Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder over 30 kg dyreplageri?


Sirup

Recommended Posts

Jeg leser at Dahle i Canis sitt ekspertpanelet er skeptisk til å avle hunder som blir større enn 30 kg. Han skriver:

´Storvokste raser bør i regelen være nesten radmagre, etter min mening. På den annen side kan man diskutere om det holder dyrevernsmessig å i det hele tatt ale opp storvokste raser, da det å være større enn 30-35 kilo uansett er ganske håpløst for en hund. En hund over 30 kilo vil aldri kunne kvitte seg med nok overskuddsvarme ved anstrengelser og som vi vet kan de sjelden oppnå sunn og normal skjelettutvikling.´

Hvilke tanker gjør dere om det? Er det dyreplageri å avle på raser som sankt bernhard, broholmer, bullmastiff, irsk ulvehund og andre raser som blir over 30-35 kilo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser at Dahle i Canis sitt ekspertpanelet er skeptisk til å avle hunder som blir større enn 30 kg. Han skriver:

Hvilke tanker gjør dere om det? Er det dyreplageri å avle på raser som sankt bernhard, broholmer, bullmastiff, irsk ulvehund og andre raser som blir over 30-35 kilo?

Jeg har tidligere spurt Dahle (uten å få svar, riktignok) hvilke "kvalifikasjoner" han har som har gitt ham en plass i et "ekspertpanel"...

Svaret kan ikke være annet enn at man må være komplett idiot, inkompetent og ukyndig i en fullkommen blanding for å få uttale seg på vegne av Canis, ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt mulig at denne Dahle kan mye om hundekjøring og råforing (eller hva det nå var han liksom var ekspert på), men han kan neppe så mye om stort annet... Hans svar på en del spørsmål bærer helt klart preg av at han uttaler seg om ting han ikke har peiling på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som eier av Grand Danois kjenner jeg meg i alle fall ikke igjen i det hele tatt. I flg. Dahle er i saa fall mine hunder offer for kynisk dyreplageri... Tror Dahle skaffet seg noen uvenner med den uttalelsen, ja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes jo direkte dumt ut! Alle raser har en idealvekt, så lenge de holder den, og ikke blir overvektige er det jo greit.

GD feks..store, kraftige men slanke og flotte hunder. Er jo ingenting som er penere enn en GD i skikkelig god form :)

Næi, den uttalelsen blir bare for dum..de feste hunderaser er vell over 30 kg eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Store hunder har kanskje mer belastnintgsskader og har vel generelt noe kortere gjennomsnittsalder enn mindre raser (rent generelt, sier ikke at dette gjelder alle raser/individer). Men at det strider dyrevernsmessig? Den uttalelsen var vel lite heldig/gjennomtenkt. Serlig når den kommer fra en person som uttaler seg på vegne av et sted som Canis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det fælt for et dyr å ikke bli hauggammelt?

Store hunder lever kortere enn mindre hunder, akkurat som ponnier gjerne lever i evigheter... sammenlignet med de største rasene. Men fjordingene kan også bli riktig gamle?

Og i USA vet jeg at gamlerasen, som var godt over de 30 kiloene, gjerne ble eldre enn hundene her hjemme. Våre ble gjerne 11-12, der borte var det ikke uvanlig med 13-14. Hvorfor - det skulle jeg gjerne visst? Ulike linjer? Ulik oppvekst? Behandling? Fôr?

Nå er det jo noe i det at endel av de store hundene kan være ganske så usunt bygd. Har sett noen mastiffer av ymse slag, og også bordeaux dogger, som ikke ser særlig funksjonelt sunne ut - fordi de er steile, har lange rygger, er overtunge. Mens andre raseeksemplarer, litt mer moderate her og der, har vært enorme - men likevel flott bygd og funksjonelle. Grand Danois er jo fint bygd, og rører seg pent - der er det vel heller ting som wobbler og denslags som gjør at eldre hunder beveger seg som krøkker? (har ikke helt hatt hjerte til å spørre de som har kommet med ganske slitens utseende hunder oppi årene)

Men ALLE hunder uansett størrelse bør jo holdes så slanke som mulig, det er et viktigere korstog enn å henge det på størrelsen til hunden - en liten hund som er overvektig har like store problemer, og overvekt ER et stort hundeproblem idag, ifølge veterinærene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det fælt for et dyr å ikke bli hauggammelt?

Store hunder lever kortere enn mindre hunder, akkurat som ponnier gjerne lever i evigheter... sammenlignet med de største rasene. Men fjordingene kan også bli riktig gamle?

