En hund av hvert kjønn

[Symra&Pippin]

Jeg har snakket med en briardoppdretter som ikke anbefaler at man kjøper en briardhann når man har en wheatenhann fra før (selv om det kan gå bra). Altså står jeg igjen med valget mellom å glemme briard som hund nr to, eller vurdere tispe. Siden Pippin er vår første hund har vi ingen som helst peiling på løpetidproblematikk.

Jeg forstår det sånn at det er noen av dere her på sonen som har både hanne og tispe? Hvordan gjør dere det under løpetida? Blir ikke hannen hakke gal og tispen en utspekulert Houdini?

Kastrering er ikke noen aktuell løsning for oss, vi MÅÅ ikke ha to hunder!

[Guest 2ne]

Vel, mitt inntrykk er at normalt kjønnsdriftige hanner stort sett går greit overens med tisper selv under løpetid, det er mer snakk om oppdragelse og mulighet til å holde de adskilt de dagene tispa står.. Det er vel en forutsetning at han ikke får lov til å gå og bli erta opp og, vil jeg tro?

Har stort sett bare hatt hanner, og nå som jeg har en av hver, er hannen kastrert før han fikk noen stor erfaring i hva løpetid betyr Men når jeg hadde Gubbelille og Herverket, så var vi barnevakt på ei høyløpsk tispe uten større problemer, og jeg tror det var mest fordi de ikke fikk lov å mase, snuse og trekke seg opp på løpetiden, liksom.. Men det er klart, det var en løpetid, i noen få dager, så det kan jo være at det hadde vært anderledes om de hadde bodd sammen hele tiden over flere løpetider?

Oppdretteren jeg jobbet for før, hadde flere hanner i hus med tisper, og av det jeg husker fra der, var vel at hannene og tispene ikke gikk alene sammen fra dag 1 i løpetiden, og totalt møteforbud mellom høyløpske tisper og hanner, så sant de ikke skulle parres?

Jeg antar at kastrering av tispa ikke er et tema heller?

[SusanneL]

Hei,

Det sies at det er lettere hvis hannhunden er den som blir introdusert i familien sist, i hvert fall. En liten jypling av en hannvalp som "prøver seg" på en eldre tispe vil ofte bli satt på plass av henne, og vil da skjønne at det ikke er noen vits å hisse seg opp før tispen "står" (klar for parring), i hvertfall.

For slike hanner, og brukte avlshanner, er det ofte helt uproblematisk å la de være sammen med tispene i alle fall 1 uken av løpetidene - og således forkorte "lidelsestiden" noe. (Alt med forbehold om når tispene står, selvsagt)

Omvendt innkjøp av kjønnsfordeling - dvs hann først og tispe etterpå - hvis hannen i tillegg ikke er særlig vant til tisper med løpetid (og kanske spesieltivrig på slikt), kan bli litt mere masete for både folk og dyr. Tispen får kanskje sin første løpetid i 7-8 mndr alder, og med en hyper hannhund etter seg, som atpåtil er i samme hus, vil det være vanskelig for henne å sette seg i respekt hos.

Men hele løpetidsproblematikken (hyling, matvegring, etc) kommer HELT an på hvordan hannhunden er. Har du en hannhund som uler og matvegrer fordi nabotispa løper, ville jeg aldri noensinne skaffet en tispe i huset. I alle fall ikke uten å kastrere hannhunden først.

Men endel hanner er også ganske "coole" med slikt, og takler dette helt greit - mesteparten av tiden i hvertfall.

Det du må tenke på er at historiene man hører om disse fullstendig gale hannene og tispene er faktisk skrekkhistoriene innenfor dette. Veldig få av oss som gidder å skrive inn for å fortelle om alle de hannene man har (og har hatt) som ikke bryr seg i det hele tatt første og siste uken av tispenes løpetid - og uken i midten holder det med en gitterdør/grind i mellom dem. Null matvegring, ikke noe piping, ikke noe særlig stress, og jeg slipper den ene ut i hagen og roper inn den andre - og de kommer..

Den hannen jeg har nå er den eneste som jeg i det hele tatt har hørt lyd ifra under løpetid, og det var når jeg hadde tispen på soverommet på natten - og han ble stengt ute på kjøkkenet. Da pep han litt sårt kanskje 5 ganger, og når jeg byttet plass på dem ble det helt stille og vi alle sov godt.

Har aldri opplevd matvegring engang.

MEN dette er selvsagt individuelt, og helt sikkert også rasebetinget! Så se an din egen hannhund, hvor "styrbar" han er når han blir utsatt for ting som kan stresse han.

