Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags rase trener du med i agility?


WheatenMali

Recommended Posts

Hva slags rase driver du med i agility?

Er jo noen raser en ser oftere en andre!

Selv trener jeg Wheaten Terrier i agility, det er en super hund med mye fart i, hvertfall mitt eksemplar, har hørt at de fleste wheatens er utrolig treige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ingen av hundene, det er ingen som er gode nokk i lydighet synes jeg til at jeg gidder å prøve meg på agillity med dem, synes det er nokk å trene på utstillings trening med dem jeg.

men skulle vi ha prøvd oss så måtte det ha blitt med de to små hvite for den store har hd og da får hun ikke lov til sånt. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min papillon kommer til å begynne med agility når han blir gammel nok:) Og de er jo supre til det. Har også trent en Gordon littegrann og en Basset hound (gikk ikke så veldig bra da...;p )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg trener aussien min Vicky i agility. Da går det fort... noen ganger litt for fort kanskje... Jeg har troen på at du kan trene en hvilken som helst rase til agility. Bare hunden er sikker på seg selv og opplever det positivt kan du oppnå en utrolig fart :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjaa.. Det finnes fysiske handicap for diverse hunder.. Som f.eks de som skal unngå kraftig mosjon pga. kompliserte luftveier.. Eller, som min lille basset, at han ikke klarer å hoppe noe særlig, ret og slett fordi han har altfor korte bein i forhold til vekten.. Så er ikke helt enig i at man kan bruke hvilkensomhelst rase

Lenke til kommentar
Del på andre sider

helt enig, men fysiske handicap som følger med rasen.. altså, ærlig talt.. en basset? han var utstillingschamp i norden, men hade null smidighet, og klarte såvidt å hoppe 20 cm... og, som sagt, en mops eller en engelsk bulldog har et sånt luftsystem som gjør at de skal unngå kraftig mosjon.. Hvis de må puste raskere, så kan de ha problemer med å puste riktig eller noe.. Trange luftveier, who knows.. det er iallefall noe som følger med rasen! så uansett om hunden er frisk eller ikke synes jeg ikke det er helt riktig at alle raser kan brukes til ag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

husker jeg så en mops gå agility en gang på konkuranse..... den sprang banen i full fart, og når den var ferdig fikk den bite i båndet og eieren dro i båndet, så hele mopsen hang i lufta... var kjempe søtt å se denne rasen i full fart.

Er enig med Taz, ikke noe som stopper den rasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg ikke jeg skal begi meg ut på banen med Eso på enda endel måneder da men *ler*

Jeg kommer til å trene agility med Border Collie etterhvert. Enten bare på hobbybasis, eller prøve meg på konkurranser. Det finner vi ut etterhvert :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare prøvd det forløpig, men meningen er å begynne snart! Når vi er hjemme fra ferie igjen skal Nemi inn til røntgen så vi vet alt er i orden før vi starter. :x Er akkurat ferdig med kurs i lydighet og hun er bare helt fantastisk... :P 8) Tror det å lære er noe av det gøyeste som finnes! Da vi prøvde agility måtte jeg holde henne igjen da vi skulle rydde vekk apparatene for hun kunne godt tenke seg å vise hvor flink hun var litt til!! :D He he..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har trent endel AG m Tequila (bl.hund) men ikke noe særlig nå mere.. Må seriøst finne meg en klubb å trene i igjen assa....! :wink:

Trente ganske mye både AG og LP med Laurelle, den forrige Schäferen min, hun var helt rå!!! :D:P:P også var hun læremester!! Hvis det var noen hunder som var redde for et hinder så viste Laruelle dem det og "dro med seg" den redde hunden over hinderet og etter det så var de aldri redde mer!! :P:P Første gangen hun gjorde det så hadde vi pause og Laurelle tuslet rundt for seg selv. Instuktøren og noen til holdt på m en hund som NEKTET å gå inn i tunellen. Laurelle løp bort, løp igjennom tunellen to ganger også løp hun bort til den andre hunden, det var som hun sa "Kom igjen da, det er ikke noe farlig, det er bare gøy!!!" Så løp de sammen igjennom, mens vi stod å måpte! :-o Det var helt utrolig å se på!! :P

Så etter det, hver gang det var en hund som var redd for et hunder så var det bare å ta m Laurelle bort også ordnet hun det hele!! :wink:

Flinke flinke jenta mi!!!! :x:P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...