Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen tanker om hunder og kulde vs. varme


Havana

Recommended Posts

I mange diskusjoner (særlig om vinteren) om hunder og klær, kommer det ofte frem påstander om at hunder som trenger dekken i en norsk vinter, er skrøpelige og noen mener t.o.m at slike hunder ikke har livets rett. (Dette har ikke vært så ille her på Sonen som en del andre steder.) "Skikkelige bikkjer" tåler jo noen kuldegrader! Vi som setter vinterdekken på hundene våre for også ofte høre at bikkjene må herdes. (Hvis dere hadde latt være å sette på hundene dekken hadde de nok vent seg til kulda, ja!)

I disse dager er det, i den sammenhengen, interessant å se alle de "skikkelige bikkjene" som lider i sommervarmen. Både her og på andre fora er det massevis av tråder om at man må gjøre slik og slik for at hunden ikke skal få heteslag: De må ikke være ute på visse tider av døgnet eller så og så lenge om gangen, og de må vætes nedenifra og ikke ovenifra og det fungerer bra å barbere en stripe langs buken, isbiter i vannskåla og våte håndkler over ryggen osv osv.

Mine og andres "skrøpelige" hunder (som går med dekken når det er mer enn 3-4 kuldegrader), løper nå rundt og koser seg i varmen. Kanskje vi skulle begynne å si til de med andre raser at de må trekke hundene sine ut i sola, sånn at de lærer seg å takle varmen? Kanskje vi skulle begynne å messe om at disse rasene som ikke tåler mer enn noen og tyve varmegrader ikke har livets rett? (Ja, hvordan skulle egentlig en slik hund overleve i naturen?) (EDIT: Og det meste i dette avsnittet var selvfølgelig ironisk ment.)

Neida, jeg mener absolutt hverken at disse hundene skal ut i sola, eller at de ikke har livets rett. Jeg bare spissformulerer litt for å sette ting i perspektiv :)

Her på Østlandet er det i hvertfall ikke flere virkelig kalde vinterdager enn det er virkelig varme sommerdager.

Jeg kan forstå at det er viktig for folk som f.eks driver med sledekjøring at det er viktig at hundene tåler noen minusgrader. Og bor man langt nord eller høyt til fjells kan det også ha sine fordeler at hunden ikke omkommer i snøføyka. Men hvorfor er dette med å tåle kulde så viktig for den store delen av landets befolkning med familiehunder som bor i sørligere, kystnære strøk av landet? Og hvorfor er en hund som tåler kulde "robust" selv om den får heteslag på en helt vanlig sommerdag, mens hunden som har det fint med dekken om vinteren og som trives i sommervarmen, regnes som "skrøpelig"?

Hvorfor er et praktisk dekken om vinteren så mye værre enn alle de andre nevnte tiltakene for å forhindre at bikkja forgår i varmen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selvfølgelig enig i alt du sier Havana, en hund som fryser om vinteren (eller sliter om sommeren) har selvfølgelig livets rett, men jeg må allikevel kverulere litt med deg... :)

Hadde hundene våre levd ute i naturen, tror jeg de som tåler kulde hadde klart seg langt bedre.

Hundene ville, på sånne varme dager som vi har nå, funnet seg et skyggetre, badet litt og holdt seg i ro på dagtid. Det er vel vår livsstil som gjør det vanskelig for pelshunder på denne årstida. Vi må pga jobb o.l dra de ut i varmen.

Hunden som ikke tåler et kvarters tur i minusgrader uten dekken hadde nok slitt en del mer... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja her i nord kan det bli ganske så surt. Og jeg har en sommerhund, helt klart. Så når tempraturen er -5 og det blåser nordvestlig kuling, så plager jeg jo hunden av å drasse henne med ut uten dekken. Så ja jeg må erstatte manglende pels med bomull. Har også strikke gensere som hun har på seg inne en natt hvis det er småkjørlig i rommet. For meg er det viktigst at hunden er komfortabel, enn at jeg skal venne hunden til å ha mer utholden fryse grense. og ikke blir så pysete. Man ser jo at hunden elsker varme. Nå i solsteiken ligger hun strak ut rett i sola, slik at det er nesten for varmt å ta på henne. Om hunder med mye /lite pels passer til å bo i Norge? Ja så lenge vi eiere tar hensyn og klar på /avkjøler hundene når det trengs. Norge er jo et kaldt land i forhold til andre land i verden, så det er vel egentlig kulde som er det "største" problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selvfølgelig enig i alt du sier Havana, en hund som fryser om vinteren (eller sliter om sommeren) har selvfølgelig livets rett, men jeg må allikevel kverulere litt med deg... :)

Kveruler i vei, du :)

Hadde hundene våre levd ute i naturen, tror jeg de som tåler kulde hadde klart seg langt bedre.

