Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp angriper voksne hunder


Djervekvinnen

Recommended Posts

Tanta mi har fått seg vest sibirsk Laika. Det er en meget tøff ung dame. Hun er nå akkurat blitt 5 mnd og har et ekstremt sterkt forsvarlyst på mat/ting. I helgen var jeg der med Hera og valpen hadde noen bein liggende ute. Nærmet Hera seg, skøyt valpen bust og glefset/knurret etter Hera. Hera brydde seg ikke så mye, men hadde veldig lyst på beinet selv. Begge hundene var i bånd da. Jeg var litt uoppmerksom og Hera fikk akkurat nok bånd til å komme seg bort til beinet hvor valpen lå. Valpen nølte ikke og angrep Hera så det stod etter. Min hund ble litt paff så hun knuffet litt tilbake igjen. jeg har aldri opplevd at en valp angriper voksne hunder. Valpen var dobbelt så lita som min hund.. Tanta mi sa at hun var sånn mot alle andre hunder de har møtt. Ikke redd overhodet.Valpen tok overhånd med en gang. Selv om andre hunden knurret gikk hunden rett bort til dem for å undersøke. jeg syns det virker litt skummelt jeg da... For valper skal jo egentlig være underlegne eldre hunder. Særlig når de er såpass unge. Og at de tør å angripe! :wub: Så har andre erfart lingnede hendelser? At en valp er så tøff mot eldre hunder? Hvordan kan egentlig dette blir når denne hunden blir voksen? Trøbbelmaker?

Legger ved et bilde av den tøffe unge frøkena! :wub:

maika.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanta mi har fått seg vest sibirsk Laika. Det er en meget tøff ung dame. Hun er nå akkurat blitt 5 mnd og har et ekstremt sterkt forsvarlyst på mat/ting. I helgen var jeg der med Hera og valpen hadde noen bein liggende ute. Nærmet Hera seg, skøyt valpen bust og glefset/knurret etter Hera. Hera brydde seg ikke så mye, men hadde veldig lyst på beinet selv. Begge hundene var i bånd da. Jeg var litt uoppmerksom og Hera fikk akkurat nok bånd til å komme seg bort til beinet hvor valpen lå. Valpen nølte ikke og angrep Hera så det stod etter. Min hund ble litt paff så hun knuffet litt tilbake igjen. jeg har aldri opplevd at en valp angriper voksne hunder. Valpen var dobbelt så lita som min hund.. Tanta mi sa at hun var sånn mot alle andre hunder de har møtt. Ikke redd overhodet.Valpen tok overhånd med en gang. Selv om andre hunden knurret gikk hunden rett bort til dem for å undersøke. jeg syns det virker litt skummelt jeg da... For valper skal jo egentlig være underlegne eldre hunder. Særlig når de er såpass unge. Og at de tør å angripe! :wub: Så har andre erfart lingnede hendelser? At en valp er så tøff mot eldre hunder? Hvordan kan egentlig dette blir når denne hunden blir voksen? Trøbbelmaker?

Legger ved et bilde av den tøffe unge frøkena! :wub:

maika.jpg

Jeg erfarte vel litt av det samme når min hund var valp.

Den var veldig underdanig alt av hunder (er forsåvidt det ennå) men når det kom til mat, har også valper lov til å si fra, og det gjorde den til gangs.

Jeg passet en tispe som var relativt sur mot valpen. Hun ville være i fred, og sa fra dette tydelig. Min hund lystret alle tilbakemeldinger, gjerne med å legge seg på rygg, men i matfatet var han et lite monster, og tispa lystret han når det gjaldt dette. Akkurat som om han benyttet sjansen til å ta igjen litt.. :rolleyes:

