Gå til innhold
Hundesonen.no

Stress


Guest Vicky

Recommended Posts

Guest Vicky

Jeg ser aldri på stress som positivt. Hyperaktivitet er greit, men stress er ikke mye effektivt. Mange tror at en hund som er stressa er rask osv, ja den kan være rask. Men stress gjør ofte hunder mer unøyaktige. Så jeg syns det er greit med en rask og veldig aktiv hund, men stress: nei takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser aldri på stress som positivt. Hyperaktivitet er greit, men stress er ikke mye effektivt. Mange tror at en hund som er stressa er rask osv, ja den kan være rask. Men stress gjør ofte hunder mer unøyaktige. Så jeg syns det er greit med en rask og veldig aktiv hund, men stress: nei takk.

Her er vi inne på en begrepsdefinisjonsdiskusjon og ikke en atferdsdiskusjon. Gidder ikke krangle. Mener nok egentlig det samme, selvom vi bruker ulike begreper! Kan ikke dy meg helt, da. Hyperaktivitet er vel mer misvisende begrep enn stress, når vi egentlig snakker om en våken og kvikk hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Her er vi inne på en begrepsdefinisjonsdiskusjon og ikke en atferdsdiskusjon. Gidder ikke krangle. Mener nok egentlig det samme, selvom vi bruker ulike begreper! Kan ikke dy meg helt, da. Hyperaktivitet er vel mer misvisende begrep enn stress, når vi egentlig snakker om en våken og kvikk hund?

Enn hund kan være veldig aktiv og hyper: men samtidig samlet og rolig i hodet. Altså den er rolig, men utfører sine oppgaver hurtig og energibesparende. Mens når en hund stresser er den rask, skal gjøre alt på en gang og er ukonsentrert og slurrvete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enn hund kan være veldig aktiv og hyper: men samtidig samlet og rolig i hodet. Altså den er rolig, men utfører sine oppgaver hurtig og energibesparende. Mens når en hund stresser er den rask, skal gjøre alt på en gang og er ukonsentrert og slurrvete.

Jeg anbefaler deg å sjekke ut den medisinske definisjonen på hyperaktiv. Hva du mener med det, er igrunnen ikke lett for andre å gjette seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg anbefaler deg å sjekke ut den medisinske definisjonen på hyperaktiv. Hva du mener med det, er igrunnen ikke lett for andre å gjette seg til.

Greit da skal jeg definere hva jeg mener: Var kanskje feil å bruke ordet hyperaktiv. Det jeg mener er: Hurtig, samlet og energibesparende. Det er noe veldig annet enn stresset. Stress fører til slurrv. Stress er som regel aldri positivt.

edit: men må legge til at stress og hyperaktivitet er to vidt forskjellige ting det og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit da skal jeg definere hva jeg mener: Var kanskje feil å bruke ordet hyperaktiv. Det jeg mener er: Hurtig, samlet og energibesparende. Det er noe veldig annet enn stresset. Stress fører til slurrv. Stress er som regel aldri positivt.

edit: men må legge til at stress og hyperaktivitet er to vidt forskjellige ting det og :)

Fint, nå vet jeg hva du mener. Hvis du går inn på Fibi sin side, så kan du se hva jeg mener med passe høyt stressnivå! En hund som higer etter forsterkeren, men likevel beholder fatningen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Fint, nå vet jeg hva du mener. Hvis du går inn på Fibi sin side, så kan du se hva jeg mener med passe høyt stressnivå! En hund som higer etter forsterkeren, men likevel beholder fatningen!

Isåfall tror jeg du mener noe annet enn stress, for stress fører til unøyaktighet og slurrv. Derimot høyt aktivitetsnivå uten stresset er meget positivt. Synes jeg da. :) En drømmehund for meg er sånn: Rask, energibesparende og samlet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stress fører til slurrv. Stress er som regel aldri positivt.

Vil bare kverulere litt jeg og :)

Stress (el "strain" på engelsk) er i utgangspunktet positivt. Det er en kjemisk/horomonel og nerve-elektrisk prosess som gjør at mennesker og dyr er klar for handling (både fysisk og psykisk), altså adaptivt. Når det er sakt så er vedvarende stress ikke bra over tid fordi bla de kjemiske stoffene er skadelige dersom de påvirker kroppen over for lang tid. Derfor er ro trening viktig.

Ergo, stress, er som det meste annet, bra i riktige mengder og til riktig tid (fobier kan sees på som stress til "uriktig" tid).

Hva gjelder hyperaktivitet så er vel det en form for "diagnose" (en egen diskusjon... :rolleyes: som noen ganger henger sammen med konsentrasjons problemer (AD/HD).

