Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp angriper voksne hunder


Djervekvinnen

Recommended Posts

Tanta mi har fått seg vest sibirsk Laika. Det er en meget tøff ung dame. Hun er nå akkurat blitt 5 mnd og har et ekstremt sterkt forsvarlyst på mat/ting. I helgen var jeg der med Hera og valpen hadde noen bein liggende ute. Nærmet Hera seg, skøyt valpen bust og glefset/knurret etter Hera. Hera brydde seg ikke så mye, men hadde veldig lyst på beinet selv. Begge hundene var i bånd da. Jeg var litt uoppmerksom og Hera fikk akkurat nok bånd til å komme seg bort til beinet hvor valpen lå. Valpen nølte ikke og angrep Hera så det stod etter. Min hund ble litt paff så hun knuffet litt tilbake igjen. jeg har aldri opplevd at en valp angriper voksne hunder. Valpen var dobbelt så lita som min hund.. Tanta mi sa at hun var sånn mot alle andre hunder de har møtt. Ikke redd overhodet.Valpen tok overhånd med en gang. Selv om andre hunden knurret gikk hunden rett bort til dem for å undersøke. jeg syns det virker litt skummelt jeg da... For valper skal jo egentlig være underlegne eldre hunder. Særlig når de er såpass unge. Og at de tør å angripe! :wub: Så har andre erfart lingnede hendelser? At en valp er så tøff mot eldre hunder? Hvordan kan egentlig dette blir når denne hunden blir voksen? Trøbbelmaker?

Legger ved et bilde av den tøffe unge frøkena! :wub:

maika.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanta mi har fått seg vest sibirsk Laika. Det er en meget tøff ung dame. Hun er nå akkurat blitt 5 mnd og har et ekstremt sterkt forsvarlyst på mat/ting. I helgen var jeg der med Hera og valpen hadde noen bein liggende ute. Nærmet Hera seg, skøyt valpen bust og glefset/knurret etter Hera. Hera brydde seg ikke så mye, men hadde veldig lyst på beinet selv. Begge hundene var i bånd da. Jeg var litt uoppmerksom og Hera fikk akkurat nok bånd til å komme seg bort til beinet hvor valpen lå. Valpen nølte ikke og angrep Hera så det stod etter. Min hund ble litt paff så hun knuffet litt tilbake igjen. jeg har aldri opplevd at en valp angriper voksne hunder. Valpen var dobbelt så lita som min hund.. Tanta mi sa at hun var sånn mot alle andre hunder de har møtt. Ikke redd overhodet.Valpen tok overhånd med en gang. Selv om andre hunden knurret gikk hunden rett bort til dem for å undersøke. jeg syns det virker litt skummelt jeg da... For valper skal jo egentlig være underlegne eldre hunder. Særlig når de er såpass unge. Og at de tør å angripe! :wub: Så har andre erfart lingnede hendelser? At en valp er så tøff mot eldre hunder? Hvordan kan egentlig dette blir når denne hunden blir voksen? Trøbbelmaker?

Legger ved et bilde av den tøffe unge frøkena! :wub:

maika.jpg

Jeg erfarte vel litt av det samme når min hund var valp.

Den var veldig underdanig alt av hunder (er forsåvidt det ennå) men når det kom til mat, har også valper lov til å si fra, og det gjorde den til gangs.

Jeg passet en tispe som var relativt sur mot valpen. Hun ville være i fred, og sa fra dette tydelig. Min hund lystret alle tilbakemeldinger, gjerne med å legge seg på rygg, men i matfatet var han et lite monster, og tispa lystret han når det gjaldt dette. Akkurat som om han benyttet sjansen til å ta igjen litt.. :rolleyes:

