Gå til innhold
Hundesonen.no

Har et problem...(nå oppdatert med bilde)


dorab01

Recommended Posts

Ok her kommer det: Jeg ser altfor ung ut! Jeg vet at alle kommer til å si hvor heldig jeg er. jeg er vel snart i midten av 20 årene og jeg ser ut som 14! Jeg blir alltid spurt om leg uansett. Det plager meg egentlig ikke så veldig akkurat det der men det som virkelig plager meg er 1. At de fleste tror at datteren min er søsteren min..

2. INGEN tar meg seriøs når de ser hvordan jeg ser ut... og dette kan gjelde alt fra å gå og snakke med trygdekontoret eller i barnehagen..

3. Da en kjære MANN kom bort til meg for å spørre hvordan det er å være alene mor (selv om jeg er gift) og sååå ung..

4. Når jeg var på bryllypsreise trodde frisøren at jeg var her med foreldrene mine. da jeg sa at nei jeg er her sammen med mannen min spurte hu med vantro øyne hvor gammel jeg er. Da jeg fortalte henne det sa hun at hun ikke trodde jeg var eldre en 14! og da var jeg 6 måneder gravid...

5. Da en venn av mannen min så meg første gangen sa han rett ut nei men se så ung du er du kan da ikke være eldre en 16!

Dette har begynnt å virkelig plage meg. Har noen noe tips å komme med?? Jeg har virkelig prøvd absolutt alt men ingenting funker... Har farget håret nappet øyenbryn skifta ut til "damete" garderobe. sminket meg mye, sminket meg lite osv osv. Kan noen hjelpe meg? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste tipset eg kan gi deg er at du må slutte å forandre deg så andre skal merke alderen din. Andre kvinner hadde "drept" for å kunne se ut som en ung vakker jente. Min søster sliter faktisk med samme problem. Hun var nylig på firma fest på byn og da alle skulle på et utested fikk ikke hun komme inn pga de trodde hun var 17år eller noe mens hun egentlig er 29. :lol: Hun syns det bare er genialt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja klart, dette kan være fustrerende for deg. Skjønner. Det er ikke så mye å gjøre med det utseendet man har fått, så det eneste rådet jeg har er å dra til frisøren og be om en moderne, voksen frisyre, dra til make up artist og få tips til hvordan du kan sminke deg, kjøp deg voksne klær og sko. (les kvinneblader beregnet på litt voksne feks KK, Kamille etc. og få tips om mote og sånn) Så kommer også mye an på hvor "voksen" du oppfører deg. Noe er så barnslig i hele kroppsspråket, at man kan misforstå alderen (syns det kan være litt morsomt når vokse er litt barnslige av natur :lol: ) Altså jeg syns man skal være den man er, men sannheten er at oppførselen sier også endel om alder/modenhet. Jeg skal love deg at med tiden vil du være veldig fornøyd med ditt unge utseendet. Mange som betaler 1000 vis av kroner og den slags for å prøve å se yngre ut. At du har det naturlig vil nok mange misunne deg for! Garantert!

Men akkurat i den alderen du er i nå, så kan det være nesten litt "flaut" å se så ung ut. (har opplevd det selv, at folk tror jeg ser yngre ut) Så jeg forstår at du syns det er plagsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja klart, dette kan være fustrerende for deg. Skjønner. Det er ikke så mye å gjøre med det utseendet man har fått, så det eneste rådet jeg har er å dra til frisøren og be om en moderne, voksen frisyre, dra til make up artist og få tips til hvordan du kan sminke deg, kjøp deg voksne klær og sko. (les kvinneblader beregnet på litt voksne feks KK, Kamille etc. og få tips om mote og sånn) Så kommer også mye an på hvor "voksen" du oppfører deg. Noe er så barnslig i hele kroppsspråket, at man kan misforstå alderen (syns det kan være litt morsomt når vokse er litt barnslige av natur ;) ) Altså jeg syns man skal være den man er, men sannheten er at oppførselen sier også endel om alder/modenhet. Jeg skal love deg at med tiden vil du være veldig fornøyd med ditt unge utseendet. Mange som betaler 1000 vis av kroner og den slags for å prøve å se yngre ut. At du har det naturlig vil nok mange misunne deg for! Garantert!