Det som er nevnt som hyperaktivitet her kan vel kanskje kalles intensitet, motivasjon og interesse etc??

Måtte bare diskutere litt nå som varmen ikke er så ille lengre B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Diskusjon er alltid stas! :)

Det som er nevnt som hyperaktivitet her kan vel kanskje kalles intensitet, motivasjon og interesse etc??

Riktig!

Kan hende det er riktig det du sier om en riktig mengde. Men stress i seg selv er ikke positivt. En hund kan være utrolig rask uten å være stresset. Det jeg ser hos hunder som stresser er : unøyaktighet. Vi mennesker pleier heller ikke å gjøre en god jobb når vi stresser. Hvertfall de fleste. Jeg foretrekker hunder som er max aktive, men uten stresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tørre å påstå at uten stress i det hele tatt får man ikke 100% resultat. Hunden er nødt til å være gira for å få rett intensitet. Det er jo ikke snakk om negativt stress slik at hunden ikke klarer å utføre øvelsene, eller gjør dem feil, men "rett" stressnivå.

F.eks om man skal løpe sekstimeter mot en man vet er like god som en selv. Da lønner det seg jo å ha et visst stressnivå for å være tent. Ikke stå der helt rolig og tenke "jaja." Men som sagt, riktig nivå. Ikke for mye eller for lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg vil tørre å påstå at uten stress i det hele tatt får man ikke 100% resultat. Hunden er nødt til å være gira for å få rett intensitet. Det er jo ikke snakk om negativt stress slik at hunden ikke klarer å utføre øvelsene, eller gjør dem feil, men "rett" stressnivå.

F.eks om man skal løpe sekstimeter mot en man vet er like god som en selv. Da lønner det seg jo å ha et visst stressnivå for å være tent. Ikke stå der helt rolig og tenke "jaja." Men som sagt, riktig nivå. Ikke for mye eller for lite.

Som sagt, noe må det være. Det er jeg enig i. Men hunder som konstant er stressa når de jobber er ikke noe positivt. Det fører til unøyaktighet og slurv. En hund kan være klar og ha mye vilje til å jobbe(altså være gira), men stress alene fører sjelden med seg noe godt. Jeg vil heller ha en hund som er rask, energibesparende og klar i hodet, fremfor en som er stressa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, noe må det være. Det er jeg enig i. Men hunder som konstant er stressa når de jobber er ikke noe positivt. Det fører til unøyaktighet og slurv. En hund kan være klar og ha mye vilje til å jobbe(altså være gira), men stress alene fører sjelden med seg noe godt. Jeg vil heller ha en hund som er rask, energibesparende og klar i hodet, fremfor en som er stressa.

Hunder som konstant er stressa er selvfølgelig ikke ønskelig, det sier seg jo selv. Men ut i fra hva jeg har fått med meg i hundeverden, er en viss porsjon stress av det gode. Men man må selvfølgelig ha det under kontroll, og vite hvor av-knappen er. Alle hunder som gjør det bra i ett eller annet, ser for meg ofte stresset ut i det de utførerer jobben (og særlig i forkant).

Jeg vet også med meg selv, at jeg jobber myyyyye bedre med en viss porsjon stress. Blir det for mye, mister man selvfølgelig fokus, men uten stress tror jeg få yter maksimalt av hva man er i stand til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Men så var det heller aldri noen som nevnte noe om at de skulle være KUN stressa :)

nei, var ikke derfor jeg understreket. Må lese det andre også som ikke er understreket :D eller skal jeg understreke hele innlegget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, noe må det være. Det er jeg enig i. Men hunder som konstant er stressa når de jobber er ikke noe positivt. Det fører til unøyaktighet og slurv. En hund kan være klar og ha mye vilje til å jobbe(altså være gira), men stress alene fører sjelden med seg noe godt. Jeg vil heller ha en hund som er rask, energibesparende og klar i hodet, fremfor en som er stressa.

Tjo og hopp

Her er vi nok i bunn og grunn enige :) Bare litt forskjellige definisjoner og bruk av ordet stress.

Jeg tror at Vicky bruker ordet "stress" på den "sykelige" REAKSJONEN som kan oppstå etter for lange perioder

av PROSESSEN stress (feil tid og feil sted). OG jeg holder helt med deg Vicky, man vil ikke ha en hund der stress reaksjonen har tippet over og blitt "sykelig", tegn på dette er, som du sier feks konsentrasjons svikt og ofte "overtenning" og slurv, etterhvert kanskje også "giddaløshet" (en typisk feiltolkning av utbrenthet hos mennesker) og en haug med dempende signaler. Det er jo noen hunder man må slutte å trene feks lydighet med i perioder fordi man har gått for fort frem...