At valpen forsvarer beinet sitt er vel helt normalt... Jeg har aldri bein tilgjengelig når det er flere hunder samlet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår er heller ikke redd/underdanig voksne hunder. Hun skal leke med dem, men med å leke så mener hun å bite seg fast i skinnet på dem og henge etter dem. Hun har fått klar beskjed flere ganger, men det bryr hun seg fint lite om. Hun eier ikke respekt for voksne hunder uansett hvor store de er eller hvor hardt de sier i fra. <_< Det blir vel til at hun må lære det den harde måten når hun blir litt eldre og tålmodigheten til nabohundene og Willis blir borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanta mi har fått seg vest sibirsk Laika. Det er en meget tøff ung dame. Hun er nå akkurat blitt 5 mnd og har et ekstremt sterkt forsvarlyst på mat/ting. I helgen var jeg der med Hera og valpen hadde noen bein liggende ute. Nærmet Hera seg, skøyt valpen bust og glefset/knurret etter Hera. Hera brydde seg ikke så mye, men hadde veldig lyst på beinet selv. Begge hundene var i bånd da. Jeg var litt uoppmerksom og Hera fikk akkurat nok bånd til å komme seg bort til beinet hvor valpen lå. Valpen nølte ikke og angrep Hera så det stod etter. Min hund ble litt paff så hun knuffet litt tilbake igjen. jeg har aldri opplevd at en valp angriper voksne hunder. Valpen var dobbelt så lita som min hund.. Tanta mi sa at hun var sånn mot alle andre hunder de har møtt. Ikke redd overhodet.Valpen tok overhånd med en gang. Selv om andre hunden knurret gikk hunden rett bort til dem for å undersøke. jeg syns det virker litt skummelt jeg da... For valper skal jo egentlig være underlegne eldre hunder. Særlig når de er såpass unge. Og at de tør å angripe! :wub: Så har andre erfart lingnede hendelser? At en valp er så tøff mot eldre hunder? Hvordan kan egentlig dette blir når denne hunden blir voksen? Trøbbelmaker?

Valper har lov til å forsvare maten sin ovenfor andre hunder.. helt normalt, faktisk.

Jeg personlig hadde fjernet alle bein når det kom andre hunder, for å ikke utvikle det noe mer.

At den ikke er redd andre hunder er jo bare bra.. valpelisensen lever enda :wub:

Voksne, normale hunder, finner seg i det meste av valper. Etterhvert går valpelisensen ut, og de voksne hundene vil sette større "krav" til at hun "oppfører seg".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Med hensyn til (Øst) Sibirsk Laika har jeg lyst til å sitere et brev fra en bekjent av meg, en dyktig "hundemann" med kunnskap om rasen:

" Den er en av få hunderaser som er i stand til å stille en skadd bjørn eller elgokse. Den er tøff nok til å legge en skadeskutt elg i bakken og holde den fast. To laikaer er i stand til å ta livet av en ellers helt frisk elg på egenhånd. Men gemyttet på disse hundene er slik at jeg ikke våger å ha en selv. Dette er ikke på noe vis familiehunder. De er lite kontaktsøkende, ikke tålmodige med barn eller husdyr, tilbakeholden og mistroisk mot fremmende; de er utpregete rovdyr; de blir "enmannshunder" og knytter seg til en enkelt person (som regel den som fôrer); de har mye sterkere signaler og kroppspråk enn andre hunderaser; de har et bytteforsvar som er så sterkt at de er farlige for jegerene ved elgfall; flere laikaer vil jakte i flokk, og det er regelrett allmennfarlig å slippe løs mer enn én."

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsøkte å søke litt rundt på nettet. Av det jeg kan lese så skal den vestsibirske laikaen være en god familiehund. Jeg vet ikke om det er stor forskjell mellom den østsibirske og den vestsibirske. Var ikke all verden info å finne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsøkte å søke litt rundt på nettet. Av det jeg kan lese så skal den vestsibirske laikaen være en god familiehund. Jeg vet ikke om det er stor forskjell mellom den østsibirske og den vestsibirske. Var ikke all verden info å finne.