At valpen forsvarer beinet sitt er vel helt normalt... Jeg har aldri bein tilgjengelig når det er flere hunder samlet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår er heller ikke redd/underdanig voksne hunder. Hun skal leke med dem, men med å leke så mener hun å bite seg fast i skinnet på dem og henge etter dem. Hun har fått klar beskjed flere ganger, men det bryr hun seg fint lite om. Hun eier ikke respekt for voksne hunder uansett hvor store de er eller hvor hardt de sier i fra. <_< Det blir vel til at hun må lære det den harde måten når hun blir litt eldre og tålmodigheten til nabohundene og Willis blir borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanta mi har fått seg vest sibirsk Laika. Det er en meget tøff ung dame. Hun er nå akkurat blitt 5 mnd og har et ekstremt sterkt forsvarlyst på mat/ting. I helgen var jeg der med Hera og valpen hadde noen bein liggende ute. Nærmet Hera seg, skøyt valpen bust og glefset/knurret etter Hera. Hera brydde seg ikke så mye, men hadde veldig lyst på beinet selv. Begge hundene var i bånd da. Jeg var litt uoppmerksom og Hera fikk akkurat nok bånd til å komme seg bort til beinet hvor valpen lå. Valpen nølte ikke og angrep Hera så det stod etter. Min hund ble litt paff så hun knuffet litt tilbake igjen. jeg har aldri opplevd at en valp angriper voksne hunder. Valpen var dobbelt så lita som min hund.. Tanta mi sa at hun var sånn mot alle andre hunder de har møtt. Ikke redd overhodet.Valpen tok overhånd med en gang. Selv om andre hunden knurret gikk hunden rett bort til dem for å undersøke. jeg syns det virker litt skummelt jeg da... For valper skal jo egentlig være underlegne eldre hunder. Særlig når de er såpass unge. Og at de tør å angripe! :wub: Så har andre erfart lingnede hendelser? At en valp er så tøff mot eldre hunder? Hvordan kan egentlig dette blir når denne hunden blir voksen? Trøbbelmaker?

Valper har lov til å forsvare maten sin ovenfor andre hunder.. helt normalt, faktisk.

Jeg personlig hadde fjernet alle bein når det kom andre hunder, for å ikke utvikle det noe mer.

At den ikke er redd andre hunder er jo bare bra.. valpelisensen lever enda :wub:

Voksne, normale hunder, finner seg i det meste av valper. Etterhvert går valpelisensen ut, og de voksne hundene vil sette større "krav" til at hun "oppfører seg".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Med hensyn til (Øst) Sibirsk Laika har jeg lyst til å sitere et brev fra en bekjent av meg, en dyktig "hundemann" med kunnskap om rasen:

" Den er en av få hunderaser som er i stand til å stille en skadd bjørn eller elgokse. Den er tøff nok til å legge en skadeskutt elg i bakken og holde den fast. To laikaer er i stand til å ta livet av en ellers helt frisk elg på egenhånd. Men gemyttet på disse hundene er slik at jeg ikke våger å ha en selv. Dette er ikke på noe vis familiehunder. De er lite kontaktsøkende, ikke tålmodige med barn eller husdyr, tilbakeholden og mistroisk mot fremmende; de er utpregete rovdyr; de blir "enmannshunder" og knytter seg til en enkelt person (som regel den som fôrer); de har mye sterkere signaler og kroppspråk enn andre hunderaser; de har et bytteforsvar som er så sterkt at de er farlige for jegerene ved elgfall; flere laikaer vil jakte i flokk, og det er regelrett allmennfarlig å slippe løs mer enn én."

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsøkte å søke litt rundt på nettet. Av det jeg kan lese så skal den vestsibirske laikaen være en god familiehund. Jeg vet ikke om det er stor forskjell mellom den østsibirske og den vestsibirske. Var ikke all verden info å finne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsøkte å søke litt rundt på nettet. Av det jeg kan lese så skal den vestsibirske laikaen være en god familiehund. Jeg vet ikke om det er stor forskjell mellom den østsibirske og den vestsibirske. Var ikke all verden info å finne.

