Gå til innhold
Hundesonen.no

Min tur til å blir rasende!


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Det skjer ikke så ofte at jeg fyrer meg på andres måte å ha hund på. Tross alt, jeg har for lengst innsett at ikke alle har hund på min måte og at min måte kanskje ikke er riktig for alle andre.

Men noen ganger koker det over - og da blir jeg ordentlig sint.

Jeg har generelt sett ikke problemer med at folk korrigerer hundene sine fysisk, at de brøler til de eller røsker i halsbåndet og sånne ting. Kan godt se tildels ugrei behandling etter mine begreper og tenke at "javel, sånn gjør dem det" - men grensen går når folk tyr til direkte vold som slåing med knyttneve, tjukk lærreim eller sparking - da blir jeg forbanna.

I dag tok jeg nesten bånntenning - vi stod på utstilling å så på finalene og i en liten pause står vi å snakker, litt på skrå ut til siden i bakkant av utstillingsområde sitter to personer med to am.staffer. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke så foranledningen til det som kom - men i alle fall så ser jeg at den ene sparker løs på hunden sin og denger til den med både knyttneve å bånd mens vedkommede freser ett eller annet. Vedkommede holder på LENGE - og jeg slenger ut en kommentar som de tydeligvis ikke hørte. Ting roer seg tilsynelatende og personen ordner noe i en pose, retter seg opp og det går litt tid - plutselig så kaster vedkommede seg over bikkja igjen og denger løs med knyttneven, tauer tak i øre og brekker bikkja ned på bakken (hunden SATT da å så på vedkommede og forsøkte å dempe med hele seg)....

Da brølte jeg "nå får du for **** ta det litt med ro" - hvorpå vedkommede svarte "jeg snakker til bikkja mi som jeg vil"............

Vel - jeg var ca. 10 sekunder fra å rapportere vedkommede til sekretariatet - for den slags behandling av hund synes jeg er utidig - man sparker ikke og man denger ikke løs på en hund med knyttneve og bånd.

Eller er det greit?

Jeg må jo innrømme at jeg nå etterpå har tenkt "burde jeg gitt **** i å bry meg"?

Men så klarer jeg ikke å befri meg fra tanken på hvordan denne hunden har det hjemme, når eieren i full offentlighet sparker løs på hunden og denger løs på den med knyttnever og bånd - hva gjør h*n da med den når h*n ikke har publikum?

Hva er rett - burde man bry seg, eller bør man late som man ikke ser det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Det kommer hvertfall ikke noe godt ut av å late som om man ikke ser det. Det hjelper nok ikke for hvordan de behandler hunden hjemme, men du sparte den kanskje for mer stress der og da.

Syns det er sykt at folk gjør sånt offentlig, jeg skjønner ikke at de tør. Horribelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er rett - burde man bry seg, eller bør man late som man ikke ser det?