Men akkurat i den alderen du er i nå, så kan det være nesten litt "flaut" å se så ung ut. (har opplevd det selv, at folk tror jeg ser yngre ut) Så jeg forstår at du syns det er plagsomt.

Nå er vel poenget at jeg synes jeg opfører meg mye mer voksen en min mann på 32 gjør! (ikke at det har så mye å si da... :o )

Men sånn er det de fleste som snakker med meg tror faktisk at jeg er eldre en det jeg er paradoxalt nok... så jeg forstår det egentlig ikke det er lit irriterende å få stygge blikk på gaten når jeg er sammen med datteren min for jeg har jo en "lausunge" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel poenget at jeg synes jeg opfører meg mye mer voksen en min mann på 32 gjør! (ikke at det har så mye å si da... ;) )

Men sånn er det de fleste som snakker med meg tror faktisk at jeg er eldre en det jeg er paradoxalt nok... så jeg forstår det egentlig ikke det er lit irriterende å få stygge blikk på gaten når jeg er sammen med datteren min for jeg har jo en "lausunge" :lol:

Hei, brems litt her! Jeg så også mye yngre ut en jeg var! Vær sikker, det går over! ;) Dessuten har jeg to barn og har aldri vært gift! Ingen av barna mine er lause. De er fine og faste begge to! Stygge blikk, nei vet du hva! ;) Jeg er så stolt av ungene mine og litt av meg selv som har fått dem gjennom barnelivene deres helt alene og så leser jeg dette her! Bli voksen! Vi lever da ikke i middelalderen! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid blitt tatt for å være eldre enn jeg er... Da jeg var 13 måtte jeg ha med legitimasjon på bussen for å kunne bevise at jeg skulle ha barnebillett. Men nå, først når jeg er 22 snart, har folk begynt å tro meg på mitt ord når jeg sier hvor gammel jeg er... Så jeg må si jeg er glad det har snudd seg... Tenk om jeg skulle fortsette å se ut som jeg var 8 år eldre enn jeg er da... Så jeg tror du bare skal være glad til... Tenk når du er 50 så tror folk at du er 35.. er ikke det bra da? :o

Ps. jeg føler meg ikke så veldig laus... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, brems litt her! Jeg så også mye yngre ut en jeg var! Vær sikker, det går over! :o Dessuten har jeg to barn og har aldri vært gift! Ingen av barna mine er lause. De er fine og faste begge to! Stygge blikk, nei vet du hva! :lol: Jeg er så stolt av ungene mine og litt av meg selv som har fått dem gjennom barnelivene deres helt alene og så leser jeg dette her! Bli voksen! Vi lever da ikke i middelalderen! ;)

hihih det var da ikke ment til noen! jeg bare sa det for det var faktisk en gammel dame som sa det til meg ;) Jeg må også legge til at jeg bor ved siden av et stort sykehjem så jeg vet ikke helt hvor klar i toppen hun var. ;) Jeg mente da ikke antyde noe her jeg da.

Edit: må bare legge til at jeg beundrer alle alene mødre da det er en veldig stor jobb å gjøre alt alene og ja jeg synes at du har all rett til å være stolt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hihih det var da ikke ment til noen! jeg bare sa det for det var faktisk en gammel dame som sa det til meg :lol: Jeg må også legge til at jeg bor ved siden av et stort sykehjem så jeg vet ikke helt hvor klar i toppen hun var. :o Jeg mente da ikke antyde noe her jeg da.

Nei, men det var det du gjorde! Hva en gammel dement dame, kan da ikke være så viktig for deg. Det er jo hva du mener selv som er viktig. Og da du skrev at du reagerte på at noen kunne tro at du var alene med datteren din og atpå til ung, må jeg bare spørre: Hva er problemet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men det var det du gjorde! Hva en gammel dement dame, kan da ikke være så viktig for deg. Det er jo hva du mener selv som er viktig. Og da du skrev at du reagerte på at noen kunne tro at du var alene med datteren din og atpå til ung, må jeg bare spørre: Hva er problemet?