Det er stor forskjell på den øst sibirske og den vest sibirske hva gjelder gemytt. Gamlenaboen min hadde en vsl, den var grom som dagen var lang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Ja så det er visst normalt.. Hadde bare ikke sett lignende tilfeller før, så jeg ble litt paff. hehe. Trodde at sånn mataggresjon kom senere. Ja ingen tvil om at den hunden er tøff. Blir spennende å se hvordan det går når hunden blir eldre. Ja helt enig i at mat må bort,og så skulle bein ha blitt fjernet når det kom andre. (i dette tilfelle syns visst tanten og onkelen min at dette var litt skøy da, men :wub: )

Er litt usikker om det er øst eller vest sibirsk, eierne var faktiskt litt uenige selv :lol: Søt er hun ihvertfall! :wub: Ja det er lite info å finne om denne rasen. Er visst en sjelden rase for de spesiellt interesserte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke synes at dette var helt "normalt" dersom den lille valpen gikk rett i "angrep" på en mye eldre hund - uten å ha prøvd å knurre eller si fra først, altså gått gjennom gradene.

En så ung hund som reagerer så sterkt og skarpt nå, kan bli lite festlig - særlig dersom det er en eier som ikke jobber bevisst med å dempe dette, og observerer eventuelle problemområder.

Jeg har mange venner med hund, og er på besøk der med mine hunder. Og da hender det selvsagt at det ligger både bein og leker rundt om. De "normale" og "gode" hundene... de tåler faktisk at det kommer andre hunder på besøk. Dette mat- eller bytteforsvaret skal først tre i kraft når en hund faktisk ligger og spiser/gnager på noe - det gjelder ikke ALT som hunden på hjemmebane eier.

Har opplevd noen som løper rundt og "forsvarer" alle eiendelene sine, men det er en type adferd jeg IKKE ville like å se i min hund... og ikke tolerert: Det tyder på en usikkerhet og eiesykhet som bør jobbes vekk, på en måte som passer denne hunden.

Og som sagt: Det skal være GRADER - det er ikke veldig "hundespråklig korrekt" å gå rett fra ingenting til utagerende "påflying". Nå må man jo ta forbehold for din beskrivelse, men det er verdt å sjekke etter hvordan dette arter seg.

Til slutt kan du jo risikere at den vokter ALT fra din hund - fra liggeplass til yndlingsplass ute til en tom matskål, har sett det har gått den veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke synes at dette var helt "normalt" dersom den lille valpen gikk rett i "angrep" på en mye eldre hund - uten å ha prøvd å knurre eller si fra først, altså gått gjennom gradene.

En så ung hund som reagerer så sterkt og skarpt nå, kan bli lite festlig - særlig dersom det er en eier som ikke jobber bevisst med å dempe dette, og observerer eventuelle problemområder.

Jeg har mange venner med hund, og er på besøk der med mine hunder. Og da hender det selvsagt at det ligger både bein og leker rundt om. De "normale" og "gode" hundene... de tåler faktisk at det kommer andre hunder på besøk. Dette mat- eller bytteforsvaret skal først tre i kraft når en hund faktisk ligger og spiser/gnager på noe - det gjelder ikke ALT som hunden på hjemmebane eier.

Har opplevd noen som løper rundt og "forsvarer" alle eiendelene sine, men det er en type adferd jeg IKKE ville like å se i min hund... og ikke tolerert: Det tyder på en usikkerhet og eiesykhet som bør jobbes vekk, på en måte som passer denne hunden.

Og som sagt: Det skal være GRADER - det er ikke veldig "hundespråklig korrekt" å gå rett fra ingenting til utagerende "påflying". Nå må man jo ta forbehold for din beskrivelse, men det er verdt å sjekke etter hvordan dette arter seg.

Til slutt kan du jo risikere at den vokter ALT fra din hund - fra liggeplass til yndlingsplass ute til en tom matskål, har sett det har gått den veien.

Veldig OT, men...

Kjære Akela, kunne du tenkt deg å svare på dette inlegget? Det virker som om du kanskje kan ha noen gode svar til meg....?

http://forum.hundesonen.no/index.php?showt...p;hl=matforsvar

Edit: For opplysningens skyld kan jeg jo legge til at han over hodet ikke eier matforsvar ovenfor mennesker, og at han er en veldig grei hund mot andre hunder i alle andre settinger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår er heller ikke redd/underdanig voksne hunder. Hun skal leke med dem, men med å leke så mener hun å bite seg fast i skinnet på dem og henge etter dem. Hun har fått klar beskjed flere ganger, men det bryr hun seg fint lite om. Hun eier ikke respekt for voksne hunder uansett hvor store de er eller hvor hardt de sier i fra. <_< Det blir vel til at hun må lære det den harde måten når hun blir litt eldre og tålmodigheten til nabohundene og Willis blir borte.