Hundene ville, på sånne varme dager som vi har nå, funnet seg et skyggetre, badet litt og holdt seg i ro på dagtid. Det er vel vår livsstil som gjør det vanskelig for pelshunder på denne årstida. Vi må pga jobb o.l dra de ut i varmen.

Hunden som ikke tåler et kvarters tur i minusgrader uten dekken hadde nok slitt en del mer... ;)

Jeg tenker nå mest på hunder som lever normale liv hos mennesker. Spørsmålet om hvordan de ville klare seg i naturen er egentlig ganske idiotisk fordi det er fullstendig irrelevant for domestiserte hunder, men det er likevel det vi med "dekken-hunder" ofte får høre. Når jeg stilte det i innlegget mitt var det selvsagt ironisk ment.

Og - kanskje med unntak av noen nakenhundene - klarer vel de fleste hunder fint et kvarter i noen få minusgrader (Nå er det jeg som kverulerer :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet om hvordan de ville klare seg i naturen er egentlig ganske idiotisk fordi det er fullstendig irrelevant for domestiserte hunder, men det er likevel det vi med "dekken-hunder" ofte får høre. Når jeg stilte det i innlegget mitt var det selvsagt ironisk ment.

Mest sannsynlig er det vel ironisk ment når de med "kalde" hunder får høre det og, eller??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest sannsynlig er det vel ironisk ment når de med "kalde" hunder får høre det og, eller??

Hvis du med "kalde" hunder mener de hundene som fryser i kulda, så har jeg flere ganger fått høre det uten at det er det minste snev av ironi eller humor i det. Det er utrolig hva enkelte folk får seg til å si noen ganger. Men jeg tar meg ikke så veldig nær av det, da. Det er bare interessant å kaste ballen tilbake når situasjonen er snudd litt på hodet B)

(De fleste hundeeiere, uansett rase, får jo høre mye rart om hundene sine av mer eller mindre "kunnskapsrike" folk med sterke meninger.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Nå har vi hunder som har en pels som skal beskytte kroppen mot kulden når de svømmer mellom isflakene i Canada og henter skutte ender. Dvs mye og tett underull, der hvor kroppen trenger det mest. Nå svømmer ikke våre så mye mellom isflak, men det har hendt!

Hadde vi beskyttet hundekroppene med tekstiler, ville de aldri fått en fair sjanse til å utvikle sin naturlige vinterpels.

Selvom det er mange raser som ikke er spesielt avlet for å tåle vinterbading, eller annen ekstremsport, tror jeg nok at det er lurt å la naturen sørge for å danne nødvendig pels til beskyttelse mot kulda, noe man klusser med når man dekker til hunden med klær!

En forutsetning er selvfølgelig at hunden er i bevegelse. Selv tollerne våre fryser når de ligger stille i kulda. Særlig hvis de er våte!

Når det er sagt, vil jeg si at vi har løst utfordringen med å få gått tur nå i varmen med å bade masse først, så gått tur i skogen, der det er masse trær og litt drag i lufta. Halvveis på turen, har Fibi badet i en kulp igjen, før siste etappen hjem. På den måten klarer hun uten problemer en drøy mil i varmen. Vi tar det med ro og koser oss skikkelig, men det gjør vi uansett årstid :) .

Heteslag kan alle hunder (og mennesker få) hvis de ikke kompenserer for væsketapet som svettes, ikke beskytter skallen mot direkte sollys og overdriver fysisk aktivitet i sola. Nakenhunder også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvom det er mange raser som ikke er spesielt avlet for å tåle vinterbading, eller annen ekstremsport, tror jeg nok at det er lurt å la naturen sørge for å danne nødvendig pels til beskyttelse mot kulda, noe man klusser med når man dekker til hunden med klær!

