Gå til innhold
Hundesonen.no

Vaktinstinkt


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

å aldri la de hilse først på de som kommer hjem/på besøk. ikke ha de ret utenfor yterdøren ( alt det har jeg gjort feil) min hund bråker noe enormt når noen kommer

Skrevet

Vaktinstinkt kan ikke "kureres", men det kan dempes. Få f.eks. noen til å ringe på døren innimellom - kanskje kan du alliere deg med en nabo? Få vedkommende til å sende deg en sms først, så du vet at det er ham/henne. Når det så ringer på, reagerer du ikke i det hele tatt. Bare sitt i sofaen og les avisen, uansett hva hunden gjør. Dermed lærer du inn at ringeklokka ikke nnødvendigvis betyr besøk.

Når andre ringer på, så for all del ikke hast bort til døra. Om du venter venner, så ikke haus opp hunden ved å si ting som "åååå, hvem kommer nåååå?". Det at folk kommer på besøk skal ikke være noen big deal. Og er det noe du ALDRI må gjøre, så er det å gire opp bikkja med "PASS PÅ!". La uansett ikke hunden få hilse hvis han virker usikker på folk. Han trenger forsåvidt heller ikke å få gå og ta imot de som kommer. Murrer han, så fjern ham uten å kjefte. Bare kommander "gå nå og legg deg" med rolig stemme. Men sørg uansett for at han faktisk går og legger seg. Senere, når gjestene har vært der en stund og hunden er rolig, kan de få gi ham godbiter, slik at han forbinder besøk med noe positivt.

Ute kan du trene inn et ord som betyr "bare ignorer det, det er ikke farlig". Tren det inn i begynnelsen hver gang du ser at hunden stusser på et eller annet han ser. Med en gang han bestemmer seg for at det ikke er interessant, sier du ordet. Jeg for min del sier alltid "Det er bare en dings" med rolig, likegyldig tone i stemmen. Når han har lært at ordet betyr "det der er helt OK", bruker du ordet når han får øye på ting han kan tenke seg å reagere vaktsomt på.

Hvis hunden begynner å bjeffe på noe/noen, så ikke kjeft. Det hauser opp situasjonen. Stå dørgende stille og la ham få tid til å se hva det er. Er det noen som kommer mot deg, så gå noen meter til siden og stå så stille. Det viktigste er at hunden får oppleve at DU ikke føler deg utrygg. Det nest viktigste er at han får tid til å se at det skumle ikke er noen trussel.

Jeg har nå min andre vaktsomme hunderase på rad. Den første var en boerboel, den nåværende er en sloughi. Ingen har gitt noe problem med bjeffing på ringeklokka, eller bjeffing/knurring på fremmede ute i mørket. Det aller, aller viktigste jeg har trent inn er at jeg selv skal være rolig, uansett hva som skjer. Så lenge jeg signaliserer at jeg er trygg på situasjonen, trenger ikke hunden å gripe inn. Det er en god treningsregel.

Skrevet

Jeg tror nok at raser med masse vaktinstinkt, kanskje mer enn andre raser, trenger grundig og god sosialisering med alle typer mennesker, andre dyr i ulike miljøer. Og at man aktivt utnytter den viktige sosialiseringsperioden allerede i tiden hos oppdretter, og de første månedene hos ny eier. Dette betyr at man bør velge oppdretter med omhu, og at man setter seg skikkelig inn i valpens og unghundens utviklingsperioder. Les gode bøker om sosialisering og valpetid istedet for å høre på ymse råd fra histen og pisten! Skal man lytte til råd, bør det helst være fra de som har erfaring med "Den" rasen selv

Og så er det jo slik med vaktinstinkter som med andre instinkter man ønsker å dempe: ikke la hunden få praktisere sine medfødte talenter i alt for stor grad. Ha helst en null-toleranse som utgangspunkt :P Og da er det jo greit å jobbe seriøst med grunnleggende lydighet som sitter godt. Jobb grundig med den lille valpen, slik at man har ting "klart til bruk" når den er blitt eldre og modigere til å ta egne initiativ. Når vaktinstinktene våkner vil nok variere fra rase til rase og individ til individ, men at de nok begynner å småblomstre rundt fysisk kjønnsmodning (6-7-8-9 mnd alder?) bør man forberede seg på.

