Gå til innhold
Hundesonen.no

Do trening..


jeanette-k

Recommended Posts

Bono kan plutselig gjøre fra seg inne. Vet at han enda bare er 4 mnd, men jeg syns han skulle komt seg til nå. Han har ikke faste mellomrom når han gjør fra seg, det kan vere alt fra et kvarter til tre timer.

Fra føste dag av sa han i fra når han måtte ut på do og jeg syntes det var supert, for da tenkte jeg at dette ville bli enkelt. Men etter ca en uke sluttet han å gjøre det. Så nå kanjeg plutselig finne en dam inne. Jeg roser han mye når han gjør i fra seg ute. Visst jeg ser at han gjør i fra seg inne sier jeg nei og vasker det opp. Gjør ikke noe big deal ut av det. Jeg ser det på han at han vet han ikke hat lov å gjøre det.

Jeg har prøvd å se etter tegn til at han må på do, men jeg legger ikke merke til noen og jeg blir så fortvilet når han ikke sier i fra. Jeg skal flytte på hybel/leilighet til høsten og jeg skulle ønske at han da var husren, eller i hvertfall sa i fra når han skulle på do.. Hvordan skal jeg få han til å sie i fra???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er bare fire mnd, du kan ikke forvente at han har kontroll over blæra ennå. Ta han med ut etter han har spist, lekt, sovet, vært i aktivitet eller at det har vært lenge siden han har vært ute. Ser du at han tisser inne så ta han ut med en gang. Bare ha tolmodighet, han blir nok husren tidsnok(og fortere hvis du tar han ut ofte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange hunder sier aldri ifra om dette - i alle fall ikke slik man ofte tror at de skal.. Et stirrende blikk er ofte det eneste signalet jeg får - for å fortelle at nå MÅÅ jeg ut..

Etterhvert, når man blir "kjent" med hunden sin så lærer man seg de ørsmå signalene, så det er ikke noe problem.

Ang. akkurat denne valpen, så er det jo bare å begynne på "scratch" igjen. Ut etter soving, spising, lek, ca 1 gang i timen (eller annenhver), masse ros idet den tisser ute (etterpå er det for sent), men ikke så mye ros at den slutter å tisse selvsagt..

Hvis du bor litt "kjeitete" til (etasjer, langt å gå for å komme ut, etc) så kan du prøve å se om valpen vil tisse på avis. Valper som skjønner dette er det også lettere å "lese" - da man selvsagt flytter avisen ut i gangen, foran døren.

Jeg har hatt to sånne avis-valper i det siste, da jeg pga skifte av jobb ikke lenger kan ta med hund på jobben. Begge to spurtet bort til avisen for å slenge rompa' nedpå når det var nødvendig.

Veldig tydelig å se når de startet å lete etter avisen (jeg hadde den ikke fremme når jeg var hjemme)...

Men, dette order seg alltid. Litt tilbakefall er slikt som skjer - og kan komme til å skje i flere uker/måneder.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg ser det på han at han vet han ikke hat lov å gjøre det.

Her er det tydelig at du ikke har fulgt opp den fine han hadde med seg når han flyttet til deg, han hadde tydeligvis allerede en viss ide om hvor han skulle på do - og istedet for å bygge videre på dette har du tenkt at han sier ifra og sluttet å jobbe videre med dette - dermed blir de fine signalene han hadde når han kom borte.

Og nei - han vet ikke at han ikke får tisse inne, det han vet er at du blir sur for ett eller annet - at det er fordi han tisser vet han ikke - at han ser ut som om han vet kalles å vise dempende signaler fordi du er pissesur........... Skal du bruke nei i sånne settinger så MÅ du ta han ut umiddelbart etter at du har sagt nei, og du MÅ ta han på fersken for å kunne gjøre det.

For å si det sånn, adferden du gjenkjenner som skyldbevisst er den samme som hunder som ødelegger hjemme viser - "se den VET den har gjort noe galt" sier folk når de kommer hjem og hunden har makulert en pute eller noe - men det er feil, den demper fordi eier som regel er dritasur når h*n kommer hjem - bikkja aner ikke hvorfor.

Hadde hunden din visst at tissing inne var forbudt så hadde han faktisk gitt signal om at han må ut - så enkelt er det.

Som Susanne sier - back to basic - ut når han har sovet, spist og lek - hver eller annenhver time, ros og kos når han tisser/bæsjer osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi var ikke husren da hun kom til oss 7-8 måneder gammel! Det kan ha vært mange årsaker til det, bl.a var hun så anspent at det er slett ikke sikkert at hun hadde kontroll på blæren, slik vi forventer av en såpass stor hund! Jeg våknet til dammer og avføring på kjøkkengulvet hver morgen i nesten et halvt år! Hun tisset også inne på dagen, men ikke så "rutinemessig".