Tja, ikke enkelt forsåvidt. Men jeg tror jeg heller ville valgt å rapportere til sekreteriatet, evt vakter på området. Litt fordi jeg ville vært litt skremt av en mann som denger løs i all offentlighet... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hørtes da veldig voldsomt ut. :lol: Så det var ingen større grunn hunden gjorde som gjorde at eieren angrep? Hmm uansett å gjøre sånnt mot hunden, og ikke minst i full offentlighet er jo skremmende! Jeg skjønner ikke hva som står i hodet på dem. jeg har aldri opplevd noen gå løs på hunden sin på den måten. Jeg ville ihvertfall reagert. Men klart det er litt vanskelig å vite hvem man skal henvise seg til i slike saker..Direkte til eieren går jo ikke... Det er ikke greit å slå med knyttnever og sparke hunden i offentlighet (hvis det var så voldsomt som jeg ser for meg) Uff det er så trasig å høre om slikt. Vi vet jo at slikt forekommer. jeg syns folk burde prøve å si noe om dette, istedet for å bry seg sånn med at noen bruker grime på hunden, klyper den litt i øret ved ulydighet etc, slik som så alt for mange gjør. Da er folk så raske til å komme å snakke med deg og si at det er galt. men blir det voldelige episoder er det akkurat som at folk ikke tør å si noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vet du hva, jeg synes du gjorde det helt rette. Jeg har selv vært vitne til en dame som kneet hunden sin i hodet fordi den knurret såvidt litt da en annen hund passerte den, og etterpå slo hun den. :D Da gikk jeg rett bort, og sa : Rører du hunden din engang til, så får du samme behandling av meg! :P Hun ble litt paff først, og så ba hun meg holde kjeft, og ikke bry meg om hvordan hun " oppdradde" hunden sin. Jeg blander meg jo ikke inn hvis en eier tar i hunden sin, eller brøler til den, men blir de fysisk, da klarer jeg ikke å la vær å komme med en kommentar altså.. :lol: Sånne folk skulle overhodet ikke hatt hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud... At det går an! Noen menneskers hundehold er helt vilt. Og du kan vedde mye på at dette er en av de amstaffene som ender hos dyrlegen og blir avlivet pga mannevondhet når den på et eller annet tidspunkt svarer tilbake. Sånne mennesker skulle fått hundeforbud for livet.. Jeg ville nok meldt fra til sekreteriatet, men noe sier meg at de stakkars klubbmedlemmene som har fått den jobben å sitte i sekreteriatet ikke helt vet hva de ville gjort de heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er slik du skriver,så ble hunden utsatt for mishandling,noe som er ulovlig! Synes det er kjempebra at du sa noe,sånn at sånne idioter skjønner at folk reagerer.Jeg hadde nok også sagt ifra til sekretariatet,sånne folk bør få så hatten passer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Å, hærregud :D

Syns det et utrolig flott at du sa ifra.

Tydeligvis bare du som hadde mot, og vett og turte og si hva du mente om det.

Lurer på hvordan hunden har det ellers jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier bare en ting jeg: Er det mulig?

Skal ihvertfall love deg at jeg hadde gjort nøyaktig det samme i dine sko! Jeg tror nok faktisk jeg hadde meldt vedkommende til plassjefen også, for sånt gjør meg så sint at jeg ikke engang tenker på å være redd. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der hadde jeg ikke funnet meg i å se på nei!

Jeg håper jeg hadde klart å behersket meg såpass at jeg hadde meldt det til sekreteriatet.

Men sannsynligvis hadde jeg nok tatt sporenstreks kontakt med vedkommende, og sikkert ikke klart å få frem noe vettugt annet enn å rive kjeft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir bare trist! Hadde jeg sett det, hadde jeg nok også blitt rasende. Ikke nøl med å melde slike episoder! Hvorfor er vi så redde for å blande oss her i landet? Og hvorfor er terskelen så høy for å melde fra om vold mot dyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel jeg la merke til denne episoden jeg og, og jeg så ingen umiddelbar grunn til denne handlingen fra eier. Dette var også forøvrig samme eier som dengte hunden sin fordi den knurret etter en annen i en trang utstyrsbod. Godt du sa fra- jeg satt litt langt unna.. Tross alt, det er nok av ikke-hundefolk som er tilskuere på hundeutstillinger, og sånn er det IKKE vi reklamerer for hundesporten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De går da grenser da, at folk gjør noe sånnt :D Jeg hadde sikkert sagt noe jeg og alså snakke om å få en usikker hund da.... Nei enkelte folk skulle ikke hatt hund i det hele tatt det er sikkert :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vel jeg la merke til denne episoden jeg og, og jeg så ingen umiddelbar grunn til denne handlingen fra eier. Dette var også forøvrig samme eier som dengte hunden sin fordi den knurret etter en annen i en trang utstyrsbod. Godt du sa fra- jeg satt litt langt unna.. Tross alt, det er nok av ikke-hundefolk som er tilskuere på hundeutstillinger, og sånn er det IKKE vi reklamerer for hundesporten!

