Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbedre/"redde" raser


Mirai

Recommended Posts

Hva syns du om å redde/forbedre en rase ved å blande inn andre raser?

For å ta min egen rase, på starten av nittenhundretallet (rundt der en gang) ble det jo blandet inn både greyhound, borzoi og grand danois fordi rasen hadde utviklet seg i tre retninger. Så for å gjennskape den originale ulvehunden utseendemessig sett, valgte de ut de beste tispene og avlet på disse.

Syns dere det er noen raser som trenger litt "nødhjelp" per i dag? Det er vel flere raser som begynner å bli helsemessig farlige for seg selv, eller å gå vekk fra standarden. Eller skal vi bare godta og si at forandring fryder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva syns du om å redde/forbedre en rase ved å blande inn andre raser?

For å ta min egen rase, på starten av nittenhundretallet (rundt der en gang) ble det jo blandet inn både greyhound, borzoi og grand danois fordi rasen hadde utviklet seg i tre retninger. Så for å gjennskape den originale ulvehunden utseendemessig sett, valgte de ut de beste tispene og avlet på disse.

Syns dere det er noen raser som trenger litt "nødhjelp" per i dag? Det er vel flere raser som begynner å bli helsemessig farlige for seg selv, eller å gå vekk fra standarden. Eller skal vi bare godta og si at forandring fryder?

Jeg synes at det er flott tiltak å forbedre andre raser. Alle rasene var jo opprinelig blanding med noe. så å begynne å blande i lit av disse synes jeg rasen bare har godt av. Ellers så er det jo det med de såkalte helse farlige rasene å forberede dem lit feks. Engelsk bulldog kanskje blane lit med old english bulldog??

Eller å begynne å avle dobermann, boxer, grand danois med stumphale stå ører? Det synes jeg virker helt sinnsykt spennende og jeg hadde nesten ønsket at jeg hadde en slik rase slik at jeg kunne ha vert med på noe "projekt" :) Dette blir ikke aktuelt på min rase da den er forholdsvis en sunn rase med godt eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..så lenge det er til fordel for rasen og dens eksistens er det jo greit, og ikke bare for å få nytt design på en rase som ikke trenger det.

Buhunden lå lenge i fare for å bli blandet med islandsk fårehund, for å få nytt blod til et dårlig avlsmatriell. Men det ble ikke gjort. Det var lenge siden, men nå for ikke så veldig lenge siden ble det tatt opp om man skulle blande med sort elghund for å få nytt blod.Det ble også nedstemt. Buhunden har aldri vært blandet med noe som helst for å redde seg selv, selv om den har kunnet trenge det enkelte ganger. Den dag i dag er vel alle som kjenner til buhundhistorien glade for det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom rasen ligger så dårlig ann genetisk/eksteriørt at innblanding av noe helt annet blir avgjørende for rasens "overlevelse", må man jo vurdere dette alternativet.

Men fra mitt synspunkt bør det så langt som mulig unngås. Tar man f-eks min rase har den vært så og si uten innblanding fra andre raser i mange tusen år. Det er vel derfor den har så mange særtrekk som den i hundeverdenen er alene om. Jeg er redd for at for mye inblanding vil kunne nedjustere endel av disse trekkene som faktisk gjør rasen til "det den er". Et annet spørsmål er om man ved inblanding fra andre raser fortsatt vil kunne kalle den en "urhund"?

Jeg hadde gått lange veier før jeg hadde vurdert dette skrittet.

De er faktisk flere som har villet forbedre Basenjiens gener som har dratt tilbake til dens hjemland, og kjøpt med et par "nativ basenjis" (som forøvrig er svært dyre, da mennene i landsbyen ofte verdsetter hundene sine høyere enn sine koner.. ) Siste import var faktisk for noen uker siden. Disse hundene vil ikke bli registrert, man kan bli godkjent for bruk i avl, om de blir "typegodkjent" på spesialutstilling. Dette synes jeg er en bedre løsning, men det er jo langt fra alle raser som har denne muligheten.