Hva jeg egentlig mener med "stress" er den adaptive og kortere, biologiske prosessen som mulig gjør feks "fight or flight" responsene. Her er det fornuftig å prate om mer detaljerte oppdelinger av prosessen (intensitet, motivasjon, interesse etc). Når det gjelder hvor bra hunden klarer å gjøre en øvelse så vil det henge sammen med presatsjons-kurven (en opp-ned U/ bell kurve) prestasjonen vil øke til ett visst nivå av motivasjon etc, men vil så synke dersom feks motivasjon blir for høy. Hvor denne grensen er vil være forskjellig fra individ til individ og mellom de forskjellige rasene og hvilken øvelse som skal gjøres.

Dermed tror jeg at jeg er enig med både Vicky og IW?? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, var ikke derfor jeg understreket. Må lese det andre også som ikke er understreket :) eller skal jeg understreke hele innlegget?

Nei, det trenger du ikke. Det ser ut til at du også mener at et visst stressnivå er greit, bere det ikke er bare strss. Da snakker vi vel om en hund som har kobla ut og hvordan i all verden kunne du tro at noen ønsker det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Nei, det trenger du ikke. Det ser ut til at du også mener at et visst stressnivå er greit, bere det ikke er bare strss. Da snakker vi vel om en hund som har kobla ut og hvordan i all verden kunne du tro at noen ønsker det?

hehe, jeg ser faktisk noen ganger mennesker som stresser opp hundene sine med vilje.

Tjo og hopp

Her er vi nok i bunn og grunn enige :) Bare litt forskjellige definisjoner og bruk av ordet stress.

Jeg tror at Vicky bruker ordet "stress" på den "sykelige" REAKSJONEN som kan oppstå etter for lange perioder

av PROSESSEN stress (feil tid og feil sted). OG jeg holder helt med deg Vicky, man vil ikke ha en hund der stress reaksjonen har tippet over og blitt "sykelig", tegn på dette er, som du sier feks konsentrasjons svikt og ofte "overtenning" og slurv, etterhvert kanskje også "giddaløshet" (en typisk feiltolkning av utbrenthet hos mennesker) og en haug med dempende signaler. Det er jo noen hunder man må slutte å trene feks lydighet med i perioder fordi man har gått for fort frem...

Hva jeg egentlig mener med "stress" er den adaptive og kortere, biologiske prosessen som mulig gjør feks "fight or flight" responsene. Her er det fornuftig å prate om mer detaljerte oppdelinger av prosessen (intensitet, motivasjon, interesse etc). Når det gjelder hvor bra hunden klarer å gjøre en øvelse så vil det henge sammen med presatsjons-kurven (en opp-ned U/ bell kurve) prestasjonen vil øke til ett visst nivå av motivasjon etc, men vil så synke dersom feks motivasjon blir for høy. Hvor denne grensen er vil være forskjellig fra individ til individ og mellom de forskjellige rasene og hvilken øvelse som skal gjøres.

Dermed tror jeg at jeg er enig med både Vicky og IW?? :rolleyes:

Jeg tror nok vi er enige der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, jeg ser faktisk noen ganger mennesker som stresser opp hundene sine med vilje.

På mange måter så stresser vi nok alle hundene vår med vilje. Når jeg trener med min hund bruker jeg ofte drakamp og hente pinne som belønning, noe som trigger instinktene i hunden og starter stress prosessen. For at ikke dette skal gå for langt og trigge en uønsket reaksjon belønner jeg og med rolig kos, stemmen, og godis. Her er det lett å se individs forskjeller, feks at noen hunder hånterer pinne henting bra, mens andre får uønskede reaksjoner og får totalt pinne-dilla, noe som gjør treningen vanskelig fordi den er så høyt i spinn at det umuliggjør konsentrasjon på noe annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en hund med høyt stressnivå. Og det jeg har lagt mest vekt på er balansere dette rett. Jeg er ikke så glad i stress. Blir stressa selv. :D Stress er kjekt når du skal feks. konkurrere i agillity. (positivit stress) At hunden er skjerpet og helt klar og ivrig. men ellers når vi går bortover en vei, og hunden har tungen ut og pes, og rykker i hele kroppen, (til tider) syns jeg ikke alltid er like kjekt. Men det er jo noe man må bare godta med den rasen man har.Jeg har alltid vært redd for at hunden skal utvikle negativt stress. Så tendenser til det når hunden var yngre, men nå går det helt fint. Bare helt anminnerlig glad stress, eller hva man skal si :) Man får ihvertfall rask fart på hunden om det skulle noe. Slipper å be to ganger :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

