Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbedre/"redde" raser


Mirai

Recommended Posts

Hva syns du om å redde/forbedre en rase ved å blande inn andre raser?

For å ta min egen rase, på starten av nittenhundretallet (rundt der en gang) ble det jo blandet inn både greyhound, borzoi og grand danois fordi rasen hadde utviklet seg i tre retninger. Så for å gjennskape den originale ulvehunden utseendemessig sett, valgte de ut de beste tispene og avlet på disse.

Syns dere det er noen raser som trenger litt "nødhjelp" per i dag? Det er vel flere raser som begynner å bli helsemessig farlige for seg selv, eller å gå vekk fra standarden. Eller skal vi bare godta og si at forandring fryder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva syns du om å redde/forbedre en rase ved å blande inn andre raser?

For å ta min egen rase, på starten av nittenhundretallet (rundt der en gang) ble det jo blandet inn både greyhound, borzoi og grand danois fordi rasen hadde utviklet seg i tre retninger. Så for å gjennskape den originale ulvehunden utseendemessig sett, valgte de ut de beste tispene og avlet på disse.

Syns dere det er noen raser som trenger litt "nødhjelp" per i dag? Det er vel flere raser som begynner å bli helsemessig farlige for seg selv, eller å gå vekk fra standarden. Eller skal vi bare godta og si at forandring fryder?

Jeg synes at det er flott tiltak å forbedre andre raser. Alle rasene var jo opprinelig blanding med noe. så å begynne å blande i lit av disse synes jeg rasen bare har godt av. Ellers så er det jo det med de såkalte helse farlige rasene å forberede dem lit feks. Engelsk bulldog kanskje blane lit med old english bulldog??

Eller å begynne å avle dobermann, boxer, grand danois med stumphale stå ører? Det synes jeg virker helt sinnsykt spennende og jeg hadde nesten ønsket at jeg hadde en slik rase slik at jeg kunne ha vert med på noe "projekt" :) Dette blir ikke aktuelt på min rase da den er forholdsvis en sunn rase med godt eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..så lenge det er til fordel for rasen og dens eksistens er det jo greit, og ikke bare for å få nytt design på en rase som ikke trenger det.

Buhunden lå lenge i fare for å bli blandet med islandsk fårehund, for å få nytt blod til et dårlig avlsmatriell. Men det ble ikke gjort. Det var lenge siden, men nå for ikke så veldig lenge siden ble det tatt opp om man skulle blande med sort elghund for å få nytt blod.Det ble også nedstemt. Buhunden har aldri vært blandet med noe som helst for å redde seg selv, selv om den har kunnet trenge det enkelte ganger. Den dag i dag er vel alle som kjenner til buhundhistorien glade for det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom rasen ligger så dårlig ann genetisk/eksteriørt at innblanding av noe helt annet blir avgjørende for rasens "overlevelse", må man jo vurdere dette alternativet.

Men fra mitt synspunkt bør det så langt som mulig unngås. Tar man f-eks min rase har den vært så og si uten innblanding fra andre raser i mange tusen år. Det er vel derfor den har så mange særtrekk som den i hundeverdenen er alene om. Jeg er redd for at for mye inblanding vil kunne nedjustere endel av disse trekkene som faktisk gjør rasen til "det den er". Et annet spørsmål er om man ved inblanding fra andre raser fortsatt vil kunne kalle den en "urhund"?

Jeg hadde gått lange veier før jeg hadde vurdert dette skrittet.

De er faktisk flere som har villet forbedre Basenjiens gener som har dratt tilbake til dens hjemland, og kjøpt med et par "nativ basenjis" (som forøvrig er svært dyre, da mennene i landsbyen ofte verdsetter hundene sine høyere enn sine koner.. ) Siste import var faktisk for noen uker siden. Disse hundene vil ikke bli registrert, man kan bli godkjent for bruk i avl, om de blir "typegodkjent" på spesialutstilling. Dette synes jeg er en bedre løsning, men det er jo langt fra alle raser som har denne muligheten.

