Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder over 30 kg dyreplageri?


Sirup

Recommended Posts

Jeg leser at Dahle i Canis sitt ekspertpanelet er skeptisk til å avle hunder som blir større enn 30 kg. Han skriver:

´Storvokste raser bør i regelen være nesten radmagre, etter min mening. På den annen side kan man diskutere om det holder dyrevernsmessig å i det hele tatt ale opp storvokste raser, da det å være større enn 30-35 kilo uansett er ganske håpløst for en hund. En hund over 30 kilo vil aldri kunne kvitte seg med nok overskuddsvarme ved anstrengelser og som vi vet kan de sjelden oppnå sunn og normal skjelettutvikling.´

Hvilke tanker gjør dere om det? Er det dyreplageri å avle på raser som sankt bernhard, broholmer, bullmastiff, irsk ulvehund og andre raser som blir over 30-35 kilo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser at Dahle i Canis sitt ekspertpanelet er skeptisk til å avle hunder som blir større enn 30 kg. Han skriver:

Hvilke tanker gjør dere om det? Er det dyreplageri å avle på raser som sankt bernhard, broholmer, bullmastiff, irsk ulvehund og andre raser som blir over 30-35 kilo?

Jeg har tidligere spurt Dahle (uten å få svar, riktignok) hvilke "kvalifikasjoner" han har som har gitt ham en plass i et "ekspertpanel"...

Svaret kan ikke være annet enn at man må være komplett idiot, inkompetent og ukyndig i en fullkommen blanding for å få uttale seg på vegne av Canis, ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt mulig at denne Dahle kan mye om hundekjøring og råforing (eller hva det nå var han liksom var ekspert på), men han kan neppe så mye om stort annet... Hans svar på en del spørsmål bærer helt klart preg av at han uttaler seg om ting han ikke har peiling på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som eier av Grand Danois kjenner jeg meg i alle fall ikke igjen i det hele tatt. I flg. Dahle er i saa fall mine hunder offer for kynisk dyreplageri... Tror Dahle skaffet seg noen uvenner med den uttalelsen, ja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes jo direkte dumt ut! Alle raser har en idealvekt, så lenge de holder den, og ikke blir overvektige er det jo greit.

GD feks..store, kraftige men slanke og flotte hunder. Er jo ingenting som er penere enn en GD i skikkelig god form :)

Næi, den uttalelsen blir bare for dum..de feste hunderaser er vell over 30 kg eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Store hunder har kanskje mer belastnintgsskader og har vel generelt noe kortere gjennomsnittsalder enn mindre raser (rent generelt, sier ikke at dette gjelder alle raser/individer). Men at det strider dyrevernsmessig? Den uttalelsen var vel lite heldig/gjennomtenkt. Serlig når den kommer fra en person som uttaler seg på vegne av et sted som Canis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det fælt for et dyr å ikke bli hauggammelt?

Store hunder lever kortere enn mindre hunder, akkurat som ponnier gjerne lever i evigheter... sammenlignet med de største rasene. Men fjordingene kan også bli riktig gamle?

Og i USA vet jeg at gamlerasen, som var godt over de 30 kiloene, gjerne ble eldre enn hundene her hjemme. Våre ble gjerne 11-12, der borte var det ikke uvanlig med 13-14. Hvorfor - det skulle jeg gjerne visst? Ulike linjer? Ulik oppvekst? Behandling? Fôr?

Nå er det jo noe i det at endel av de store hundene kan være ganske så usunt bygd. Har sett noen mastiffer av ymse slag, og også bordeaux dogger, som ikke ser særlig funksjonelt sunne ut - fordi de er steile, har lange rygger, er overtunge. Mens andre raseeksemplarer, litt mer moderate her og der, har vært enorme - men likevel flott bygd og funksjonelle. Grand Danois er jo fint bygd, og rører seg pent - der er det vel heller ting som wobbler og denslags som gjør at eldre hunder beveger seg som krøkker? (har ikke helt hatt hjerte til å spørre de som har kommet med ganske slitens utseende hunder oppi årene)

Men ALLE hunder uansett størrelse bør jo holdes så slanke som mulig, det er et viktigere korstog enn å henge det på størrelsen til hunden - en liten hund som er overvektig har like store problemer, og overvekt ER et stort hundeproblem idag, ifølge veterinærene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det fælt for et dyr å ikke bli hauggammelt?

Store hunder lever kortere enn mindre hunder, akkurat som ponnier gjerne lever i evigheter... sammenlignet med de største rasene. Men fjordingene kan også bli riktig gamle?

