Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppstillings bilder


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

Han er fin!

Men jeg synes du skal strekke ham litt mer og samtidig samle nakken. Det er vanskelig å forklare. Men jeg synes ikke vinklene hans ser gode ut på bildene, de ser litt knappe ut. Så sette bakbeina litt lenger bak, men samtidig holde hasene i 90 graders vinkel mot bakken. Og halsen! Portisen skal ha kort hals og skal ha tilnærmet kvadratisk bygning. Hvis du stiller ham kan det være lurt å liksom dytte halsen litt tilbake for å rette opp holdningen og for å få en kort kropp.

Sorry at jeg er helt ass dårlig på å forklare. Men eksempelvis står denne ganske fint synes jeg. Det går en rett linje fra hodet nedover fronten og til bakken der frembeina står. Og bak står hunden på beina sine med tyngde.

http://www.aquaforti...cy/ww_cy424.JPG

Aron har blitt fin, da! :D

Takk for det! =) Dette skal jeg huske, da dette er min første portis og ikke mye erfaring med utstiling fra før så setter jeg pris på det. Har fått "Bra presentert" på kritikker så har liksom ikke tenkt over det. Ja jeg synes portisen du linket til sto veldig bra. Pleier vanligvis å holde hodet hans og holde det litt lengre bak.

Igjen takk. =)

  • Svar 187
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg er kjempesær på hvordan hunden står når jeg skal ta oppstilte bilder - og det er ikke alltid jeg blir fornøyd nei. Jeg liker forøvrig helst at bildene er tatt utendørs i et fint lys slik at også rammen rundt hunden blir bra. Dersom jeg skal bruke bildet til å presentere min hund, så er det fyfy med innendørs bilder og dårlig bakgrunn :).

De siste oppstilte bildene av mine egne hunder:

Willy:

2011-09-30-Willy21.jpg

Bildet er tatt uten at jeg hadde med meg hjelper, jeg stilte opp hunden og hadde med meg pipedyr og godis, løp litt fram og tilbake for å få ham til å stå skikkelig, og måtte kjappe meg for å komme i posisjon for å ta bilde før han ble lei eller rørte på seg :D.

Babs:

post-611-0-82829200-1321601456.jpg

Her var jeg også alene, men brukte kamea på stativ med fjernutløser. Da kunne jeg stå foran henne og forsøke å få oppmerksomheten hennes.

Guest Belgerpia
Skrevet

Enig med Siri om at innendørsbilder er skikkelig fy fy om man skal skryte av hunden. Da skal det være ute, pent vær (fotovær) og fin ramme rundt.... Ooooog fotografen skal vite hvordan man tar bilder, f.eks. sette seg ned å komme i rett høyde osv.

Her er siste bildet av Noahdyret

308279_1943637605672_1684459348_1374014_1227209522_n.jpg

Skrevet

Skal snuserne ha skrånet rygg når de er oppstilt?

Dvergene i alle fall - ikke sikker på de større variantene.

Fra standarden:

Overlinje: Lett fallende fra manken og bakover.

Manke: Høyeste punktet på overlinjen.

Rygg: Kraftig. Kort og stram.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...