålmodige med barn eller husdyr, tilbakeholden og mistroisk mot fremmende; de er utpregete rovdyr; de blir "enmannshunder" og knytter seg til en enkelt person (som regel den som fôrer); de har mye sterkere signaler og kroppspråk enn andre hunderaser; de har et bytteforsvar som er så sterkt at de er farlige for jegerene ved elgfall; flere laikaer vil jakte i flokk, og det er regelrett allmennfarlig å slippe løs mer enn én."

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsøkte å søke litt rundt på nettet. Av det jeg kan lese så skal den vestsibirske laikaen være en god familiehund. Jeg vet ikke om det er stor forskjell mellom den østsibirske og den vestsibirske. Var ikke all verden info å finne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsøkte å søke litt rundt på nettet. Av det jeg kan lese så skal den vestsibirske laikaen være en god familiehund. Jeg vet ikke om det er stor forskjell mellom den østsibirske og den vestsibirske. Var ikke all verden info å finne.

Det er stor forskjell på den øst sibirske og den vest sibirske hva gjelder gemytt. Gamlenaboen min hadde en vsl, den var grom som dagen var lang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Ja så det er visst normalt.. Hadde bare ikke sett lignende tilfeller før, så jeg ble litt paff. hehe. Trodde at sånn mataggresjon kom senere. Ja ingen tvil om at den hunden er tøff. Blir spennende å se hvordan det går når hunden blir eldre. Ja helt enig i at mat må bort,og så skulle bein ha blitt fjernet når det kom andre. (i dette tilfelle syns visst tanten og onkelen min at dette var litt skøy da, men :wub: )

Er litt usikker om det er øst eller vest sibirsk, eierne var faktiskt litt uenige selv :lol: Søt er hun ihvertfall! :wub: Ja det er lite info å finne om denne rasen. Er visst en sjelden rase for de spesiellt interesserte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke synes at dette var helt "normalt" dersom den lille valpen gikk rett i "angrep" på en mye eldre hund - uten å ha prøvd å knurre eller si fra først, altså gått gjennom gradene.

En så ung hund som reagerer så sterkt og skarpt nå, kan bli lite festlig - særlig dersom det er en eier som ikke jobber bevisst med å dempe dette, og observerer eventuelle problemområder.

Jeg har mange venner med hund, og er på besøk der med mine hunder. Og da hender det selvsagt at det ligger både bein og leker rundt om. De "normale" og "gode" hundene... de tåler faktisk at det kommer andre hunder på besøk. Dette mat- eller bytteforsvaret skal først tre i kraft når en hund faktisk ligger og spiser/gnager på noe - det gjelder ikke ALT som hunden på hjemmebane eier.

Har opplevd noen som løper rundt og "forsvarer" alle eiendelene sine, men det er en type adferd jeg IKKE ville like å se i min hund... og ikke tolerert: Det tyder på en usikkerhet og eiesykhet som bør jobbes vekk, på en måte som passer denne hunden.

Og som sagt: Det skal være GRADER - det er ikke veldig "hundespråklig korrekt" å gå rett fra ingenting til utagerende "påflying". Nå må man jo ta forbehold for din beskrivelse, men det er verdt å sjekke etter hvordan dette arter seg.

Til slutt kan du jo risikere at den vokter ALT fra din hund - fra liggeplass til yndlingsplass ute til en tom matskål, har sett det har gått den veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke synes at dette var helt "normalt" dersom den lille valpen gikk rett i "angrep" på en mye eldre hund - uten å ha prøvd å knurre eller si fra først, altså gått gjennom gradene.

En så ung hund som reagerer så sterkt og skarpt nå, kan bli lite festlig - særlig dersom det er en eier som ikke jobber bevisst med å dempe dette, og observerer eventuelle problemområder.

Jeg har mange venner med hund, og er på besøk der med mine hunder. Og da hender det selvsagt at det ligger både bein og leker rundt om. De "normale" og "gode" hundene... de tåler faktisk at det kommer andre hunder på besøk. Dette mat- eller bytteforsvaret skal først tre i kraft når en hund faktisk ligger og spiser/gnager på noe - det gjelder ikke ALT som hunden på hjemmebane eier.

Har opplevd noen som løper rundt og "forsvarer" alle eiendelene sine, men det er en type adferd jeg IKKE ville like å se i min hund... og ikke tolerert: Det tyder på en usikkerhet og eiesykhet som bør jobbes vekk, på en måte som passer denne hunden.

Og som sagt: Det skal være GRADER - det er ikke veldig "hundespråklig korrekt" å gå rett fra ingenting til utagerende "påflying". Nå må man jo ta forbehold for din beskrivelse, men det er verdt å sjekke etter hvordan dette arter seg.