Men igjen; Innblanding utenfra er bedre enn ødelagt avlsmateriale som det ikke går an å redde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er helt greit å krysse inn andre raser hvis avlsmaterialet er lite eller dårlig. Det er bedre å svelge "rasestoltheten" enn å avle på syke dyr. Men det må jo selvfølgelig gjøres av noen som vet veldig godt hva de driver med. Det vil kreve mye kunnskap om linjer både i rasen man vil forbedre og i rasen man krysser inn.

Hadde min rase hatt noen skavanker som kunne endres ved å blande inn en annen rase, og det var vanskelig å få det til ved bevisst avl innen rasen, så gjerne for meg. I hvertfall hvis det ikke ville gi noen nevneverdige endringer i rasens positive egenskaper.

Hunderaser har alltid utviklet seg og endret seg. Jeg syns ikke det er nødvendig å tviholde på noe hvis noen mindre endringer kan gjøre ting bedre. Men det bør jo selvfølgelig være en felles plan og et samarbeid om saken innen rasemiljøet.

(Men jeg forstår godt at man vil være svært forsiktig med å endre på helt spesielle raser som f.eks basenji.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal noe gjøres, så må det skje i et samarbeid mellom folk som kan genetikk og kan se hva som er mulig, ikke mulig - og mellom raseklubber/rasens hjemland.

Det jeg synes er interessant, er å se FAKTA på bordet - og der er svenskenes SKK forbilledlig i sin satsing på RAS, rasespesifikk avlsstrategi, der noen klubber får hjelp av genetikere som Per Erik Sundgren i å se på innavlsgraden i rasen og andre avlsutfordringer, akkurat som man regner på innavlsgrad når man ser etter potensielle avlshunder.

Sjekk litt rundt etter dem, det er veldig interessant lesning - for dem som har fått slik ekstern assistanse.

Egentlig er ALL rasehundavl genetisk uforsvarlig, så her er de fleste i samme båt! Men de som har "flaks", har raser som har lite arvelige defekter og som "tåler" mye tett avl i en årrekke.

Men som sagt: Jeg synes Sundgren er spennende lesning, han har endel ute på sine hjemmesider, selv om ikke alt er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk ut dette prosjektet da :)

http://www.pickwick-bulldogs.ch/goal.htm

http://www.pickwick-bulldogs.ch/new_program.htm

http://www.pickwick-bulldogs.ch/experiences.htm

Det er et sveitsisk prosjekt, men damen har altså fått tillatelse av den sveitsiske kennelklubbens sentralkomite til å jobbe mot å lage en NY rase.

Men da snakker vi om en oppdretter som har hatt 250 kull over 40 år, og som vel kan sies å være erfaren...

Spennende, det finnes en av den kryssede nye "rasen" her i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"As my ideal, I see a bulldog which has a somewhat more sporty disposition and is a sound breather, enabling him to lead a normal, happy dog's life together with his people."

Dette er flott ! Her er jeg definitivt enig i arbeidet som gjøres- Avle fram en sunnere (ny) Bulldog som går tilbake til den "opprinnelige typen" som ikke har de store pusteproblemene etc. I slike tilfeller blir raseinnblanding riktig. Flott at det finnes slike erfarne, seriøse og dyktige oppdrettere, og at kennel klubbeb faktisk setter pris på og godkjenner arbeidet de gjør. Men igjen; dette er ingen jobb for hvem som helst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk ut dette prosjektet da :)

http://www.pickwick-bulldogs.ch/goal.htm

http://www.pickwick-bulldogs.ch/new_program.htm

http://www.pickwick-bulldogs.ch/experiences.htm

Det er et sveitsisk prosjekt, men damen har altså fått tillatelse av den sveitsiske kennelklubbens sentralkomite til å jobbe mot å lage en NY rase.

Men da snakker vi om en oppdretter som har hatt 250 kull over 40 år, og som vel kan sies å være erfaren...

Spennende, det finnes en av den kryssede nye "rasen" her i Norge.

