Hvordan reagere ved matforsvar?

[Aya]

Valpen på fire mnd knurrer og forsvarer mat, om nødvendig, med glefsing. Jeg er egentlig litt usikker på hvordan jeg skal reagere, ingen av de andre borderne vi har hatt har hatt sånne tendenser. Hittil har jeg gjort alt jeg kan for å unngå og sette han i situasjoner hvor han føler han må forsvare maten sin, og la han forstå at han får ha maten sin i fred, men noen ganger er det vanskelig. Et eksempel: i går hadde han slått seg til på senga med et griseøre. Jeg skulle legge meg, og måtte flytte litt på han. Da reagerte han med sterk knurring, og "truende" holdning. Han har på ingen måte slått meg som en usikker valp, halen står nesten alltid i bue over ryggen, han er modig og tøff, både mot mennesker og andre hunder, selv om matforsvar i mine øyne ofte er en sånn usikkerhetsgreie.

Spørsmålet mitt er hvordan jeg skal reagere ved sånn type oppførsel, og hva jeg kan gjøre for å forebygge enda mer?

[tuppetroll]

Valpen på fire mnd knurrer og forsvarer mat, om nødvendig, med glefsing. Jeg er egentlig litt usikker på hvordan jeg skal reagere, ingen av de andre borderne vi har hatt har hatt sånne tendenser. Hittil har jeg gjort alt jeg kan for å unngå og sette han i situasjoner hvor han føler han må forsvare maten sin, og la han forstå at han får ha maten sin i fred, men noen ganger er det vanskelig. Et eksempel: i går hadde han slått seg til på senga med et griseøre. Jeg skulle legge meg, og måtte flytte litt på han. Da reagerte han med sterk knurring, og "truende" holdning. Han har på ingen måte slått meg som en usikker valp, halen står nesten alltid i bue over ryggen, han er modig og tøff, både mot mennesker og andre hunder, selv om matforsvar i mine øyne ofte er en sånn usikkerhetsgreie.

Spørsmålet mitt er hvordan jeg skal reagere ved sånn type oppførsel, og hva jeg kan gjøre for å forebygge enda mer?

Med Ace har jeg vært nøye på å gå bort og legge en godbit i matskålen mens hun spiser, så hun får et positivt forhold til det at jeg pirker i maten hennes. Vi har også trent på at hun skal kunne tygge på tyggebein mens jeg holder det osv. Jeg tror jeg ville prøvd på det med Felix også :angry:

[alucinor]

For det første: IKKE la han spise noe somhelst i senga. Mat og annet skal være på gulvet. Å la hunden spise i senga, sofaen ol. kan fort føre til at du blir bitt dersom han har matforsvar og du plutselig vil klappe han, eller som i går: legge deg. Så INGEN mat eller annet i seng, sofa, stol eller lignende!

Dersom han vokter maten, passer maten forsiktig og kast noen godbiter til han. IKKE ta fra han maten og kjeft, men legg noe godbiter ned til han - helst i matskåla, slik at han skjønner at du ikke vil ta fra han det du har.

Dersom han har fått noe, som f.eks griseøre, da kan du bytte det bort mot et bein eller et annet griseøre. La han skjønne at dersom han gir fra seg noe til deg, så får han noe tilbake. Gjerne noe som er enda bedre, så rå lever eller levergodis kan være ideellt.

[Guest 2ne]

Jeg tror kanskje jeg hadde latt som ingenting jeg, evt hatt med en godbit han kunne fått mens jeg flytta på griseøret?

Jeg har aldri trent på at mine hunder skal tåle at jeg er i nærheten av de når jeg spiser, jeg har bare vært det om det har vært nødvendig. Har jeg følt at jeg må sjekke det de tygger på, så har jeg bare tatt det fra de, sjekka om det er noe de kan få, og evt levert det tilbake når jeg var ferdig. Hvis det er av sånn type ting de ikke har fått lov å tygge på, så har de heller fått noe annet, uten at jeg har laget en big deal ut av det.. Og det har aldri vært noen big deal at jeg har tatt maten eller tyggebeina deres, muligens fordi det skjer så sjeldent at de ikke ser på meg som noen trussel?

