Gå til innhold
Hundesonen.no

Endelig bekreftet


Guest Per Olav

Recommended Posts

Guest Per Olav

Lille Armando på fire stilte seg gravalvorlig foran meg, så opp og sa:"Bestefar, du er ingen dumming akkurat".

Fra små barn og fulle folk...

Endelig fikk jeg det bekreftet :lol:

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he. Kjempekompliment og sikkert vel fortjent!

Jeg vet ikke om du ønsket å starte en tråd, men jeg har også en:

Ungene mine og jeg satt og diskuterte et eller annet (husker ikke helt hva..), men det var nok noe jeg syns at burde ha skjedd uten at jeg skulle måtte minne på og mase. 11 åringen følte seg nok litt i beit for argument, for plutselig sier hun: "Jeg kan da ikke noe for at hjernen min ikke er helt utvikla!" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! :lol:

Jeg kjørte opp til søstra mi for å hente tanteungen min, David, her om dagen. Etter vi hadde kjørt 2-300 meter sier en litt overraska og skeptisk David: Kan du å kjøre bil Tante?!

Han har vel aldri sittet på med meg før, hihi.. Så han viste ikke riktig hva han skulle tro :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! :devilbanana:

Broren min var hyggelig her for et par år siden. Vi har tradisjon på å synge og gi et par pakker på morgenen når en av oss har bursdag, og de kommer trallende inn om morran og synger og står i. Jeg får diverse pakker dumpet i fanget, blant annet en tynn rød genser. Så kommer det fra broren min: "Er ikke det sånn genser som aper bruker da - sånn med ekstra lange armer?"

Han får igjen når han konfirmerer seg tenker jeg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoho, utrolig mye morsomt barn sier :devilbanana:

Når broren min var liten tittet han under når mamma sulle prøve klær, bestemor sier da "Eirik da, du kan jo ikke titte slik på damene", hvor på Eirik sier "Nei vell.. Jeg får vel vente til jeg er voksen da" :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller så kan vi fortelle om den andre broren til Line :(

Da han var litt mindre var han med faren sin(faren til Line) bort hvor man kunne kjøre seilfly.

Han så på seilflyene på himmelen og sa: weeeeeeeeeeeeeeeeeeee, BOM!!!

Tenker pilotene var fornøyde :devilbanana:

Eller kanskje du kan fortelle den bedre Line? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber i barnebutikk og da kommer det så meget rart :devilbanana:

En gutt på ca. 6 år var der med mamma`n sin, og hun viste frem det ene plagget etter det andre, og han blir mer og mer irritert, river til seg en shorts, så bryter han ut "Åååh, jeg er ikke en sånn shoppingfigur!", så marsjerer han fornærmet til prøverommet.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille Armando på fire stilte seg gravalvorlig foran meg, så opp og sa:"Bestefar, du er ingen dumming akkurat".

Fra små barn og fulle folk...

Endelig fikk jeg det bekreftet :devilbanana:

--

Per Olav

Næmmen, PO, her serverer du et barns intellektuelle bidrag.. også responderer folket med å komme med barns morsomheter??!! Som om du faktisk ikke var smart.. Vel, uansett... jeg kom på noe tøtto mi sa da jeg vurderte å si opp jobben og begynne på universitetet. Jeg var utrolig i tvil om det ville være rett avgjørelse (økonomi var vel det jeg hang mest på..) hvor da Aurora, som var 6 år sa (og som skulle begynne i 1. klasse den kommende høsten) "hvis du fortsetter på jobben mamma, så ville det være det samme som om jeg aldri sluttet i barnehagen!". Og hun har så rett, så rett... livet er jo tross alt det vi gjør det til. Og hvis vi slutter å "utsette" oss selv for erfaringer, så lærer vi heller intet mer.

Kloke jenten min, og ja.. jeg sa opp jobben og startet på uni :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten historie fra meg og:

Farmor jobbet som vikar i barnehagen der stemora mi jobber.

Da hun satt og lekte med noen barn ute i sandkassen spurte en av jentene i barnehagen, som var 3 år gammel, "Er du en ekte bestemor?", sa jenta. "Ja, det er jeg", svarte farmor. "Ja.. Det ser jeg. Du har nemlig masse streker i ansiktet, akkurat som bestemor", sa jenta. :devilbanana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurt :devilbanana:

Malappropos: Tøtto? Søndre Helgeland?

--

Per Olav

Eh, meg og geografi = søndre Helgeland *vusj*. Men det ringer ingen bjelle dessverre..

Hmm, jeg tror nesten at jeg rett og slett har fått det inn med morsmelken.... eller fars påvirkning (han hadde en voldsom stemme...)

:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Eh, meg og geografi = søndre Helgeland *vusj*. Men det ringer ingen bjelle dessverre..

Hmm, jeg tror nesten at jeg rett og slett har fått det inn med morsmelken.... eller fars påvirkning (han hadde en voldsom stemme...)

:devilbanana:

Øh. Tøtto = dialektord for jente. Brukes på søndre Helgeland som er sånn omtrent rundt Brønnøysund.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Jeg sier også tøtto... :devilbanana: *bergenser og ikke en gang truffet Vala*

Genetisk feil. Sjekk bakover i slekta om det ikke finns en eller annen sammenheng der. Dessuten kom det masse tørrfisk fra Helgeland til Bergen på Petter Dass' tid. Kanskje ei gen har hekta seg fast i tørrfisken og blitt spist av dine formødre?

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Genetisk feil. Sjekk bakover i slekta om det ikke finns en eller annen sammenheng der. Dessuten kom det masse tørrfisk fra Helgeland til Bergen på Petter Dass' tid. Kanskje ei gen har hekta seg fast i tørrfisken og blitt spist av dine formødre?

--

Per Olav

Er jeg en feil? :devilbanana: Min eneste kontakt med noe nord for Ålesund er farmor som er født der oppe, mulig det er Helgeland. Aldri hørt henne si det ordet though. Kanskje har jeg spist Dass' tørrfisk selv? *gammel*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten historie fra meg og:

Farmor jobbet som vikar i barnehagen der stemora mi jobber.

Da hun satt og lekte med noen barn ute i sandkassen spurte en av jentene i barnehagen, som var 3 år gammel, "Er du en ekte bestemor?", sa jenta. "Ja, det er jeg", svarte farmor. "Ja.. Det ser jeg. Du har nemlig masse streker i ansiktet, akkurat som bestemor", sa jenta. :devilbanana:

Fortell den om stokkanda!:(:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier også tøtto... :devilbanana: *bergenser og ikke en gang truffet Vala*

Det er det jeg sier. Vi to er EKSTREMT like, hehehe...

Ikke kom og si det her på østlandet, da får det fort en annen betydning :(

Hø, hva da? Dette er jo særdeles greit å vite..

Genetisk feil. Sjekk bakover i slekta om det ikke finns en eller annen sammenheng der. Dessuten kom det masse tørrfisk fra Helgeland til Bergen på Petter Dass' tid. Kanskje ei gen har hekta seg fast i tørrfisken og blitt spist av dine formødre?

--

Per Olav

Hm, det må jo være noe feil på min side også da.. Men jeg er såpass "forvirret" da jeg liksom har østlendiger og trøndere i familien.. Samt at jeg har vokst opp/bodd i Trondheim, Stavanger, Bergen, Romerike og tilbake til Bergen igjen..

Lurer på om det er foreldrene mine eller hva som har "gitt" meg det..

Men samtidig, så kom jeg til å tenke på at jeg vitterlig har hørt andre bergensere si Tøtto.. Så kanskje det kom inn med tørrfisken som du insinuerer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...