Det er stor forskjell på den øst sibirske og den vest sibirske hva gjelder gemytt. Gamlenaboen min hadde en vsl, den var grom som dagen var lang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Ja så det er visst normalt.. Hadde bare ikke sett lignende tilfeller før, så jeg ble litt paff. hehe. Trodde at sånn mataggresjon kom senere. Ja ingen tvil om at den hunden er tøff. Blir spennende å se hvordan det går når hunden blir eldre. Ja helt enig i at mat må bort,og så skulle bein ha blitt fjernet når det kom andre. (i dette tilfelle syns visst tanten og onkelen min at dette var litt skøy da, men :wub: )

Er litt usikker om det er øst eller vest sibirsk, eierne var faktiskt litt uenige selv :lol: Søt er hun ihvertfall! :wub: Ja det er lite info å finne om denne rasen. Er visst en sjelden rase for de spesiellt interesserte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke synes at dette var helt "normalt" dersom den lille valpen gikk rett i "angrep" på en mye eldre hund - uten å ha prøvd å knurre eller si fra først, altså gått gjennom gradene.

En så ung hund som reagerer så sterkt og skarpt nå, kan bli lite festlig - særlig dersom det er en eier som ikke jobber bevisst med å dempe dette, og observerer eventuelle problemområder.

Jeg har mange venner med hund, og er på besøk der med mine hunder. Og da hender det selvsagt at det ligger både bein og leker rundt om. De "normale" og "gode" hundene... de tåler faktisk at det kommer andre hunder på besøk. Dette mat- eller bytteforsvaret skal først tre i kraft når en hund faktisk ligger og spiser/gnager på noe - det gjelder ikke ALT som hunden på hjemmebane eier.

Har opplevd noen som løper rundt og "forsvarer" alle eiendelene sine, men det er en type adferd jeg IKKE ville like å se i min hund... og ikke tolerert: Det tyder på en usikkerhet og eiesykhet som bør jobbes vekk, på en måte som passer denne hunden.

Og som sagt: Det skal være GRADER - det er ikke veldig "hundespråklig korrekt" å gå rett fra ingenting til utagerende "påflying". Nå må man jo ta forbehold for din beskrivelse, men det er verdt å sjekke etter hvordan dette arter seg.

Til slutt kan du jo risikere at den vokter ALT fra din hund - fra liggeplass til yndlingsplass ute til en tom matskål, har sett det har gått den veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke synes at dette var helt "normalt" dersom den lille valpen gikk rett i "angrep" på en mye eldre hund - uten å ha prøvd å knurre eller si fra først, altså gått gjennom gradene.

En så ung hund som reagerer så sterkt og skarpt nå, kan bli lite festlig - særlig dersom det er en eier som ikke jobber bevisst med å dempe dette, og observerer eventuelle problemområder.

Jeg har mange venner med hund, og er på besøk der med mine hunder. Og da hender det selvsagt at det ligger både bein og leker rundt om. De "normale" og "gode" hundene... de tåler faktisk at det kommer andre hunder på besøk. Dette mat- eller bytteforsvaret skal først tre i kraft når en hund faktisk ligger og spiser/gnager på noe - det gjelder ikke ALT som hunden på hjemmebane eier.

Har opplevd noen som løper rundt og "forsvarer" alle eiendelene sine, men det er en type adferd jeg IKKE ville like å se i min hund... og ikke tolerert: Det tyder på en usikkerhet og eiesykhet som bør jobbes vekk, på en måte som passer denne hunden.

Og som sagt: Det skal være GRADER - det er ikke veldig "hundespråklig korrekt" å gå rett fra ingenting til utagerende "påflying". Nå må man jo ta forbehold for din beskrivelse, men det er verdt å sjekke etter hvordan dette arter seg.

Til slutt kan du jo risikere at den vokter ALT fra din hund - fra liggeplass til yndlingsplass ute til en tom matskål, har sett det har gått den veien.

Veldig OT, men...

Kjære Akela, kunne du tenkt deg å svare på dette inlegget? Det virker som om du kanskje kan ha noen gode svar til meg....?

http://forum.hundesonen.no/index.php?showt...p;hl=matforsvar

Edit: For opplysningens skyld kan jeg jo legge til at han over hodet ikke eier matforsvar ovenfor mennesker, og at han er en veldig grei hund mot andre hunder i alle andre settinger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår er heller ikke redd/underdanig voksne hunder. Hun skal leke med dem, men med å leke så mener hun å bite seg fast i skinnet på dem og henge etter dem. Hun har fått klar beskjed flere ganger, men det bryr hun seg fint lite om. Hun eier ikke respekt for voksne hunder uansett hvor store de er eller hvor hardt de sier i fra. <_< Det blir vel til at hun må lære det den harde måten når hun blir litt eldre og tålmodigheten til nabohundene og Willis blir borte.