Du kan jo også undersøke om det finnes noen som kan passe den ene av dem de 2-3 ukene det gjelder - det er jo ofte bare snakk om en/to ganger i året.

Dette er sett utifra MITT ståsted, mine hunder og mine raser. Men også Skyeterrier hannen min var helt grei mens tispene hadde løpetid. Men han ville (måtte) ha langt mere kontroll for å kunne roe seg ned (dvs se tispene), beardishannene aksepterer at døren er stengt imellom dem..

Susanne

[Breeze]

Jeg forstår det sånn at det er noen av dere her på sonen som har både hanne og tispe? Hvordan gjør dere det under løpetida? Blir ikke hannen hakke gal og tispen en utspekulert Houdini?

Jeg har tispe og hannhund i samme hus, og det går helt greit. Hannhunden har blitt brukt i avl og forholder seg stort sett rolig til situasjonen, dessuten blir han utrolig førermyk i denne perioden.

Begge to spiser som normalt.

Det er hovedsaklig 3 dager i løpet av perioden at de blir litt stresset. Om det passer slik, tar jeg hannhunden med meg på jobb disse dagene, så får han litt fri fra godluktene. Tispen som blir veldig kosete disse dagene, får ligge på fanget i sofaen så mye hun vil.

Ellers har jeg en separat hundegård som tispen kan være alene når det er behov for det, og når jeg er hjemme selvsagt.

Når det gjelder hakke gale hannhunder, så hadde eksen min to hannhunder (jakthunder), disse to kunne vel gå under denne betegnelsen, da de gjerne pep og ulte i flere uker i strekk når det var løpetid i nabolaget. Ikke spiste de heller. Så det er altså stor forskjell på hannhundene.

Noen Houdini tendenser har jeg ikke merket på tispen min, men skulle din tispe bli slik så har du vel kanskje muligheten til å ha henne bak en låst dør når du ikke er i nærheten?

Det som for meg er negativt med løpetidsperioden er at "familien" blir splittet en tid, vi kan ikke gå turer alle sammen, og kosestunden på stuegulvet kveldstid er ikke den samme når det ligger en hund i andre delen av huset som ikke får være med.

Mvh

Cindy

[akela]

Poenget er... du VET ikke hvordan det blir, før du prøver det

Festlig nok

Kanskje går to hannhunder kjempefint sammen, det kommer jo an på hannhunden du finner. Kanskje går det veldig dårlig. Kanskje går det fint med en tispe, men da SKAL du jo ha god kustus på hannhunden din selv - og en retrettmulighet også.

For hva hvis du får en tispe som løper ofte, to ganger i året, og som ikke blir av den typen som sier fra/tør si særlig fra - noe som godt kan skje når hun blir den yngste? Da MÅ du kanskje kastrere likevel. Og jeg er på et vis mindre imot det på tisper enn på hannhunder, fordi jeg aldri har erfart kastrerte tisper få de samme problemene med andre hunder som en god del kastrerte hannhunder får.... men å ha det som plan B er kanskje litt dumt, hvis du vet at boforhold/naboer/jobbsituasjon gjør slikt vanskelig?

Kjenner en som har flere hanner og én avlstispe, men vedkommende bor på landet, gutta takler matriarken godt - hun er dessuten riktig streng, alle spiser greit, og ingen bor nære nok til å høre eventuelt gnål.

Men en ANNEN ting som ingen nevner... er at du skal ta i betraktning effekten det kan ha på din hannhund å gå rundt og "bevokte" kvinnen i sitt liv. DEN kan nemlig komme godt - og forverre eventuell hannhundproblematikk, det kommer an på hannhunden din. Og på rollen han vil innta ovenfor en eventuell tispe - noe du ikke vil vite særlig om på forhånd

På den annen side: To hanner kan gjerne rotte seg sammen mot "resten av verden".

Det er dessuten store individuelle variasjoner: Kjente to kullbrødre som var som "himmel og *******" i forhold til disse problemstillingene, og begge hadde dyktige eiere. Forskjellen var vel at den ene oftere ble konfrontert med andre hannhunder som skulle "sjekke damer" enn den andre, og det ble mer fremprovosert en ikke så artig adferd...

Så det jeg tror vil spille STØRST rolle, er den kontrollen DU klarer å ha over begge hundene. Det er derfor ting som er store problemer hos noen, er bagateller hos andre - det koker gjerne ned til lydighet og til forebygging og trening og så videre. Som vanlig!