Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire bullterrier


Marita
 Share

Recommended Posts

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tilla på 3 år her. Forguder henne og hun har tatt meg med storm. Brukte laang tid på rasevalg og var skeptisk til de utfordrende/negative områdene staffen gjerne har, men glad jeg fulgte magefølelsen

Tuva er jo norsk og kommer fra kennel Canestella i Sandefjord (som forøvrig planlegger nytt kull nå, løpetid kan komme nårsomhelst) Trym er ifra Metal Staff som er i Tobo i Sverige (langt borti gokk

Og når det er sagt, så kan de fint sosialiseres med enkelte individer! Aïda elsker "flokken" sin, altså mine nærmeste venners hunder og hun bryr seg ikke om andre hunder når vi trener. Fremmede bryr

Posted Images

Rasestandard:

Hode: Kort dypt hode med svært bred skalle, sterke kjever og store tenner.

Øyne: Runde, mellomstore og bredstilte.

Ører: Små rosenører som sitter langt fra hverandre.

Kropp: Muskeløs, kort kropp.

Pels: Glatt, kort og tett. Fargene er rød, fawn, sort, blå, eller alle disse fargene kombinert med hvitt. Også brindle.

Hale: Middels lang, lavt ansatt og bæres rett.

Poter: Mellomstore poter med solide tredeputer.

Høyde: ca. 35-40cm.

Vekt: 11-17kg.

Alder: 11-14år.

Vil du vite mer om Staffens opprinnelse, kan du ta en titt på hjemmeside vår B)

http://www.123hjemmeside.dk/oss

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 9 months later...

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Dette er en gammel rase med ukuelig mot og fast vilje. Den er intelligent og hengiven, spesielt overfor barn. Den blir da også kalt for "nanny-dog". Den er freidig, fryktløs og pålitelig. Kjærlig overfor familien sin, og også overfor fremmede

Litt historie: Rasen ble utviklet i Staffordshire i England på 1800-tallet. Rasen oppstod ved krysning av rasende, muskeløse hunder som ble brukt i oksekamper ("bull biters") og smidige, livlige lokale terriere. Dette er en sterk og bestemt hund som trenger en erfaren eier og god lydighet. STB er en dårlig vakthund og de fleste av dem liker ikke vann. En veldig viktig ting å huske på som eier av en Staffordshire Bull Terrier, er at hvis den først blir provosert av en annen hund nøler den ikke med å angripe. Derfor burde den alltid holdes i bånd.

Rasestandard:

Hode: Kort dypt hode med svært bred skalle, sterke kjever og store tenner.

Øyne: Runde, mellomstore og bredstilte.

Ører: Små rosenører som sitter langt fra hverandre.

Kropp: Muskeløs, kort kropp.

Pels: Glatt, kort og tett. Fargene er rød, fawn, sort, blå, eller alle disse fargene kombinert med hvitt. Også brindle.

Hale: Middels lang, lavt ansatt og bæres rett.

Poter: Mellomstore poter med solide tredeputer.

Høyde: ca. 35-40cm.

Vekt: 11-17kg.

Alder: 11-14år.

Bilde:

http://i38.tinypic.com/23jsjdh.jpg

Er en Staffordshire Bull Terrier den rette hunden for deg?

Før du kjøper en Staffordshire Bull Terrier valp er det klokt å forsikre seg om at dette er den rette hunden for deg og din famile. Staffen er kjent for sitt nære vennskap med mennesker og er spesielt flink med barn. Den er derfor en hund som er mer komfortabel med å være hjemme, aller helst på fanget ditt, istedenfor å tilbringe lange perioder alene på en kennel. Det skal være kjent i sinnet ditt at den søte lille valpen du tok med deg hjem vil modne til et sterkt og muskulølst dyr. Hannene spesielt vil krever en sterk arm for å kunne kontrollere båndet. Staffene elsker menneskelig kontakt og vil ofte være litt voldsomme mot besøkende. Du må være vel vitende om at ikke alle vennene dine vil sette pris på dette. Det å ha en hund krever mye ekstra arbeid og ansvar og du må være sikker på at du ønsker å binde deg selv til din hunds velvær hele livet dens, som gjennomsnittlig er 10-12 år.

