Gå til innhold
Hundesonen.no

er dine venner interessert i hund?


janne&kenny

Recommended Posts

Skrevet

som tittelen sier... jeg bare lurer... jeg synest ikke jeg har noen venner som virkelig interesserer seg for hund. jeg går somregel tur alene, og finner ut av ting selv.. synest det er litt kjedelig..

hvis jeg skal ut å finne på noe, er han somregel med, men jeg vet ikke helt hva de egentlig synest om det.. de vet jo at jeg somregel har han med meg, men tror ikke de sier ifra om de ikke liker det.

de synest nok jeg babbler mye om hund, men det er det som interesserer meg.

mange har hund, men det er familien sin og de bryr seg ikke så veldig egentlig..

jeg føler jeg er den eneste her inne som ikke har venner som er interessert i hund. typen min liker jo hund, men skulle gjerne hatt veninner som hadde samme interesse! ikke at jeg er missfornøyd med de vennene jeg har.. men dere forstår :rolleyes:

Skrevet

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Ingen av mine venner eller familie (bortsett fra mine barn) er interessert i hund. Selv de som har hund, er ikke så interessert i hva jeg driver med. Tror de syns det er litt sært å være så opptatt av bikkja, liksom. :huh:

Skrevet

Jeg har ingen venner som bor rundt her. Hun ene er til og med redd hunder- vet ikke hvorfor :unsure:

Det er jo noen ganger jeg treffer noen på tur som har hund- og at jeg går med de, men det er skjelden.

Ingen i nærmeste venne krets som har hund. Er litt trist ;)

Så det er ikke bare deg B)

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Ingen av mine venner eller familie (bortsett fra mine barn) er interessert i hund. Selv de som har hund, er ikke så interessert i hva jeg driver med. Tror de syns det er litt sært å være så opptatt av bikkja, liksom. :huh:

Samme her :P

Skrevet

Tja, jeg har jo venner som har hund, men det er ingen som er så intressert som meg. De går liksom bare tur og trener litt, og det er det.

Guest Vicky
Skrevet

Jeg husker på grunnskolen, da var jeg skolens eget mobbeoffer fordi jeg var hundefrelst. Alle syntes jeg var skikkelig sær fordi jeg drev med hund. Både i barne- og ungdomskolen etterpå. Og det er fortsatt folk på skolen nå på vgs som gjør narr av det. Ikke det at jeg bryr meg, syns bare det er rart at noen kan dømme deg fordi du liker å holde på med en interesse som hund.

Mine aller fleste venner syns det er helt fint at jeg har hund :huh: Jeg har heldigvis flere som syns det er korslig å gå tur med hund, og ha med hundene. Jeg kjenner meg nokså tom uten hund egentlig. Har også masse gode venner som driver med hund på heltid som meg.

Skrevet

Har ingen venner som er spesielt opptatt av hund.

Har en venninne som har hund, men hun er ikke så veldig interessert. Vi går turer i blant da.

Skrevet

Skal folk være venner med meg MÅ de like hund, hehe. Neida, men nå er det en gang sånn at de aller aller fleste jeg kjenner liker hunder, enn om de ikke er kjempeinteressert (de blir jo ofte det likevel når jeg kommer med alt hundemaset mitt :huh: ).

Skrevet

Ja jeg har venner som har hund og som jeg trener sammen med. Venner som er like frelst som meg. :huh:

Men så har jeg venner som bare "har" hund, men som ikke driver med hund.

Jeg har også venner som elsker hunder, men som er allergiske eller har samboer/barn som er allergiske.

Så er det noen som syns det er helt ok med hund. De har jeg bedt om å si ifra om jeg babler alt for mye om hund. ;)

Skrevet

det er godt at jeg ikke er alene! jeg snakker ganske mye om hund, og føler vennene mine sukker når jeg begynner ..hhehe.. vil begynne på trening men er så redd for å treffe så mange hunder på en gang.. siden han ikke er så rolig når det gjelder han hunder!

Guest Christine
Skrevet

Ja, noen ganger :huh:

Bruker ofte og ta med hunden på fotballbanen, også lar jeg ei som jeg stoler på, og ei som ønsker seg hund gå en liten runde med han ;)

Skrevet

Noen av veninnene mine er ikke interessert i hund. Men fler er vel det tror jeg.. Men det som er myye værre er at familien ikke interesserer seg for hund. Ikke far, søster, onkler osv. Synd... Men mamma er ganske flink til å bry seg, så det er bra. (duller med hunden, kjøper ting, snakker om henne etc)

Skrevet

Bestevenninnen min har toller og vi pleier å gå turer sammen hver dag, snakke om klikkertrening og alt annet som har med hund å gjøre. Jeg har også en annen venninne med hund, men hun er ikke like interessert, selv om vi noen ganger går turer med henne også.

Jeg har alltid hatt med hunden ut når jeg er med venner, og jeg tror ikke de har noe imot det. I så fall er det dems feil, fordi de ikke tør å si ifra. Noen ganger har jeg henne med inn til venner også, hvis det er ok. Hvis ikke gidder jeg ikke å være med de inn, men noen ganger går jeg hjem med henne hvis hun har fått veldig mye tur allerede.

Skrevet

Vennene mine er utrolig glad i Pito og syns det er utrolig gøy å se alt vi driver med og vil gjerne være med på agility treninger og utstillinger.

Men de er ikke DØDS interessert slik at jeg kan sitte og snakke med dem om hun i timesvis. Og når jeg forteller ting fra hundemiljøet, både gode og dumme ting så bare ler de og himler med øynene for de tror ikke at det kan være så gale.

