Gå til innhold
Hundesonen.no

Næss`liste om sosialisering av valper


Terrier

Recommended Posts

Nå har jeg ikke lest alt Turid Rugaas har ment og skrevet, men kan ikke se at Næss er så forferdelig langt fra henne når han sier: "Oppgavene må tilpasses rase, alder og individ – og ikke være vanskeligere enn at valpen lykkes."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er veldig viktig å utsette valpene for mildt stress fra begynnelsen av, slik at de er rustet til å takle stress som voksne hunder også. Det begynner allerede før fødselen, det er bevist at valper som har fått "håndtering" allerede i mors liv, ved at man stryker tispa over magen, reagerer mindre negativt på å bli håndtert, og blir mindre stresset av det når de er små. Jeg har i mange år praktisert mye av det som står i Næss' artikkel, om ikke så systematisk, da jeg mener at valpen bør ha opplevd mest mulig hos oppdretteren av det den vil bli "utsatt for" i sitt nye hjem. Da er det få situasjoner som oppleves som farlige eller skremmende når omgivelsene ellers er nye, og den takler alt nytt på en bedre måte.

Leste også "Rule of 7's" husker ikke hvem som har skrevet den, men jeg leste den da jeg hadde hatt mitt første kull, og det ga meg mange nyttige råd som jeg brukte da jeg hadde neste kull.

Ifht trening av en liten valp er det nok mange som overdriver, det er ikke så om å gjøre at en liten valp lærer seg diverse ferdigheter, det som er viktig er sosialisering og miljøtrening, samt at den har kontakt med eieren sin, da er mye gjort.

mvh

Lisbet.

Her er en link til "Rule of 7's"

http://www.echowyn.com/Ruleof7.html

Det går jo veldig mye ut på det samme bare at dette er snakk om sosialisering bare hos oppdretter, mens Næss sin liste legger ansvaret på både oppdretter OG valpekjøper. Nå begynner vi neste å bli så enige at det ikke er noe artig å diskutere :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg syns noen med et helt annet syn burde komme på banen snart... Kan ikke noen skrive noe provoserende?? :o

Da jeg i sin tid hadde valpekull, bodde vi langt ute på landet i Bærum. Hvalpene var med ut på plenen og vi gikk noen gåsegang turer i området, men vi hadde ingen liste den gangen, og jeg hadde heller ingen bil eller mulighet til å følge denne nokså krevende lista med seks hvalper, i tillegg til full jobb, barn og to voksne hunder. Hvalpene vokste nå opp til å bli velfungerende hunder, likevel. To av dem bodde mer eller mindre hos oss til de var et halvt år, og de var selvfølgelig med på all verdens over alt. Tok dem bl.a. med på båtturer. Det tror jeg ikke sto på lista!

Den lista var jo fornuftig, men alt kommer vel an på hvordan du bor og hva det er naturlig å ta med seg hunden på. Det er jo en tråd her nå med en som er på jakt etter dyr å sosialisere hvalpen sin på, før de drar på ferie. Tror nå litt på å la ting skje litt naturlig jeg, da. Men det er klart. Jeg har ikke bil, så for å komme oss rundt, blir hunden utsatt for litt forskjellig. Fibi var forresten veldig utrygg på bussen, da vi fikk henne for et år siden. Nå skulle man ikke tro hun hadde gjort annet enn å kjøre buss, så det går jo an å prege store hunder også!

Kanskje ikke så provoserende ;) , men litt tanker rundt tidlig sosialisering, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den mest miljøsterke hunden jeg har hatt, bodde i skogen til han var 5 mnd og så en eneste hund som ikke var av samme rase som han.. :o Og den valpen jeg har hatt som har vært med overalt, er en snåling som til tross for at han aldri har opplevd noe stygt med andre hunder, er livredd de han ikke kjenner.. Han er forholdsvis miljøsterk da, eneste jeg må passe på er at han ikke jakter syklister ;)

