Gå til innhold
Hundesonen.no

Religion og sånt!


icebluelagoon

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er vel en agnostiker. Det vil si at jeg mener det ikke er mulig å vite om det finnes en gud eller guder. Jeg verken fornekter eller bekrefter at det finnes en gud.

Tror vel likevel først og fremst på humanismen - troen på at mennesket og menneskelivet har verdi i seg selv utover det å tjene en gud og være en del av noe "større".

Har en formening om at vi får det livet vi er tildelt her på jorda, og så er det slutt. Det medfører moralske forpliktelser og ansvarlighet overfor dine nærmeste. Dette er det du (og de rundt deg) har - ikke ødelegg det. For meg blir det helt absurd å skulle legge mer vekt på tilgivelse fra en Gud enn på tilgivelse fra medmennesker.

Når det er sagt betrakter jeg meg selv som et "kristent menneske" til en viss grad, da vår kultur og vårt levesett er sterkt farget av den protestantiske kirka. ;)

Skrevet

For meg blir det helt absurd å skulle legge mer vekt på tilgivelse fra en Gud enn på tilgivelse fra medmennesker.

Godt sagt!

Skrevet

Kristen på papiret, men det er en del ting i kristendommen jeg ikke liker (blant annet alle fordommene og makten kirken har på folket); så jeg har blandet inn noen verdier fra buddhismen og jediismen.

Skrevet

Jeg følger ikke noen religion etter boka. :P

Men jeg er døpt og konfirmert i kirken, men ser ikke på meg selv på kristen, og har ikke vært i kirken siden konfirmasjonen.

Klarer liksom ikke helt å tro på alle disse gudene som visstnok skal finnes. ;)

Skrevet

Jeg er ihvertfall ikke kristen.

For de som ikke kan så mye: er vel en blanding av mye rart, men har null forhold til gud.

For de som er mer beleste: Mener mye av det samme som LaVey satanistene(hvis du ikke har lest hva dette er, fikk du ikke med deg at jeg skrev satanist :P ).

Veldig enig i mye av det Flash skrev! ;)

Skrevet

Eneste som har frelst meg er Tiesto, så han er vel min gud ;) Ellers tror jeg ikke på noe spesiellt. Er medlem i statkirka, uten at jeg frivillig har meldt meg inn. men får se om jeg ikke melder meg ut.

Skrevet

Hedning jeg.

Tror på naturen og menneskets egenverdi. Men har lest mye om mange religioner, og er vel delvis enig i budskapet i nesten alle.

Skrevet

Hvordan en tolker en hver religion er forskjellig fra person til person. Selv om man er kristen trenger ikke å tro på absolutt som står i bibelen, men at man følger grunnsynet. Det mener ihvertfall jeg...

Skrevet

Tilhører ingen religion.. Jeg er konfirmert kristelig og står i statskirken, men jeg tror ikke på Gud eller noe særlig av kristendommens historie.

Jeg tror det er noe større enn oss, men ikke en Gud som på noen måte bestemmer vår skjebne.

Og så er jeg en av dem som tror at når man dør, så er det ikke noe mer. Bare svart, ingenting. Man opphører å eksitere både her på jorda og hvor man ellers kunne havnet :lol:

Skrevet

En slags paganist tror jeg...? Jeg tror på Moder Jord/naturen og på universets krefter.

Konfirmerte meg borgelig og er glad for at jeg gjorde det. :lol:

Har hatt et meget anstrengt forhold til kristendommen helt siden barnehagen, husker jeg var forbanna fordi vi måtte synge til guden demmes eller jesus før vi fikk spise maten vår. Og ja - statsreligion er jeg selvsagt imot. :P

Skrevet

En slags paganist tror jeg...? Jeg tror på Moder Jord/naturen og på universets krefter.

Konfirmerte meg borgelig og er glad for at jeg gjorde det. :lol:

Har hatt et meget anstrengt forhold til kristendommen helt siden barnehagen, husker jeg var forbanna fordi vi måtte synge til guden demmes eller jesus før vi fikk spise maten vår. Og ja - statsreligion er jeg selvsagt imot. :P

Den signerer jeg! :P

Skrevet

Har hatt et meget anstrengt forhold til kristendommen helt siden barnehagen, husker jeg var forbanna fordi vi måtte synge til guden demmes eller jesus før vi fikk spise maten vår.

Det første tegnet mine foreldre (som ikke tror - men til sin ære holdt sitt livssyn "hemmelig" til jeg var gammel nok til å velge selv) fikk på at jeg neppe ville bli noen bedehus-traver, kom i påska da jeg var 5-6 år gammel.

