Gå til innhold
Hundesonen.no

Nova Scotia Duck Tolling Retriever


Havana

Recommended Posts

Kjenner noen som kanskje skal skaffe seg hund med tid og stunder, og som er interessert i toller. Det er veldig usikkert om det blir aktuelt, men jeg ble mer nysgjerrig på rasen.

Når jeg leser rasebeskrivelsene på nettet virker det som om tolleren er en veldig grei og ålreit hund (hvilke hunder er ikke det i rasebeskrivelsene på nettet...) Men noen av dem jeg har truffet har vært litt "sære" hunder. Det er godt mulig at det har vært helt tilfeldig. Så hvordan er tolleren egentlig (den nakne sannhet ;) )?

- Hvordan er de mot andre hunder (særlig samme kjønn)?

- Hvordan er helsen?

- Er det store forskjeller i helse og gemytt på ulike linjer?

- Hvordan er tolleren i forhold til labrador (forskjeller/likheter)?

- Må de brukes aktivt for å trives, eller fungerer de fint som "bare" familiehund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Kjenner noen som kanskje skal skaffe seg hund med tid og stunder, og som er interessert i toller. Det er veldig usikkert om det blir aktuelt, men jeg ble mer nysgjerrig på rasen.

Når jeg leser rasebeskrivelsene på nettet virker det som om tolleren er en veldig grei og ålreit hund (hvilke hunder er ikke det i rasebeskrivelsene på nettet...) Men noen av dem jeg har truffet har vært litt "sære" hunder. Det er godt mulig at det har vært helt tilfeldig. Så hvordan er tolleren egentlig (den nakne sannhet ;) )?

- Hvordan er de mot andre hunder (særlig samme kjønn)?

- Hvordan er helsen?

- Er det store forskjeller i helse og gemytt på ulike linjer?

- Hvordan er tolleren i forhold til labrador (forskjeller/likheter)?

- Må de brukes aktivt for å trives, eller fungerer de fint som "bare" familiehund?

Nå har jeg bare 1 1/2 års erfaring med rasen og også med en litt "skadeskutt" variant! Det er ikke normalt at tolleren utvikler problematferd slik som min hund har gjort, det har med helt andre faktorer å gjøre!

- Tollerne er som regel glade hunder som går godt sammene med andre. Sosial atferd skal jo også læres, så her er det den viktige første 12-ukers fasen som legger mye av grunnlaget!

- Tollerne er begynt å bli veldig populære, så det er viktig at arvelige sykdommer ikke blir avlet på...

- Det er klart at både arv (ulike linjer) og miljø vil påvirke hvordan hvalpen blir.

- Tolleren er en kvikk og arbeidssom hund. En labrador er nok ofte roligere og mer avventende. Det er skjelden en toller må gires opp for å komme i arbeidsmodus, for å si det sånn.

- En toller må få bruke hodet og kroppen for å trives! Det er flere og flere tollere som brukes i agility og som søkshunder f.eks innen tollvesenet. Vi trener både spor, agility og lydighet, men kun til hverdagsbruk! :P Det er en brukshund, opprinnelig avlet for jakt og vil ikke trives med å "tusle rundt kvartalet".

Jeg anbefaler de du kjenner å lese boken: Nova Scotia Duck Tolling Retriver. Den kan bestilles på www.kennelclubbooks.com

Lykke til med valg av hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AV de tollerne jeg har vært borti, har jeg ikke merket noe agresivitet, eller noe negativt, men det som kun kan være litt å si på, er det at de jeg har vært borti er utrolig hypre og veeeldig eiesyke? Er det riktig? Hvertfall slik jeg har oppfattet de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hvordan er Tolleren som familiehund, og som en hund som trener agility for aktivisering og morro og kanskje lydighetskonkuranser da?

Neida, ikke forelska mewg i tolleren ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er Tolleren som familiehund, og som en hund som trener agility for aktivisering og morro og kanskje lydighetskonkuranser da?

Neida, ikke forelska mewg i tolleren :angry:

Tolleren egner seg veldig godt til alt det! Tolleren kan være litt reservert overfor fremmede mennesker, men veldig knyttet til sin egen "flokk". Vil ikke anbefale tolleren til familier med "ustyrlige" unger, da den er rimelig lett antennelig. Dette er jo en stor fordelnår det gjelder treningsiver og hurtighet i agility, men må samtidig holdes under kontroll, for at det ikke skal resultere i agressive utfall og anne uartig oppførsel. I den "svært seriøse" testen som gikk her for en stund siden, anbefalte de ikke toller til familier med barn under 13 år. Det kan være noe i det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du definere "rimelig lett antennelig"?

Kan du se for deg en labrador på agilitybanen? Og så en border collie? Tolleren vil definitivt ha et atferdsmønster som minner om border collien...

