Gå til innhold
Hundesonen.no

flere enn meg?


~Marlene~

Recommended Posts

jeg har glemt bort hundene litt å bare gitt dm små turer ;)

så nå skal jeg sjerpe meg:D både jeg og hundene skal få sunnere livstil =)

trene trene trene =D

*fy skamme meg sidn jeg ikke brukte mere tid på dere Mira og Vega!* :huh:

flere enn meg som har vært litt "lat"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært lat da, men det har regnet i 3 dager her nå. Så det har ikke blitt så lange turer så jeg pleier å gå da, men Gizmo er ikke begeistra for dritt vær selv så :huh:;)

Hehe, da er bikkja di ganske lik bikkja mi på det viset. Hun er ikke så begeistret for turer i regn, men det er jeg:) Jeg elsker å gå tur i regn, men men.. Så jeg får jo gått tur men det er slik at det blir ikke så forferdelig lange turer.

Æsj, må få bikkja vannglad snart om det skal gå. Hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo vant til to vannhatende Cavalierer - Minnie kan godt gå tur i regn, men hun skal ikke gå agility raskt i regn :huh: Mia vil ikke utenfor dørstokken i regn, så da må jeg ha på henne bånd. Ace derimot - hun bryr seg ikke det dugg, og spreller rundt som en idiot i vanndammene (f.eks MÅ man dekke i vanndammen mens hun drikker vann). Så foreløpig på regnværsdager blir det litt mindre aktivitet, men når Ace blir eldre tenker jeg det blir mindre forskjell..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært dårlig i det siste så de har ikke fått mange lange turer i det siste..

Legen ringte i dag har stor jern mange, viste det på prøvene... så får få i meg litt jern..

Men hundene klager ikke fordet.. akuratt som de skjønner det.. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det virkelig ann å glemme hunden sin?

Nei, her skjer hvertfall ikke det, hundene er en del av hverdagen...

Hun mener nok helt sikkert ikke at hun bokstavelig talt har glemt hunden sin. Men kanskje at den (de?) har kommet i annen rekke i en periode.

Joda, jeg har stadig sånne perioder der ting er hektisk og bikkja faktisk ikke har første prioritet. Han får selvfølgelig tur og aktivitet, men ikke like mye bestandig.

Og bikkja tåler det utmerket!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nop- det går ikke ;) . Får ikke labbisen min trening mentalt og fysisk- lager han en agility bane i stua. Over soffan eller løpe "igjennom", skli på bordet, hoppe over støvsugeren osv. ;)

Resultatet av dette er aldri postitivt, av erfaring (jeg lå å hadde influensa) <_< . Etter denne episoden har han alltid fått tur og trening! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har ikke glemt han nei, men turene har minsket litt.

Nå går jeg en treningstur rett etter skolen som får han enorm sliten, med masse intervaller osv.

Senere en liten lang tur på kvelden.

Jeg må innrømme at når jeg så på klokka nå så tengte jeg: " er den så mang? ;)" og begynner og legge planer for hvor jeg nå skal ta kveldsturen min...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niks.. som labbis sier: Hadde jeg gjort det hadde jeg aldri fått egen hund.

Her går vi turer uansett vær ;) eller ikke når det er grise varmt da ;) men nå har det regnet et par tre dager så det er litt digg. vi elsker å gå tur i regnet.

Men Nana har haltet litt siden lørdag så hun har jeg ikke gjort veldig mye med. men har ikke vært lat med hun, hun har bare ikke orket noe særlig og da syns jeg hun skal få slappe av ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjer jo at jeg ikke er like engasjert, men hunden dør ikke av den grund. Jeg elsker å gå regnværsturer, spesielt fordi jeg vet hvor artig det blir når jeg kommer hjem (hunden får fullstendig tulltak (raptus) hver gang han har blitt våt på tur) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei har ikke blitt no mindre med turer den siste tida nei, men i dag regna det ille mye og da var det vanskelig å få henne med på en tisse runde bare til postkassa! :rolleyes: selv om hun hadde regndekken syntes hun at det var for mye vann! haha! hun trippet skikkelig fint da! skikkelig dame! ;) var ikke akkurat treig når vi snudde å gikk hjem igjen nei! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Pito sier, Kite maaaaaser hvis jeg ikke går tur.

Er velsignet med en stoor hage, så bikkja løper stort sett glad og fornøyd ute i hagen og jager høner hele dagen.

Går en times tur hver dag, noen ganger 2 time og dette trives vi veldig bra med.

Men har mor en skikkelig deppedag blir han bare sluppet ut i hagen(går kanskje ut og leker med ham), dette er jo litt dumt da det er lurt å gå tur hvis man depper :P

Men det er sjeldent jeg dropper turen og gjør jeg dette får han masse lek, hjernetrim og kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har jeg ikke. Elwira får lange turer uansett vær, og trening og lek flere ganger om dagen. Både jeg og Elwira elsker å gå tur, så hvis det er en dag det ikke går blir begge rastløse :D Hadde nok heller ikke fått hund hvis jeg glemte henne noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet, synes du har fått en del " sløkke" svar må jeg si.. :rolleyes: Som f.eks " hadde ikke fått meg hund hvis jeg hadde glemt henne " osv.. Det var jo ikke det det var snakk om.. Ja, jeg også har dårlige dager der Box får litt mindre turer. Han får turer hver dag altså, men ikke alltid vi tar de heftige fjellturene for å si det sånn :D Og bikkja dør ikke om han ikke får klatre i fjellet i 2 timer hver dag. Sånn som nå, nå bor samboeren og jeg nede hos min mor og de i 3 uker for å passe boxertispa deres mens de er i Syden. Da får de ikke fjellturer hver eneste dag, for de leker og herjer jo sammen utenfor ;) Så ikke ha dårlig samvittighet for at du avogtil ikke tar de lengste turene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ike lar seg heller ikke glemme nei :D Han er en aktiv påle som trenger sitt hver dag.Det aller første jeg gjør hver dag etter jobb,er å være ute med han i minst en time.noen ganger går vi til en liten bane borti skogen her og fokuserer mest på hjernetrim,andre ganger blir det skogtur og godbitsøk oppi heia.Etter det er han rolig noen timer,før det blir tur og eller trening på kvelden.Ellers så er han med meg stort sett overalt,det er uhyre sjelden jeg drar ifra han på en hverdag.8timer uten mor er nok ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...