Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk Spaniel


Karina&Chica
 Share

Recommended Posts

Ja, da tenkte jeg at jeg endelig kunne skrive litt om rasen min, Tibetansk Spaniel.

i68348382_27026_41.jpg

Chica.

Vel, her kommer infoen:

Mankehøyde: 25,5 cm

Vekt: 4,1 - 6,8 kg

Levealder: 15 - 16 år

Helse: Rasen er sunne og friske. Det finnes en arvelig sykdom på rasen, og det er PRA

Aktivitetsnivå: Middels

Pelstype:Langhåret

Stell: Ikke mye. Grees bak ørene hver dag, hele kroppen noen ganger i uken. Klørne klippes omtrent annen hver uke, eventuelt tannpuss. Ikke mye pelsstell før utstilling heller..

Allergivennlig: Nei

rasmustopp.jpg

tibetan1.jpg

Historien om Tibben:

Tibetansk Spaniel er opprinnelig fra Tibet, og levde i klosteret med munkene. Der lå de på fjellsidene eller på murene rundt klosteret, og holdt utkikk på om det var noen som nærmet seg. Om det kom besøk, ville de varsle med forskjellige bjeff, helt an på om det var kjente eller fremmede som var på vei.

Foruten å være utkikkspost og varsler, brukte munkene hundene som en varmekilde. Hundene elsket å ligge nær menneskene, enten om det var på føttene eller fanget.

IMG_0177-1.jpg

Gemytt:

At hundene før ble brukt som varslingshund, kan sees i dag også. Du kan ofte se rasen sitte høyt oppe, f.eks i et vindu og følge med på det som skjer ute. Dersom noe litt uvanlig skjer, vil du høre bjeff. Bjeffene er også den dag i dag forskjellige..

Tibetansk Spaniel er en intellignet og sta hund. Den er veldig uavhengig og vil helst bestemme selv når den vil samarbeide. Men når den først gjør det, da er den veldig flink! Men du kan ikke forvente 100% lydighet, og er du ute etter en hund å drive lp med, er ikke Tibetansk Spaniel rasen du bør ha.

De er ellers meget glade og livlige, og elsker nærkontakt med sine eiere. De er også veldig nysjerrige, og vil vite alt som skjer!

En Tibetansk Spaniel gir deg utfordring, spenning og morsomheter i hverdagen!

P1010332.jpg

Helhetsinntrykk:

Tibetansk spaniel skal være en liten, aktiv og årvåken hund. Konturen skal gi et vel balansert inntrykk, og kroppslengden skal være noe lenger enn mankehøyden. Den skal være glad og selvsikker, meget intelligent, men noe reservert overfor fremmede. Temperament skal være våkent, den er lojal men uavhengig.

IMG_0157-1.jpg

Vet ikke om dere syntes rasestandarden om utseende er noe interessant, hvis ikke så er det bare til å si ifra, så fikser jeg frem det og :) Eller kanskje du har noen spørsmål?? Still i vei!

Flere bilder kommer nok etterhvert(tok nesten bare bilder av Chica inntil videre.. skal se om jeg finner andre eksempler på rasen som jeg får inn her..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her har vi da hunden min, Chica, et individ av rasen :)

Chica er et lite rart, men utrolig sjarmerende vesen! Hun har sine spillopper som å rive en svamp utover hele stuegulvet, grave i blomsterpottene og få oss til å jage henne rundt i hagen eller huset. Men utennom sånne små rampestreker er hun en veldig snill hund som er lett å ha med å gjøre. Hun er med glede med på alt vi foretar oss, og er svært tillitsfull blant mennesker. Ingenting er bedre enn å få oppmerksomhet og bli kjælt med. Jeg er sikker på at hun er den mest kosesyke hunden i hele verden, ja, okay, i allefall i Norge da!

Hun har en yndlingsplass og det er på en plate vi laget foran stuevinduet. Der sitter hun ofte og titter på alle folkene og hundene som går forbi. Noen ganger boffer hun litt også. Men jeg vil ikke si hun er noen gneldrerbikkje selv om hun i det siste har begynt å prate en del. Hun har mange morsomme lyder, skjønner du. Grynting, raping boffing, knurring, hyling, bjeffing og pustelyder er noen av dem.. Hun er på ingen måte aggresiv, selv om det en gang imellom virker sånn når hun setter i gang med ”kjeftingen sin”, men det er nok mest sannsynligvis fordi hun er usikker på et eller annet. Store hunder for eksempel. Hun har dessverre blitt løpt over av store hunder og mange har kommet litt vel overraskende på henne. Jeg er i gang med å prøve å få henne tryggere på situasjoner med store hunder i, og skal prøve å få sosialisert henne masse med store hunder fremover.. Hun går ellers fint med andre hunder og dyr, selv om hun ikke er den mest sosiale av dem, hehe, hun trives rett og slett best hos menneskene.

Chica er sta og bestemt og vet hva hun vil. Om hun ikke vil, setter hun bakbeina fast i bakken og får et så rart uttrykk at man må le.. Pågrunn av henens stahet er det ikke alltid like lett å trene henne. Men jeg har nå i mine dager funnet en måte engasjere henne på. Jeg er nødt til å være staere enn henne, ha en stor posjon tålmodighet, gode godbiter, masse skryt og kanskje litt lek etterpå. Og da går det så fint så, hun er kjempeflink og det er artig å trene henne..

IMG_0188.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 2 months later...

Har en liten tibbe gutt på 5 år :rolleyes: om ikke altfor lenge får vi enda en;) Tassen har en stor personlighet som alle andre tibber. han er en stor hund i en liten kropp! Elsker å leke, kose og helst gå lange turer :) Sjarmerer alle på sin vei! Han er også hvit noe de fleste syntes er litt rart men alle farger er tilatt på rasen;) her er noen bilder av tullegutten vår :rolleyes:

post-1800-1169928787_thumb.jpg

Så søte:)

post-1800-1169929105_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 3 weeks later...
  • 7 months later...
  • 3 months later...

Så artig at du har en hund fra Telisa's kennel. Det har jeg også :rolleyes: .

Hun heter Telisa's Shanti Ami Maja, og er født. 01.08.2002. Hun kunne blitt en bra utstillingshund, men fikk sykdommen Calve Leg Perthes, og kunne da ikke brukes som utstillingshund. Etter operasjonen (for å fjerne hoftekulen) gikk hun ikke så mye på foten, men hun er nesten helt fin nå. Bare når det er kaldt og hun blir veldig sliten, hinker hun.

Maja har masse av personlighet. Hun liker ikke vann, men det går greit å dusje.

Hun er ikke så veldig leken, men noen ganger tar hun helt av, og springer rundt som en gal. ;)

Hun er litt større, og har ikke så mye pels som de fleste Tibber har.

I møte med andre hunder bjeffer hun, og legger seg på båndet. Hun har blitt angrepet av tre andre hunder før, så hun er litt redd. Hannhunder kan hun gå fint sammen med, men jentehunder liker hun ikke.

Maja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...