Jeg ser at en del snakker om å drive med draleker for å gire opp bikkja før agilitytrening. For Fibi tollerprinsesse holder det at bilen svinger av på motorveien tre kilometer før treningsbanen, så er hun i treningsmodus! (Ul, hyl, logre logre!) :angry: Da kan man vel snakke om en lett antennelig hund :blush: .

Hvis en slik hund i tillegg blir utsatt for herjing, vill "leking" med unger og kanskje bli straffet for atferd hun egentlig er oppfordret til å komme med og dermed bli forvirret og usikker på hva som forventes, kan hun slik bli feilforsterket til å bli en hund som blir stressa i situasjoner som minner om de hun har blitt utsatt for og usikker i.

For en usikker hund er ofte angrep det beste forsvar og det er ikke sosialt akseptert atferd og bør forebygges, med en trygg og forutsigbar oppvekst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er hannene med kjønnsdrift? Er det bare jeg som har vært uheldig støtt på noen ekstreme eksemplarer?

Kremt.. kan være at vi har støtt på de samme.. For å si det slik, kjenner til endel hanner.. og de som ikke er kastrert virker relativt uberegnelige. Mens de som er kastrert er faktisk ultra sosiale og flyr ikke i strupen på andre.. Men kan være at jeg har vært uheldig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er hannene med kjønnsdrift? Er det bare jeg som har vært uheldig støtt på noen ekstreme eksemplarer?

Kjenner bare Argon, jeg. :angry: Han er noe av det mest harmoniske og vennlige jeg har møtt. Kanskje Vera kan svare på vegne av tollerhanner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Er Tolleren en hund som kan bli lett og hanskes med for ungdom om den får den mosjonen og aktiveringen den trenger?

Og for ungdom, hva er best, tispe eller hannhund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er Tolleren en hund som kan bli lett og hanskes med for ungdom om den får den mosjonen og aktiveringen den trenger?

Og for ungdom, hva er best, tispe eller hannhund?

Nå håper jeg snart noen andre tollerkjennere kommer litt på banen her.... :( Men altså:

Alder har vel lite med hvor flink man er med hunden sin å gjøre? Det ser da ut til at det er mange av dere unge her på sonen som jobber veldig bra og er genuint opptatt av hundens ve og vel :angry: !

Setter man seg inn i tollerens medfødte egenskaper og tar seg tid til å jobbe ordentlig med hunden, så den får brukt både hjernen, nesen og kroppen regelmessig, ser jeg ingen grunn til at ungdom ikke skulle mestre det. Tolleren er jo først og fremst en glad og ivrig hund, ikke noe "monster"!

Helt personlig foretrekker jeg å ha tispe, men det har ingenting med rase og gjøre. Mer smak og behag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg har kun møtt nokså spesielle tollere... Noen utagerende, noen overnervøse og andre nervevrak på andre måter... Men det finnes sikkert gode eksemplarer og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har, som Astrid, møtt mange Tollere med "småplukk" når det kommer til mentaliteten. Blant annet kjenner vi ei dame med en tollertispe. Den er alltid stresset, den vokter alt som er av mat og leker, den er veldig hissig på andre hunder osv osv. Eks. kan jeg nevne i fleng. Hunden hilser ikke på noen, virker ikke som om den bryr seg om verken eieren eller andre når den ikke trener lydighet. Den er fraværende og lite kontaktsøkende! Senest forrige uke utagerte den mot både meg, mamma og Chessea. Eieren av hunden er hundeinstruktør og har hatt flere "normale hunder" tidligere. Tolleren har også en medfødt hjertefeil.

Jeg synes tollere virker som herlige hunder OM de er stabile! Har fått inntrykk av at blant annet ro-trening er viktig for tollere som kan ha en tendens til å bli fort varme i topplokket. Forøvrig har jeg en veninne med en stabil og grei tollertispe på ca. 10 mnd. Den er nydelig og har bra gemytt! I tillegg er de som eier henne ekstremt flinke med ro-trening.

De negative tingene jeg nevner over her tror jeg nok er ting det er mulig å unngå om man valger valp etter stabile, sunne og friske foreldre! :) I og med at rasens populartiet har økt raskt finnes det nok mye dårlig avel og oppdrettere du absolutt burde styre unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at en del av de som ønsker seg toller forveksler den med en liten utgave av golden retriver! Jeg har hatt mange lange og oppklarende samtaler med folk jeg har møtt på tur, som ønsker seg toller fordi den har så hendig størrelse :D . Når jeg forteller om tollerens krav til aktivisering både fysisk og mentalt, er de ofte ikke så interessert lenger. Tolleren er den eneste hunden med multifunksjonelle jaktegenskaper (så vidt jeg husker fra boka!). Den skal både lure endene nærmere og nærmere land, ved å oppføre seg som en rev i vannkanten (unik og veldig fasinerende atferd!) og apportere både fra vann og land. En del tollere blir også brukt til rådyrjakt oa. De er etter hvert også populære som tjenestehunder, bl.a. som narkotikahunder!