Nå var det jo nesten så jeg ville ha en bulldog og nå ;)

Denne, for eksempel :)

W-Wurf%20Which%20Way%206W-a.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette bulldog-prosjektet er kjempeflott! Det jeg syns er interessant å få frem er at det er ofte ikke så drastiske endringer som skal til. Motargumentene for å forbedre flate neser o.l., er ofte at rasen mister sin karakter og at alle hunder ville bli like til slutt. Men på disse bildene ser man jo at dette er bulldogger. Har lest om flere bulldogg-oppdrettere som driver med det samme. La oss håpe at dette brer om seg - ikke bare blant bulldoggene, men også til lignende raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes ut som en bra prosjekt det der...

Selv synes jeg at de fleste komprimerte rasene kunne fått litt hjelp.

Er jo stadig noe om at hundene ikke klarer og føde skikkelig lengre, så de fleste blir tatt med keisersnitt uansett, hunder med pusteproblemer pga korte snuter, ryggproblemer og mye annet rart.

Hadde det ikke vært for Bulldogens utseende og kropp idag, så hadde jeg nok ville hatt en sånn. Synes de er bedårende hunder, men det synes jeg om de fleste da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva syns du om å redde/forbedre en rase ved å blande inn andre raser?

For å ta min egen rase, på starten av nittenhundretallet (rundt der en gang) ble det jo blandet inn både greyhound, borzoi og grand danois fordi rasen hadde utviklet seg i tre retninger. Så for å gjennskape den originale ulvehunden utseendemessig sett, valgte de ut de beste tispene og avlet på disse.

Syns dere det er noen raser som trenger litt "nødhjelp" per i dag? Det er vel flere raser som begynner å bli helsemessig farlige for seg selv, eller å gå vekk fra standarden. Eller skal vi bare godta og si at forandring fryder?

Hvis det er snakk om raser med svært liten genpool, ja, så kan man absolutt forsvare raseblanding mener jeg. Nå strander slike forsøk på "livredning" ofte på at en hel del rasefantaster later til å ha kullsviertro på at nettopp deres rase, har vært ren og "ublandet" siden år 0... "Bevis" på at nettopp rase NN har vært uforandret i tusenvis av år, finner man f.eks. i form av tusen år gamle statuer/avbildninger av nettopp sin rase.. At disse avbildningene, for de som ikke er rasefantaster faktisk like gjerne kan være av en sjakal, ja se det, er en annen sak.. At raser i den forstand vi snakker om nå, er en relativt "ny" oppfinnelse for majoriteten av de rasene vi operer med nå, ja det ser ut til å være helt glemt..

Et eksempel på en rase som kunne ha hatt nytte av litt friskt blod, er Norsk lundehund. Hele rasen( i dag) er basert på fire hunder.... Men som Akela sier, selvsagt må slike prosjekter foretaes av noen som har litt mer enn alminnelig peiling på genetikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk ut dette prosjektet da :D

http://www.pickwick-bulldogs.ch/goal.htm

http://www.pickwick-bulldogs.ch/new_program.htm

http://www.pickwick-bulldogs.ch/experiences.htm

Det er et sveitsisk prosjekt, men damen har altså fått tillatelse av den sveitsiske kennelklubbens sentralkomite til å jobbe mot å lage en NY rase.

Men da snakker vi om en oppdretter som har hatt 250 kull over 40 år, og som vel kan sies å være erfaren...

Spennende, det finnes en av den kryssede nye "rasen" her i Norge.

For noen flotte bulldogger! :) Har alltid synes at bulldoggen har vært for rynkete i fjeset og hatt en del pusteproblemer, men disse så jo mye bedre ut :D En sånn utgave av bulldoggen kunne jeg godt tenke meg. Den dama der virker som gjør en god jobb :P Takk for at du la ut linken, for det var veldig kjekt å både se og lese hva hun har holdt på med, og hva hun har oppnådd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Man får jo mye uforutsigbart ved å blande inn nytt blod..

Så man må være forsiktig ,mener jeg.

Hos raser som har fysiologiske problemer, ser jeg ikke noe problem med å avle vekk svakhetene..F.eks hos sånne hunder med alt for flatt tryne, for lang rygg, schæfer-bøy osv.

Men man bør jo tenke på at rasen har en historie bak seg, så det er jo arti å ha "levende antikiviteter også2.. da menerjeg seff sånne gamle raser som har utvklet seg lite osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...