Gå til innhold
Hundesonen.no

Gi blod!


Baby

Recommended Posts

Blodbanken trenger din hjelp for å hjelpe andre.

Mange kan ikke overleve uten blodoverføringer - disse er avhengig av hjelp fra medmennesker.

Blodbankene må alltid ha blod i beredskap - for sykdommer og skader. I visse akutte situasjoner kan en eneste pasient trenge blod fra opp til 200 blodgivere.

Til sammen har vi i Norge rundt 90.000 aktive blodgivere. Årlig slutter imidlertid ca. 15% av disse grunnet oppnådd aldersgrense, flytting, sykdom eller av andre årsaker. Disse må erstattes, og det er her du kommer inn!

Jeg har meldt meg i dag! :wub:

giblod.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste friske mennesker mellom 18 og 65 år kan bli blodgivere, de kan fortsette å gi blod til de er 70 år. Å gi blod tar en halv time - og foregår under nøye overvåking.

Man kan gi 450 ml. blod inntil 4 ganger i året, eller hyppigere om en bare gir blodplasma eller blodplater.

Blodbankene i Norge er tilknyttet sykehusene. I noen tilfeller er det et aktivt samarbeid med Røde Kors.

Du kan få mer informasjon og vite hvor du kan gi blod ved å ringe nærmeste sykehus. Du kan også ringe Røde Kors i ditt distrikt eller sentralt.

Til toppen!

Hvem kan gi?

De fleste friske mennesker mellom 18 og 65 år kan bli blodgiver.

- For å bli blodgiver må du veie mer enn 50 kg.

- Du kan ikke bli blodgiver hvis du har alvorlig kronisk sykdom. Du kan heller ikke bli blodgiver hvis du har hatt Hepatitt (unntak: Hepatitt A) eller hvis du er HIV positiv.

- Personer som er født i Afrika sør for Sahara, Amerika sør for USA, India, Pakistan og Sør-Øst Asia, eller som har hatt sammenhengende opphold over 1 år i disse områdene, skal ikke være blodgiver. Personer med seksualpartnere som er født i Afrika sør for Sahara, Amerika sør for USA, India, Pakistan og Sør-Øst Asia, eller som har hatt sammenhengende opphold over 1 år i disse områdene, skal ikke gi blod før 6 måneder etter at samlivet er opphørt.

Medisinbruk må vurderes nærmere før tapping.

Til toppen!

- Følgende personer skal IKKE gi blod:

1. Menn som har eller har hatt seksuell kontakt med andre menn.

2. Personer som bruker eller har brukt narkotiske midler eller dopingmidler.

3. Prostituerte og tidligere prostituerte.

4. Kvinner som har eller har hatt seksuell kontakt med personer i gruppe 1.

5. Personer som har eller har hatt seksuell kontakt med en person med AIDS eller hepatitt (gulsott), eller med person som har hatt positiv test relatert til disse sykdommene.

- Følgende personer skal i en periode avstå fra blodgiving:

* Tatovering: 12 måneders karantene.

* Piercing: 12 måneders karantene etter at nålen er satt inn. Dersom det er satt hull i slimhinner, skal man som hovedregel ikke gi før en måned etter at nålen er tatt ut.

* Hull i ørene: 12 måneders karantene, med mindre bruk av sterilt engangsutstyr.

* Blodsøl på slimhinner eller ikke-intakt hud: 12 måneders karantene.

* Penetrasjon av hud med nåler, instrumenter eller andre gjenstander som var forurenset med blod eller kroppsvæsker: 12 måneders karantene.

* Endoskopi med bruk av fleksibelt instrument: 12 måneders karantene.

* Bodd i samme husholdning som en person som er HBsAg positiv eller HCV positiv eller HIV positiv: 12 måneders karantene.

* Seksuell kontakt med person i risikogruppene slik de er angitt på spørreskjema for blodgivere godkjent av Sosial- og helsedirektoratet: Karantene eller permanent utelukkelse, som angitt på spørreskjemaet.

* Seksuell kontakt med person som har vært behandlet med blodprodukter siste 12 måneder: 12 måneders karantene.

* Ny seksualpartner, eller tilfeldig seksuell kontakt: 6 måneders karantene.

* Arrestopphold over 72 timer: 12 måneders karantene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt jeg har sånn sprøyteskrekk, ellers skulle jeg gjerne gitt blod..

EDIT: Forøvrig tror jeg og familien at jeg muligens har lavt blodsukker. Både bestefaren og faren min har det.. Fant dette på en side: "Sykdomstegn:

Følelse av svakhet, matthet og sult. Svette og skjelvinger. Hjertebank. Forvirring." Alt dette kommer relativt ofte..

Vet ikke om det har noe å si?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Følgende personer skal IKKE gi blod:

1. Menn som har eller har hatt seksuell kontakt med andre menn.

4. Kvinner som har eller har hatt seksuell kontakt med personer i gruppe 1.

* Ny seksualpartner, eller tilfeldig seksuell kontakt: 6 måneders karantene.