Jeg har tidligere sagt at tolleren er en ivrig og kvikk hund (eller noe sånt). De fleste har fra naturens side et rimelig høyt stressnivå. Det er jo kjempefint i arbeidssammenheng, men ikke fullt så bra når man skal beholde roen i situasjoner som trigger jakt... Hvis hunden fra før av er blitt feilforsterket, sier det seg selv at atferdsproblemer kan utvikle seg!

Når det er sagt, kjenner jeg jo etter hvert ganske mange tollere. De eneste jag vet om som ikke har vært helt patente atferdsmessig, er våre egne :) .

*Slettet dobbelpost* Mod. Aya

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skulle jo bare sløyfet "retriever" på slutten av rasenavnet, for det later til å forlede endel mennesker til å tro at tollerne er like retrieversk tolerante som labradorer og golden flest :)

De virker mer "høyspent" på flere vis, og det kan jo gi utslag som utagering og hannhundproblematikk såvel som at enkelte virker utrygge på en måte jeg ikke har sett på andre retrievere. Men kanskje det nettopp er helt urettferdig å sammenligne, men det er jo nettopp det mange gjør - som det står her, med "mini-golden" og greier og greier.

Så kanskje det heller er "markedsføringen" som blir problemet, heller enn rasen i seg selv - det er jo ingen som synes en border collie er dårlig fordi den oppfører seg som en... ja, nettopp, border collie.

Vi har truffet noen prakteksemplarer, men også endel med litt problemer - og jeg har vel kanskje lagt merke til en MULIG tendens til at toller later til å ha en stor tiltrekningskraft på unge eiere som ikke har den store erfaringen, og som kanskje får lov å ha en "liten retriever" av familien?

Mens jeg egentlig ALLTID ville si at med mindre man ikke er spesielt interessert, eller har hatt erfaring med andres hunder over tid, så bør en førstegangshund HELST være av en rase - og et kjønn - som gir godt slingringsmonn for å "prøve og feile"... Og det er dette slingringsmonnet som det kan virke som om endel tollere ikke alltid har, iallfall ikke på samme måte som de andre retrieverne?

Men igjen... så har det med HVA en hunderase selges som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for mange gode svar :) . Ser ut som om tolleren er omtrent sånn jeg trodde den var, både på godt og vondt.

"Mini-golden" er nok en felle det er lett å gå i. Særlig hvis man forleser seg på "hyggelige" rasebeskrivelser på nettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner bare Argon, jeg. :D Han er noe av det mest harmoniske og vennlige jeg har møtt. Kanskje Vera kan svare på vegne av tollerhanner?

OIoi, terningkast 6 høres det ut som? :) Vel, må jo si meg enig i at han er jo det mest perfekte 20kg rød tornado man kan få. En negativ ting, han skvetter når folk nyser, men selv nyser han på komando med den største innlevelse så når det gjelder nysing virker han ikke som den skarpeste kniven i skuffen :D

Når det gjelder tollerhannhunder og kjønnsdrift så er de ikke så ulik alle andre retriever hanner. Veldig glad i damene :P Det er jo det retriever hanner er forsåvidt godt kjent for. Men det er jo ikke bare negativt med det for det gjør jo at de kommer overens med de fleste og har en leken adferd. Jeg har vokst opp med labrador og golden retrievere, og min erfaring er at de ofte har noen tisper som dem synes er veldig interesante. Sånn som min toller , han er ofte veldig opptatt av labradortisper, de er bare helt topp! Mens alle andre tisper er ikke noe spesielt så lenge de ikke står i løpetiden.

Som Akela sier så skulle kanskje tolleren ikke hatt retriever på slutten av rasenavnet for det de fleste "normale" forbinder med retriever er ikke det som er sterkest i tolleren. Og dette er nok grunnen til at det er mye "feilvarer" man møter på der ute også dersverre.De har blitt alt for fort populære og mange som har kastet seg litt for fort ut i kjøpet av en noe de trodde var en "mini golden", jeg kaller tolleren heller bordercollie light. Det får ofte flere til å innse hvor mye det ligger i hunden, da særlig når den er unghund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på lang tur i skogen i dag, og da tenker jeg alltid så lure tanker. Hva med "Border"- Toller. Eller (denne passer kanskje best på noen utvalgte :) ), border line toller.. :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg langt ifra en ekspert på denne rasen, da vi kun har hatt vår valp i litt over to uker :)

Før vi valgte rase, så hadde vi hørt mye negativt om tollere, men alle disse vi hadde hørt så mye negativt om viste seg å være fra samme kennel. Så vi valgte å ikke "fokusere" på alt det negative vi hørte om alle disse forskjellige hundene.

