Gå til innhold
Hundesonen.no

Lisa, blandingen vår, har fått kreft


M.J

Recommended Posts

Huff...

For litt siden kjente jeg noen kuler ved pattene til Lisa. Fortalte det til moren min som sa at det sikkert bare var fettkuler(som hun har fra før). Slo meg ikke helt til ro med dette og for noen dager siden ble hun tatt med til dyrlegen. Der fikk vi vite at hun hadde jur- og lungekreft. Dyrlegen ville ikke avlive henne fordi hun virket så blid og livlig, og det så ikke ut til at hun hadde noen smerter.

I det siste har hun blitt slappere med lite matlyst (hun er et stort matvrak, så dette er uvanlig) og hun har problemer med pust og hoste.

Hun er 14 år og har levd et flott og aktivt liv, men er redd for at hun ikke kommer til å overleve denne sommeren.

Et lite bilde av gamlemor:

lisa3xt.png

Edit:

Endret litt på "Emne beskrivelse".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, så leit! Det er aldri lett når hundene blir gamle og syke! Heldigvis har hun hatt et langt og godt liv hos dere!

Ja, det er veldig leit.

Hun har bare bodd hos oss 1 1/2 år, vi overtok henne da bestemoren min ble syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 1 month later...
:o Så trist. Hun er jo helskjønn. Kanskje det er best å gi slipp på henne nå. Når hun ikke har matlyst lengre har hun kanskje vondt? Da er det vel mest humant å ta henne med til dyrlegen? For hennes skyld, så hun slipper å lide... Føler virkelig med deg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har heldigvis god matlyst igjen. Tok henne i å stjele frolic fra bordet vi har i hagen i går, og det er jo på en måte et godt tegn.

Hun er veldig stiv i bena for tiden, så jeg skal ta henne med til dyrlegen til uka. Får se hva hun synes er det beste for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det fortsatt går bra med dere. Når mennesker får kreft får de smertestillende. Tenkte at det kan vel hunder også få? Tenker på dere! Det er alltid forferdelig når en må ta avskjed med sine dyr. En ønsker alltid å få litt mer tid sammen med dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta og spør dyrlegen helt konkret om hvordan den videre sykdomsutviklingen vil bli. Det kan være litt tøft, men det er viktig å vite... ellers kan det skje ting som er enda tøffere.

Kjente en hund med tilsvarende kreft, som hadde et guffent siste døgn der alt gikk galt, "alt" sviktet og den fikk væske i bukhulen og måtte stå oppreist for ikke å "drukne", før eierne innså at noe som var galt og hastet. Den var utrolig kvikk og tøff helt til det skjedde, men det var ille å oppleve selve slutten på det hele.

Så hvis dere kan sjekke den litt regelmessig nå den siste tiden, så ser dere når det er i ferd med å bli verre. Eller at dere lærer dere hva dere skal se etter. Så kan dere komme eventuelt slike ting i forkjøpet med å avlive. Det er sjelden at hunder dør av seg selv, og da går det ofte for lenge.

Nydelig gammel hund, og det kan jo virke som om hun får litt tid ekstra. Men nøye dyrlegekontroll og å få vite hva som skjer videre tror jeg er viktig. Kos mye med henne den siste tiden, da - og skjem henne bort så det holder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...