Gå til innhold
Hundesonen.no

Blande hunder med ulikt hårlag


alucinor

Recommended Posts

Skrevet

er dette vanlig å gjøre? Dvs. parre f.eks en strihåret Dachs med en langhåret eller en korthåret, en langhåret Collie med en korthåret osv. Er dette totalt utenfor hva som er rett skikk og bruk eller er det noe som gjøres, enten for å fremme noe eller fordi det er tilatt i raseklubben? Noen som vet noe om dette?

Har hatt en liten diskusjon om dette og jeg er av den oppfatningen av at man betrakter de ulike hårlengdene som egen rase, og at man da ikke skal parre strihåret med glatt eller langhåret. Er jeg på viddene?

Skrevet

Mener at man ikke skal blande hunder med ulikt hårlag. De aller fleste har sin egen standard og regnes som egne raser, men det finnes vel unntak.

Skrevet

Dette er jo ikke i utgangspunktet tillatt, da disse regnes som forskjellige raser. I enkelte raser som feks. Laekenois der gen-poolen er ganske så liten, kan man få disp. til å krysse den med malinois. Dette er egentlig ikke ønskelig, da det som oftest resulterer i en for dårlig pelskvalitet i forhold til det som er ønskelig (rette strie korte hår). I Statene har det vært gjort en kombinasjon med Tervueren og Laekenois... Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor de gjorde dette. da man ikke trenger å være genetiker for å skjønne hvor dette ville bære hen:

http://www.midcoast.com/~classic/cymbals.html

Hvis dere ser nederst på denne siden, så ser dere en hund som ikke er noen av delene (terv eller lakke)

Det ser mer ut som en Berger de Picard enn en "Berger Belge" (belgisk fårehund B) )

Men som sagt: enkelte ganger må forskjellige hårlag krysses, da noen små (i antall individer) raser har en veldig liten gen-pool. Det har jo også da skjedd at andre "lignende" raser har blitt blandet inn, for å få utvidet gen-poolen ytterligere. I Holland etter 2 verdenskrig ble Laekenoisen blandet med bla. Bouvier og Airedale Terrier. Noe som resulterte i utypiske hunder med altfor mye "krøller".. Men det er jo en annen sak.

Jeg mener iallefall ikke at hunder med forskjellige hårlag skal krysses, med mindre gen-poolen sier at noe annet er nødvendig. Når det gjelder farger og varianter har jeg en annen oppfatning. Men det er hovedsaklig en "belger-diskusjon"... :rolleyes:

Skrevet

Hos Griffonrasene parres glatt med stri, selv om de har forkjellig rasekode. Og det er fullstendig tillatt.

Parring mellom to strie eller stri og glatt kan gi valper med begge hårlag, mens parring mellom to glatthår gir glatthårete valper. Rasen ser man når valpene er rundt fem uker gamle.

Skrevet

Den pyreneiske gjeterhunden innes i to varianter med hver sin rasekode; vanlig (Poil Long) og korthårs hode (Face Rase). Det er flere ulikheter bl.a. størrelse, vinkler, farger og gemytt. Alikevel hender det at de blandes. Dette er pga meget liten genpol for Face Rasen. Avkommene blir i utgangspunktet klassifisert som korthårs, men kan endres senere. Disse individene er bærere av begge gen, og kan nedarve genet for den andre varianten videre. Generasjoner senere kan det slå ut , så i stamtavlen skal det gå frem om noen av individene er av den andre varianten.

Selv mener jeg at man ikke skal blande to ulike raser uten helt spesielle grunner. Når det gjelder for liten genpol, er det en god grunn. Sunnhet og helse kommer i fremste rekke.

Skrevet

Man blander faktisk langhåret og Korthåret Chows.

Men man blander ikke en strihåret, langhåret eller korthåret Hollender.

Skrevet

Man kan ikke blande langhåret, strihåret eller korthåret dachs, men man kan blande kanin og dverdachs, ikke standard.

Skrevet

lang og korthåret chihuahua blandes ja, det er fullstendig lovlig selv om hundene går som to raser på utstilling! kort +kort kan gi lange , det samme kan kort+ lang, men lang + lang gir bare lange valper:D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...