Saken er den at en del raser ikke vil danne nødvendig pels, uansett hvor mye de er ute i kulda uten dekken. Hvis man tar en rase som er skapt for kulde, vil man "klusse det til" ved å ta på den dekken, fordi den da ikke vil danne den nødvendige pelsen på den naturlige måten. Men raser som er skapt for varme har ikke pels som fungerer på den måten. De har som regel en helt annen type underull, eller de mangler underull helt. (Når underulla ikke er der, kan den selvsagt ikke bli tykkere.) Disse rasene har heller ikke det nødvendige fettet i pelsen for å beskytte mot kuldegradene. De er ikke genetisk disponert for det, og de vil derfor ikke utvikle hverken fett eller pels i tilstrekkelig grad, selv om de blir eksponert for kulde. (En fisk vil ikke utvikle fjær om du kaster den tilstrekkelig mange ganger opp i lufta :))

Det er like realistisk å forvente at disse rasene skal trives i kulda uten klær, som det er å forvente at en polarhund skal trives i sommervarmen bare den får vært nok ute i solen. I begge tilfeller kan nok hundene tåle det til en viss grad, men om de trives med det eller om det er bra for dem, er et annet spørsmål. Folk med polarhunder holder dem i skyggen om sommeren, og vi med raser fra sydligere breddegrader tar på dem dekken om vinteren. Det er ikke værre enn det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg lite om folk bruker funksjonelt tøy på hundene sine. Utstyr, for å bruke et annet ord. Men når det er sånne søte drakter som tydelig bare "er der" fordi eier syns det er søtt, da syns jeg ikke noe om det lenger.

Jeg tror til en viss grad man kan "herde" en hund når det gjelder kulde, men de fleste raser vil jo ikke utvikle noe særlig mer pels enn de er født med..? De vil jo antakelig fryse uansett. Og varme er det vel vanskelig å venne en hund til.. Da må man bare hjelpe dem til å takle det, ved å legge dem i skyggen, gi dem vann og kanskje bløte dem av og til.

Og så syns jeg det er frekt når folk skal begynne å blande seg bare fordi man enten lar hunden være i sola eller bruker dekken om vinteren. De fleste har jo grunner for det de gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så syns jeg det er frekt når folk skal begynne å blande seg bare fordi man enten lar hunden være i sola eller bruker dekken om vinteren. De fleste har jo grunner for det de gjør.

Jammen, nå var det jo en fra "den andre siden" som startet tråden. Da ønsker hun vel litt ulike synspunkter på saken, ellers blir det vel ingen diskusjon? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen, nå var det jo en fra "den andre siden" som startet tråden. Da ønsker hun vel litt ulike synspunkter på saken, ellers blir det vel ingen diskusjon? :)

Nei, jeg mente ikke sånn! Jeg mente når folk f.eks kommer bort til en som bruker dekken på hunden sin i snøen, og begynner å mase om at det bør man ikke osv :) Ikke her inne, hehe.. Det er jo litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg mente ikke sånn! Jeg mente når folk f.eks kommer bort til en som bruker dekken på hunden sin i snøen, og begynner å mase om at det bør man ikke osv :) Ikke her inne, hehe.. Det er jo litt annerledes.

Åååja :blush: !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg mente ikke sånn! Jeg mente når folk f.eks kommer bort til en som bruker dekken på hunden sin i snøen, og begynner å mase om at det bør man ikke osv :) Ikke her inne, hehe.. Det er jo litt annerledes.

hehe jeg bruker såkalte "søte" drakter på hundene mine. de har absolutt ikke eksisterende underull så de fryser alerede når det er rundt +5 . så de har mange forskjellige dekkener som jeg eller mamma har sydd selv. jeg valgte å ha det i forskjeliige mønstre og farger slik at det ikke bare ble kjedelig mørkeblått eller grønt. Men når jeg da hører at folk hyler dyreplageri etter meg. da blir jeg lettere irritert, og ja det har hendt! Hundene mine som er ute hele dagen må rett og slett ha på mye klær. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se på hester, hvordan det brukes dekken på dem... og hvordan løpshester og andre går med små "rumpedekken" etc. Noen som sier at man DER er "pysete"?

