Gå til innhold
Hundesonen.no

Gamle folk som får barn


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Helt enig. Skikkelig egoistisk. I Norge har vi heldig vis en aldersgrense på slikt (både en nedre og øvre grense). Men det gjelder jo bare for kvinner. Menn er jo fruktbare livet ut, så vi har jo noen kjente folk i Norge som har bli pappa i godt v ksen alder. Fiolonisten Arve Tellefsen ble pappa da han var 64 og 66 år ( http://pub.tv2.no/TV2/underholdning/kjendi...ticle135514.ece )

Da jeg gikk på vgs var det ei som hadde en far som var 80år! Hun syntes det var velig flaut og hadde aldri med folk hjem og hadde ikke en normal ungdomstid.

Skrevet

Jeg synes det egentlig er kvalmt, rett og slett. Hvor gøy er det for ungen om den foreksempel har våte drømmer, å måtte drøfte det med sin bestemor, nei jeg mener mamma på 60-70 år :rolleyes:

Skrevet

SVÆRT egoistisk, synes jeg det er! I mine tanker er 40 år MAKS alder når det gjelder å få barn. Det sier seg selv at barnet ikke vil ha foreldre "så lenge" om de er 62 da barnet blir født... Og barn trenger også foreldre som "henger litt med". Selvsagt er noen 60-åringer spreke og hippe og alt det der, men det sier seg selv at man i en alder av 60-70 år er klar for et litt roligere og mer "ordentlig" liv..

Skrevet

Menn kan som regel få barn så lenge fysikken er god nok ellers.. :) Kvinner derimot har ofte vansker med å få barn etter 35-års alder.

Men mange eldre par som får barn bruker inseminerings-metoden, da naturen ikke alltid klarer å gå sin gang.

Skrevet

Helt enige med dere som synes det er egoistisk.

Man må jo tenke på barnas beste. Er det virkelig i barns interesse å ha mammaer og pappaer som er 60-70 år når de f.eks går på barneskolen?

Når man er 70 år så er det jo ganske så lenge siden man selv var barn, og mye har forandret seg siden 1940 tallet :)

Føler at oppforstringen fort kan bli litt gammeldags.

Som regel når man har så gamle foreldre, så er det jo heller ikke så lenge man har besteforeldre heller! Om man i det hele tatt har! Syns man frarøver barnet fra en "normal" barndom.

Og husker de som jeg gikk i klasse med som hadde gamle foreldre, lettere ble mobbet etc.

Huff nei, grøsser ved tanken!

Skrevet

DE må jo tenkte litt før de får barn som 60-70 åringer..

Om de får ungen nor de er 70 år.

og nor ungen er 10 år så er foreldrene 80 :) Ungen vokser jo ikke opp med foreldrene .

No ungen er 20 år er foreldrene 90 år. kankje dø også!

De kan ikke gjøre så stort med ungen da.. Alt de kan er jo sitte i en rullestol.

Tenk nor ungen er 10 år. og foreldrene er 80 år og er på gamle hjem.

Så spør de i klassen: ' hva jobber din mamma og pappa som?'.

Så svareer ungen:' ingenting. de er pensjonister og er nå på gamle hjem...

hello det er jo helt sykt ! de kan ikke tenkte på hva som er best hos ungen.

Om de skulle tenkte hva som er best for ungen så må de ikke få barn som 60-70 åringer.

Jeg synes 40-50 år er NOK! B)

Skrevet

DE må jo tenkte litt før de får barn som 60-70 åringer..

Om de får ungen nor de er 70 år.

og nor ungen er 10 år så er foreldrene 80 :) Ungen vokser jo ikke opp med foreldrene .

No ungen er 20 år er foreldrene 90 år. kankje dø også!

De kan ikke gjøre så stort med ungen da.. Alt de kan er jo sitte i en rullestol.

Tenk nor ungen er 10 år. og foreldrene er 80 år og er på gamle hjem.

Så spør de i klassen: ' hva jobber din mamma og pappa som?'.

Så svareer ungen:' ingenting. de er pensjonister og er nå på gamle hjem...

hello det er jo helt sykt ! de kan ikke tenkte på hva som er best hos ungen.