Og i USA vet jeg at gamlerasen, som var godt over de 30 kiloene, gjerne ble eldre enn hundene her hjemme. Våre ble gjerne 11-12, der borte var det ikke uvanlig med 13-14. Hvorfor - det skulle jeg gjerne visst? Ulike linjer? Ulik oppvekst? Behandling? Fôr?

Nå er det jo noe i det at endel av de store hundene kan være ganske så usunt bygd. Har sett noen mastiffer av ymse slag, og også bordeaux dogger, som ikke ser særlig funksjonelt sunne ut - fordi de er steile, har lange rygger, er overtunge. Mens andre raseeksemplarer, litt mer moderate her og der, har vært enorme - men likevel flott bygd og funksjonelle. Grand Danois er jo fint bygd, og rører seg pent - der er det vel heller ting som wobbler og denslags som gjør at eldre hunder beveger seg som krøkker? (har ikke helt hatt hjerte til å spørre de som har kommet med ganske slitens utseende hunder oppi årene)

Men ALLE hunder uansett størrelse bør jo holdes så slanke som mulig, det er et viktigere korstog enn å henge det på størrelsen til hunden - en liten hund som er overvektig har like store problemer, og overvekt ER et stort hundeproblem idag, ifølge veterinærene.

Om det er fælt for dyr å ikke bli hauggammelt? Det har jeg da aldri sagt. Men om dyret er livsglad, frisk og rask til det siste, ser jeg gjerne at mine får et langt liv. Det stemmer at de fleste ponniraser også blir eldre enn de fleste hesteraser. Fjordingen (som forøvrig er en ponni ifølge optimal skulderhøyde) har også en høy gjennomsnittsalder. Jo større dyret er, jo større blir "slitasjen". Dette har nok sammenheng med alder.

Det finnes mange FLOTTE, godt anatomerte store hunder; som f.eks GD og ulvehund. Jeg kan ikke se noe uetisk i å drive oppdrett av slike flotte dyr. Blir de fete er det jo noe annet, men det kommer jo an på eier/kosthold. Det er som du sier like ille for en "liten" hund å være for fet.

Jeg synes det er mye mer uetisk å drive avl på raser som får fysiske problemer pg.a sin anatomi, som f-eks dagens bulldog (selvom det finnes oppdrettere som prøver å få tilbake en sunnere bulldog) eller mops/ pekingneser.

Nei, Dahle bør holde seg for god til å skrive slike uttalelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe måtte le litt nå. Hadde min hund vært under 30, hadde hun vært underernært. Raser er jo helt forskjellige, og noen store. Vekten er jo ettersom hvor stor og muskuløs rasen er. Det viktigste her er at ingen burde vært overvektig, men å si at hunder over 30 er tykke hunder, nei da skjønner jeg ingenting. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å fortsette på hesteeksempelet så stemmer det jo at ponnier gjerne lever lenger enn hester, men en hest som er brukt riktig, ridd med korrekt sits, (det er ikke så mange det) og blir utdannet på en fornuftig måte, (hester skal ikke være ferdig innridd tre år gamle, syv år er en god alder å være ferdig med utdannelsen) Disse hestene kan leve veldig lenge. Har jobbet for en gammel dressurrytter, og hennes hester, samtlige, har blitt over tredve år uten noen problemer. Hun har en holsteinerblanding på 39, som fortsatt går LA programmer, dog med pauser underveis.

Dette ble jo litt ot, men riktig trening og riktig hold har mye å si. Min rase er mer disponert for problemer med skjelettet, men fungerer kjempefint til mitt bruk, og jeg føler meg ikke akkurat slem fordi jeg støtter denne rasen. Hadde jeg tatt han med på tretimers sykleturer i vill fart på asfalt i sommervarmen kunne jeg kanskje tatt kritikken til meg.

Skjønner ikke hva han vil frem til med dette? utrydde halvparten av dagens raser? Lage de i miniatyrutgaver? Veier ikke ulver 30 til 50 kg.?

Og til min rases forsvar så fungerer min nåværende sak mye bedre i dypsnø og fjell enn min gamle 14 kg. sak. Like bra i skogen, og begge to la seg i kjelleren på varme dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det er vel sånn at belastningen av skjelettet er større, også har mange store raser meget kort levetid. Som er veldig synd. Men er selvfølgelig ikke imot avl av store raser om det ikke har noen konsekvenser som helse, levetid, eller annet vesentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel sånn at belastningen av skjelettet er større, også har mange store raser meget kort levetid. Som er veldig synd. Men er selvfølgelig ikke imot avl av store raser om det ikke har noen konsekvenser som helse, levetid, eller annet vesentlig.