Men igjen; Innblanding utenfra er bedre enn ødelagt avlsmateriale som det ikke går an å redde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er helt greit å krysse inn andre raser hvis avlsmaterialet er lite eller dårlig. Det er bedre å svelge "rasestoltheten" enn å avle på syke dyr. Men det må jo selvfølgelig gjøres av noen som vet veldig godt hva de driver med. Det vil kreve mye kunnskap om linjer både i rasen man vil forbedre og i rasen man krysser inn.

Hadde min rase hatt noen skavanker som kunne endres ved å blande inn en annen rase, og det var vanskelig å få det til ved bevisst avl innen rasen, så gjerne for meg. I hvertfall hvis det ikke ville gi noen nevneverdige endringer i rasens positive egenskaper.

Hunderaser har alltid utviklet seg og endret seg. Jeg syns ikke det er nødvendig å tviholde på noe hvis noen mindre endringer kan gjøre ting bedre. Men det bør jo selvfølgelig være en felles plan og et samarbeid om saken innen rasemiljøet.

(Men jeg forstår godt at man vil være svært forsiktig med å endre på helt spesielle raser som f.eks basenji.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal noe gjøres, så må det skje i et samarbeid mellom folk som kan genetikk og kan se hva som er mulig, ikke mulig - og mellom raseklubber/rasens hjemland.

Det jeg synes er interessant, er å se FAKTA på bordet - og der er svenskenes SKK forbilledlig i sin satsing på RAS, rasespesifikk avlsstrategi, der noen klubber får hjelp av genetikere som Per Erik Sundgren i å se på innavlsgraden i rasen og andre avlsutfordringer, akkurat som man regner på innavlsgrad når man ser etter potensielle avlshunder.

Sjekk litt rundt etter dem, det er veldig interessant lesning - for dem som har fått slik ekstern assistanse.

Egentlig er ALL rasehundavl genetisk uforsvarlig, så her er de fleste i samme båt! Men de som har "flaks", har raser som har lite arvelige defekter og som "tåler" mye tett avl i en årrekke.

Men som sagt: Jeg synes Sundgren er spennende lesning, han har endel ute på sine hjemmesider, selv om ikke alt er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk ut dette prosjektet da :)

http://www.pickwick-bulldogs.ch/goal.htm

http://www.pickwick-bulldogs.ch/new_program.htm

http://www.pickwick-bulldogs.ch/experiences.htm

Det er et sveitsisk prosjekt, men damen har altså fått tillatelse av den sveitsiske kennelklubbens sentralkomite til å jobbe mot å lage en NY rase.

Men da snakker vi om en oppdretter som har hatt 250 kull over 40 år, og som vel kan sies å være erfaren...

Spennende, det finnes en av den kryssede nye "rasen" her i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"As my ideal, I see a bulldog which has a somewhat more sporty disposition and is a sound breather, enabling him to lead a normal, happy dog's life together with his people."

Dette er flott ! Her er jeg definitivt enig i arbeidet som gjøres- Avle fram en sunnere (ny) Bulldog som går tilbake til den "opprinnelige typen" som ikke har de store pusteproblemene etc. I slike tilfeller blir raseinnblanding riktig. Flott at det finnes slike erfarne, seriøse og dyktige oppdrettere, og at kennel klubbeb faktisk setter pris på og godkjenner arbeidet de gjør. Men igjen; dette er ingen jobb for hvem som helst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk ut dette prosjektet da :)

http://www.pickwick-bulldogs.ch/goal.htm

http://www.pickwick-bulldogs.ch/new_program.htm

http://www.pickwick-bulldogs.ch/experiences.htm

Det er et sveitsisk prosjekt, men damen har altså fått tillatelse av den sveitsiske kennelklubbens sentralkomite til å jobbe mot å lage en NY rase.

Men da snakker vi om en oppdretter som har hatt 250 kull over 40 år, og som vel kan sies å være erfaren...

Spennende, det finnes en av den kryssede nye "rasen" her i Norge.