Om de skulle tenkte hva som er best for ungen så må de ikke få barn som 60-70 åringer.

Jeg synes 40-50 år er NOK! B)

Det er vel ganske liten sjanse for at kvinner kan få barn når de er 70 da...

Faren til en i klassen min pensjonerte seg da vi gikk 6.klasse. Det synes jeg var litt rart.

Og en venn jeg hadde da jeg var liten skulle bli hentet av faren i barnehagen, og når han kommer utbryter "barnehagetanten": "Å, er det bestefar som henter i dag!".

Jeg synes det forsåvidt er ganske sent å få barn når man er i 40-årene. Det er ganske kjedelige for barna når foreldrene er mye eldre enn alle andre sine og de på en måte er litt utenfor. Det er ihvertfall altfor sent å få barn når man er over 60.

Skrevet

MIN mamma er 52 år på fredag hun.. Tror jeg hadde gitt henne bank om hun kom og sa hun var gravid nå <_< Hun kan forøvrig rekke å bli oldemor innen hun er 62, hun - Skrekkscenarioet ville jo vært om både mamma, jeg og datteren min var gravide samtidig om en 10 års tid? :D

Jeg skjønner ikke at en 62åring ORKER å få barn jeg da, jeg er halvparten så gammel ca :D og syns det er gammelt nok når jeg løper gjennom f.eks Tusenfryd for å holde følge med mine søte små.. Som er 9 og 12 år gamle.. Tenk om jeg hadde vært 70 istedet? Med rullator og hele pakka? :)

Skrevet

Hei

Jeg lurer på om innskriverne i tråden selv kommer til å få barn i 20- åra ?

Faktum er at folk venter lengre og lengre med å stifte familie. Det skal studeres, leves, reises, skaffes egnet bolig etc. Og vips er man 40 år..

Men greia er jo at de som har eldre foreldre blir flere og flere. Ergo vil synet på "gamle" foreldre bli mer nyansert av ungene selv.

Vil man f.eks hevde at Brad Pitt ikke burde fått unge med Angelina Jolie fordi han er 42 år ?

Jeg er selv en halvgamling som fikk førstemann når jeg var 38. Neste kommer nå ganske snart :rolleyes: og da nærmer jeg meg 41. Mor er noe yngre (37) men ganske oppegående likevel.

Er i utgangspunktet enig i at man burde fått ungene i 20 åra, men dagens knallharde krav til god utdanning for å få en godt betalt jobb, samt alle kravene til matriell velstand, gjør dette vanskelig for mange.

Hvor mange av dere vil være villig til å ofre egen karriere for å være husmor i 20 åra ? Være avhengig av ektefellens inntekt og almisser fra dennes konto ?? For dere må ikke glemme at karrieregrunnlaget legges i årene etter endt utdanning.

Aldersgrensen oppad for å få unger er vanskelig å sette. Mange faktorer spiller inn. Men at det vil bli flere og flere som får egne unger utover i 40 -åra er sannsynlig.

Håper for min egen del at mange av dere får mange unger slik at grunnlaget for min pensjon trygges B)

Giktbrudden hilsen :)

cl

Skrevet

Det er STOR forskjell på å få barn før man fyller 45, til nød rett i begynnelsen av femtiårene, og å ha fylt 60 år..

Skrevet

Min mor var 41 da hun fikk meg. Enebarn er jeg også. Faren min er dog fem år yngre. Og jeg kunne ikke bedt om en bedre barndom! :D

Makan til gode foreldre: modne, verdensvante, trygge, lekne, voksne og kunnskapsrike.

Sukk, jeg tror det vil ta meg noen år før jeg kan gi det samme til mine fremtidige barn... :)

Det er STOR forskjell på å få barn før man fyller 45, til nød rett i begynnelsen av femtiårene, og å ha fylt 60 år..

Ja, veldig enig. Men det var noen over her som syntes at maksgrensen ihvertfall burde være ved 40 år, og det er jeg ikke enig i.

