Gå til innhold
Hundesonen.no

Lisa, blandingen vår, har fått kreft


M.J

Recommended Posts

Huff...

For litt siden kjente jeg noen kuler ved pattene til Lisa. Fortalte det til moren min som sa at det sikkert bare var fettkuler(som hun har fra før). Slo meg ikke helt til ro med dette og for noen dager siden ble hun tatt med til dyrlegen. Der fikk vi vite at hun hadde jur- og lungekreft. Dyrlegen ville ikke avlive henne fordi hun virket så blid og livlig, og det så ikke ut til at hun hadde noen smerter.

I det siste har hun blitt slappere med lite matlyst (hun er et stort matvrak, så dette er uvanlig) og hun har problemer med pust og hoste.

Hun er 14 år og har levd et flott og aktivt liv, men er redd for at hun ikke kommer til å overleve denne sommeren.

Et lite bilde av gamlemor:

lisa3xt.png

Edit:

Endret litt på "Emne beskrivelse".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, så leit! Det er aldri lett når hundene blir gamle og syke! Heldigvis har hun hatt et langt og godt liv hos dere!

Ja, det er veldig leit.

Hun har bare bodd hos oss 1 1/2 år, vi overtok henne da bestemoren min ble syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 1 month later...
:o Så trist. Hun er jo helskjønn. Kanskje det er best å gi slipp på henne nå. Når hun ikke har matlyst lengre har hun kanskje vondt? Da er det vel mest humant å ta henne med til dyrlegen? For hennes skyld, så hun slipper å lide... Føler virkelig med deg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har heldigvis god matlyst igjen. Tok henne i å stjele frolic fra bordet vi har i hagen i går, og det er jo på en måte et godt tegn.

Hun er veldig stiv i bena for tiden, så jeg skal ta henne med til dyrlegen til uka. Får se hva hun synes er det beste for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det fortsatt går bra med dere. Når mennesker får kreft får de smertestillende. Tenkte at det kan vel hunder også få? Tenker på dere! Det er alltid forferdelig når en må ta avskjed med sine dyr. En ønsker alltid å få litt mer tid sammen med dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta og spør dyrlegen helt konkret om hvordan den videre sykdomsutviklingen vil bli. Det kan være litt tøft, men det er viktig å vite... ellers kan det skje ting som er enda tøffere.

Kjente en hund med tilsvarende kreft, som hadde et guffent siste døgn der alt gikk galt, "alt" sviktet og den fikk væske i bukhulen og måtte stå oppreist for ikke å "drukne", før eierne innså at noe som var galt og hastet. Den var utrolig kvikk og tøff helt til det skjedde, men det var ille å oppleve selve slutten på det hele.

Så hvis dere kan sjekke den litt regelmessig nå den siste tiden, så ser dere når det er i ferd med å bli verre. Eller at dere lærer dere hva dere skal se etter. Så kan dere komme eventuelt slike ting i forkjøpet med å avlive. Det er sjelden at hunder dør av seg selv, og da går det ofte for lenge.

Nydelig gammel hund, og det kan jo virke som om hun får litt tid ekstra. Men nøye dyrlegekontroll og å få vite hva som skjer videre tror jeg er viktig. Kos mye med henne den siste tiden, da - og skjem henne bort så det holder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...