Ettersøksjakt og bandhundjakt

[jaktlykke]

Jeg har tre hunder som alle brukes på ulike måter i jakta. Må få si at det dreier seg om storviltjakt for vår del da.

Vi har to godkjente ettersøkshunder i familien og de brukes først og fremst under ettersøk på skadet vilt.

Ettersøk er jakt i den forstand at man i samarbeid med hunden skal prøve å leite opp det skadde dyret og få avlivet det så humant som mulig. Dette samarbeidet krever mye av både hund og fører; jeg liker godt å ha stille kommandoer på hunden slik at jeg enten via håndsignal eller hvisking kan få hunden til å sette seg/legge seg/bli mens jeg får sjekket ut foran meg eller skyte. Jeg vil ikke ha hunden rusende ut foran meg slik at det oppstår farlige skuddsituasjoner!

Ettersøksjakt er den edleste form for jakt var det en som sa, og det skriver jeg gjerne under på! Denne formen for jakt utføres hele året - om høsten er det gjerne pga skadeskytinger eller man ikke finner igjen det påskutte dyret, og resten av året dreier det seg om trafikkulykker. Måten vi jobber på er lik uansett hva det dreier seg om - selv om trafikkulykkene er vanskeligere pga omstendighetene rundt.

Polarmixen i familien er en drivende god bandhund. Dvs. vi går med henne i band under jakta i skogen og hun markerer tydelig når hun har vilt i nesa. Da går hun sakte og blir mer oppreist (tar overvær) og viser med hele kroppen at her er det dyr foran oss. Når vi ser at Aika endrer oppførsel på den måten, så er det bare å ha øynene med seg og være klar med rifla!

Å slippe henne ville resultert i at hun tok opp jforfølgelsen alene; det er polarhunden i henne som slår inn med det ekstreme jaktinstinktet. Så det er en uaktuell problemstilling å slippe henne ja!