Gå til innhold
Hundesonen.no

er dine venner interessert i hund?


janne&kenny

Recommended Posts

som tittelen sier... jeg bare lurer... jeg synest ikke jeg har noen venner som virkelig interesserer seg for hund. jeg går somregel tur alene, og finner ut av ting selv.. synest det er litt kjedelig..

hvis jeg skal ut å finne på noe, er han somregel med, men jeg vet ikke helt hva de egentlig synest om det.. de vet jo at jeg somregel har han med meg, men tror ikke de sier ifra om de ikke liker det.

de synest nok jeg babbler mye om hund, men det er det som interesserer meg.

mange har hund, men det er familien sin og de bryr seg ikke så veldig egentlig..

jeg føler jeg er den eneste her inne som ikke har venner som er interessert i hund. typen min liker jo hund, men skulle gjerne hatt veninner som hadde samme interesse! ikke at jeg er missfornøyd med de vennene jeg har.. men dere forstår :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Ingen av mine venner eller familie (bortsett fra mine barn) er interessert i hund. Selv de som har hund, er ikke så interessert i hva jeg driver med. Tror de syns det er litt sært å være så opptatt av bikkja, liksom. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen venner som bor rundt her. Hun ene er til og med redd hunder- vet ikke hvorfor :unsure:

Det er jo noen ganger jeg treffer noen på tur som har hund- og at jeg går med de, men det er skjelden.

Ingen i nærmeste venne krets som har hund. Er litt trist ;)

Så det er ikke bare deg B)

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Ingen av mine venner eller familie (bortsett fra mine barn) er interessert i hund. Selv de som har hund, er ikke så interessert i hva jeg driver med. Tror de syns det er litt sært å være så opptatt av bikkja, liksom. :huh:

Samme her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg husker på grunnskolen, da var jeg skolens eget mobbeoffer fordi jeg var hundefrelst. Alle syntes jeg var skikkelig sær fordi jeg drev med hund. Både i barne- og ungdomskolen etterpå. Og det er fortsatt folk på skolen nå på vgs som gjør narr av det. Ikke det at jeg bryr meg, syns bare det er rart at noen kan dømme deg fordi du liker å holde på med en interesse som hund.

Mine aller fleste venner syns det er helt fint at jeg har hund :huh: Jeg har heldigvis flere som syns det er korslig å gå tur med hund, og ha med hundene. Jeg kjenner meg nokså tom uten hund egentlig. Har også masse gode venner som driver med hund på heltid som meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal folk være venner med meg MÅ de like hund, hehe. Neida, men nå er det en gang sånn at de aller aller fleste jeg kjenner liker hunder, enn om de ikke er kjempeinteressert (de blir jo ofte det likevel når jeg kommer med alt hundemaset mitt :huh: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har venner som har hund og som jeg trener sammen med. Venner som er like frelst som meg. :huh:

Men så har jeg venner som bare "har" hund, men som ikke driver med hund.

Jeg har også venner som elsker hunder, men som er allergiske eller har samboer/barn som er allergiske.

Så er det noen som syns det er helt ok med hund. De har jeg bedt om å si ifra om jeg babler alt for mye om hund. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er godt at jeg ikke er alene! jeg snakker ganske mye om hund, og føler vennene mine sukker når jeg begynner ..hhehe.. vil begynne på trening men er så redd for å treffe så mange hunder på en gang.. siden han ikke er så rolig når det gjelder han hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ja, noen ganger :huh:

Bruker ofte og ta med hunden på fotballbanen, også lar jeg ei som jeg stoler på, og ei som ønsker seg hund gå en liten runde med han ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av veninnene mine er ikke interessert i hund. Men fler er vel det tror jeg.. Men det som er myye værre er at familien ikke interesserer seg for hund. Ikke far, søster, onkler osv. Synd... Men mamma er ganske flink til å bry seg, så det er bra. (duller med hunden, kjøper ting, snakker om henne etc)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevenninnen min har toller og vi pleier å gå turer sammen hver dag, snakke om klikkertrening og alt annet som har med hund å gjøre. Jeg har også en annen venninne med hund, men hun er ikke like interessert, selv om vi noen ganger går turer med henne også.

Jeg har alltid hatt med hunden ut når jeg er med venner, og jeg tror ikke de har noe imot det. I så fall er det dems feil, fordi de ikke tør å si ifra. Noen ganger har jeg henne med inn til venner også, hvis det er ok. Hvis ikke gidder jeg ikke å være med de inn, men noen ganger går jeg hjem med henne hvis hun har fått veldig mye tur allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vennene mine er utrolig glad i Pito og syns det er utrolig gøy å se alt vi driver med og vil gjerne være med på agility treninger og utstillinger.