Skrevet

Maksgrense på førti synes jeg var i drøyeste laget! Men det er i mine øyne fryktelig egoistisk å få barn når man er 60 +. For det første vil jo barnet tidlig miste foreldrene, og jeg vil tro at, selv om det aldri vil være lett på noen måte, vil du kanskje ha mer i bagasjen til å takle det når du er fra 30 og oppover, enn når du er kanskje 22, 23..

Men tross alt, i mine øyne er ikke en 40 åring gammel akkurat, sånn som noen av dere gir inntrykk av at dere mener;)

Skrevet

syntes at det er litt drøyt når folk får unger når de er langt over 40, men nå er jeg vant med "unge" foreldre da,...

mamma var litt over 20 da hu fikk meg...

men syntes det var kvalmt at et foreldrepar til en av de som gikk i klassen min var over 60.. da vi gkk på barneskolen...

Skrevet

Hei

Jeg lurer på om innskriverne i tråden selv kommer til å få barn i 20- åra ?

Kan bare svare for meg selv, og ja, jeg fikk mine barn i 20-åra.. Førstemann da jeg var 20, andremann da jeg var 23..

Faktum er at folk venter lengre og lengre med å stifte familie. Det skal studeres, leves, reises, skaffes egnet bolig etc. Og vips er man 40 år..

Men greia er jo at de som har eldre foreldre blir flere og flere. Ergo vil synet på "gamle" foreldre bli mer nyansert av ungene selv.

Vil man f.eks hevde at Brad Pitt ikke burde fått unge med Angelina Jolie fordi han er 42 år ?

Jeg er selv en halvgamling som fikk førstemann når jeg var 38. Neste kommer nå ganske snart :rolleyes: og da nærmer jeg meg 41. Mor er noe yngre (37) men ganske oppegående likevel.

Det er en ørliten forskjell på noenogtredve/førti og noenogseksti, syns du ikke.. 20-30 år, faktisk..

Er i utgangspunktet enig i at man burde fått ungene i 20 åra, men dagens knallharde krav til god utdanning for å få en godt betalt jobb, samt alle kravene til matriell velstand, gjør dette vanskelig for mange.

Hvor mange av dere vil være villig til å ofre egen karriere for å være husmor i 20 åra ? Være avhengig av ektefellens inntekt og almisser fra dennes konto ?? For dere må ikke glemme at karrieregrunnlaget legges i årene etter endt utdanning.

Jeg håper du fleiper nå? Det er da et fåtall som "ofrer" karriere for å være husmor og er avhengig av ektefellens inntekt og almisser - sånn som det er i dag, er man nesten nødt til å ha 2 inntekter, for å kunne "oppfylle minstekravene" til materiell velstand.. Og de "knallharde kravene" er vel noe man påfører seg selv, mer enn at andre påfører deg de? Du har et valg, hvorvidt du syns det er viktig å ha finere bil enn naboen og større leilighet enn studiekompisene, eller du kan velge å gå ned litt på standarden og ha tid til unger og familieliv..

Aldersgrensen oppad for å få unger er vanskelig å sette. Mange faktorer spiller inn. Men at det vil bli flere og flere som får egne unger utover i 40 -åra er sannsynlig.

Håper for min egen del at mange av dere får mange unger slik at grunnlaget for min pensjon trygges B)

Giktbrudden hilsen :D

cl

Det er flere og flere som får barn når de har etablert seg, fått orden på karriere og har "sanka" seg alt man "må" ha, så det er det ingen tvil om.. Jeg for min del er glad jeg fikk mine to når jeg var "ung", hadde jeg venta til jeg var over 30, hadde jeg ikke kunnet få egne barn, siden medisinene jeg må gå på fordi jeg faktisk er giktbrudden, er ukompatibelt med normale fostere.. Livet har noen merkelige overraskelser for en, sant? :D

Skrevet

Hei!

Jeg var 26 da jeg fikk nr.1 og 36 da jeg fikk nr.2. Syns jeg var passe voksen begge gangene, jeg og utdannelsen tok jeg litt sånn innimellom. Har ikke naturen ordnet det sånn greit for oss kvinner at det blir en naturlig stopp et sted i 40årene, da?

Å tukle med naturen, vil jo hele tiden reise etiske dilemma!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...