Jeg syns folk burde lese Rugaas sin bok om dempende signaler og jeg, selv om jeg ikke helt ser nødvendigheten av å gå og gjespe til hundene mine.. Men jeg syns nå det er greit å vite at hundene mine demper meg eller seg selv, selv om jeg ikke nødvendigvis tar hensyn til det.. :o

Lista til Næss er fin den, jeg kommer kanskje til å ha den i bakhodet når jeg får min neste valp om 10 år eller noe, men jeg syns det høres litt stressende ut å løpe omkring for å finne 12 forskjellige gulv, 12 forskjellige underlag å gå tur på, 12 forskjellige måter å reise på osv.. Jeg forventer egentlig at mine hunder takler det jeg utsetter de for jeg, og det har samtlige gjort, sett bort fra hundeskrekken til Zarten ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Den mest miljøsterke hunden jeg har hatt, bodde i skogen til han var 5 mnd og så en eneste hund som ikke var av samme rase som han.. ;) Og den valpen jeg har hatt som har vært med overalt, er en snåling som til tross for at han aldri har opplevd noe stygt med andre hunder, er livredd de han ikke kjenner.. Han er forholdsvis miljøsterk da, eneste jeg må passe på er at han ikke jakter syklister :P

Jeg syns folk burde lese Rugaas sin bok om dempende signaler og jeg, selv om jeg ikke helt ser nødvendigheten av å gå og gjespe til hundene mine.. Men jeg syns nå det er greit å vite at hundene mine demper meg eller seg selv, selv om jeg ikke nødvendigvis tar hensyn til det.. :P

Lista til Næss er fin den, jeg kommer kanskje til å ha den i bakhodet når jeg får min neste valp om 10 år eller noe, men jeg syns det høres litt stressende ut å løpe omkring for å finne 12 forskjellige gulv, 12 forskjellige underlag å gå tur på, 12 forskjellige måter å reise på osv.. Jeg forventer egentlig at mine hunder takler det jeg utsetter de for jeg, og det har samtlige gjort, sett bort fra hundeskrekken til Zarten :P

Alle hunder er jo selvfølgelig forskjellige, så det går ikke ann å lage en liste og si at his du følger denne får du en perfekt hund. Sånn funker det ikke når vi snakker om levende individer. De er forskjellige.

Jeg syns lista var bra jeg. Jeg kommer aldri til å følge den lista når jeg får valp igjen, men jeg vil ha den i bakhodet og titte på den og se er det noe valpen min ikke har blitt utsatt for som den bør få oppleve? Samtidig er jo lista langt fra fullstendig. Det viktige er vel at valpen får oppleve som valp det som vil bli livet dens som voksen (og litt til). Skal valpen være med i båt når den blir voksen må den selvfølgelig få oppleve det selv om det ikke står på lista. Lista er en veilever og tankevekker og thats it (for meg). Men jeg har aller størst tro på å la sosialiseringen komme naturlig uten å gjøre noe stort nummer ut av det. Og så iblandt sette seg ned og tenke igjennom er det noe jeg ikke har hatt med valpen på som vi burde? Er svare ja, så drar man en tur og opplever det da. Ikke noe hokus pokus.

Når det gjelder Rugaas er jeg veldig glad jeg har lest boka hennes (dempende signaler). Det gjorde meg mer oppmerksom på språket til hunden og jeg satte konkrete tanker om ting jeg egentlig viste, men ikke var sikkelig bevist. Så ja, jeg har hatt nytte av Rugaas, men jeg er veldig uenig med henne i det meste annet. Hundens språk kan hun. "Problemhunder" også. Men kanskje hun også er med på å skape en del "problemhunder"? Hunder som gjennom alle hensynene som blir tatt blir dårlig forbredt på det livet de må leve som voksene og underaktivisert gjennom bare 20-30 minutters tur hver dag og ingen trening? Sykling med hund er fy for det er stressende. Agility er stressende, lydighet er stressende fordi det er krav eller stressende lek med ball (jeg setter henne litt på spissen her, men jeg har hørt henne si det med egene ord på foredrag). Jeg vet ikke, men det er vel ikke umulig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...