Gå til innhold
Hundesonen.no

Religion og sånt!


icebluelagoon

Recommended Posts

Jeg er vel en agnostiker. Det vil si at jeg mener det ikke er mulig å vite om det finnes en gud eller guder. Jeg verken fornekter eller bekrefter at det finnes en gud.

Tror vel likevel først og fremst på humanismen - troen på at mennesket og menneskelivet har verdi i seg selv utover det å tjene en gud og være en del av noe "større".

Har en formening om at vi får det livet vi er tildelt her på jorda, og så er det slutt. Det medfører moralske forpliktelser og ansvarlighet overfor dine nærmeste. Dette er det du (og de rundt deg) har - ikke ødelegg det. For meg blir det helt absurd å skulle legge mer vekt på tilgivelse fra en Gud enn på tilgivelse fra medmennesker.

Når det er sagt betrakter jeg meg selv som et "kristent menneske" til en viss grad, da vår kultur og vårt levesett er sterkt farget av den protestantiske kirka. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følger ikke noen religion etter boka. :P

Men jeg er døpt og konfirmert i kirken, men ser ikke på meg selv på kristen, og har ikke vært i kirken siden konfirmasjonen.

Klarer liksom ikke helt å tro på alle disse gudene som visstnok skal finnes. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ihvertfall ikke kristen.

For de som ikke kan så mye: er vel en blanding av mye rart, men har null forhold til gud.

For de som er mer beleste: Mener mye av det samme som LaVey satanistene(hvis du ikke har lest hva dette er, fikk du ikke med deg at jeg skrev satanist :P ).

Veldig enig i mye av det Flash skrev! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan en tolker en hver religion er forskjellig fra person til person. Selv om man er kristen trenger ikke å tro på absolutt som står i bibelen, men at man følger grunnsynet. Det mener ihvertfall jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilhører ingen religion.. Jeg er konfirmert kristelig og står i statskirken, men jeg tror ikke på Gud eller noe særlig av kristendommens historie.

Jeg tror det er noe større enn oss, men ikke en Gud som på noen måte bestemmer vår skjebne.

Og så er jeg en av dem som tror at når man dør, så er det ikke noe mer. Bare svart, ingenting. Man opphører å eksitere både her på jorda og hvor man ellers kunne havnet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slags paganist tror jeg...? Jeg tror på Moder Jord/naturen og på universets krefter.

Konfirmerte meg borgelig og er glad for at jeg gjorde det. :lol:

Har hatt et meget anstrengt forhold til kristendommen helt siden barnehagen, husker jeg var forbanna fordi vi måtte synge til guden demmes eller jesus før vi fikk spise maten vår. Og ja - statsreligion er jeg selvsagt imot. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slags paganist tror jeg...? Jeg tror på Moder Jord/naturen og på universets krefter.

Konfirmerte meg borgelig og er glad for at jeg gjorde det. :lol:

Har hatt et meget anstrengt forhold til kristendommen helt siden barnehagen, husker jeg var forbanna fordi vi måtte synge til guden demmes eller jesus før vi fikk spise maten vår. Og ja - statsreligion er jeg selvsagt imot. :P

Den signerer jeg! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt et meget anstrengt forhold til kristendommen helt siden barnehagen, husker jeg var forbanna fordi vi måtte synge til guden demmes eller jesus før vi fikk spise maten vår.

Det første tegnet mine foreldre (som ikke tror - men til sin ære holdt sitt livssyn "hemmelig" til jeg var gammel nok til å velge selv) fikk på at jeg neppe ville bli noen bedehus-traver, kom i påska da jeg var 5-6 år gammel.

I gamle dager med NRK-monopol kunne det være ganske saktmodig tv under denne høytiden - også barne-tv var tung på religiøst budskap. Jeg satt og så barne-tv sammen med en lekekamerat som kom fra et meget kristent hjem. Han satt som fjetret og fulgte en eller annen animert versjon av langfredagens lidelser, mens jeg klaget høylytt: "No e æ så leeei av herre Jesus-programman!" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overhodet ikke kristen. Tror ikke på noen gud i det hele tatt. Er døpt i kirken, men har konfirmert meg borgelig :lol: Jeg tror vi har det livet vi har, goså er det slutt, da er vi liksom ingenting..Men, jeg tror på spiritisme, selv om det ikke er en religion..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til religion er jeg faktisk veldig uinteressert i selve troen. Det som kan fasinere meg er tankegang, levesett og utseende som følge av en religion. Selv tror jeg ikke på noen religion, men synes det er spennende å lære om andres. Blant annet fasinerer det meg hvordan ulike grupper av mennesker, som hører til ulike religioner, er mot hverandre innad i for eks. en vennegjeng. I går fulgte jeg litt med på noen asiatiske gutter som spilte bowling ved siden av oss, og ble fasinert av hvor varmt de snakket om familien sin, og hvor kameratslige de var. De haddee en helt annen måte å opptre ovenfor hverandre på enn det jeg har sett "norsk ungdom" gjøre. Vet ikke om det hadde noe med deres religion å gjøre, men i alle fall var deres kultur for omgang med andre helt ulik min, på en positiv måte.

Jeg tror på at livet styres av de valgene man tar, ikke noe dypere enn det egentlig. Og det som egentlig fasinerer med er kultur, fremfor religion.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vet ikke hva jeg er jeg... jeg tror ikke på Gud... jeg tror på det forskerene sier om hvordan alt ble til og at vi er videreutviklet apekatter..! jeg tror ikke livet har så mye mening. mitt svar på livets mening er og få oppleve og få mest mulig erfaringer og opplevelser og kose seg med livet og venner så lenge man har dem..

Som jeg har spurt mangen Kristne.. "Hvor kommer Gud ifra? kan kan umulig "alltid" ha vært der".. ingen kan svare meg så er det morsomt at jeg ikke tror på det.. ingenting høres fornuftig ut i hodet mitt og da er det jo selvsagt at jeg ikke tror på det.. men ett menneske trener noe og tro på mener jeg.. for mangen er det en trygghet.. jeg bruker heller venner enn "ut i lufta"...

må også tilføye at en hedning er egentlig en jøde.. men kan også være "ikke kristen" så at noen hadde skrevet de var en hedning så jeg vet ikke hva de helt tror selv det er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke kristen, og jeg bekjenner meg ikke til noen bestemt religion, men jeg har veldig sansen for buddhismen. Det jeg liker ved buddhismen er at der legges det stor vekt på at man har et ansvar for seg selv. Alt du gjør og alt du føler er et resultat av dine egne valg. Du skal ikke gjøre ditten eller datten fordi det er en gud som sier det, men du skal gjøre det du gjør utifra medfølelse og respekt for alt som lever. Buddhismen har heller ingen gud. Den er basert på Buddhas lære, men det understrekes at Buddha også var et menneske. Det endelige målet for buddhismen er utslettelse av all lidelse.

Som jeg har spurt mangen Kristne.. "Hvor kommer Gud ifra? kan kan umulig "alltid" ha vært der".. ingen kan svare meg så er det morsomt at jeg ikke tror på det..

Jeg vil gi deg et lite tankeeksperiment. Du kan stille de samme spørsmålene uten at det er noen Gud involvert:

- Hvor kommer universet fra?

- Har det alltid vært der?

- Hvis ikke, hva eksisterte før universet? Og hva eksisterte før det igjen?

Hvis du kan svare på disse spørsmålene, har du langt mer kunnskap enn all verdens eksisterende vitenskap. Men om du ikke kan gi noe fornuftig svar på dem, betyr det da - i følge din egen logikk - at du ikke tror på universet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...