Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk Spaniel


Karina&Chica
 Share

Recommended Posts

Ja, da tenkte jeg at jeg endelig kunne skrive litt om rasen min, Tibetansk Spaniel.

i68348382_27026_41.jpg

Chica.

Vel, her kommer infoen:

Mankehøyde: 25,5 cm

Vekt: 4,1 - 6,8 kg

Levealder: 15 - 16 år

Helse: Rasen er sunne og friske. Det finnes en arvelig sykdom på rasen, og det er PRA

Aktivitetsnivå: Middels

Pelstype:Langhåret

Stell: Ikke mye. Grees bak ørene hver dag, hele kroppen noen ganger i uken. Klørne klippes omtrent annen hver uke, eventuelt tannpuss. Ikke mye pelsstell før utstilling heller..

Allergivennlig: Nei

rasmustopp.jpg

tibetan1.jpg

Historien om Tibben:

Tibetansk Spaniel er opprinnelig fra Tibet, og levde i klosteret med munkene. Der lå de på fjellsidene eller på murene rundt klosteret, og holdt utkikk på om det var noen som nærmet seg. Om det kom besøk, ville de varsle med forskjellige bjeff, helt an på om det var kjente eller fremmede som var på vei.

Foruten å være utkikkspost og varsler, brukte munkene hundene som en varmekilde. Hundene elsket å ligge nær menneskene, enten om det var på føttene eller fanget.

IMG_0177-1.jpg

Gemytt:

At hundene før ble brukt som varslingshund, kan sees i dag også. Du kan ofte se rasen sitte høyt oppe, f.eks i et vindu og følge med på det som skjer ute. Dersom noe litt uvanlig skjer, vil du høre bjeff. Bjeffene er også den dag i dag forskjellige..

Tibetansk Spaniel er en intellignet og sta hund. Den er veldig uavhengig og vil helst bestemme selv når den vil samarbeide. Men når den først gjør det, da er den veldig flink! Men du kan ikke forvente 100% lydighet, og er du ute etter en hund å drive lp med, er ikke Tibetansk Spaniel rasen du bør ha.

De er ellers meget glade og livlige, og elsker nærkontakt med sine eiere. De er også veldig nysjerrige, og vil vite alt som skjer!

En Tibetansk Spaniel gir deg utfordring, spenning og morsomheter i hverdagen!

P1010332.jpg

Helhetsinntrykk:

Tibetansk spaniel skal være en liten, aktiv og årvåken hund. Konturen skal gi et vel balansert inntrykk, og kroppslengden skal være noe lenger enn mankehøyden. Den skal være glad og selvsikker, meget intelligent, men noe reservert overfor fremmede. Temperament skal være våkent, den er lojal men uavhengig.

IMG_0157-1.jpg

Vet ikke om dere syntes rasestandarden om utseende er noe interessant, hvis ikke så er det bare til å si ifra, så fikser jeg frem det og :) Eller kanskje du har noen spørsmål?? Still i vei!

Flere bilder kommer nok etterhvert(tok nesten bare bilder av Chica inntil videre.. skal se om jeg finner andre eksempler på rasen som jeg får inn her..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her har vi da hunden min, Chica, et individ av rasen :)

Chica er et lite rart, men utrolig sjarmerende vesen! Hun har sine spillopper som å rive en svamp utover hele stuegulvet, grave i blomsterpottene og få oss til å jage henne rundt i hagen eller huset. Men utennom sånne små rampestreker er hun en veldig snill hund som er lett å ha med å gjøre. Hun er med glede med på alt vi foretar oss, og er svært tillitsfull blant mennesker. Ingenting er bedre enn å få oppmerksomhet og bli kjælt med. Jeg er sikker på at hun er den mest kosesyke hunden i hele verden, ja, okay, i allefall i Norge da!

Hun har en yndlingsplass og det er på en plate vi laget foran stuevinduet. Der sitter hun ofte og titter på alle folkene og hundene som går forbi. Noen ganger boffer hun litt også. Men jeg vil ikke si hun er noen gneldrerbikkje selv om hun i det siste har begynt å prate en del. Hun har mange morsomme lyder, skjønner du. Grynting, raping boffing, knurring, hyling, bjeffing og pustelyder er noen av dem.. Hun er på ingen måte aggresiv, selv om det en gang imellom virker sånn når hun setter i gang med ”kjeftingen sin”, men det er nok mest sannsynligvis fordi hun er usikker på et eller annet. Store hunder for eksempel. Hun har dessverre blitt løpt over av store hunder og mange har kommet litt vel overraskende på henne. Jeg er i gang med å prøve å få henne tryggere på situasjoner med store hunder i, og skal prøve å få sosialisert henne masse med store hunder fremover.. Hun går ellers fint med andre hunder og dyr, selv om hun ikke er den mest sosiale av dem, hehe, hun trives rett og slett best hos menneskene.

Chica er sta og bestemt og vet hva hun vil. Om hun ikke vil, setter hun bakbeina fast i bakken og får et så rart uttrykk at man må le.. Pågrunn av henens stahet er det ikke alltid like lett å trene henne. Men jeg har nå i mine dager funnet en måte engasjere henne på. Jeg er nødt til å være staere enn henne, ha en stor posjon tålmodighet, gode godbiter, masse skryt og kanskje litt lek etterpå. Og da går det så fint så, hun er kjempeflink og det er artig å trene henne..

IMG_0188.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 2 months later...

Har en liten tibbe gutt på 5 år :rolleyes: om ikke altfor lenge får vi enda en;) Tassen har en stor personlighet som alle andre tibber. han er en stor hund i en liten kropp! Elsker å leke, kose og helst gå lange turer :) Sjarmerer alle på sin vei! Han er også hvit noe de fleste syntes er litt rart men alle farger er tilatt på rasen;) her er noen bilder av tullegutten vår :rolleyes:

post-1800-1169928787_thumb.jpg

Så søte:)

post-1800-1169929105_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 3 weeks later...
  • 7 months later...
  • 3 months later...

Så artig at du har en hund fra Telisa's kennel. Det har jeg også :rolleyes: .

Hun heter Telisa's Shanti Ami Maja, og er født. 01.08.2002. Hun kunne blitt en bra utstillingshund, men fikk sykdommen Calve Leg Perthes, og kunne da ikke brukes som utstillingshund. Etter operasjonen (for å fjerne hoftekulen) gikk hun ikke så mye på foten, men hun er nesten helt fin nå. Bare når det er kaldt og hun blir veldig sliten, hinker hun.

Maja har masse av personlighet. Hun liker ikke vann, men det går greit å dusje.

Hun er ikke så veldig leken, men noen ganger tar hun helt av, og springer rundt som en gal. ;)

Hun er litt større, og har ikke så mye pels som de fleste Tibber har.

I møte med andre hunder bjeffer hun, og legger seg på båndet. Hun har blitt angrepet av tre andre hunder før, så hun er litt redd. Hannhunder kan hun gå fint sammen med, men jentehunder liker hun ikke.

Maja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...