På grunn av sitt nære vennskap med mennesker er ikke Staffen noe spesielt god vakthund og er ikke egnet for lange perioder uten utendørs stimuli. Staffen har en fargerik historie og det må huskes at selv om den elsker mennesker vil den komme til å reagere dersom den blir utfordret av en annen hund. For denne grunnen må du alltid være en ansvarsfull eier og aldri ta hunden din med deg i offentligheten med mindre den har på seg halsbånd og bånd. Vær alltid sikker på at båndet har den tilstrekkelige styrken som bruken vil gi den (lær eller nylon er ideelt) Halsbåndet burde være tilstrekkelig med det at den ikke skjærer seg inn i halsen på hunden og heller ikke være ubehagelig stramt eller for løst slik at den kan dra hodet sitt utav det i ett av sine `stae øyeblikk. Hovedsakelig må du også forsikre deg at hagen din er trygg og `hundesikker`. Staffene eier ikke frykt for trafikk og er alt for ofte ofre for trafikkuhell. Valper trenger mye tid. Oppdragelsen krever mye anstrengelser og dobbelt så mye tålmodighet. Det er anbefalt at dersom man har to eller flere Staffer i huset, bør de ikke være alene sammen over lengre tid.

Det er så klart mye positivt i å eie en Staffe – den er en hund med spesielle kvaliteter som gjør den til den ideelle familiehunden. Staffordshire Bull Terrieren er godt rustet til å bo sammen med sine menneskelige følgesvenner. Den er meget inteligent og trives i et ` one-to-one basis` der den vil være ivrig til å gjøre deg glad og fornøyd med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...
  • 2 weeks later...
Hvordan går staffer i lag med andre raser?

Det varierer en del hvordan rasen går i lag med andre hunder, spesielt hunder av samme kjønn.

I forhold til andre raser er det stort sett ikke noe problem, men husk at staffen egentlig er 100kg hund i en kropp på 11-17kg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Hvordan går staffer i lag med andre raser?

Min staffordshire går veldig bra sammen med mine newfoundlandshunder, en hann og en tispe. Jeg har en tante som har en tibbe og de to begynte å småslåss, men da tok jeg bare min staff og hun tok sin tibbe og jeg la han på rygg og sa nei, så var de perlevenner etter på. Tror nok det har mye med sosialisering å gjøre, det er ganske viktigt å la de få treffe andre hunder og andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kraftig plugg han der Odin :lol:

hehe, takk:) ser han fet ut? Jeg klarer ikke å se om han ser fet ut eller kraftig sånn sett:) Veldig god benstamme på han, og veldig balansert, eneste jeg ønsker på han er et bredere hode, men det kommer nok ettersom han vokser, han er jo tross alt bare 4 mnd:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åjada! Alle utvikler seg forskjellig. Vår har et meget pent hode, synes jeg.

Odin ser kraftig ut, ikke fet. Han ser faktisk litt eldre ut enn hva han er ved første øyenkast.

Søt liten ramp :lol:

Gutten min er 7 måneder og er det mest fantastiske vesenet jeg har hatt i hus så lenge jeg kan huske.

Staffer er unike!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er enig, en utrolig herlig rase:) Og den går kjempe fint sammen med newfoundlandshundene mine, så det var veldig stas:) Ofte er "små" hunder litt redde for mine newfoundlandshunder, men her har det ikke vore noe problem:)

Og Odin lærer utrolig fort, det er jeg veldig imponert over:) Så gode:) Er du fra vestlandet du også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal stille både lørdag og søndag i 4-6mnd:) Kjekt viss det er mange da:) Gleder meg utrolig mye, og håper så klart at det kommer til å gå bra:) hihi. Var på utstillingstrening her om dagen, og jeg har visst for god kontakt med odin, han ser bare på meg når han løper og da tripper han. Så jeg må få trent bort det til da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet om gode og seriøse oppdrettere i danmark? Og om noen man bør styre unna? (gjerne på pm)

Jeg kjenner desverre ikke til oppdrettere sånn sett. Odin er i fra Sverige, fra Harrystaff's Staffordshire bull terrier. Har hatt litt kontakt med de og de virker veldig proffe osv. Men tror nok bare du må søke litt rundt om og se om du finner den typen du liker osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...