Bare jeg som synes disse paragrafene var noe spesielle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvorfor kan ikke homofile være blodgivere?

- Homofile har flere infeksjoner enn gjennomsnittet i befolkningen, infeksjoner som kan overføres via blodprodukter.

Joda, jeg leste det også, men et merkelig prinsipp synes jeg det var likevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bedre å være MEGET forsiktig en bare litt forsikting når det kommer til dette...

Dårlig kvalitet på blodet kan fort føre til at pasienten dør i stede for å overleve om livet skulle henge i en tynn tråd...

Så for å si det rett ut, heller ekskludere for mange en å risikere lav kvalitet på blodet.!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalita: Har ikke du piercing i tungen? Isåfall får du ikke gitt blod før en månede etter du har tatt barbellen ut og latt det gro.

Jeg kunne godt ha gitt blod.. Men hver gang jeg skal blodprøve så har de alltid problemer med å finne blodårene, og jeg er ikke videre glad i å bli stukken flere ganger i desperat let etter en blodåre. Og jeg har piercing i tungen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bedre å være MEGET forsiktig en bare litt forsikting når det kommer til dette...

Dårlig kvalitet på blodet kan fort føre til at pasienten dør i stede for å overleve om livet skulle henge i en tynn tråd...

Så for å si det rett ut, heller ekskludere for mange en å risikere lav kvalitet på blodet.!

Det her er vel hele cluet. Trenger man blodoverføring er man gjerne syk, og da er naturlig nok infisert blod skadelig.

Jeg har veldig ofte mått stå over blodgivingen pga for meg bagateller. Ett åpent sår, en munnsår, forkjølelse, en hodepinetablett de siste 4 dager, inngrep etter tannlegebesøk, fjerning av føflekk osv.... Man skal være HELT frisk for å gi blod, og ha vært det de siste 14 dager. Sier seg selv at det da trengs en hel del blodgivere for å ha nok blod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*grøss* sprøyte ja... trur ikke det er noe sjakktrekk for meg nei... er piss redd de nålene.. har tatt blodprøve en gang, holdt på å dette i bakken ( det kunne sikkert ha noe med at jeg hadde infeksjon i magen og ikke hadde spist på flere dager) men uansett.. svimte nesten av..

trur ikke det hadde vært kult , hadde også måtte hatt med meg mamma ( ja bare le, mamma er best når man er redd ting, så det så :wub:) Det sier både jeg og broren min, når folk ler.. er man redd er mamma THE BEST ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal mest sannsynlig ta ny tattovering de nærmeste dagene og det gir meg 12 mnd karantene fra å gi blod.

Så etter 12 mnd skal jeg ta ut piercingen i tunga, vente 1 mnd forså gi blod. :wub:

Så jeg har 12 mnd å ha piercingen i tunga. Hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, er visst kvalisfisert til å gi blod jeg gitt :wub: Har hatt over 17 års karantenetid etter å ha tatt hull i ørene, så tenker at det holder :wub: Ikke er jeg redd nåler heller. Burde jeg kanskje gi blod? Broren min har gjort det et par ganger faktisk, men han er medisinstudent da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kunne nok blitt blodgiver jeg også (mora og ene broren min er det), men om det er så ille med sår og div så egner nok ikke jeg meg :P

Venninne av meg skulle bli det, og når ho nesten var ferdig me å fylle ut papirene kom spm, "er du allergisk mot pennecilin eller liknende?. hvis ja, så kan du ikke bli blodgiver",

Så der hadde ho sitti en god stund da. men men

rart det ikke er en regel om kontakt med dyr også.

Men hvorfor er det sånn egentlig:(det første punktet der kan man jo ikke alltid vite engang :)

4. Kvinner som har eller har hatt seksuell kontakt med personer i gruppe 1.

* Arrestopphold over 72 timer: 12 måneders karantene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liv Anne: Nå ble jeg nysgjerrig, hva sa Tore Jørgen til deg på msn som gjorde til at du tok ut piercingen?:)

Jeg har og lyst til å bli blodgiver, men kan dessverre ikke da jeg er ganske så allergisk mot gress. Vet ikke om det har store betydningen, men det virket sånn på hjemmesiden deres :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liv Anne: Nå ble jeg nysgjerrig, hva sa Tore Jørgen til deg på msn som gjorde til at du tok ut piercingen?:P

Jeg har og lyst til å bli blodgiver, men kan dessverre ikke da jeg er ganske så allergisk mot gress. Vet ikke om det har store betydningen, men det virket sånn på hjemmesiden deres :P

Det var vel ikke det HAN sa som gjorde at jeg tok ut den da. :P Bestemte meg for å gjøre det helt selv.. hehe

Sorry Tore. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...