Og i USA vet jeg at gamlerasen, som var godt over de 30 kiloene, gjerne ble eldre enn hundene her hjemme. Våre ble gjerne 11-12, der borte var det ikke uvanlig med 13-14. Hvorfor - det skulle jeg gjerne visst? Ulike linjer? Ulik oppvekst? Behandling? Fôr?

Nå er det jo noe i det at endel av de store hundene kan være ganske så usunt bygd. Har sett noen mastiffer av ymse slag, og også bordeaux dogger, som ikke ser særlig funksjonelt sunne ut - fordi de er steile, har lange rygger, er overtunge. Mens andre raseeksemplarer, litt mer moderate her og der, har vært enorme - men likevel flott bygd og funksjonelle. Grand Danois er jo fint bygd, og rører seg pent - der er det vel heller ting som wobbler og denslags som gjør at eldre hunder beveger seg som krøkker? (har ikke helt hatt hjerte til å spørre de som har kommet med ganske slitens utseende hunder oppi årene)

Men ALLE hunder uansett størrelse bør jo holdes så slanke som mulig, det er et viktigere korstog enn å henge det på størrelsen til hunden - en liten hund som er overvektig har like store problemer, og overvekt ER et stort hundeproblem idag, ifølge veterinærene.

Om det er fælt for dyr å ikke bli hauggammelt? Det har jeg da aldri sagt. Men om dyret er livsglad, frisk og rask til det siste, ser jeg gjerne at mine får et langt liv. Det stemmer at de fleste ponniraser også blir eldre enn de fleste hesteraser. Fjordingen (som forøvrig er en ponni ifølge optimal skulderhøyde) har også en høy gjennomsnittsalder. Jo større dyret er, jo større blir "slitasjen". Dette har nok sammenheng med alder.

Det finnes mange FLOTTE, godt anatomerte store hunder; som f.eks GD og ulvehund. Jeg kan ikke se noe uetisk i å drive oppdrett av slike flotte dyr. Blir de fete er det jo noe annet, men det kommer jo an på eier/kosthold. Det er som du sier like ille for en "liten" hund å være for fet.

Jeg synes det er mye mer uetisk å drive avl på raser som får fysiske problemer pg.a sin anatomi, som f-eks dagens bulldog (selvom det finnes oppdrettere som prøver å få tilbake en sunnere bulldog) eller mops/ pekingneser.

Nei, Dahle bør holde seg for god til å skrive slike uttalelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe måtte le litt nå. Hadde min hund vært under 30, hadde hun vært underernært. Raser er jo helt forskjellige, og noen store. Vekten er jo ettersom hvor stor og muskuløs rasen er. Det viktigste her er at ingen burde vært overvektig, men å si at hunder over 30 er tykke hunder, nei da skjønner jeg ingenting. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å fortsette på hesteeksempelet så stemmer det jo at ponnier gjerne lever lenger enn hester, men en hest som er brukt riktig, ridd med korrekt sits, (det er ikke så mange det) og blir utdannet på en fornuftig måte, (hester skal ikke være ferdig innridd tre år gamle, syv år er en god alder å være ferdig med utdannelsen) Disse hestene kan leve veldig lenge. Har jobbet for en gammel dressurrytter, og hennes hester, samtlige, har blitt over tredve år uten noen problemer. Hun har en holsteinerblanding på 39, som fortsatt går LA programmer, dog med pauser underveis.

Dette ble jo litt ot, men riktig trening og riktig hold har mye å si. Min rase er mer disponert for problemer med skjelettet, men fungerer kjempefint til mitt bruk, og jeg føler meg ikke akkurat slem fordi jeg støtter denne rasen. Hadde jeg tatt han med på tretimers sykleturer i vill fart på asfalt i sommervarmen kunne jeg kanskje tatt kritikken til meg.

Skjønner ikke hva han vil frem til med dette? utrydde halvparten av dagens raser? Lage de i miniatyrutgaver? Veier ikke ulver 30 til 50 kg.?

Og til min rases forsvar så fungerer min nåværende sak mye bedre i dypsnø og fjell enn min gamle 14 kg. sak. Like bra i skogen, og begge to la seg i kjelleren på varme dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det er vel sånn at belastningen av skjelettet er større, også har mange store raser meget kort levetid. Som er veldig synd. Men er selvfølgelig ikke imot avl av store raser om det ikke har noen konsekvenser som helse, levetid, eller annet vesentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel sånn at belastningen av skjelettet er større, også har mange store raser meget kort levetid. Som er veldig synd. Men er selvfølgelig ikke imot avl av store raser om det ikke har noen konsekvenser som helse, levetid, eller annet vesentlig.