Det er vel bare synd for oss mennesker? Selvfølgelig, hvis belastning av skjelett er så stort at hunden får plager av det så ser jeg dyreplagerargumentet, men det handler jo mye om at musklene må være der for å forhindre at slitasjen kommer på skjelettet. (utrolig trøtt og susete nå)

Men at hugo lever i ti år der nabon lever i tyve tror jeg ikke går utover han. Trist for meg, men jeg ville fortsatt mye heller hatt han og ti fantastiske år, enn tjue med nabon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er ganske trist at man avler hunder med kortere levetid, men det er meg.

Hva mener du egentlig? Sier du at man bør stoppe med en rase som berner sennen, for eksempel, siden de har ganske kort snittalder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utsagnet til DAhle kan je gikke ta seriøst, her sitter jeg med to 50 kg's hunder, den ene var 12 år i mars, og fremdeles med på alt som er gøy, har aldri feilt noe, eller hatt noen problemer bortsett fra at hun er diagnostisert med en antydning til OCD i en skulder, noe hun aldri har hatt symptomer på. I fjor sommer var vi på 8 timers fjelltur, det var ikke noe problem for den gamel damen. Den andre er snart 9, og i storform, så ikke kom og fortell meg at det er dyreplageri med store hudner og at de har mer problemer generellt. De har aldri hatt problemer med varmen, og tåler godt å bli brukt selv en varm sommerdag, selv om man da selvsagt tar hensyn.. Noen av de mindre hunderasene er oftere utsatt for skader pga at de beveger seg raskere og tar svinger de ikke burde... Med korrekt fôring og unngåelse av overbelastning i vokseperioden, ser jeg ikke at min rase har noen større eller flere problemer enn de fleste andre.

Hva da med dachser med sin lange rygg, schäfere med sine overdrevne bakbensvinkler og hellende kryss, alle raser med skinn og rynker som det kan bli problemer med osv.osv. + alle raser som har en høy prosent HD, AA osv. De er jo ikke bare store raser det.

Nei dette er et skudd langt over for ikke å si bak mål!!

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva da med dachser med sin lange rygg, schäfere med sine overdrevne bakbensvinkler og hellende kryss, alle raser med skinn og rynker som det kan bli problemer med osv.osv. + alle raser som har en høy prosent HD, AA osv. De er jo ikke bare store raser det.

Nei dette er et skudd langt over for ikke å si bak mål!

Lisbet.

Netopp! Det er feilanatomerte hunder som (naturlig nok) har de støste fysiske strabasene. Leser forresten at han selv driver med fugle-og harehunder... Uten å vite hvor mye hans individer veier ser jeg her en sannsynlighet for at han kaller egne hunder et resultat av "dyrevernmessige" motstridigheter ..Hvor er det han vil..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Hva mener du egentlig? Sier du at man bør stoppe med en rase som berner sennen, for eksempel, siden de har ganske kort snittalder?

hvis den pga sin størrelse får kortere levetid syns jeg dette er veldig synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eeehhh.

Tenke så det knaker nå, vet ikke helt om jeg tar rett nå men er ikke stamfedrene til hundene(altså Ulv) en smule tyngre enn 30kg?

I så fall hva er da så farlig med hunder som veier mer en 30kg?

vell greit nokk vi har en hund her på øyen som har vært oppe i 112kg da(synes det er en smule SVÆRT), men da ble han slanket og er av rasen engelsk mastiff(noen svære beist uten like) er ikke sikker på om han lever lengre eller om det er den de mistet i fjord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis den pga sin størrelse får kortere levetid syns jeg dette er veldig synd.

Så vidt jeg vet skyldes den kortere gjennomsnittlige levetiden kreft. Er det da OK å avle videre på rasen?

Edit: Trykte på send før jeg hadde skrevet noe... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Så vidt jeg vet skyldes den kortere gjennomsnittlige levetiden kreft. Er det da OK å avle videre på rasen?

Edit: Trykte på send før jeg hadde skrevet noe... :D

nei, det er ikke OK å avle videre på rasen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser at Dahle i Canis sitt ekspertpanelet er skeptisk til å avle hunder som blir større enn 30 kg. Han skriver:

Hvilke tanker gjør dere om det? Er det dyreplageri å avle på raser som sankt bernhard, broholmer, bullmastiff, irsk ulvehund og andre raser som blir over 30-35 kilo?

Nei, jeg syns overhodet ikke det er dyreplageri. Man må og tenke på at disse tunge rasene er laget til å bære sin vekt,og er for det meste godt kvadratisk bygget. Det verste for en stor rase, er feilforing under første leveårene med tanke på hvor mye de skal vokse. Men er man fornuftig og tenker på dette, forer rett og mosjonerer stille og rolig, så har man en hund i mange, mange år til å glede seg over.

Min egen rase er jo mellom 30 - 45 kg,og er en brukshund, så igjen - nei - jeg syns ikke det er dyreplageri å avle på.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...