Gå til innhold
Hundesonen.no

Indavl.


Tina

Recommended Posts

Jeg syns det er greit, men da må der være nøye gjennomtenkt og et stykke bak i slekta. Noe nærmere enn fettere/kusiner syns jeg ikke det burde være.

Enig i at nærmere end fætter/kusine er for tæt om man kan sige sådan. Jeg har også en forståelse for de som driver linieavl især i de racer hvor der ikke er mange avlsdyr at tage af.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere ser på kennel Sandcastles i Finland ( www.sandcastlescollies.com - collie korthåret), så er det bestandig en hund som står flere ganger i alle stamtavlene. Synes det er greit, så nært som de gjør det. De er utrolig seriøse og vet hva de driver med. Men man må ha mye kunnskap før man begynner å linjeavle.. Synes jeg da :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det ble litt feil i å avle så mye på den hunden.

Men var faktisk en som ikke hadde den hunden i seg.

Sandcastle's Oh'La'La

Tror den hunden også har han i stamtavla.. Er jo bare 3 ledd på stamtavlene.. Synes det er greit at de har avlet så mye på ham, det er jo de mest suksessfulle kortis-linjene i norden :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er litt imot innavlviljeg si,men linjeavl går bra hvis oppdretter vet hva han/hun gjør på når det gjelder hvilke egenskaper de vil ha mere fremhos hundene.

har selv et skrekk eksempel på innavl på en japaner vi hadde tildliger, angret bittert på at vi kjøpte hunden da vi lærte oss å lese stamtavler ordentlig skal aldri gjøre den feilen flere ganger så no har vi peiling på å lese stamtavler, vi vet hva vi skal se etter og ikke minst hvilke oppdrettere vi skal styre unna.¨

har vist den stamtavlen på nett før og folkmente at det var helt ok linjeavl ut i fra hva de kunne lese helt til de så litt bedre etter på både morssiden og farssiden da fikk de sjokk, mildt sagt. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke noe om verken linjeavel eller innavel! [-X [-X

Jeg mener det kun vil tjene rasen å få inn litt "nytt blod". Om det ikke er dødsens vanskelig å finne en annen avelshund, mener jeg man alltid skal velge et dyr som ikke er i slekt med det andre du skal bruke i avel.

Selv styrer jeg unna de som har mye linjeavel bakover i slekta, egentlig kun som demonstrasjon..

Men på den Portugisiske vannhunden er det litt mer godtatt enn på for eks. Golden og slike poppisraser. For Portisene var så og si utrydet for rundt 100 år tilbake, og de avlet på det de hadde. Noe rasen faktisk må lide litt for i dag, i enkelte land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjør hva du kan for å redde en rase.. Og er det ikke sånn at innavl i første ledd går bra, altså, du kan for eksempel bruke to søsken eller far/datter en gang, uten problemer, for så å få inn nytt blod? Mener at om det FINNES annet, godt blod, så bruker du selvsagt det (er ikke noe poeng å innavle schäfer eller labbis, liksom), men for å redde/restaurere en rase.. Kan jo isåfall også være et poeng å bruke en hund fra en lignende rase, dens barnebarn vil igjenn være godkjent som ren rase.. eller no! er iallefall sånn på hester..

F.eks Nordlandshesten, som holdt på å dø ut. Der tok de inn en hingst av rasen finsk hest, og brukte på en god nordlandshoppe, for å få nytt blod. (Min NL hest var barnebarn av den finske hingsten, Viri, og han var godkjent som ren raset Nordlandshest)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tidligere sagt, er det godt gjennomtenkt av en god oppdretter, syns jeg det er greit.

Kan jo nesten ikke si noe annet med min valp, hun er resultat av fetter/kusine. Men de gjorde det for å redde en utrolig god linje med godt gemytt.

Dessuten for et par år tilbake på ulvehunden, så var det et par hannhunder som var skikkelig gode og som alle ville ha valper på. Det resulterte i at alle har de samme linjene. MIN hund og søsknene har IKKE disse linjene :D Så det er lettere for meg å finne hannhund om jeg en gang vil ha valper :x

Forresten: Disse oppdretterne sitter i styret i Ulvehundklubben og Helsekomiteen for Ulvehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HER KAN DERE SE HVA JEG MENER MED ET SKREKKEKSEMPEL PÅ INNAVL (kan ikke begripe at NKK kan godkjenne noe slikt :-o ,men det har de altså gjort)

Bamsesinstamtavle.jpg

Han ble avlivet for 5 år siden ca 2 år gammel da han fant ut at matskålen ja den måtte beskyttes overfor barne de måtte for all del ikke ta i den om det var mat i den eller ikke(heldighvis var det min ungen det gikk ut over og ikke noen som var på besøk).

Hvis dere ser der jeg har satt til farger såskjønner dere hva jeg mener med innavl, den oppdretteren kan umulig hat tenkt på rasens beste når en gjorde dette for da hadde de brukten annen hannhund litt oftere en dette altså. Det er ikke akkurat manko på den rasen fra det området vi kjøpte han i fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den hannhunden vi hadde hadde noe som ikke noenandre oppdrettere hadde sett på rasen tidligere, han skjelet med øynene så når jeg skulle ha kontakt med han så så det ut som om han så på noen bak meg i stedet for å se på meg, og så hadde han et litt dårlig gemytt men det kan jo være forde at forrige eier(altså ikke oppdretter) hadde mishandlet han. :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...