Det er vel bare synd for oss mennesker? Selvfølgelig, hvis belastning av skjelett er så stort at hunden får plager av det så ser jeg dyreplagerargumentet, men det handler jo mye om at musklene må være der for å forhindre at slitasjen kommer på skjelettet. (utrolig trøtt og susete nå)

Men at hugo lever i ti år der nabon lever i tyve tror jeg ikke går utover han. Trist for meg, men jeg ville fortsatt mye heller hatt han og ti fantastiske år, enn tjue med nabon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er ganske trist at man avler hunder med kortere levetid, men det er meg.

Hva mener du egentlig? Sier du at man bør stoppe med en rase som berner sennen, for eksempel, siden de har ganske kort snittalder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utsagnet til DAhle kan je gikke ta seriøst, her sitter jeg med to 50 kg's hunder, den ene var 12 år i mars, og fremdeles med på alt som er gøy, har aldri feilt noe, eller hatt noen problemer bortsett fra at hun er diagnostisert med en antydning til OCD i en skulder, noe hun aldri har hatt symptomer på. I fjor sommer var vi på 8 timers fjelltur, det var ikke noe problem for den gamel damen. Den andre er snart 9, og i storform, så ikke kom og fortell meg at det er dyreplageri med store hudner og at de har mer problemer generellt. De har aldri hatt problemer med varmen, og tåler godt å bli brukt selv en varm sommerdag, selv om man da selvsagt tar hensyn.. Noen av de mindre hunderasene er oftere utsatt for skader pga at de beveger seg raskere og tar svinger de ikke burde... Med korrekt fôring og unngåelse av overbelastning i vokseperioden, ser jeg ikke at min rase har noen større eller flere problemer enn de fleste andre.

Hva da med dachser med sin lange rygg, schäfere med sine overdrevne bakbensvinkler og hellende kryss, alle raser med skinn og rynker som det kan bli problemer med osv.osv. + alle raser som har en høy prosent HD, AA osv. De er jo ikke bare store raser det.

Nei dette er et skudd langt over for ikke å si bak mål!!

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva da med dachser med sin lange rygg, schäfere med sine overdrevne bakbensvinkler og hellende kryss, alle raser med skinn og rynker som det kan bli problemer med osv.osv. + alle raser som har en høy prosent HD, AA osv. De er jo ikke bare store raser det.

Nei dette er et skudd langt over for ikke å si bak mål!

Lisbet.

Netopp! Det er feilanatomerte hunder som (naturlig nok) har de støste fysiske strabasene. Leser forresten at han selv driver med fugle-og harehunder... Uten å vite hvor mye hans individer veier ser jeg her en sannsynlighet for at han kaller egne hunder et resultat av "dyrevernmessige" motstridigheter ..Hvor er det han vil..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Hva mener du egentlig? Sier du at man bør stoppe med en rase som berner sennen, for eksempel, siden de har ganske kort snittalder?

hvis den pga sin størrelse får kortere levetid syns jeg dette er veldig synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eeehhh.

Tenke så det knaker nå, vet ikke helt om jeg tar rett nå men er ikke stamfedrene til hundene(altså Ulv) en smule tyngre enn 30kg?

I så fall hva er da så farlig med hunder som veier mer en 30kg?

vell greit nokk vi har en hund her på øyen som har vært oppe i 112kg da(synes det er en smule SVÆRT), men da ble han slanket og er av rasen engelsk mastiff(noen svære beist uten like) er ikke sikker på om han lever lengre eller om det er den de mistet i fjord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis den pga sin størrelse får kortere levetid syns jeg dette er veldig synd.

Så vidt jeg vet skyldes den kortere gjennomsnittlige levetiden kreft. Er det da OK å avle videre på rasen?

Edit: Trykte på send før jeg hadde skrevet noe... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Så vidt jeg vet skyldes den kortere gjennomsnittlige levetiden kreft. Er det da OK å avle videre på rasen?

Edit: Trykte på send før jeg hadde skrevet noe... :D

nei, det er ikke OK å avle videre på rasen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser at Dahle i Canis sitt ekspertpanelet er skeptisk til å avle hunder som blir større enn 30 kg. Han skriver:

Hvilke tanker gjør dere om det? Er det dyreplageri å avle på raser som sankt bernhard, broholmer, bullmastiff, irsk ulvehund og andre raser som blir over 30-35 kilo?

Nei, jeg syns overhodet ikke det er dyreplageri. Man må og tenke på at disse tunge rasene er laget til å bære sin vekt,og er for det meste godt kvadratisk bygget. Det verste for en stor rase, er feilforing under første leveårene med tanke på hvor mye de skal vokse. Men er man fornuftig og tenker på dette, forer rett og mosjonerer stille og rolig, så har man en hund i mange, mange år til å glede seg over.

Min egen rase er jo mellom 30 - 45 kg,og er en brukshund, så igjen - nei - jeg syns ikke det er dyreplageri å avle på.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...