Jeg sa aldri noe. Bare vasket opp. Tok jeg henne på "fersken," gikk jeg umiddelbart ut med henne uten å si noe. Hver gang hun gjorde fra seg ute, roste jeg. Ikke "braaa" som ved korrekt respons på trening, men mer "sånn,ja. Det er ute man tisser, vet du. Å så godt å tisse litt!" Aner ikke hvorfor, men det bare ble sånn. Hun fikk heller aldri godbit for å gå på do ute.

Nå er prinsessa 19 måneder og bortsett fra ett eller to uhell, har hun ikke tisset (eller bæsjet) inne siden før påske! Hun sier aldri i fra at hun skal på do, men legger seg ved døra, eller i buret(!) når hun skal på do. Selvom jeg kanskje somler litt før vi kommer oss ut, skjer det aldri uhell!

Jeg har nok en sperre på å gi korreksjon på atferd som hunden bare må gjøre! Det er jo ikke den sin feil at du ikke skjønner at den skal på do! Vær tålmodig og lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok også at du er litt utålmodig; han er jo bare en baby enda. Hjemme hos oss hadde vi daglige dammer inne til hun var godt over fem måneder. Må si at det tærte på tålmodigheten, men det var ikke annet å gjøre enn å tørke opp og ta hunden ut.

En dag begynte hun plutselig å gå til døren og pipe (plutselig skjønte hun det!) og siden har hun aldri gjort fra seg inne.

Er ganske sikker på at din også er husrein til du flytter, hunden din er helt normal;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er noe trøst så var ikke min helt renslig før nærmere 6 mnd.. ;)

Han sa aldri heller ifra på den måten vi skulle ønske, altså at han gikk til døra, pep foran døra osv.

Og han gjør det fortsatt ikke.

Men han har andre måter å si ifra på.

F.eks intens stirring som ble nevnt tidligere her. Når han var valp kunne han stå litt vekk fra oss og bare stirre og stirre..

Andre måter vi kunne merke det på var at han kunne komme mot oss som om han ville sitte i sofaen, men hvis vi prøvde å ta etter han rygget han bare bakover. Og når vi da reiste oss opp så begynte han å gå som han ville vise oss noe, og så seg over ryggen hele tiden for å forsikre seg om at vi fulgte etter.

Jeg er overbevist om at din hund også har noen slags signaler som betyr at han må på do. Du må bare smøre deg med tålmodighet til du skjønner hva de er, og til han skjønner hvordan han skal si ifra på best mulig måte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok også at du er litt utålmodig; han er jo bare en baby enda. Hjemme hos oss hadde vi daglige dammer inne til hun var godt over fem måneder. Må si at det tærte på tålmodigheten, men det var ikke annet å gjøre enn å tørke opp og ta hunden ut.

En dag begynte hun plutselig å gå til døren og pipe (plutselig skjønte hun det!) og siden har hun aldri gjort fra seg inne.

Er ganske sikker på at din også er husrein til du flytter, hunden din er helt normal;)

Det her gjorde altså så godt å lese; min lille på 4,5 mnd er IKKE stueren. Dvs. Han er det når han er alene hjemme, om natta, og hvis han står bundet i bånd ute *himle*. Men ikke inne. Har nok litt med tisselukt som henger igjen i teppe og sånt (vegg til vegg, idiotiske greier), i tillegg til at han sto bodde i utegård (kennel) til han var tre mnd, da jeg hentet han.. I går hadde vi ingen uhell (bank i bordet), men det var deilig å lese at ikke alle med mellomstore hunder har de fiks ferdig stuerene etter 2,5 uke hjemme;) Det er nemlig litt deprimerende, innimellom:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror som Belgerpia at det er lett å bli litt slappnår man tror at hunden har skjønt poenget. Så det er bare å fortsette den gode jobbinga! Han er jo bare 4 måneder ;)

Tussie sa ikke i fra nå rhun skulle ut. Hun bare satte seg ned i nærheten av oss og så på oss. Nå er hun mer av den masete sorten. Hun kommer med labben og lager smålyder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går an å lære hunden å si ifra, men da må man tåle at hunden gjør det resten av livet, og kanskje bruker det fordi den kjeder seg og vil ut på tur, eller bruker det samme signalet for å oppnå andre ting.

Det var umulig å se når valpen måtte på do, så det ble mye tissedammer. Han så at hver gang vi gikk ut døra, ble labben løftet og krafset på døra. Etter tre repitisjoner, skjønte han dette selv. Det ble selvsagt sånn at han krafset fordi han hadde lyst til å gå ut og leke, og dørene blir lite pene (stor hund), men det lettet dotreningen enormt. Det går jo an å tenke på andre metoder som kanskje er mer skånsomme mot møblementet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...