Gå til innhold
Hundesonen.no

er dine venner interessert i hund?


janne&kenny

Recommended Posts

som tittelen sier... jeg bare lurer... jeg synest ikke jeg har noen venner som virkelig interesserer seg for hund. jeg går somregel tur alene, og finner ut av ting selv.. synest det er litt kjedelig..

hvis jeg skal ut å finne på noe, er han somregel med, men jeg vet ikke helt hva de egentlig synest om det.. de vet jo at jeg somregel har han med meg, men tror ikke de sier ifra om de ikke liker det.

de synest nok jeg babbler mye om hund, men det er det som interesserer meg.

mange har hund, men det er familien sin og de bryr seg ikke så veldig egentlig..

jeg føler jeg er den eneste her inne som ikke har venner som er interessert i hund. typen min liker jo hund, men skulle gjerne hatt veninner som hadde samme interesse! ikke at jeg er missfornøyd med de vennene jeg har.. men dere forstår :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Ingen av mine venner eller familie (bortsett fra mine barn) er interessert i hund. Selv de som har hund, er ikke så interessert i hva jeg driver med. Tror de syns det er litt sært å være så opptatt av bikkja, liksom. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen venner som bor rundt her. Hun ene er til og med redd hunder- vet ikke hvorfor :unsure:

Det er jo noen ganger jeg treffer noen på tur som har hund- og at jeg går med de, men det er skjelden.

Ingen i nærmeste venne krets som har hund. Er litt trist ;)

Så det er ikke bare deg B)

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Ingen av mine venner eller familie (bortsett fra mine barn) er interessert i hund. Selv de som har hund, er ikke så interessert i hva jeg driver med. Tror de syns det er litt sært å være så opptatt av bikkja, liksom. :huh:

Samme her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg husker på grunnskolen, da var jeg skolens eget mobbeoffer fordi jeg var hundefrelst. Alle syntes jeg var skikkelig sær fordi jeg drev med hund. Både i barne- og ungdomskolen etterpå. Og det er fortsatt folk på skolen nå på vgs som gjør narr av det. Ikke det at jeg bryr meg, syns bare det er rart at noen kan dømme deg fordi du liker å holde på med en interesse som hund.

Mine aller fleste venner syns det er helt fint at jeg har hund :huh: Jeg har heldigvis flere som syns det er korslig å gå tur med hund, og ha med hundene. Jeg kjenner meg nokså tom uten hund egentlig. Har også masse gode venner som driver med hund på heltid som meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal folk være venner med meg MÅ de like hund, hehe. Neida, men nå er det en gang sånn at de aller aller fleste jeg kjenner liker hunder, enn om de ikke er kjempeinteressert (de blir jo ofte det likevel når jeg kommer med alt hundemaset mitt :huh: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har venner som har hund og som jeg trener sammen med. Venner som er like frelst som meg. :huh:

Men så har jeg venner som bare "har" hund, men som ikke driver med hund.

Jeg har også venner som elsker hunder, men som er allergiske eller har samboer/barn som er allergiske.

Så er det noen som syns det er helt ok med hund. De har jeg bedt om å si ifra om jeg babler alt for mye om hund. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er godt at jeg ikke er alene! jeg snakker ganske mye om hund, og føler vennene mine sukker når jeg begynner ..hhehe.. vil begynne på trening men er så redd for å treffe så mange hunder på en gang.. siden han ikke er så rolig når det gjelder han hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ja, noen ganger :huh:

Bruker ofte og ta med hunden på fotballbanen, også lar jeg ei som jeg stoler på, og ei som ønsker seg hund gå en liten runde med han ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av veninnene mine er ikke interessert i hund. Men fler er vel det tror jeg.. Men det som er myye værre er at familien ikke interesserer seg for hund. Ikke far, søster, onkler osv. Synd... Men mamma er ganske flink til å bry seg, så det er bra. (duller med hunden, kjøper ting, snakker om henne etc)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevenninnen min har toller og vi pleier å gå turer sammen hver dag, snakke om klikkertrening og alt annet som har med hund å gjøre. Jeg har også en annen venninne med hund, men hun er ikke like interessert, selv om vi noen ganger går turer med henne også.

Jeg har alltid hatt med hunden ut når jeg er med venner, og jeg tror ikke de har noe imot det. I så fall er det dems feil, fordi de ikke tør å si ifra. Noen ganger har jeg henne med inn til venner også, hvis det er ok. Hvis ikke gidder jeg ikke å være med de inn, men noen ganger går jeg hjem med henne hvis hun har fått veldig mye tur allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vennene mine er utrolig glad i Pito og syns det er utrolig gøy å se alt vi driver med og vil gjerne være med på agility treninger og utstillinger.

Men de er ikke DØDS interessert slik at jeg kan sitte og snakke med dem om hun i timesvis. Og når jeg forteller ting fra hundemiljøet, både gode og dumme ting så bare ler de og himler med øynene for de tror ikke at det kan være så gale.

