Gå til innhold
Hundesonen.no

Rase Dilemma


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Vi har fått et lite rase dilemma nå altså...

Folka hjemme har sagt ja til hund, men brødrene mine er fortsatt skeptiske.

Vi har jo som sagt noen krav:

Meg: En hund som har eltt for å holde motivasjonen oppe, kan komme langt i AG og LP med den rette treningen. Også en hund som tåler lange turer i skog og mark.

Foreldrene: En hund som ikke røyter så alt for mye, og som ikke krever altfor mye pels stell

Brødrene: En hund som er pen og en hund som ligner på en kamphund!

Den til brødrene kommer vi IKKE til å følge opp altså...

Håper på en del alternativer altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Jack Russel Terrier: Liten, lett å trene med rette metoden, spretten og fungerer fint til AG og LP med rette motivasjon, røyter lite og krever lite pelsstell.

Hva gjelder brødrene dine burde du lære dem definisjonen på en kamphund: En hund som er trent til å gå i kamp. Det kan være alt fra Puddel til Bulldogg. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har prøvd og forklare de det...De har lyst på Rottis, Dobermann, Cane og slike raser...

Eneste jeg må si er: " De passer ikke til mitt bruk" selv om de sikekrt gjør det..MEn de er ikke min type hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med aussie, flat, en jakt labbe, toller.. Du har erfaring nok til å takle raser som de. Eventuelt blandingsvalpene charlottes har inne nå:angry: Kongepuddel pluss pluss pluss

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

HeHe..Joda, kunne godt ha hatt blandingshund jeg altså..

Men pointet som jeg glemte og skrive, var at jeg vil ha en hund jeg kan stille og.

Det blir iallefall ikke hund før neste sommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthårs collie da? :angry:

Lærevillig og utholden, funker megabra i både LP og AG, røyter litt men ikke så mye som en dalmis, krever ikke pelsstell, ikke er det så fryktlig mange av de heller og enkle hunder å stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vurderte faktisk Dalmis før ES...Så denne står høyt oppe på lista hos meg, må vite ;)

En dalmis har ikke lett for å holde motivasjonen oppe...

Selvfølgelig kan man komme langt med en dalmis også, men det krever masse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Nei...Skal prøve Milo på jakt igjen til høsten, og jeg vil ha en litt annen rase.

Tankene mine har netopp kommet inn i hodet mitt:

"En ES er ikke en så lett rase for meg og takle. Har fått mye ut av han nå, og jeg føler jeg ikke får mer ut. Trener du og har en flott øvelse når det kommer en fugl, kan du bare glemme alt"

Det ble mitt inntrykk av rasen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei...Skal prøve Milo på jakt igjen til høsten, og jeg vil ha en litt annen rase.

Tankene mine har netopp kommet inn i hodet mitt:

"En ES er ikke en så lett rase for meg og takle. Har fått mye ut av han nå, og jeg føler jeg ikke får mer ut. Trener du og har en flott øvelse når det kommer en fugl, kan du bare glemme alt"

Det ble mitt inntrykk av rasen ;)

Jeg er redd det kan stemme for tolleren, og... ;) Eller:

Var i skogen med tuppene i går og da spratt det fram et rådyr rett foran oss. Bikkjene ble sånn halvveis interessert (heldigvis hedde jeg dem i kort bånd!)

På slutten av turen fløy det ei katte forbi oss og bikkjene tilta helt! Vi hadde gått en mil med innlagt badepause, men plutselig var de full-lada, begge to! ;) Fremdeles glad for at jeg hadde dem i kort bånd og gode sko, for det var bare å sette hæla i bakken og tviholde! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er redd det kan stemme for tolleren, og... ;) Eller:

Var i skogen med tuppene i går og da spratt det fram et rådyr rett foran oss. Bikkjene ble sånn halvveis interessert (heldigvis hedde jeg dem i kort bånd!)

På slutten av turen fløy det ei katte forbi oss og bikkjene tilta helt! Vi hadde gått en mil med innlagt badepause, men plutselig var de full-lada, begge to! ;) Fremdeles glad for at jeg hadde dem i kort bånd og gode sko, for det var bare å sette hæla i bakken og tviholde! ;)

Det der kan jo skje ved enhver hunderase, spørs vel bare hva hunden/rasen er interessert i - eller?

Uansett, håper du finner en rase som er perfekt for deg og ditt bruk Christine ;) Hvilken størrelse på hunden har du tenkt på, eller er det likegyldig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

hehe... ;)

Men har Tolleren veldig lett for å koble ut ved den minste bevegelse, og bruker laaaang tid for å komme ned på jorda igjen eller?

Edit:

Stine: Rundt 50-70cm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, for da har du jo labradoren ;) De røyter en del (en hel del) i røytetiden ja, men resten av punktene passer jo ;) De kan jo minnes om å være litt kamphundaktig, eller noe sånn.. hehe ;) Men etter det jeg har hørt ville vel ikke faren din ha det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...