Ingen av oss som stod i samme gruppen så noen grunn til sånn hinsides banking av hunden - og det som kanskje skremte meg mest var at tross tilsnakk så fortsatte hun å banke den.

Hadde dette skjedd mens det var som mest med folk så hadde jeg rapportert henne til utstillingsledelsen - for dette trenger hverken hundesporten eller de seriøse med Am.staff for å si det sånn.

Det er jo ikke rart at folk tror am.staffer er klin gærne mener jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjer ikke så ofte at jeg fyrer meg på andres måte å ha hund på. Tross alt, jeg har for lengst innsett at ikke alle har hund på min måte og at min måte kanskje ikke er riktig for alle andre.

Men noen ganger koker det over - og da blir jeg ordentlig sint.

Jeg har generelt sett ikke problemer med at folk korrigerer hundene sine fysisk, at de brøler til de eller røsker i halsbåndet og sånne ting. Kan godt se tildels ugrei behandling etter mine begreper og tenke at "javel, sånn gjør dem det" - men grensen går når folk tyr til direkte vold som slåing med knyttneve, tjukk lærreim eller sparking - da blir jeg forbanna.

I dag tok jeg nesten bånntenning - vi stod på utstilling å så på finalene og i en liten pause står vi å snakker, litt på skrå ut til siden i bakkant av utstillingsområde sitter to personer med to am.staffer. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke så foranledningen til det som kom - men i alle fall så ser jeg at den ene sparker løs på hunden sin og denger til den med både knyttneve å bånd mens vedkommede freser ett eller annet. Vedkommede holder på LENGE - og jeg slenger ut en kommentar som de tydeligvis ikke hørte. Ting roer seg tilsynelatende og personen ordner noe i en pose, retter seg opp og det går litt tid - plutselig så kaster vedkommede seg over bikkja igjen og denger løs med knyttneven, tauer tak i øre og brekker bikkja ned på bakken (hunden SATT da å så på vedkommede og forsøkte å dempe med hele seg)....

Da brølte jeg "nå får du for **** ta det litt med ro" - hvorpå vedkommede svarte "jeg snakker til bikkja mi som jeg vil"............

Vel - jeg var ca. 10 sekunder fra å rapportere vedkommede til sekretariatet - for den slags behandling av hund synes jeg er utidig - man sparker ikke og man denger ikke løs på en hund med knyttneve og bånd.

Eller er det greit?

Jeg må jo innrømme at jeg nå etterpå har tenkt "burde jeg gitt **** i å bry meg"?

Men så klarer jeg ikke å befri meg fra tanken på hvordan denne hunden har det hjemme, når eieren i full offentlighet sparker løs på hunden og denger løs på den med knyttnever og bånd - hva gjør h*n da med den når h*n ikke har publikum?

Hva er rett - burde man bry seg, eller bør man late som man ikke ser det?

Man bryr seg, enkelt og greit! Jeg har fulgt innlegg fra deg tidligere, og du slår meg ikke som en som "smører" litt på, for fargeleggingen sin del. Så når du sier at fører dengte løs med knyttnever så antar jeg at det var akkurat det fører gjorde. Og for å være helt ærlig, så burde du absolutt ha meldt fra til sekretariatet.

Jeg er relativt stille av meg, prøver å unngå enhver konfrontasjon med mennesker jeg er uenig i. MEN, de gangene jeg skriker høyest og vredest, er hvis jeg er vitne til enten slag rettet mot barn eller dyr. Og da mener jeg ikke en klaps! Da mener jeg gjentatte ganger slag og/eller spark. Det er ikke like veloverveid eller smart, men det har som regel gått greit for min del. Engang gikk jeg mot en narkoman som sparket en hund. Det var heller ikke hans hund, men huseieren hans sin... (Ikke at det har noen betydning, men nevner det i tilfelle noe henger seg opp i det...) Han fikk så ørene flagret. Etterpå lurte jeg på hva fa** jeg tenkte på. Har til og med ringt politiet jeg når jeg så en fører og hund som gikk i gaten nedenfor oss. Hunden var tydelig sammenkrøket og fører dro den med seg, mens han sparket....