Nei men så du ikke at jeg skrev " lausunge" jeg personlig hadde da aldri brukt det ordet en gang.. Jeg mente virkelig ikke å såre noen her jeg da beklager var kanskje lit feil tenkt å skrive det slik skulle ha forklart det lit bedre. Og nei hadde jeg faktisk vært alene mor hadde det absolutt ikke plaget meg. Det som plager meg at alle antar at jeg faktisk er det før noen i det hele tatt har spurt. Når jeg fikk datteren min og jeg var og handlet med henne og hun begynnte å gråte eller sutre kom det faktisk vilt fremmede mennesker bort til meg og begynnte å gi meg råd om hva jeg skulle gjøre og at jeg ikke måtte gjøre slik osv. Det der syntes jeg var fryktelig plagsomt!Jeg har aldri sett villt fremmede mennesker som kommer bort til en 35 åring med spebarn! Og det er vel det som har utløst hele frustrasjonen min <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei men så du ikke at jeg skrev " lausunge" jeg personlig hadde da aldri brukt det ordet en gang.. Jeg mente virkelig ikke å såre noen her jeg da beklager var kanskje lit feil tenkt å skrive det slik skulle ha forklart det lit bedre. Og nei hadde jeg faktisk vært alene mor hadde det absolutt ikke plaget meg. Det som plager meg at alle antar at jeg faktisk er det før noen i det hele tatt har spurt. Når jeg fikk datteren min og jeg var og handlet med henne og hun begynnte å gråte eller sutre kom det faktisk vilt fremmede mennesker bort til meg og begynnte å gi meg råd om hva jeg skulle gjøre og at jeg ikke måtte gjøre slik osv. Det der syntes jeg var fryktelig plagsomt!Jeg har aldri sett villt fremmede mennesker som kommer bort til en 35 åring med spebarn! Og det er vel det som har utløst hele frustrasjonen min <_<

Nå skjønner jeg deg så meget bedre :lol: ! Blid igjen! Jeg har smilt meg gjennom bæreposer med gammelt stygt guttetøy og vært så glad for at noen lar mine fattige små arve søppelet etter deres A4 unger! Etter hvert ble jeg vel flinkere til å si, nei takk, tusen takk for den gode tanken, men jeg kan kjøpe klær selv! Gode råd om barneoppdragelse har jeg også fått i haugevis. Tror ikke folk tenker over hvor frekt det er! Man kan liksom tillate seg en helt annen tone til en alenemor, enn til en som er gift! Ja, du har helt rett i at det er plagsomt! Man må hele tiden bevise at man er bra nok. Er man gift, så er det ingen som bryr deg på den måten! Men, det som ikke knekker deg, styrker deg! :o Trøst deg med at for deg er det plagsomt en gang i blandt fordi at noen misforstår din situasjon, for andre er det en livslang kamp for å beholde sin verdighet og integritet og ikke minst selvrespekt! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skjønner jeg deg så meget bedre ;) ! Blid igjen! Jeg har smilt meg gjennom bæreposer med gammelt stygt guttetøy og vært så glad for at noen lar mine fattige små arve søppelet etter deres A4 unger! Etter hvert ble jeg vel flinkere til å si, nei takk, tusen takk for den gode tanken, men jeg kan kjøpe klær selv! Gode råd om barneoppdragelse har jeg også fått i haugevis. Tror ikke folk tenker over hvor frekt det er! Man kan liksom tillate seg en helt annen tone til en alenemor, enn til en som er gift! Ja, du har helt rett i at det er plagsomt! Man må hele tiden bevise at man er bra nok. Er man gift, så er det ingen som bryr deg på den måten! Men, det som ikke knekker deg, styrker deg! :o Trøst deg med at for deg er det plagsomt en gang i blandt fordi at noen misforstår din situasjon, for andre er det en livslang kamp for å beholde sin verdighet og integritet og ikke minst selvrespekt! <_<

sånn da er vi enige igjen flott ;) Ja i det siste er det en dame som har gitt meg haugevis av lampesjermer! HVa skall jeg med det?? Og så greier jeg liksom ikke å si nei takk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sånn da er vi enige igjen flott ;) Ja i det siste er det en dame som har gitt meg haugevis av lampesjermer! HVa skall jeg med det?? Og så greier jeg liksom ikke å si nei takk ;)