I gamle dager med NRK-monopol kunne det være ganske saktmodig tv under denne høytiden - også barne-tv var tung på religiøst budskap. Jeg satt og så barne-tv sammen med en lekekamerat som kom fra et meget kristent hjem. Han satt som fjetret og fulgte en eller annen animert versjon av langfredagens lidelser, mens jeg klaget høylytt: "No e æ så leeei av herre Jesus-programman!" :lol:

Skrevet

Jeg er overhodet ikke kristen. Tror ikke på noen gud i det hele tatt. Er døpt i kirken, men har konfirmert meg borgelig :lol: Jeg tror vi har det livet vi har, goså er det slutt, da er vi liksom ingenting..Men, jeg tror på spiritisme, selv om det ikke er en religion..

Skrevet

Tilhører ingen religion, men om jeg skulle svare noe ville det blir holismen.

"Holisme er en helhetlig tankegang, et helhetlig livssyn, som bygger på forståelsen av at alt henger sammen og at vi alle har et felles ansvar for helheten."

http://holisme.no

Skrevet

Når det kommer til religion er jeg faktisk veldig uinteressert i selve troen. Det som kan fasinere meg er tankegang, levesett og utseende som følge av en religion. Selv tror jeg ikke på noen religion, men synes det er spennende å lære om andres. Blant annet fasinerer det meg hvordan ulike grupper av mennesker, som hører til ulike religioner, er mot hverandre innad i for eks. en vennegjeng. I går fulgte jeg litt med på noen asiatiske gutter som spilte bowling ved siden av oss, og ble fasinert av hvor varmt de snakket om familien sin, og hvor kameratslige de var. De haddee en helt annen måte å opptre ovenfor hverandre på enn det jeg har sett "norsk ungdom" gjøre. Vet ikke om det hadde noe med deres religion å gjøre, men i alle fall var deres kultur for omgang med andre helt ulik min, på en positiv måte.

Jeg tror på at livet styres av de valgene man tar, ikke noe dypere enn det egentlig. Og det som egentlig fasinerer med er kultur, fremfor religion.

Skrevet

jeg vet ikke hva jeg er jeg... jeg tror ikke på Gud... jeg tror på det forskerene sier om hvordan alt ble til og at vi er videreutviklet apekatter..! jeg tror ikke livet har så mye mening. mitt svar på livets mening er og få oppleve og få mest mulig erfaringer og opplevelser og kose seg med livet og venner så lenge man har dem..

Som jeg har spurt mangen Kristne.. "Hvor kommer Gud ifra? kan kan umulig "alltid" ha vært der".. ingen kan svare meg så er det morsomt at jeg ikke tror på det.. ingenting høres fornuftig ut i hodet mitt og da er det jo selvsagt at jeg ikke tror på det.. men ett menneske trener noe og tro på mener jeg.. for mangen er det en trygghet.. jeg bruker heller venner enn "ut i lufta"...

må også tilføye at en hedning er egentlig en jøde.. men kan også være "ikke kristen" så at noen hadde skrevet de var en hedning så jeg vet ikke hva de helt tror selv det er...

Skrevet

Jeg er ikke kristen, og jeg bekjenner meg ikke til noen bestemt religion, men jeg har veldig sansen for buddhismen. Det jeg liker ved buddhismen er at der legges det stor vekt på at man har et ansvar for seg selv. Alt du gjør og alt du føler er et resultat av dine egne valg. Du skal ikke gjøre ditten eller datten fordi det er en gud som sier det, men du skal gjøre det du gjør utifra medfølelse og respekt for alt som lever. Buddhismen har heller ingen gud. Den er basert på Buddhas lære, men det understrekes at Buddha også var et menneske. Det endelige målet for buddhismen er utslettelse av all lidelse.

Som jeg har spurt mangen Kristne.. "Hvor kommer Gud ifra? kan kan umulig "alltid" ha vært der".. ingen kan svare meg så er det morsomt at jeg ikke tror på det..

Jeg vil gi deg et lite tankeeksperiment. Du kan stille de samme spørsmålene uten at det er noen Gud involvert:

- Hvor kommer universet fra?

- Har det alltid vært der?

- Hvis ikke, hva eksisterte før universet? Og hva eksisterte før det igjen?

Hvis du kan svare på disse spørsmålene, har du langt mer kunnskap enn all verdens eksisterende vitenskap. Men om du ikke kan gi noe fornuftig svar på dem, betyr det da - i følge din egen logikk - at du ikke tror på universet?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...