Men summa sumarum, man BRYR seg.

Dette er ikke oppdragelse eller noen som helst form for kommunikasjon man skal måtte tolerere fordi fører antyder at dette er måten hunden hans/hennes forstår på.

For å være helt ærlig, så hadde jeg trodd at du ville gått lengre enn å bare skrike til mannen..

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Man bryr seg, enkelt og greit! Jeg har fulgt innlegg fra deg tidligere, og du slår meg ikke som en som "smører" litt på, for fargeleggingen sin del. Så når du sier at fører dengte løs med knyttnever så antar jeg at det var akkurat det fører gjorde. Og for å være helt ærlig, så burde du absolutt ha meldt fra til sekretariatet.

Jeg føler ikke at jeg har overdrevet - hunden fikk etter min mening "grisebank" - hvilket selvsagt er min tolkning av hva jeg mener grisebank. Og jeg tror kanskje jeg kunne smurt på litt til uten at det nødvendigvis ville vært å overdrive det heller.

For å være helt ærlig, så hadde jeg trodd at du ville gått lengre enn å bare skrike til mannen..

:D

Interessant observasjon, to personer har nå antatt at "overgriperen" var mann............. hvorfor det? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant observasjon, to personer har nå antatt at "overgriperen" var mann............. hvorfor det? :lol:

Det la jeg merke til og, men jeg må selv si jeg ble overrasket da jeg (først langt ned i tråden) la merke til at du skrev "hun"... Jeg assosierer beskrivelsen av behandlingen med en mann, helt klart, men det er jo bare tull.

Jeg er glad du sa fra, og skulle ønske flere brydde seg litt mer. Jeg legger meg sjelden opp i hva andre mennesker driver med, men banking av bikkjer, eller plaging av andre dyr, tåler jeg virkelig ikke å se.... Det er det mest lavmål jeg kan tenke meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv...

Bry dere!

Hvordan kan folk stå å se på at slikt skjer, uten å gjøre noe? Greit at man ser litt av hvert gjennom livet, men må man virkelig bli vant til det? Slutter man til slutt å bry seg? Man velger selv, og mitt valg er å ikke godta.

Veldig bra at du sa fra, du burde vel også meldt fra til ledelsen, men det er jo ikke alltid like enkelt i en sånn situasjon. Man blir som regel litt satt ut der og da, og kommer kanskje på etterpå hva man egentlig burde gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler ikke at jeg har overdrevet - hunden fikk etter min mening "grisebank" - hvilket selvsagt er min tolkning av hva jeg mener grisebank. Og jeg tror kanskje jeg kunne smurt på litt til uten at det nødvendigvis ville vært å overdrive det heller.

Hehe, nå trodde jeg da faktisk at du ikke overdrev. Håper ikke du misforsto meg der ;-)

Interessant observasjon, to personer har nå antatt at "overgriperen" var mann............. hvorfor det? :lol:

Ehem.. til mitt forsvar, så var det nok mine egne "historier" som fikk det til å bli "mann" der. Først i innlegget, så forsøkte jeg å holde det så kjønnsnøytralt som overhodet mulig fordi jeg ønsket det skulle bli generelt... Men det ble vel til slutt farget av disse to mennene jeg selv har sett. Og takk gudene for at det ikke har vært flere episoder, for det er skikkelig ubehagelig-men det vet jo du også selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det var veldig modig av deg! Jeg er ikke helt sikker på om jeg har mot til å konfrentere helt fremmede folk, men er det noe som gjør meg skikkelig forbanna så er det sånne ting, så jeg tror egentlig jeg hadde gått på og knofrontert vedkommende..

Fælt å tenke på hvordan den hunden må ha det hjemme :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjer ikke så ofte at jeg fyrer meg på andres måte å ha hund på. Tross alt, jeg har for lengst innsett at ikke alle har hund på min måte og at min måte kanskje ikke er riktig for alle andre.