Du kan jo evt lære inn en positiv slipp? Jeg tror kanskje jeg gjorde det med forrige terven (ikke pga matforsvar, han var bare litt overdrevent ivrig i drakamp-leker, og syns det var mer morsomt å henge i genserarmen min enn leka?) Da dytta jeg en godbit opp i nesa på hunden, og når den åpna munnen for å ta godbiten istedet for armen min, sa jeg slipp og dytta inn godbiten.. Vi trente sånn med Zarten også, bortsett fra at da sa vi "AU", og han slipper alt om jeg sier au nå :angry: (jeg har to barn som ikke helt huska at det het slipp og ikke au da valpen mista tenner.. Da ble kommandoen au da.. hehe)

Men jeg tror kanskje det beste er å ikke drive alt for mye med å ta fra bein og mat om hunden alt har et høyt matforsvar, om den syns den aldri får fred til å spise ferdig, kan han enten bli værre, eller bli veldig glupsk.. Da er det bedre å evt gi han sånt i buret, så han slipper å bli forstyrra av at mor skal legge seg i senga si og sånt.. hehe

[belgerac]

Tror jeg er litt enig med 2ne om ikke å stresse for mye med dette. Matforsvar er tross alt en naturlig adferd. Dog kan det være at enkelte hunder er litt mer på hugget enn andre. Da er det bra om man tenker slik du gjør: å unngå at det blir for mye konflikter.

Kanskje skulle du enkelt og greit bare sørge for at du har kontroll på NÅR og HVOR hunden spiser sånne ting? Dette ordner du rent praktisk ved å passe på at hunden ikke har griseører og andre godsaker liggende å slenge rundt om. Har den ikke spist ferdig, så gjem det til neste gang.

Ellers kan jeg fortelle at jeg hadde en minst like ubehagelig opplevelse med min valp. Hun lå i et møbel og spiste øre. Da jeg skulle løfte henne ned (mitt dumme naut) glefset hun etter meg. I ettertid gjorde vi det slik at hun bare fikk gnage tyggeben fra hånda vår. Utover det ordnet vi ikke så mye, egentlig. Idag er hun veldig fortrolig med folk rundt seg når hun spiser. Bortsett fra når hun har stjålet fra søppeldunken i et ubevoktet øyeblikk, DA er hun på vakt. Men det er jo en litt annen greie

En ting til: (et tips)

Hvis du skal trene inn en slipp-kommando, gjør det da med ikke-spiselige ting. Ihvertfall i selve innlæringa så ikke du trigger matforsvaret ytterligere

:angry:

[Ulvinne]

Altså, slik jeg ser det er det aldri tilatt for e hund og glefse etter sin egen eier, matforsvar eller ei...

Jeg hadde tatt tak i kinnene på den og sagt nei eller fy med mørk stemme. Ikke gjør den vondt, bare ta tak,hold og si f.eks fyy(masse bass). Også slipper du.

Det har funket på mine.. Det er rett og slett ikke under noen omstendigheter greit og glefse etter meg da det er mine egne hunder..

Om noen synes det høres brutalt ut får så være med foreløpig har ingen hund jeg har vært borti hatt vondt av det. :angry:

[ida]

Med Ace har jeg vært nøye på å gå bort og legge en godbit i matskålen mens hun spiser, så hun får et positivt forhold til det at jeg pirker i maten hennes. Vi har også trent på at hun skal kunne tygge på tyggebein mens jeg holder det osv. Jeg tror jeg ville prøvd på det med Felix også :angry:

Jeg har gjort som deg, med veldig godt resultat. Kanskje du skulle forklare litt mer detaljert hva du gjør?

[Guest Belgerpia]

Valpen på fire mnd knurrer og forsvarer mat, om nødvendig, med glefsing. Jeg er egentlig litt usikker på hvordan jeg skal reagere, ingen av de andre borderne vi har hatt har hatt sånne tendenser. Hittil har jeg gjort alt jeg kan for å unngå og sette han i situasjoner hvor han føler han må forsvare maten sin, og la han forstå at han får ha maten sin i fred, men noen ganger er det vanskelig. Et eksempel: i går hadde han slått seg til på senga med et griseøre. Jeg skulle legge meg, og måtte flytte litt på han. Da reagerte han med sterk knurring, og "truende" holdning. Han har på ingen måte slått meg som en usikker valp, halen står nesten alltid i bue over ryggen, han er modig og tøff, både mot mennesker og andre hunder, selv om matforsvar i mine øyne ofte er en sånn usikkerhetsgreie.