Men hester har muligens bedre forutsetninger for å utvikle tettere pels dersom det er kaldt?

Tror neppe ridgebacken jeg kjente ville fått noen ullen, tykk pels dersom den måtte gå og fryse...

Men jeg synes jo det er litt ironisk når jeg møter eiere med tynnpelsede hunder som "ikke vil gjøre dem pysete", og har tre-fire hutrende bikkjer med seg - og eier selv har pakket seg inn i de tykkeste klærne og det nærmest blåser vannrett...

Alternativt... at hundene for raskt får på seg dekken, før det egentlig blir kaldt - fordi eier kanskje glemmer at de løper, der han eller hun selv står mer rolig. Traff noen staffefolk som kjørte en grei greie på vinterdagene når de dro i parken: Dekken til og fra parken med uoppvarmet hund, av med dekken så hunden fikk leke fritt, og så på når hunden skulle "gå seg ned igjen".

Så tur, tempo, hundens oppførsel, slike ting betyr jo også noe. Men eier kjenner vel hunden best selv, ser når den er ukomfortabel?

Men vi går turer og er aktive i varmen også, vi - det går fint, så lenge det er litt vann i nærheten, og jeg spyler dem eller gir dem en dukkert der det byr seg en anledning, og så har jeg med drikkevann i sekken for sikkerhets skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hatt polarhund i 12 sommere, og det har aldri vært noe stort problem at han ikke orka stort i sommervarmen, for det gjør ikke jeg heller.. hehe - Og sommeren i Norge er aldri plagsomt lang.. :)

Dinesen har ganske mye pels med underull (vel, hun har ikke så mye av det nå) og hele pakka, og hun foretrekker å ligge i sola, til min mors store fortvilelse.. Hun er jo sort, må vite.. Da blir hun sikker kjempevarm! Og det hjelper ikke at jeg sier at pelsen isolerer mot varmen og, for hun er jo SORT.. :rolleyes:

Ser ikke noe stort problem i at hunder må ha på klær i kulda fordi de fryser.. Det er værre med hunder som er så plaga av varmen at de knapt kan puste.. Var på foredrag når det var Hundesportens dag i Trondheim, og da satt ei med mopser ved siden av meg, og den ene hunden hennes hørtes ut som om han holdte på å dø, snøfta og snorka og grynta.. De har det visst ikke så bra i kulda heller, for nesa er for kort til å varme opp lufta ordentlig til den når lungene? Da kan man lure på om de har livets rett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

akela: Angående hester så syns jeg faktisk vi har en dekkebruk her i Norge som er helt horribel. Det er bevist at hester har en temperaturoppfatning som er 10 grader forskjellig fra vår.. Så når det er 10 varmegrader for oss, er det rundt ti grader varmere for dem..

Spesielt en del rideskoler kjører på med dekken! Over alt og når som helst. Tror det er mange som overbeskytter hestene med dekken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på foredrag når det var Hundesportens dag i Trondheim, og da satt ei med mopser ved siden av meg, og den ene hunden hennes hørtes ut som om han holdte på å dø, snøfta og snorka og grynta.. De har det visst ikke så bra i kulda heller, for nesa er for kort til å varme opp lufta ordentlig til den når lungene? Da kan man lure på om de har livets rett?

Ja, når det gjelder hunder som hverken tåler det ene eller andre blir det noe helt annet. Jeg vil ikke påstå at f.eks mopsen som rase ikke har livets rett, men det er ille når noen raser ikke tåler hverken varme eller kulde. Det hadde kanskje vært en idé å avle dem slik at de klarte å regulere temperaturen. ( Jfr. annen tråd om Forbedre/"redde" raser). På hunder er det nesa som fungerer som termostat, og lengden på nesa er faktisk avgjørende for regulering av kroppsvarmen. Ingen nese = ingen termostat.

En del av dem som syns at dekken-hunder er noen "pingler" vil kanskje plassere dekken-hundene i samme kategori som f.eks mopsen, fordi de ikke er klar over at mange av dekken-hundene faktisk er robuste når de er i sitt rette element. I motsetning til enkelte raser er disse hundene ikke et resultat av ekstremavl, men de er slik de er fordi det er det som er mest hensiktsmessig i det klimaet de kommer fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...