Men noen ganger koker det over - og da blir jeg ordentlig sint.

Jeg har generelt sett ikke problemer med at folk korrigerer hundene sine fysisk, at de brøler til de eller røsker i halsbåndet og sånne ting. Kan godt se tildels ugrei behandling etter mine begreper og tenke at "javel, sånn gjør dem det" - men grensen går når folk tyr til direkte vold som slåing med knyttneve, tjukk lærreim eller sparking - da blir jeg forbanna.

I dag tok jeg nesten bånntenning - vi stod på utstilling å så på finalene og i en liten pause står vi å snakker, litt på skrå ut til siden i bakkant av utstillingsområde sitter to personer med to am.staffer. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke så foranledningen til det som kom - men i alle fall så ser jeg at den ene sparker løs på hunden sin og denger til den med både knyttneve å bånd mens vedkommede freser ett eller annet. Vedkommede holder på LENGE - og jeg slenger ut en kommentar som de tydeligvis ikke hørte. Ting roer seg tilsynelatende og personen ordner noe i en pose, retter seg opp og det går litt tid - plutselig så kaster vedkommede seg over bikkja igjen og denger løs med knyttneven, tauer tak i øre og brekker bikkja ned på bakken (hunden SATT da å så på vedkommede og forsøkte å dempe med hele seg)....

Da brølte jeg "nå får du for **** ta det litt med ro" - hvorpå vedkommede svarte "jeg snakker til bikkja mi som jeg vil"............

Vel - jeg var ca. 10 sekunder fra å rapportere vedkommede til sekretariatet - for den slags behandling av hund synes jeg er utidig - man sparker ikke og man denger ikke løs på en hund med knyttneve og bånd.

Eller er det greit?

Jeg må jo innrømme at jeg nå etterpå har tenkt "burde jeg gitt **** i å bry meg"?

Men så klarer jeg ikke å befri meg fra tanken på hvordan denne hunden har det hjemme, når eieren i full offentlighet sparker løs på hunden og denger løs på den med knyttnever og bånd - hva gjør h*n da med den når h*n ikke har publikum?

Hva er rett - burde man bry seg, eller bør man late som man ikke ser det?

Nei - du burde ikke gitt bengen - du skulle tatt de 10 sekundene til sekretæriatet (som den eksplosive kruttønna jeg er vet jeg hvor dagen min hadde endt :lol: )

Dette sier NKKs utstillingsreglement om oppførselen:

6.8 Hardhendt avstraffelse av hund er ikke tillatt og kan medføre bortvisning.

7. Forseelser

Brudd på ovenstående regler, oppførsel i strid med god skikk og til sjenanse for andre, kan medføre tap av premie og/eller utelukkelse av deltakelse på utstilling, prøve eller stevne for et begrenset tidsrom. Disse kan også vises bort fra utstillingsområdet av arrangøren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kor skjedde dette? Det er fullstendig uakseptabelt å gå løs på en hund på den måten. Hadde eg vært vitne til noe slikt hadde eg ikke klart å står der men kontrontert personen skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I og med at det er flere vitner tilstede, så kunne det vært på sin plass å gått bort, sagt at "dette er utilbørlig opptreden", og "nå går jeg til sekretariatsleder og rapporterer deg". Du kan gjøre dette i ettertid også, hvis du vet hvilken hund det var - den er jo påmeldt på utstillingen, antar jeg, og som sagt, det er tydeligvis flere vitner som det går an å få til å bli med.

Da vil eier få seg en skrape som svir, i form av å bli utestengt fra NKKs virksomhet. Kanskje det vil få vedkommende til å tenke etter?

Poenget her er i MINE øyne IKKE at eier "tok fysisk i hunden", noe som enkelte tydeligvis mener er ensbetydende med mishandling. Å ta tak i en hund kort og kontant som et "hallo du, kutt ut det der" kan være riktig så effektivt, hvis man følger opp med et "bra" det sekunder hunden reagerer, selv om nyfrelste klikkertrenere får litt hetta av det.