;):o;) Du kan bruke dem til det samme som jeg brukte to par utslitte fotballsko i sørrelse 27 og en haug med T-skjorter med "gutte". trykk på. Dessuten var de grå og hullete etter mye vask med andre farger. Ja, og selvfølgelig guttepenbukser og blazere, som ikke var så pene til gutter lenger heller! Jeg takket pent og gråt en skvett da jeg kom for meg selv og kastet alt i søpla! :lol:

Er sterkere nå! Nei takk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg syns er typisk er at bare noen dager før jeg ble 18 så spurte de om leg på butikken. Nå etter jeg har blitt 18 så har de ikke spurt en eneste gang...

Det har med holdningen og selvtilitten din å gjøre. De ser mye på hvordan du oppfører deg. Står du å fikler med ting eller ser nervøs ut, spør de seff om leg! Men når du selv er klar over at du er gammel nok og er selvsikker klarer de se det på deg. Jeg er 20 og blir bare spurt om leg når jeg ikke har det med meg. Slår aldri feil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg syns er typisk er at bare noen dager før jeg ble 18 så spurte de om leg på butikken. Nå etter jeg har blitt 18 så har de ikke spurt en eneste gang...

Ofte det er omvendt :lol: man blir ikke spurt før man er 18, men etter man har blitt det så må man vise leg i hytt og pine :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser yngre ut enn mine 34 år, men jeg klager ikke. Håper det gjør meg til en pen eldre kvinne med tiden.

Jeg har vært alenemor, men fikk ikke slike kommentarer eller tilsnakkinger som et par av dere her inne har fått. Kanskje det er noe med måten man er på eller kanskje det er noe med stedet man bor på.

Jeg fikk et par ganger spørsmål om det var tøft å være alenemor, og som den ærlige personen jeg er, så måtte jeg svare bekreftende på dette, for det er tøffere enn å dele ansvaret med f.eks faren.

Jeg er dessuten glad når jeg får poser med klær jeg kan se gjennom. Gratis og billige klær er moro. Kan være man finner noe fint og brukandes der. Går gjerne på bruktmarkeder for å finne billig fint tøy. En krone her og en krone der vet dere. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg tar det som et kompliment når folk syns jeg ser yngre ut enn hva jeg er jeg.. Og føler at jeg har et overtak på folk som undervurderer meg, enten det er pga utseende, jobb eller fordi jeg er alenemor.. Men jeg er kanskje snål?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Mange som tror jeg er 16 da... :lol:

Og det er plagsomt, særlig når busssjåføren sier at jeg er det <_<

Har bare lyst å skrike: "JEG ER `14 ÅR DA!" men da bilrjeg vel tatt for å være 10 :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hmm.. Jeg tar det som et kompliment når folk syns jeg ser yngre ut enn hva jeg er jeg.. Og føler at jeg har et overtak på folk som undervurderer meg, enten det er pga utseende, jobb eller fordi jeg er alenemor.. Men jeg er kanskje snål?

Når jeg møtte deg i Granåsen tippa jeg på 20-25 år jeg.. Så ser jeg på hjemmesiden din: "Jeg har rukket å runde de magiske 30, og syns det var temmelig oppskrytt.. "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som tror jeg er 16 da... :devilbanana:

Og det er plagsomt, særlig når busssjåføren sier at jeg er det <_<

Har bare lyst å skrike: "JEG ER `14 ÅR DA!" men da bilrjeg vel tatt for å være 10 :(

sånn har vel di fleste gått igjennom ved 14 års alder. Hvertfall alle venna i klassen min måtte vise leg på bussen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sånn har vel di fleste gått igjennom ved 14 års alder. Hvertfall alle venna i klassen min måtte vise leg på bussen :(

Ikke jeg... Jeg går fortsatt på barnebillett på bussen, tross jeg er fylt 18. Har til og med blitt spurt om å vise legitimasjon når jeg skulle kjøpe en film med 18års aldersgrense :devilbanana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...