På mange måter så stresser vi nok alle hundene vår med vilje. Når jeg trener med min hund bruker jeg ofte drakamp og hente pinne som belønning, noe som trigger instinktene i hunden og starter stress prosessen. For at ikke dette skal gå for langt og trigge en uønsket reaksjon belønner jeg og med rolig kos, stemmen, og godis. Her er det lett å se individs forskjeller, feks at noen hunder hånterer pinne henting bra, mens andre får uønskede reaksjoner og får totalt pinne-dilla, noe som gjør treningen vanskelig fordi den er så høyt i spinn at det umuliggjør konsentrasjon på noe annet...

Jeg foretrekker hvertfall ikke å stresse opp en hund unødvendig :) Min kan hvertfall jobbe hurtig uten at den stresser seg opp. Rolig og samlet i hodet, men rask. Akkurat som det passer meg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syns jeg at hyperaktiv høres værre ut enn stressa jeg da :D

En viss porsjon stress er bra, om man har brukt for å jobbe kjapt OG presist, en passe dose stress gjør en mer skjerpa og fokusert på det man driver med. Er det for lite stress når man burde være stressa, har ting det med å gå veldig sakte, og er det for mye stress, så blir man overgira og får ikke gjort noe, fordi man prøver å gjøre alt på en gang..

Jeg jobba i kiosk i mange år, og vi hadde innlevering av tipping, 2 maskiner fordi at det var veldig mange som ville levere tipping, aller helst på lørdag, og det er stress det - bare prøv å snik i en sånn kø en lørdag formiddag, så får du se, drosjekø på lørdagsnatta er bare såvidt det er værre :D

- Og det hadde selvsagt ikke vært stressende om alle bare hadde klart å holde orden på kupongene sine, så det bare var å dytte de igjennom og så var du ferdig, men DET skjer jo ikke.. Så du har gamlemor på sine 90 og noen år, som har tippa den samma lottokupongen i en halv evighet og ikke skjønner hvorfor kupongen hennes ikke funker NÅ (de blir slitt de og, overraskende nok :rolleyes: ), og bak henne står Storspiller-Olsen, som har med sine 250 kuponger som MÅÅÅÅ leveres på lørdag formiddag, etter laguttakene sånn at man veit hvem som spiller og hvem som må sitte på benken, for DET er ganske avgjørende det! Og bak han igjen står Småbarnsmamma-Pedersen som ikke har tid til å levere kupongen før på lørdag, og da har hun jo ikke barnevakt, så hun har med sine 3 små grisunger som hyler om is, sjokolade og blad, og de hyler høøøøyt! Bak henne igjen, står Spilleavhengig-Fredriksen (og navnene er fiktive, bare for å ha presisert det.. hehe :) ) som må levere hestetippinga si før løpene starter, og han kunne heller ikke kommet før, for han måtte selvsagt få med seg siste stalltipsene om form og kusk og siste dagers trening og foring - Også kan du gange de her med 10, plusse på noen som bare skal stikke innom før de drar på båten, sette seg på kafeen, whatever, noen som "bare" skal ha 20 prince mild fordi de egentlig bare skulle på butikken, men så møtte de naboen, så de skal sette seg ned på benken ute og skravle litt og ta en røyk, noen som bare skulle hatt noen blader som man selvsagt ikke finner, fordi betjeningen har vært frekke nok til å RYDDE i bladhylla, noen som bare skal stikke innom for å kjøpe en sjokolade så de kan bestikke drittungen sin til å stå rolig lenge nok til at man får utvekslet det siste i sladder før man handler mat osv.. (vi dro inn rundt 250.000kr i tipping og kioskvarer på en normal lørdag) Det er litt stress det <_<

Jada, jeg har et poeng - De som takla å jobbe lørdag etter lørdag etter lørdag, var selvsagt de som ble stressa nok til å jobbe fort (for stressa blir du, enten du vil det eller ei - og så sant du ikke har lyst på tidenes værste skyllebøtte av halvparten av kundene dine, så jobber du fort), men ikke så stressa at du ble ineffektiv - dvs glemte hva kundene skulle ha, slo inn feil på kassa (i julehandelen et år ble det belasta 10.000kr for mye av en kunde som betalte med kort.. Ikke veldig populært - men kunden var nok stressa h*n og, for vedkommende la ikke merke til det før dagen etter, da hadde h*n sjekka kontoen sin.. hehe)

Jeg vil ha det samme ut av min hund som man må få ut av en stakkars lørdagsarbeider på Narvesen (og husk gjerne det jeg har skrevet over her når du står og irriterer deg i kø neste gang, sure kunder hjelper IKKE), nok stress til at den jobber effektivt, men ikke så mye at det tipper over..