Men jeg har heldigvis venner som er like hundefrelst som meg også, som jeg kan sitte å snakke hund med dag ut og dag inn...

Skrevet

Har faktisk en del venner som driver aktivt med hund :huh: Også har jeg noen som ikke driver med hund, men som har hund ;)

Skrevet

Bestevenninnen min og jeg, bestemte oss sammen om at vi skulle skaffe oss hver vår hund. Jeg hadde alltid ønsket meg hund etter at hunden jeg var oppvokst med døde, så når hun også ble veldig interessert, da tok vi steget sammen :P

Vi så på raser sammen, kontaktet oppdrettere sammen, holdt hverandre oppdatert, ventet på valpene sammen, så når hun fikk sin Shetland sheepdog og jeg min Tibetanske Spaniel, var det bare og se om de passet sammen. Og det gjorde de ;)

Så nå møtes vi ofte med hundene, trener sammen, går turer sammen, drar på utstillinger og stevner sammen, hundemesser og andre hundeting.. og vi deler hver eneste nyhet om hundene våres!

Og jeg synes det er kjempeartig og ha en så nær venninne som har den samme og sterke interessen som jeg selv har :huh:

Men sånn utennom det har jeg ingen venner som har hunder som stor interesse, selv om de fleste synes det er koselig at jeg har en så søt, liten hund.. Heldigvis har jeg ingen venner som ikke kan fordra hunder :P

Skrevet

Vi har noen venner som har hund, og noen har ikke det. De som har hund, er jo seff interessert! :huh: Ellers så har vi venner som bare synes Atheo er kos, men de er ikke kun interesserte i å høre om han gitt... Kan ikke forstå hvorfor? :rolleyes:

Skrevet

Besteveninden min er også ekstremt hundegal, men det tones litt ned da fordi hun er gal etter ildere også. Så jeg er vel hakket gladere i hunder, men vi er begge like gal etter å snakke om det. eneste forskjellen er at hun ofte hopper over til ildersnakk ;) Har lært en del om ildere fra henne, og har fått ganske så lyst på en også...

Også er det jo oppdretteren min, jeg ser på henne som venn, så da har jeg jo to. Og hun er utrolig flink med hunder, mitt forbilde :huh: Moren til min hund er champion i AG og er i en veldig høy klasse i utstilling. Den andre papilon tispa går tredje klasse AG og er champion i utstilling. Aussien hennes har nettopp negynt med AG, men hun er veldig flink allerede! Så det er ikke noe å si på at Aina er et skikkelig hundemenneske!

Guest Christine
Skrevet

Ellers så har jo besteveninna mi hunder(to(snart tre) og en på FÔr) og er NM i hundekjøring i sin klasse da, så det går med mye snakk på hunder, og utrolig mange diskusjoner.

Skrevet

Bestevennene mine har begge to hund. Vi går litt felles turer og prater en del om hund osv, men utover det er det ikke noe mer.

Slekt og sånn syns ofte det er interessant å høre om hvordan det går med Tinka, hva vi holder på med osv, men ingen andre i slekta har hund.

Skrevet

Jeg har en tante som driver oppdrett av cavalier og hun er minst like vofse gal som meg. Så meg og henne går knall godt i sammen ;)

Reiser på utstillinger sammen og alt det er snakk om er hund,hund og atter hun :huh:

Skrevet

Silje_M_H og Kristina er de eneste vennene jeg har som er interessert i hund. Ingen av de andre er interessert, og liker ikke hunder noe særlig.. Men så lenge jeg har 2 som liker hund er det greit for meg :huh:

Skrevet

ingen av de "gode gamle" vennene mine har hund, eller er særlig intressert i hunder. men de syns det er greit at Rikke er med!

heldigvis har jeg fått mange flere venner nå innenfor hundemiljøet! og det er jo helt supert! da kan jeg jo snakke hund hele dagen uten at vennene mine blir lei! :huh:

Skrevet

alle mine venner har forelsket seg i Timon så de blir bare happy hvis han er med.. får ofte komentarer som "åå der har du jo med den kule hunden din, eller der er den tøffe hunden" veldig glad at de fleste aksepterer at jeg liker hund og har hunden med..

Men har jo de som liker hund mindre da men da prøver jeg bare så godt jeg kan å holde han borte fra dem! :huh:

Skrevet

Jeg har ingen jeg kjenner som er så glad i hund som meg. ;)

Jeg har jo ikke hund enda, men det betyr ikke at jeg ikke liker å prate om dem! :P Har jo noen venninner som har hund, men det er foreldrene sine, så de er ikke noe særlig interessert. Bare går litt turer og sånn.

Selv om jeg begrenser meg veldig, og ikke snakker noe særlig om det. Er det jo ofte jeg ikke klarer å la vær å si:

"Åh, den hunden der var jo sååå nydelig! Jeg elsker den rasen" eller noe i den dur. Men nå kommer jeg ikke lenger enn til " Åh, se på d...", før jeg får i fleisen "vær så snill'a!" :P

Jeg skjønner det ikke, jeg har ikke snakket såå mye om det, men nå kan jeg ikke si ordet hund lenger. Da er det fint å ha dere her jeg kan "snakke" med :huh:

Skrevet

Bestevenninna mi og jeg er like intressert i hunder, men at jeg er litt mer intressert stemmer nok. Resten av de jeg kjenner er ikke intressert, det er skikkelig rart. Men eks lærern min hu digger hunder, ikke sant henrikke :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...