Til slutt kan du jo risikere at den vokter ALT fra din hund - fra liggeplass til yndlingsplass ute til en tom matskål, har sett det har gått den veien.

Veldig OT, men...

Kjære Akela, kunne du tenkt deg å svare på dette inlegget? Det virker som om du kanskje kan ha noen gode svar til meg....?

http://forum.hundesonen.no/index.php?showt...p;hl=matforsvar

Edit: For opplysningens skyld kan jeg jo legge til at han over hodet ikke eier matforsvar ovenfor mennesker, og at han er en veldig grei hund mot andre hunder i alle andre settinger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår er heller ikke redd/underdanig voksne hunder. Hun skal leke med dem, men med å leke så mener hun å bite seg fast i skinnet på dem og henge etter dem. Hun har fått klar beskjed flere ganger, men det bryr hun seg fint lite om. Hun eier ikke respekt for voksne hunder uansett hvor store de er eller hvor hardt de sier i fra. <_< Det blir vel til at hun må lære det den harde måten når hun blir litt eldre og tålmodigheten til nabohundene og Willis blir borte.

Eksempelet over her, er et eksempel på "valpelisens". Min egen fikk gjøre hva han ville med en venninne sin eldre hanne når han var liten - Odin og hang fast der han kunne henge fast,og syns det var utrolig morro.MEN - det skal ikke forveksles med matagrresjon! Det er noe helt annet,og jeg hadde ikke likt om min hund viste så hardt som det djervekvinnen kommer med som eksempel..

Jeg ville ikke synes at dette var helt "normalt" dersom den lille valpen gikk rett i "angrep" på en mye eldre hund - uten å ha prøvd å knurre eller si fra først, altså gått gjennom gradene.

Har opplevd noen som løper rundt og "forsvarer" alle eiendelene sine, men det er en type adferd jeg IKKE ville like å se i min hund... og ikke tolerert: Det tyder på en usikkerhet og eiesykhet som bør jobbes vekk, på en måte som passer denne hunden.

Og som sagt: Det skal være GRADER - det er ikke veldig "hundespråklig korrekt" å gå rett fra ingenting til utagerende "påflying". Nå må man jo ta forbehold for din beskrivelse, men det er verdt å sjekke etter hvordan dette arter seg.

Til slutt kan du jo risikere at den vokter ALT fra din hund - fra liggeplass til yndlingsplass ute til en tom matskål, har sett det har gått den veien.

Har hatt Odin sammen med en tispe som voktet ALT - han fikk ikke lov å legge seg ned noen steder, fikk ikke leke med en av de ørten lekene hun hadde (som hu ikke brød seg om før han tok en),og kom han innenfor en radius av to meter til eieren av tispen, fløy hu rett på og kjeppjaget ham.

Slik er hu med alle,og det er ikke noe morro. Men eier har ikke noe annet å si enn "det er jo en tispe", så det får være slik. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt Odin sammen med en tispe som voktet ALT - han fikk ikke lov å legge seg ned noen steder, fikk ikke leke med en av de ørten lekene hun hadde (som hu ikke brød seg om før han tok en),og kom han innenfor en radius av to meter til eieren av tispen, fløy hu rett på og kjeppjaget ham.

Slik er hu med alle,og det er ikke noe morro. Men eier har ikke noe annet å si enn "det er jo en tispe", så det får være slik. :)

Og hvis eier synes det er greit, er det jo det, eller?

Blir jo kun problemadferd dersom eier mener adferden er et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis eier synes det er greit, er det jo det, eller?

Blir jo kun problemadferd dersom eier mener adferden er et problem.

For min del må tispen gjerne være slik - Odin har kun vært med henne etpar ganger. Det som er synd, er jo at tispen ikke leker med andre hunder i det hele tatt, fordi hu er for opptatt med å kjefte og jakte på dem, noe som resulterer i at eier ikke har henne så mye med andre.

Positiv sirkel? Tja.. :)

P.S; takk til den som edited meg i de to andre innleggene...sitatfunksjon er blitt forklart,men det fiser ikke inn...*flau*;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo problemadferd for ANDRE også, dersom deres hunder får uheldige opplevelser med en hund som ikke bruker språket korrekt - men som er for hardhendt, for aggressiv i "normale" situasjoner etc.

Min erfaring er at nettopp eiere som lar slik adferd få utvikle seg videre, ofte dessverre ikke tar nok hensyn til andre... men sier "sånn er det, de ordner opp selv" etc.

Alt henger sammen, og i hundeverdenen er det vel sagt at "vold avler vold" - en hund som blir tatt for hardt som valp, vil selv risikere å ta andre hunder hardt i lignende situasjoner senere når den blir voksen. Og så er runddansen igang, så man har et slags "fellesansvar"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...