Zarten er en sånn hund som gjerne VIL mye, gjerne så mye at om han ikke får en tilbakemelding, så prøver han en gang til eller noe annet. Jeg vil gjerne ha den delen som VIL! Jeg vil til og med at han skal prøve ut forskjellige ting - men jeg vil ikke ha så mye at han ikke klarer å konsentrere seg om det han blir bedt om å gjøre.. F.eks: jeg vil gjerne ha en plaskedekk, sant, men jeg ser helst at han blir liggende fremfor å sprette opp igjen også plaske ned igjen fordi at han ikke helt skjønner at konseptet er å BLI nede, og derfor er nødt til å prøve om igjen fordi at han VIL ha belønninga..

For hunder som Zarten, så er qluet å finne balansen, nok stress til å være rask og fokusert, men ikke så mye stress at han raser igjennom en hel haug med øvelser fordi han ikke klarer å fokusere på det jeg ber han om..

Dinersen er ikke sånn i det hele tatt, selv om hun og sikkert blir stressa om hun ikke helt forstår det jeg ber henne om. Dinersen blir heller passiv hun, litt sånn "næhei, det var ikke det jeg skulle gjøre, da aaaaaner jeg ikke helt jeg altså, det er nok best å bare ikke gjøre noe da?" - og personlig syns jeg det er enklere å jobbe med Zarten enn Dinersen, det er enklere å motivere han.. Sånn sett er det kanskje like greit at Dinersen er den enkle hunden av de to? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser aldri på stress som positivt. Hyperaktivitet er greit, men stress er ikke mye effektivt. Mange tror at en hund som er stressa er rask osv, ja den kan være rask. Men stress gjør ofte hunder mer unøyaktige. Så jeg syns det er greit med en rask og veldig aktiv hund, men stress: nei takk.

Helt enig med deg vicky. SYnes stress er og skal være utelukkende i hverdagen uansett hva man gjør med en hund. Stress er noe av det jeg liker minst nesten, for en stresset hund er ikke morro å ha med å gjøre på noen måter i det hele tatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp :) Og en rask og effektiv hund er ikke det samme som en stresset hund.

Det kommer jo helt an på en persons personlige definisjon på stress?!

Et individ må ha et visst stressnivå for å kunne være rask og effektiv (jfr det 2ne forklarte om kioskarbeid), har det et enda høyere stressnivå blir det det vi kaller 'stressa' og kanskje det en del pleier kalle 'blokkert', så gira at det er vrient å nå inn og individet blir ineffektivt og urasjonelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er stress hos hunden helt nødvendig! Skal jeg ha en vellykket treningsøkt, er jeg avhengig av ulike stressnivåer.

På lydighetsbanen trener jeg øvelser hvor jeg ønsker lavt stressnivå som f.eks fellesdekk, fellessitt, fri ned foten, neseprøve (+ +). Disse øvelsene belønner jeg med godbit, noe som ikke girer opp min hund så mye. Som variasjon legger jeg inn øvelser hvor jeg ønsker et langt høyere stressnivå. F.eks ren innkalling, delmomenter som dekk, sitt, stå, hopp over hinder (++). Her bruker jeg belønning som kong eller tennisball. Her er farten det viktigste! I de tilfeller jeg ønsker å trene/korrigere små detaljer, f.eks. stå fra dekkposisjon vil jeg i begynnelsen trene med lite stress. Når hunden kan øvelsen vil jeg av og til trene under et høyere stressnivå, noe jeg føler er med på å forsterke og generalisere øvelsen, samt at det ikke blir like kjedelig ved at man varierer ved å heve / senke kriteriene.

På agilitybanen ønsker jeg et høyere stressnivå ved hoppehindere, tunnell, pølse enn f.eks ved felthindere, slalom og evt. på bord.

I brukshundøvelsene vil jeg også foretrekke et høyere stressnivå under rundering enn spor. Feltsøk ligger et sted imellom.

Kløving vil jeg ha liten stressfaktor, snørekjøring / trekking høy. osv osv.

Høy motivasjon, intensitet og iver er noe jeg alltid ønsker, så det er for meg noe helt annet enn stress. Hyperaktivitet anser jeg som uønsket under trening / jobbing, men det er noe hunden gjerne må få bedrive når han løper fritt på tur eller som f.eks rase-raid i hagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...