Eksempelet over her, er et eksempel på "valpelisens". Min egen fikk gjøre hva han ville med en venninne sin eldre hanne når han var liten - Odin og hang fast der han kunne henge fast,og syns det var utrolig morro.MEN - det skal ikke forveksles med matagrresjon! Det er noe helt annet,og jeg hadde ikke likt om min hund viste så hardt som det djervekvinnen kommer med som eksempel..

Jeg ville ikke synes at dette var helt "normalt" dersom den lille valpen gikk rett i "angrep" på en mye eldre hund - uten å ha prøvd å knurre eller si fra først, altså gått gjennom gradene.

Har opplevd noen som løper rundt og "forsvarer" alle eiendelene sine, men det er en type adferd jeg IKKE ville like å se i min hund... og ikke tolerert: Det tyder på en usikkerhet og eiesykhet som bør jobbes vekk, på en måte som passer denne hunden.

Og som sagt: Det skal være GRADER - det er ikke veldig "hundespråklig korrekt" å gå rett fra ingenting til utagerende "påflying". Nå må man jo ta forbehold for din beskrivelse, men det er verdt å sjekke etter hvordan dette arter seg.

Til slutt kan du jo risikere at den vokter ALT fra din hund - fra liggeplass til yndlingsplass ute til en tom matskål, har sett det har gått den veien.

Har hatt Odin sammen med en tispe som voktet ALT - han fikk ikke lov å legge seg ned noen steder, fikk ikke leke med en av de ørten lekene hun hadde (som hu ikke brød seg om før han tok en),og kom han innenfor en radius av to meter til eieren av tispen, fløy hu rett på og kjeppjaget ham.

Slik er hu med alle,og det er ikke noe morro. Men eier har ikke noe annet å si enn "det er jo en tispe", så det får være slik. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt Odin sammen med en tispe som voktet ALT - han fikk ikke lov å legge seg ned noen steder, fikk ikke leke med en av de ørten lekene hun hadde (som hu ikke brød seg om før han tok en),og kom han innenfor en radius av to meter til eieren av tispen, fløy hu rett på og kjeppjaget ham.

Slik er hu med alle,og det er ikke noe morro. Men eier har ikke noe annet å si enn "det er jo en tispe", så det får være slik. :)

Og hvis eier synes det er greit, er det jo det, eller?

Blir jo kun problemadferd dersom eier mener adferden er et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis eier synes det er greit, er det jo det, eller?

Blir jo kun problemadferd dersom eier mener adferden er et problem.

For min del må tispen gjerne være slik - Odin har kun vært med henne etpar ganger. Det som er synd, er jo at tispen ikke leker med andre hunder i det hele tatt, fordi hu er for opptatt med å kjefte og jakte på dem, noe som resulterer i at eier ikke har henne så mye med andre.

Positiv sirkel? Tja.. :)

P.S; takk til den som edited meg i de to andre innleggene...sitatfunksjon er blitt forklart,men det fiser ikke inn...*flau*;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo problemadferd for ANDRE også, dersom deres hunder får uheldige opplevelser med en hund som ikke bruker språket korrekt - men som er for hardhendt, for aggressiv i "normale" situasjoner etc.

Min erfaring er at nettopp eiere som lar slik adferd få utvikle seg videre, ofte dessverre ikke tar nok hensyn til andre... men sier "sånn er det, de ordner opp selv" etc.

Alt henger sammen, og i hundeverdenen er det vel sagt at "vold avler vold" - en hund som blir tatt for hardt som valp, vil selv risikere å ta andre hunder hardt i lignende situasjoner senere når den blir voksen. Og så er runddansen igang, så man har et slags "fellesansvar"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...