Men de av den tradisjonelle skole som driver med dette vet også at en slik irettesettelse skal være kjapp og velplassert - like mye for å STOPPE situasjonen NÅR den skjer som noe annet, og ikke - slik som dette - som later til å ha foregått LENGE.

Det jeg tipper har skjedd, er at eier har tatt hunden fatt, og holdt på for lenge - dermed "glemmer" hunden den opprinnelige hendelsen, og går over i forsvar av seg selv istedetfor (siden den sikkert er litt "høy" etter å ha knurret og ordnet med en annen hund, så kan den terskelen være lav), og så går eier inn i en kamp med hunden sin.

Selv håndfaste karer som driver med tjenestehund sier jo at skal du gå inn fysisk, så må det være over på et øyeblikk - ellers blir det en kamp med hunden, som går i forsvar etter noen få sekunder, 6-7 pleide det å bli sagt, fordi den føler seg truet av eier (altså hunder som TØR å si noe tilbake), og den kampen "må" man faktisk vinne, ellers lærer hunden at det "virker" å true eier i visse situasjoner. Men så er alt egentlig forgjeves, fordi man har skapt denne situasjonen sjøl.... og den absolutt ikke er lærerik i det hele tatt, tvert om, vold avler vold, og du får en hund som blir usikker på eieren sin i en situasjon hvor den heller burde føle trygghet.

Denne eieren PRØVER på et eller annet. Kanskje var hun redd for å få en utagerende slåsskjempe av en hund? Da GJØR faktisk endel mennesker som henne, nemlig å "ta hundden" og det hardt. Så synd, bare, at det virker motsatt - du får en hund som blir usikker på eier i situasjoner med andre hunder som den også er usikker på, og som til syvende og sist risikerer å bite EIER også. Å bli "tatt" i en slik situasjon er uforståelig for hunder flest - utover det å bli lempet vekk og ut av situasjonen med et "hold opp med det der", som er noe helt annet.

Altfor mange, også de som tror de er mer positive, blir SINTE når de driver med hunden sin. Det er ikke hva man gjør fysisk, men hvor sint man er når man gjør det - og HVORFOR man gjør det (ofte kan det virke mer som for sin egen del, for å "ta igjen", eller for å vise andre at man "gjør" noe). Å være konsekvent og kontant - da kan du faktisk ta tak litt, uten at det "skremmer" hunden - men er man sint og usikker og utagerende og teit sjøl, så fyrer man kjapt opp hunden noe for ******, i en ond sirkel.

Dette er liksom så over grensen, at det er greit.

Kom til å tenke på noe annet.... den mildere "småvolden" og all "småkjeftingen"? Så nylig i parken verdens mest vidunderlig søte lille mopsvalp, som så noen andre hunder og begynte å vingle seg mot dem - da hadde eierne kommet i retning mot de andre hundene, for deretter å slippe den.

Eierne ropte navnet i sint tone tre-fire ganger, før de tok tak i halen, begge stilte seg over den/foran den og kjeftet og brølte, og så "lyktes" de - hunden satte seg jo, og satt der og skjønte antagelig ikke bæret.

Hvor tar unge folk dette fra? Hvorfor har vi mennesker en hang til å brøle når vi selv føler oss sviktet eller blir flaue over hundens adferd? Hvorfor klarer vi ikke å se valpen for det den er - en valp - eller den usikre hunden som nettopp usikker? Dette skriver vel... er det Eva Bodfäldt om i sin bok, om det paret som kommer til konsultasjon med sin "umulige valp", men som ikke SER hva det egentlig handler om.

Joda, folk prøver å LÆRE hunden noe - eller barnet, for den saks skyld, har sett festlige eksempler på utagerende mødre og fedre også - men hvorfor ikke tenke etter HVORFOR de gjør som de gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...