Så om man skal skaffe seg en toller så tror jeg det er superviktig å finne riktig oppdretter, som har fokus på de riktige tingene.

Vi brukte LANG tid på å finne riktig oppdretter, og vi er veldig fornøyde med valget vi tok og valpen vi har fått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

jeg har nå lest og sett en del på tolleren, og forelsket meg helt :)

Og lurer litt på om det på denne rasen er noe store forskjeller mellom hannhund og tispe. Så dette er spm til dere som vet :)

Har en kastrert hannhund, så vet ikke helt hvilket kjønn jeg vil velge heller. Jeg har ikke noe særlig for og imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heller ikke jeg er ekspert på rasen (nesten like ny tollereier som Lene), men etter hva jeg har hørt har hannene (som i stort sett alle dyrearter i naturen <_< ) penere utseende når det kommer til kroppsbygning og selve pelsen, spesielt halen.

Når det gjelder treningen, er jeg alltid blitt fortalt at tisper er lettere å trene enn hannhunder. Tolleren er så letttrent fra før, så jeg er ikke helt sikker på hvor mye det betyr i det store og hele. I diskusjon med ulike oppdrettere ble jeg fortalt at på denne rasen var det ikke så stor forskjell treningsmessig. Derimot kunne nok tispene finne på å være litt mer humørsyke innimellom.

For oss som bor midt i byen er det bedre å ha en hund som løper ett par ganger i året, istedenfor en som potensielt kan finne på å løpe hele året.

I det store og hele finner man igjen de samme pro/con hos tolleren som i alle andre raser når det kommer til valg av kjønn, men jeg ble fortalt at det var mindre utpreget ulikheter mellom kjønnene hos tolleren.

Jeg syns nok hannhundene er estetisk penere enn tispene (håper ikke Dina biter meg når jeg kommer hjem nå), men angrer ikke en dag på at jeg valgte Dina. Når alt kommer til alt spiller estetikken minst rolle for min del uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt en del tollere (og bestevenninnen min eier en), men har ikke så altfor god peiling på rasen. De individene jeg har møtt er det flere som har slitt med mentaliteten. For det meste har de vært litt nervøse i forskjellige situasjoner, og har vanskelig for å avreagere. Merkelig nok er det spesielt hannhundene jeg har sett dette hos, men det kan jo være ren tilfeldighet, og kanskje jeg bare har klart å unngå de veldig trygge individene.

De fleste hannene har også vært usikre ovenfor andre hannhunder, eller ofte havnet i trøbbel med dem. Jeg snakket med en som driver et hundepensjonat, og de hadde aldri hatt en tollerhannhund inne som gikk godt overens med de andre hannhundene. Flere jeg har snakket med tror dette er pga den naturlige høye haleføringen som rasen har(?), som kan gjøre andre hannhunder usikre.

Jeg tror det er viktig å legge god tid i det å kjøpe valp, spesielt på raser hvor mange har opplevd mindre bra individer. Gjerne hilse på begge foreldrene før du bestemmer deg, kreve at foreldrene har godkjente mentalitetstester osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt en del tollere (og bestevenninnen min eier en), men har ikke så altfor god peiling på rasen. De individene jeg har møtt er det flere som har slitt med mentaliteten. For det meste har de vært litt nervøse i forskjellige situasjoner, og har vanskelig for å avreagere. Merkelig nok er det spesielt hannhundene jeg har sett dette hos, men det kan jo være ren tilfeldighet, og kanskje jeg bare har klart å unngå de veldig trygge individene.

De fleste hannene har også vært usikre ovenfor andre hannhunder, eller ofte havnet i trøbbel med dem. Jeg snakket med en som driver et hundepensjonat, og de hadde aldri hatt en tollerhannhund inne som gikk godt overens med de andre hannhundene. Flere jeg har snakket med tror dette er pga den naturlige høye haleføringen som rasen har(?), som kan gjøre andre hannhunder usikre.

Jeg tror det er viktig å legge god tid i det å kjøpe valp, spesielt på raser hvor mange har opplevd mindre bra individer. Gjerne hilse på begge foreldrene før du bestemmer deg, kreve at foreldrene har godkjente mentalitetstester osv

Har desverre akkurat samme opplevelse som deg når det gjelder hannhunder. Har hatt 2 hannhunder innom hos oss for trening, trent med flere andre og hatt noen på kurs. Anbefaler ikke en førstegangs hundeeier å kjøpe toller hannhund. Og mentalieten sjekkes opp på foreldre før kjøp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...