Spørsmålet mitt er hvordan jeg skal reagere ved sånn type oppførsel, og hva jeg kan gjøre for å forebygge enda mer?

1. Jeg synes du har vært flink i og med at du har forsøkt å gi han mat uten at han blir forstyrret, imidlertid så er det en god ide å kaste en godbit i maten hans om du går forbi når han spiser, kast oppi det besteste han vet og gå videre uten å si noe. Da lærer han fort at det er positivt at du kommer forbi.

2. Ad griseører og sånne ting - i settingen på senga ville jeg bare lempet valpen ned, dvs. flat hånd under rumpa og skyv han ned fra senga - det samme ville jeg gjort om han gjør slike ting igjen. Ikke si noe - eller om du føler at du MÅ si noe så si "legg deg ett annet sted" eller noe i den duren.

[Aya]

Tusen takk for gode råd og tips! Nå har vi noe å jobbe med her=)

[Mirai]

Jeg gjorde noe av det samme som Helene sier (og Belgerpia). Jeg gjorde også sånn at jeg tok vek skålen og ga henne en godbit i det jeg tok vekk skåla, og satte den ned igjen med en gang. Det kommer jo litt an på i hvor stor grad man vil ta det. Det holder sikkert med å ta noe skikkelig digg oppi, så skjønner han fort at det er bare fint at du kommer når han spiser.

Ang. griseører og lignende.. Hehe.. Mona beit meg i fingern så jeg blødde en gang. Det er den ène gangen det har skjedd, for da skjønte jeg at jeg måtte trene på det (det var ikke lenge etter at vi fikk henne).

Så jeg fremprovoserte situasjoner der vi var sammen og hun spiste på griseører. Jeg lukket dørene slik at hun måtte ligge i sofaen med det, og så satte jeg meg i nærheten av henne. Hvis hun fikk være ute, så løp hun bare avgårde og knurret når vi kom i nærheten For å føle meg litt tryggere i tilfelle noe skjedde så hadde jeg på meg sånne litt tjukke hagehansker. Så tok jeg noen veldig gode godbiter, og tok fra henne griseøret og stappet godbitene i munnen på henne mens jeg roste, hun skjønte vel egentlig ikke driten av hva det var jeg dreiv med. Men godbitene fikk hun hvertfall, og griseøret tilbake med en gang. I dag har jeg en hund som ikke vokter mat i det hele tatt

Jeg følger også opp innimellom og sitter ved siden av henne og koser med henne og tar på griseøret mens hun spiser. Det er vel ikke alle som mener det er nødvendig, og at hundene skal få være i fred osv. Men jeg vil hvertfall være helt sikker på at ingenting skjer, for man vet aldri

[Terrier]

Jeg vil også råde deg til noe annet enn å kaste godbit ned i matskåla;

Sett deg på gulvet og hold i matskåla selv. La hunden spise mens det er du som styrer skuta. Da venner du hunden både til at du er i nærheten og samtidig at hendene dine er plassert PÅ maten. Gjelder både griseøret og matskål. Hold i det selv, det er noe som heter "ikke bit hånden som fôrer deg".

[akela]

Jeg hadde IKKE akseptert det. Punktum.

Det fører med seg så mange dumme ting, som du kan risikere å få store problemer med. Enten det gjelder deg, eller det gjelder andre hunder eller mennesker. For ting går neppe over, og hunder bruker dette med bytte- og matforsvar dels som et "redskap" eller "krykke" når det gjelder å finne ut av egen plass med andre mennesker eller hunder:

Husker en liten valp, fire måneder, som fulgte etter min voksne, snille, hannhund med sitt digre kjøttbein - og lå der og gnaget og RÅKNURRET til gammeln, mens han tittet på den eldre hunden. Vi var inne, og gammeln hadde stor respekt for andres bytte, såvel som stor toleranse for valper, så han flyttet seg - og valpen flyttet seg etter, og la seg rett foran ham. Og knurret... (det løste seg ved at valpen gikk fra beinet, mens gammeln lettet på beinet på beinet!, har aldri sett maken, og valpen - som ble et riktig beist som voksen - orket jo ikke å gnage mer på det).