Men jeg har heldigvis venner som er like hundefrelst som meg også, som jeg kan sitte å snakke hund med dag ut og dag inn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevenninnen min og jeg, bestemte oss sammen om at vi skulle skaffe oss hver vår hund. Jeg hadde alltid ønsket meg hund etter at hunden jeg var oppvokst med døde, så når hun også ble veldig interessert, da tok vi steget sammen :P

Vi så på raser sammen, kontaktet oppdrettere sammen, holdt hverandre oppdatert, ventet på valpene sammen, så når hun fikk sin Shetland sheepdog og jeg min Tibetanske Spaniel, var det bare og se om de passet sammen. Og det gjorde de ;)

Så nå møtes vi ofte med hundene, trener sammen, går turer sammen, drar på utstillinger og stevner sammen, hundemesser og andre hundeting.. og vi deler hver eneste nyhet om hundene våres!

Og jeg synes det er kjempeartig og ha en så nær venninne som har den samme og sterke interessen som jeg selv har :huh:

Men sånn utennom det har jeg ingen venner som har hunder som stor interesse, selv om de fleste synes det er koselig at jeg har en så søt, liten hund.. Heldigvis har jeg ingen venner som ikke kan fordra hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har noen venner som har hund, og noen har ikke det. De som har hund, er jo seff interessert! :huh: Ellers så har vi venner som bare synes Atheo er kos, men de er ikke kun interesserte i å høre om han gitt... Kan ikke forstå hvorfor? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Besteveninden min er også ekstremt hundegal, men det tones litt ned da fordi hun er gal etter ildere også. Så jeg er vel hakket gladere i hunder, men vi er begge like gal etter å snakke om det. eneste forskjellen er at hun ofte hopper over til ildersnakk ;) Har lært en del om ildere fra henne, og har fått ganske så lyst på en også...

Også er det jo oppdretteren min, jeg ser på henne som venn, så da har jeg jo to. Og hun er utrolig flink med hunder, mitt forbilde :huh: Moren til min hund er champion i AG og er i en veldig høy klasse i utstilling. Den andre papilon tispa går tredje klasse AG og er champion i utstilling. Aussien hennes har nettopp negynt med AG, men hun er veldig flink allerede! Så det er ikke noe å si på at Aina er et skikkelig hundemenneske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ellers så har jo besteveninna mi hunder(to(snart tre) og en på FÔr) og er NM i hundekjøring i sin klasse da, så det går med mye snakk på hunder, og utrolig mange diskusjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevennene mine har begge to hund. Vi går litt felles turer og prater en del om hund osv, men utover det er det ikke noe mer.

Slekt og sånn syns ofte det er interessant å høre om hvordan det går med Tinka, hva vi holder på med osv, men ingen andre i slekta har hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tante som driver oppdrett av cavalier og hun er minst like vofse gal som meg. Så meg og henne går knall godt i sammen ;)

Reiser på utstillinger sammen og alt det er snakk om er hund,hund og atter hun :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Silje_M_H og Kristina er de eneste vennene jeg har som er interessert i hund. Ingen av de andre er interessert, og liker ikke hunder noe særlig.. Men så lenge jeg har 2 som liker hund er det greit for meg :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ingen av de "gode gamle" vennene mine har hund, eller er særlig intressert i hunder. men de syns det er greit at Rikke er med!

heldigvis har jeg fått mange flere venner nå innenfor hundemiljøet! og det er jo helt supert! da kan jeg jo snakke hund hele dagen uten at vennene mine blir lei! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

alle mine venner har forelsket seg i Timon så de blir bare happy hvis han er med.. får ofte komentarer som "åå der har du jo med den kule hunden din, eller der er den tøffe hunden" veldig glad at de fleste aksepterer at jeg liker hund og har hunden med..

Men har jo de som liker hund mindre da men da prøver jeg bare så godt jeg kan å holde han borte fra dem! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen jeg kjenner som er så glad i hund som meg. ;)

Jeg har jo ikke hund enda, men det betyr ikke at jeg ikke liker å prate om dem! :P Har jo noen venninner som har hund, men det er foreldrene sine, så de er ikke noe særlig interessert. Bare går litt turer og sånn.

Selv om jeg begrenser meg veldig, og ikke snakker noe særlig om det. Er det jo ofte jeg ikke klarer å la vær å si:

"Åh, den hunden der var jo sååå nydelig! Jeg elsker den rasen" eller noe i den dur. Men nå kommer jeg ikke lenger enn til " Åh, se på d...", før jeg får i fleisen "vær så snill'a!" :P

Jeg skjønner det ikke, jeg har ikke snakket såå mye om det, men nå kan jeg ikke si ordet hund lenger. Da er det fint å ha dere her jeg kan "snakke" med :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...