Gå til innhold
Hundesonen.no

Bakgrunn på oppstillingsbilder


LiLi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer altså på hvilken bakgrunn jeg burde bruke på oppstillingsbilder av min papillon? Hun er trefarget, hvit på mesteparten av kroppen, svart på ørene og litt svart bak.

Ser sånn ut:

Liker best enkle, uforstyrrende bakgrunner. Vil gjerne ha tips både på farger jeg kan bruke på tepper o.l. som jeg henger opp i bakgrunnen og på naturlige bakgrunner.

Skrevet

Jeg lurer altså på hvilken bakgrunn jeg burde bruke på oppstillingsbilder av min papillon? Hun er trefarget, hvit på mesteparten av kroppen, svart på ørene og litt svart bak.

Ser sånn ut:

Liker best enkle, uforstyrrende bakgrunner. Vil gjerne ha tips både på farger jeg kan bruke på tepper o.l. som jeg henger opp i bakgrunnen og på naturlige bakgrunner.

Nå på sommeren synes jeg alle hunder gjør seg godt mot en rolig, grønn bakgrunn. Ellers tror jeg ikke det er så mange begrensninger på hvilke farger du kan bruke. Ville kanskje likevel gått for en som verken er for mørk eller for lys. For mørk, og de tegnede delene på hunden forsvinner, for lys, og silhuetten kan forsvinne. Kanskje grønt uansett? Det ville framheve det røde i tegningene hennes.

Kom på: Ville kanskje unngått å tatt bilde i kveldssol - det gir et litt gyldent skjær til pelsen, og den skal vel helst være kritthvit?

Skrevet

Tusen takk for veldig gode tips! :P

Når du sier det så høres grønt lurt ut ja. Hadde jo tenkt litt og fått tips om rød før, men skjønner nå at grønt helt klart ville være mye bedre, pga. rødskjæret i tegningene.

Har du andre forslag til lyssetting? Inne, ute, sol, overskyet?

Forresten, hva med jordfarger som brun/beige e.l. som bakgrunn, hva tror du om det? Når jeg tenker på det høres grønt mye bedre ut, men er jordfarger helt ubrukelige eller kan de også funke?

Skrevet

Himmelblått vil gi en god kontrast til alle fargene på hunden din. Grønt kan sikkert også være fint. Brunfarger eller rødt er sikkert pent, men kan gå litt i ett med tegningene hennes.

Ofte er det best å ta bilder ute når det er litt overskyet, eller i skyggen (men en jevn og ikke for mørk skygge). Det viktigste er at det er et jevnt lys som ikke lager for skarpe skygger. Inne er det vanskeligere å få til et bra lys hvis man ikke har skikkelige fotolamper.

Lykke til :P

Skrevet

Utendørsbilder er suverent enkelst å få bra. Skal du ta gode innendørsbilder krever det så mye av både teknikk og forberedelser at hunden ofte blir lei (og fotografen og dermed også hunden stressa).

Bakgrunner ute kan jo også varieres - jeg synes naturlige bakgrunner er finest: En grå bergknaus, blått hav eller blå himmel, grønt gress eller busker. Bare pass på at gresset hunden står på er nyklipt (med mindre hunden er en anelse for høybent, og du ønsker å jukse litt...)

Gå på "my favorite photos" på denne siden: http://www.borzoi.no/ - disse hundene har jo noe av de samme tegningene og fargene som din hund, og selv om de ikke er oppstiltbilder, er bakgrunnene flotte, hva?

Skrevet

Tusen takk for gode tips alle sammen, og ja, de Borzoi-bildene var virkelig vakre! :)

Hva tror dere om bord eller ikke bord? Er myyye enklere og stille henne opp på bord synes jeg da, fordi om hun skal stå på bakken må jeg nesten ligge på magen for å se om hun står riktig. Om hun står på bord er jeg også sikker på at hun ikke "forsvinner" ned i gress e.l. Tror nok det blir best uten bordet, men det blir enda vanskeligere.

Skrevet

Tusen takk for gode tips alle sammen, og ja, de Borzoi-bildene var virkelig vakre! :)

Hva tror dere om bord eller ikke bord? Er myyye enklere og stille henne opp på bord synes jeg da, fordi om hun skal stå på bakken må jeg nesten ligge på magen for å se om hun står riktig. Om hun står på bord er jeg også sikker på at hun ikke "forsvinner" ned i gress e.l. Tror nok det blir best uten bordet, men det blir enda vanskeligere.

Her er en måte å gjøre det på: http://www.merciisle.com/images_whippets/ee90f9b35c53dc3.jpg

Ei skiferhelle eller en annen flat stein er dessuten mye finere enn et utstillingsbord.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...