Nå var det jo nesten så jeg ville ha en bulldog og nå ;)

Denne, for eksempel :)

W-Wurf%20Which%20Way%206W-a.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette bulldog-prosjektet er kjempeflott! Det jeg syns er interessant å få frem er at det er ofte ikke så drastiske endringer som skal til. Motargumentene for å forbedre flate neser o.l., er ofte at rasen mister sin karakter og at alle hunder ville bli like til slutt. Men på disse bildene ser man jo at dette er bulldogger. Har lest om flere bulldogg-oppdrettere som driver med det samme. La oss håpe at dette brer om seg - ikke bare blant bulldoggene, men også til lignende raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes ut som en bra prosjekt det der...

Selv synes jeg at de fleste komprimerte rasene kunne fått litt hjelp.

Er jo stadig noe om at hundene ikke klarer og føde skikkelig lengre, så de fleste blir tatt med keisersnitt uansett, hunder med pusteproblemer pga korte snuter, ryggproblemer og mye annet rart.

Hadde det ikke vært for Bulldogens utseende og kropp idag, så hadde jeg nok ville hatt en sånn. Synes de er bedårende hunder, men det synes jeg om de fleste da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva syns du om å redde/forbedre en rase ved å blande inn andre raser?

For å ta min egen rase, på starten av nittenhundretallet (rundt der en gang) ble det jo blandet inn både greyhound, borzoi og grand danois fordi rasen hadde utviklet seg i tre retninger. Så for å gjennskape den originale ulvehunden utseendemessig sett, valgte de ut de beste tispene og avlet på disse.

Syns dere det er noen raser som trenger litt "nødhjelp" per i dag? Det er vel flere raser som begynner å bli helsemessig farlige for seg selv, eller å gå vekk fra standarden. Eller skal vi bare godta og si at forandring fryder?

Hvis det er snakk om raser med svært liten genpool, ja, så kan man absolutt forsvare raseblanding mener jeg. Nå strander slike forsøk på "livredning" ofte på at en hel del rasefantaster later til å ha kullsviertro på at nettopp deres rase, har vært ren og "ublandet" siden år 0... "Bevis" på at nettopp rase NN har vært uforandret i tusenvis av år, finner man f.eks. i form av tusen år gamle statuer/avbildninger av nettopp sin rase.. At disse avbildningene, for de som ikke er rasefantaster faktisk like gjerne kan være av en sjakal, ja se det, er en annen sak.. At raser i den forstand vi snakker om nå, er en relativt "ny" oppfinnelse for majoriteten av de rasene vi operer med nå, ja det ser ut til å være helt glemt..

Et eksempel på en rase som kunne ha hatt nytte av litt friskt blod, er Norsk lundehund. Hele rasen( i dag) er basert på fire hunder.... Men som Akela sier, selvsagt må slike prosjekter foretaes av noen som har litt mer enn alminnelig peiling på genetikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk ut dette prosjektet da :D

http://www.pickwick-bulldogs.ch/goal.htm

http://www.pickwick-bulldogs.ch/new_program.htm

http://www.pickwick-bulldogs.ch/experiences.htm

Det er et sveitsisk prosjekt, men damen har altså fått tillatelse av den sveitsiske kennelklubbens sentralkomite til å jobbe mot å lage en NY rase.

Men da snakker vi om en oppdretter som har hatt 250 kull over 40 år, og som vel kan sies å være erfaren...

Spennende, det finnes en av den kryssede nye "rasen" her i Norge.

For noen flotte bulldogger! :) Har alltid synes at bulldoggen har vært for rynkete i fjeset og hatt en del pusteproblemer, men disse så jo mye bedre ut :D En sånn utgave av bulldoggen kunne jeg godt tenke meg. Den dama der virker som gjør en god jobb :P Takk for at du la ut linken, for det var veldig kjekt å både se og lese hva hun har holdt på med, og hva hun har oppnådd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Man får jo mye uforutsigbart ved å blande inn nytt blod..

Så man må være forsiktig ,mener jeg.

Hos raser som har fysiologiske problemer, ser jeg ikke noe problem med å avle vekk svakhetene..F.eks hos sånne hunder med alt for flatt tryne, for lang rygg, schæfer-bøy osv.

Men man bør jo tenke på at rasen har en historie bak seg, så det er jo arti å ha "levende antikiviteter også2.. da menerjeg seff sånne gamle raser som har utvklet seg lite osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...