Eksempelet over her, er et eksempel på "valpelisens". Min egen fikk gjøre hva han ville med en venninne sin eldre hanne når han var liten - Odin og hang fast der han kunne henge fast,og syns det var utrolig morro.MEN - det skal ikke forveksles med matagrresjon! Det er noe helt annet,og jeg hadde ikke likt om min hund viste så hardt som det djervekvinnen kommer med som eksempel..

Jeg ville ikke synes at dette var helt "normalt" dersom den lille valpen gikk rett i "angrep" på en mye eldre hund - uten å ha prøvd å knurre eller si fra først, altså gått gjennom gradene.

Har opplevd noen som løper rundt og "forsvarer" alle eiendelene sine, men det er en type adferd jeg IKKE ville like å se i min hund... og ikke tolerert: Det tyder på en usikkerhet og eiesykhet som bør jobbes vekk, på en måte som passer denne hunden.

Og som sagt: Det skal være GRADER - det er ikke veldig "hundespråklig korrekt" å gå rett fra ingenting til utagerende "påflying". Nå må man jo ta forbehold for din beskrivelse, men det er verdt å sjekke etter hvordan dette arter seg.

Til slutt kan du jo risikere at den vokter ALT fra din hund - fra liggeplass til yndlingsplass ute til en tom matskål, har sett det har gått den veien.

Har hatt Odin sammen med en tispe som voktet ALT - han fikk ikke lov å legge seg ned noen steder, fikk ikke leke med en av de ørten lekene hun hadde (som hu ikke brød seg om før han tok en),og kom han innenfor en radius av to meter til eieren av tispen, fløy hu rett på og kjeppjaget ham.

Slik er hu med alle,og det er ikke noe morro. Men eier har ikke noe annet å si enn "det er jo en tispe", så det får være slik. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt Odin sammen med en tispe som voktet ALT - han fikk ikke lov å legge seg ned noen steder, fikk ikke leke med en av de ørten lekene hun hadde (som hu ikke brød seg om før han tok en),og kom han innenfor en radius av to meter til eieren av tispen, fløy hu rett på og kjeppjaget ham.

Slik er hu med alle,og det er ikke noe morro. Men eier har ikke noe annet å si enn "det er jo en tispe", så det får være slik. :)

Og hvis eier synes det er greit, er det jo det, eller?

Blir jo kun problemadferd dersom eier mener adferden er et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis eier synes det er greit, er det jo det, eller?

Blir jo kun problemadferd dersom eier mener adferden er et problem.

For min del må tispen gjerne være slik - Odin har kun vært med henne etpar ganger. Det som er synd, er jo at tispen ikke leker med andre hunder i det hele tatt, fordi hu er for opptatt med å kjefte og jakte på dem, noe som resulterer i at eier ikke har henne så mye med andre.

Positiv sirkel? Tja.. :)

P.S; takk til den som edited meg i de to andre innleggene...sitatfunksjon er blitt forklart,men det fiser ikke inn...*flau*;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo problemadferd for ANDRE også, dersom deres hunder får uheldige opplevelser med en hund som ikke bruker språket korrekt - men som er for hardhendt, for aggressiv i "normale" situasjoner etc.

Min erfaring er at nettopp eiere som lar slik adferd få utvikle seg videre, ofte dessverre ikke tar nok hensyn til andre... men sier "sånn er det, de ordner opp selv" etc.

Alt henger sammen, og i hundeverdenen er det vel sagt at "vold avler vold" - en hund som blir tatt for hardt som valp, vil selv risikere å ta andre hunder hardt i lignende situasjoner senere når den blir voksen. Og så er runddansen igang, så man har et slags "fellesansvar"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...