Gå til innhold
Hundesonen.no

Navnet på hunden din


Ingvild

Recommended Posts

Hvordan ble hunden din hetende det den heter? Altså det du kaller den til daglig, ikke stamtavlenavnet.

Hos oss måtte vi ha et navn som alle i familien kunne tenke seg å bruke. Vi hadde vel egentlig bare to alternativer til slutt som alle likte: Luna og Tinka. Men siden venninna til kusina mi heter Luna (jeg vet det høres litt langt uti, men det er egentlig ikke det), så tok vi Tinka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mio er fra min yndlingsbok da jeg var liten, Mio min Mio.. Dessuten synes jeg navnet passer til en papillon.. Frøya (gordon setteren) har kennelnavnet Trollheimens frøya, så like greit å fortsette å kalle henne det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oscar fikk navnet sitt etter pappaen som også heter Oscar og vi syntes det var et fint navn så da ble det det.

når vi ikke var sikre på om det blei hannhund når vi skulle ha oscar så bestemte vi at hvis det blei tispe så skulle den hete Nena etter en artist som pappa likte så godt engang i tiden som synger noe som nein und nonsicht luftballongen eller noe :x Så når vi fikk hund nr.2 så blei hu hetende Nena! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hvorfor jeg valgte navnet Tassen.. Angrer. Hehe :x Cello fikk vi jo på fôr i september (da var han 4 år), så han er det jo ikke vi som har bestemt navnet på. Og forresten, det uttales "Sello", ikke "Tsjello" sånn som mange tror :P

Du kan lett forandre navnet på hunden, det er noe som sitter lett, kjenner en mann son fikk en 2år gammel shcæfer fra omplassering, han byttet navn på hunden og den lystrer det nå :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan lett forandre navnet på hunden, det er noe som sitter lett, kjenner en mann son fikk en 2år gammel shcæfer fra omplassering, han byttet navn på hunden og den lystrer det nå :D

Nå gidder vi ikke å forandre det.. Vi er liksom så vant med navnet, og alle vi kjenner vet at vi har en hund som heter Tassen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er oppkalt etter en schæfer jeg kjente en gang i tiden og hunheter Tinka i stamtavlen også.

Småen ble hetendes Småen forde hun var den minste valpen i kullet så kallte vi henne for Småen og da hun begyte å komme når vi ropte Småen, men i stamtavlen så heter hun Angel.

Aiwa heter Aiwa i stamtavlen også,hun fikk det navnet forde hun var valp fra et A - kull, men navnet var det vi som fant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt fan av animasjonsfilmer. Også heter jo sabeltann tigeren i Istid Diego.

Også er det en verdens kjent fotball spiller på 70-80 tallet

som het Diego maradonna.

Så da motte det bare bli Diego maradonna.

Hehe.. :D

Balto fikk navnet sitt etter tegnefilmen Balto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff hvor vi slet med å finne navn.. Men en dag så vi på et spørreprogram på tv, og da ble det spurt etter navnet på ei krigsgudinne fra en slags mytologi, og da var svaret HERA. Og det syns vi var et ok navn, så vi bestemte oss for å satse på det. :D Det er ikke akkurat det mest spennende navnet, men men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

whykitha. mammaen hennets heter kitha the white fox og jeg forkorta det til whykitha. men så oppdaget jeg fort at mange særlig unger hadde problem med og si whykitha så det ble ennda korter altså ennkklet og greit kitha.

siko hmm jeg aner ikke det bare poppet fram da jeg fikk se han som valp han måtte hete siko.

Athene. med henne måtte jeg finne et navn på A

så kom jeg på venninen min som hadde et valpe kul og hun hadde planlagt at hun skulle beholde ei jente som hun kalte for Athene.

men så var det noen i svergie som hadde missta sin volpino så hun bestemte seg for og selge dem sin jente da.

og jeg såurte om jeg kunne få kalle opp min shih tzu etter hennes volpino valp.

derfor heter athene det hun heter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mille hedder som hun gør fordi min gale kæreste synes det var et vældig sødt navn... synes selv det er ret kedeligt egentlig. Enya hedder som hun gør fordi det står i hendes stamtavle... vi har valgt også at beholde det for vi synes begge to det er et godt navn. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Vicky er oppkalt etter min oppdretters datter Sol Victoria. Da ble det Vicky. Vicky var den mest spesielle i sitt kull, og Sol Victoria er en veldig fantastisk jente, derfor ble det sånn.... Kennelen er også oppkalt etter denne jenta: Sol`s amazing miss Vicky. Ganske artig egentlig. :D Da Vicky ble født var hun svart og hvit bare... mens når hun ble eldre fikk hun spragglete pels, og blue merle fargen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tini het egentlig Trinity. Fint navn ,men synes det var så langt. Elsker navn som begynner på t så jeg ville beholde det.

Jeg kallte henne tinity da hun kom også tenkte jeg tini var et fint navn. liker sånne dårlige norsk engelske ord. Tini er jo dårlig engelsk på tainy (Liten) hun var jo så liten og rampete! Er fornøyd med navnet.!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemi er jo en omplasseringshund, som kom til oss da hun var ni mnd. Da het hun Nala, men venninnen min har en hund som heter Nala så det ble litt kræsj. :-o Tenkte en stund på hva vi skulle kalle henne, så så jeg tegneseriebladet Nemi. En jente med mange gode poeng og en skikkelig ramp akkurat som Nemi!! :D:x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro fikk navnet sitt fordi min sambore likt Ero, men jeg kjente en hund som allerede hetet det. Derfor ble vi enige om Aro... Aro betyr digger (graver) noe som passer godt til han :D

Skremmende..

Møtte en RR på kaninutstillinga i helga! Han het Aro/Aros (fikk det ikke helt med meg..) Bare.. wooow, var det ikke det hunden til Anne het også liksom :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene hunden min heter Mala. Hun er en liten prematur bebis, som bare var 83 gram når hun ble født (normatl er ca 180-220) alle trodde hun kome til å stryke med. Mala betyr "den lille" på kroatisk, så derfor ble det det navnet :D

Bare foe å nevne det, så er hun nå 38 cm, noe som er MAX grense på sheltie :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...