Gå til innhold
Hundesonen.no

Indavl.


Tina

Recommended Posts

Jeg syns det er greit, men da må der være nøye gjennomtenkt og et stykke bak i slekta. Noe nærmere enn fettere/kusiner syns jeg ikke det burde være.

Enig i at nærmere end fætter/kusine er for tæt om man kan sige sådan. Jeg har også en forståelse for de som driver linieavl især i de racer hvor der ikke er mange avlsdyr at tage af.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere ser på kennel Sandcastles i Finland ( www.sandcastlescollies.com - collie korthåret), så er det bestandig en hund som står flere ganger i alle stamtavlene. Synes det er greit, så nært som de gjør det. De er utrolig seriøse og vet hva de driver med. Men man må ha mye kunnskap før man begynner å linjeavle.. Synes jeg da :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det ble litt feil i å avle så mye på den hunden.

Men var faktisk en som ikke hadde den hunden i seg.

Sandcastle's Oh'La'La

Tror den hunden også har han i stamtavla.. Er jo bare 3 ledd på stamtavlene.. Synes det er greit at de har avlet så mye på ham, det er jo de mest suksessfulle kortis-linjene i norden :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er litt imot innavlviljeg si,men linjeavl går bra hvis oppdretter vet hva han/hun gjør på når det gjelder hvilke egenskaper de vil ha mere fremhos hundene.

har selv et skrekk eksempel på innavl på en japaner vi hadde tildliger, angret bittert på at vi kjøpte hunden da vi lærte oss å lese stamtavler ordentlig skal aldri gjøre den feilen flere ganger så no har vi peiling på å lese stamtavler, vi vet hva vi skal se etter og ikke minst hvilke oppdrettere vi skal styre unna.¨

har vist den stamtavlen på nett før og folkmente at det var helt ok linjeavl ut i fra hva de kunne lese helt til de så litt bedre etter på både morssiden og farssiden da fikk de sjokk, mildt sagt. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke noe om verken linjeavel eller innavel! [-X [-X

Jeg mener det kun vil tjene rasen å få inn litt "nytt blod". Om det ikke er dødsens vanskelig å finne en annen avelshund, mener jeg man alltid skal velge et dyr som ikke er i slekt med det andre du skal bruke i avel.

Selv styrer jeg unna de som har mye linjeavel bakover i slekta, egentlig kun som demonstrasjon..

Men på den Portugisiske vannhunden er det litt mer godtatt enn på for eks. Golden og slike poppisraser. For Portisene var så og si utrydet for rundt 100 år tilbake, og de avlet på det de hadde. Noe rasen faktisk må lide litt for i dag, i enkelte land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjør hva du kan for å redde en rase.. Og er det ikke sånn at innavl i første ledd går bra, altså, du kan for eksempel bruke to søsken eller far/datter en gang, uten problemer, for så å få inn nytt blod? Mener at om det FINNES annet, godt blod, så bruker du selvsagt det (er ikke noe poeng å innavle schäfer eller labbis, liksom), men for å redde/restaurere en rase.. Kan jo isåfall også være et poeng å bruke en hund fra en lignende rase, dens barnebarn vil igjenn være godkjent som ren rase.. eller no! er iallefall sånn på hester..

F.eks Nordlandshesten, som holdt på å dø ut. Der tok de inn en hingst av rasen finsk hest, og brukte på en god nordlandshoppe, for å få nytt blod. (Min NL hest var barnebarn av den finske hingsten, Viri, og han var godkjent som ren raset Nordlandshest)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tidligere sagt, er det godt gjennomtenkt av en god oppdretter, syns jeg det er greit.

Kan jo nesten ikke si noe annet med min valp, hun er resultat av fetter/kusine. Men de gjorde det for å redde en utrolig god linje med godt gemytt.

Dessuten for et par år tilbake på ulvehunden, så var det et par hannhunder som var skikkelig gode og som alle ville ha valper på. Det resulterte i at alle har de samme linjene. MIN hund og søsknene har IKKE disse linjene :D Så det er lettere for meg å finne hannhund om jeg en gang vil ha valper :x

Forresten: Disse oppdretterne sitter i styret i Ulvehundklubben og Helsekomiteen for Ulvehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HER KAN DERE SE HVA JEG MENER MED ET SKREKKEKSEMPEL PÅ INNAVL (kan ikke begripe at NKK kan godkjenne noe slikt :-o ,men det har de altså gjort)

Bamsesinstamtavle.jpg

Han ble avlivet for 5 år siden ca 2 år gammel da han fant ut at matskålen ja den måtte beskyttes overfor barne de måtte for all del ikke ta i den om det var mat i den eller ikke(heldighvis var det min ungen det gikk ut over og ikke noen som var på besøk).

Hvis dere ser der jeg har satt til farger såskjønner dere hva jeg mener med innavl, den oppdretteren kan umulig hat tenkt på rasens beste når en gjorde dette for da hadde de brukten annen hannhund litt oftere en dette altså. Det er ikke akkurat manko på den rasen fra det området vi kjøpte han i fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den hannhunden vi hadde hadde noe som ikke noenandre oppdrettere hadde sett på rasen tidligere, han skjelet med øynene så når jeg skulle ha kontakt med han så så det ut som om han så på noen bak meg i stedet for å se på meg, og så hadde han et litt dårlig gemytt men det kan jo være forde at forrige eier(altså ikke oppdretter) hadde mishandlet han. :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...