Typiske ting man ikke bør utsette en vaktsom rase for kan være:

- ikke la den stå bundet foran inngangen til huset eller på steder det farter folk og dyr forbi

- bør ikke stå i hundegård, eller ha utsyn til vinduer med utsikt til "ting å passe på"

- har du hage, bør den ikke få patruljere hagen alene. Vær mye sammen med den ute og sysselsett den med fornuftige oppgaver

- vær oppmerksom på om den viser sterk eiertrang til leker, bein osv, og la den slippe å passe på saker og ting som hører deg til når det er andre hunder/mennesker i nærheten

Visse voktende raser kan være veldig vare for selv mikro-små signaler fra eieren sin og kan (mis)tolke situasjoner utfra det. Litt satt på spissen: er man en litt engstelig type som skvetter fort og er litt mistenksom selv, bør man kanskje ikke skaffe seg en slik rase :P

Skrevet

Timon vokter mye... og vi har klart å dempe det ved å si nei hvis han står i vinduet og bjeffer og tar han da bort fra vinduet.. jeg merker han har roet seg.. så får han ikke være med og åpne døra.. vi har lagt sperring så han ikke kommer seg til gangen der døra er..

Skrevet

Og så er det jo slik med vaktinstinkter som med andre instinkter man ønsker å dempe: ikke la hunden få praktisere sine medfødte talenter i alt for stor grad. Ha helst en null-toleranse som utgangspunkt :D

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen skaffer seg en hund med vaktinstinkter hvis de ikke vil ha en hund med vaktinstinkter. Det er ingen som skaffer seg en st. bernard når de egentlig vil ha en puddel, men det er tydeligvis noe helt annet.

Ja, jeg skjønner at det kan være ønskelig å _dempe_, slik at det ikke blir overdrevent, men nulltoleranse overfor hundens naturlige adferd, det skjønner jeg ikke.

Skrevet

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen skaffer seg en hund med vaktinstinkter hvis de ikke vil ha en hund med vaktinstinkter. Det er ingen som skaffer seg en st. bernard når de egentlig vil ha en puddel, men det er tydeligvis noe helt annet.

Ja, jeg skjønner at det kan være ønskelig å _dempe_, slik at det ikke blir overdrevent, men nulltoleranse overfor hundens naturlige adferd, det skjønner jeg ikke.

Kunne ikke vært mer enig.

Skrevet

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen skaffer seg en hund med vaktinstinkter hvis de ikke vil ha en hund med vaktinstinkter. Det er ingen som skaffer seg en st. bernard når de egentlig vil ha en puddel, men det er tydeligvis noe helt annet.

Ja, jeg skjønner at det kan være ønskelig å _dempe_, slik at det ikke blir overdrevent, men nulltoleranse overfor hundens naturlige adferd, det skjønner jeg ikke.

Heisann!

Det med nulltoleranse kom visst fra meg, og jeg må skynde meg å rette opp hvis det ble misforståelser her :D Altså, det jeg mener er at siden instinkter er vanskelig å fjerne/trene helt vekk kan det være greit å ha en nulltoleranse som utgangspunkt når man skal prøve å være i forkant av at hunden utvikler uønsket adferd. Man kan aldri forvente å kunne trene instinktet helt vekk, men er denne egenskapen hos hunden ikke ønsket, setter man den heller ikke i typiske vaktsituasjoner (derav nulltoleransen) -eller man velger seg en helt annen rase :P

Håper det ble klarere?

Skrevet

Heisann!

Det med nulltoleranse kom visst fra meg, og jeg må skynde meg å rette opp hvis det ble misforståelser her :D Altså, det jeg mener er at siden instinkter er vanskelig å fjerne/trene helt vekk kan det være greit å ha en nulltoleranse som utgangspunkt når man skal prøve å være i forkant av at hunden utvikler uønsket adferd. Man kan aldri forvente å kunne trene instinktet helt vekk, men er denne egenskapen hos hunden ikke ønsket, setter man den heller ikke i typiske vaktsituasjoner (derav nulltoleransen) -eller man velger seg en helt annen rase :P

Håper det ble klarere?

Jo, litt klarere ble det. Hvis du mente at man skal unngå å sette hunden i situasjoner der instinktene må trå til, for å dempe utviklingen av dem, mener jeg det er greit. Litt dumt ord å bruke, kanskje, nulltoleranse? :P

Men jeg synes fortsatt folk bør fortsette å lete etter "sin rase" istedet for å skaffe seg en hund man vet at man vil endre på før den er i hus.

Skrevet

jeg liker ikke at en hund bjeffer. liker heller ikke raketter eller ballonger. men jeg kan ikke nekte hunden å bjeffe. men jeg kan dempe vaktinstinktet! jeg kan få han til ¨å roe seg når folk ringer på døra.

jeg har valgt å overta en blanding av puddel og cairn terrier. jeg har mine gode grunner. terrierne bjeffer ofte mer enn andre, men det er nå slik at jeg må ha en hund som ikke mister pels pga.allergi! kunne jeg hatt en annen rase, hadde jeg kanskje valgt en annen, men nå er det slik og jeg trives godt med han selv om vi har litt problemer med bjeffing.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...