Det å eie mat eller en gjenstand kan bli noe hunden "bruker", for å finne ut av posisjon og teste hva som er lov og hva som ikke er lov. "Usikkerhet", hva er egentlig det? Jo, hunden er usikker på NOE - altså "hvem den er", "hva som er lov", "hvordan den bør oppføre seg"... og da gjelder det å skape BÅDE trygghet og grenser.

HVORDAN blir det jo opptil deg å gjøre, men ta det som trening: At dette med mat og byttegjenstander - og å bytte dem og la deg håndtere dem - blir noe som du jobber målrettet med, like positivt som noe annet! Tenk på det som noe konkret du trener på, legg opp en strategi og så videre. Jeg startet vel med minsten med å slippe noen godiser i hodet på ham når han gnaget på noe "halvgodt", og når han slapp det han holdt på med, og sjekket ut de GODE godisene, så sa jeg "slipp". Jeg sørget alltid for å ha noe BEDRE når han skulle slippe, og dermed ble det positivt at jeg styret og ordnet rundt maten hans.

Joda, mine får fred når de spiser MATEN sin. Men har de funnet "noe", så SKAL jeg kunne sjekke hva det er - som at det for eksempel ikke er farlige kyllingbein - og da SKAL det slippes. Men de synes det er helt greit, fordi det aldri er "galt" (jeg sier ALDRI fy til noe de finner, bare slipp eller nei... og så ros og godbit) - og fordi de er blitt så indoktrinert på at det gjerne vanker en godbit i bytte, så er det ganske greit for dem.

Begge har en ganske intens byttedrift, såvel som å vokte maten sin mot andre hunder, men de ville aldri drømme om å blande inn MEG der - akkurat som de heller ikke glefser ETTER andre hunder, bare brøler høyt mens de ruger over tingen sin. Men vi trente veldig bevisst på dette tidlig, siden særlig den ene visste jeg hadde anlegg for å bli ganske voktete.

De er også nokså glupske, så det er ikke appetitten det står på!

Har kjent et par hunder som er litt "hysteriske" når det gjelder mat, og som hadde høyt matforsvar fra første stund - i litt ulike situasjoner. På sikt utviklet den ene seg dit at den forsvarer vesken eller lommen til eier, slik at andre hunder blir glefset etter og bjeffet på bare de er NÆR eier. Den andre fløy faktisk PÅ andre hunder hvis de "tigget" litt av eier eller var nær ved eier, selv om godbitene lå i lommen - eller de lå hjemme og lommen bare luktet godt...

Så NOE bør man gjøre, men det man gjør, behøver ikke være "fælt" for hunden - ta det som trening, jobb med det, ikke tillegg menneskelige greier som "klart den må få maten sin i fred" eller bland inn ulvers bytteforsvar i det (hunder ER ikke ulver, og de får maten sin av oss, dermed blir ting litt byttet på). De er heller ikke "slemme" som prøver seg, de bare PRØVER å se hvor de kan ta ting hen som valper - det hører med, men det hører også med å gi trygge grenser.

[Mud]

Jeg personlig ville aldri verden gått i konflikt med hunden slik Ulvinne foreslår. Jeg ville heller ikke ha byttet eller dillet så mye med det i situasjonen: jeg ville rett og slett bare lempet dyret ned av sengen ved hjelp av å tippe maderassen eller å ta på han bånd. (etter Pan har jeg blitt litt forsiktig med å stikke fingrene borti hunder i en slik situasjon, de får lett en erfaring man ikke vil gi).

Samtidg ville jeg jobbet mye med å "dele" tyggebein etc..dvs holde benet for hunden imens den tygger på den,og selvfølgelig å bytte godsaker.Men altså i en slik situasjon ville jeg vært mest mulig kontant uten noensinne å virke truende, redd eller stresset. De lærer så mye rart så veldig fort og det er ofte helt motsatt av hva vi tror vi lærer dem desverre