Men de er ikke DØDS interessert slik at jeg kan sitte og snakke med dem om hun i timesvis. Og når jeg forteller ting fra hundemiljøet, både gode og dumme ting så bare ler de og himler med øynene for de tror ikke at det kan være så gale.

Men jeg har heldigvis venner som er like hundefrelst som meg også, som jeg kan sitte å snakke hund med dag ut og dag inn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevenninnen min og jeg, bestemte oss sammen om at vi skulle skaffe oss hver vår hund. Jeg hadde alltid ønsket meg hund etter at hunden jeg var oppvokst med døde, så når hun også ble veldig interessert, da tok vi steget sammen :P

Vi så på raser sammen, kontaktet oppdrettere sammen, holdt hverandre oppdatert, ventet på valpene sammen, så når hun fikk sin Shetland sheepdog og jeg min Tibetanske Spaniel, var det bare og se om de passet sammen. Og det gjorde de ;)

Så nå møtes vi ofte med hundene, trener sammen, går turer sammen, drar på utstillinger og stevner sammen, hundemesser og andre hundeting.. og vi deler hver eneste nyhet om hundene våres!

Og jeg synes det er kjempeartig og ha en så nær venninne som har den samme og sterke interessen som jeg selv har :huh:

Men sånn utennom det har jeg ingen venner som har hunder som stor interesse, selv om de fleste synes det er koselig at jeg har en så søt, liten hund.. Heldigvis har jeg ingen venner som ikke kan fordra hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har noen venner som har hund, og noen har ikke det. De som har hund, er jo seff interessert! :huh: Ellers så har vi venner som bare synes Atheo er kos, men de er ikke kun interesserte i å høre om han gitt... Kan ikke forstå hvorfor? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Besteveninden min er også ekstremt hundegal, men det tones litt ned da fordi hun er gal etter ildere også. Så jeg er vel hakket gladere i hunder, men vi er begge like gal etter å snakke om det. eneste forskjellen er at hun ofte hopper over til ildersnakk ;) Har lært en del om ildere fra henne, og har fått ganske så lyst på en også...

Også er det jo oppdretteren min, jeg ser på henne som venn, så da har jeg jo to. Og hun er utrolig flink med hunder, mitt forbilde :huh: Moren til min hund er champion i AG og er i en veldig høy klasse i utstilling. Den andre papilon tispa går tredje klasse AG og er champion i utstilling. Aussien hennes har nettopp negynt med AG, men hun er veldig flink allerede! Så det er ikke noe å si på at Aina er et skikkelig hundemenneske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ellers så har jo besteveninna mi hunder(to(snart tre) og en på FÔr) og er NM i hundekjøring i sin klasse da, så det går med mye snakk på hunder, og utrolig mange diskusjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevennene mine har begge to hund. Vi går litt felles turer og prater en del om hund osv, men utover det er det ikke noe mer.

Slekt og sånn syns ofte det er interessant å høre om hvordan det går med Tinka, hva vi holder på med osv, men ingen andre i slekta har hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tante som driver oppdrett av cavalier og hun er minst like vofse gal som meg. Så meg og henne går knall godt i sammen ;)

Reiser på utstillinger sammen og alt det er snakk om er hund,hund og atter hun :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Silje_M_H og Kristina er de eneste vennene jeg har som er interessert i hund. Ingen av de andre er interessert, og liker ikke hunder noe særlig.. Men så lenge jeg har 2 som liker hund er det greit for meg :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ingen av de "gode gamle" vennene mine har hund, eller er særlig intressert i hunder. men de syns det er greit at Rikke er med!

heldigvis har jeg fått mange flere venner nå innenfor hundemiljøet! og det er jo helt supert! da kan jeg jo snakke hund hele dagen uten at vennene mine blir lei! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

alle mine venner har forelsket seg i Timon så de blir bare happy hvis han er med.. får ofte komentarer som "åå der har du jo med den kule hunden din, eller der er den tøffe hunden" veldig glad at de fleste aksepterer at jeg liker hund og har hunden med..

Men har jo de som liker hund mindre da men da prøver jeg bare så godt jeg kan å holde han borte fra dem! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen jeg kjenner som er så glad i hund som meg. ;)

Jeg har jo ikke hund enda, men det betyr ikke at jeg ikke liker å prate om dem! :P Har jo noen venninner som har hund, men det er foreldrene sine, så de er ikke noe særlig interessert. Bare går litt turer og sånn.

Selv om jeg begrenser meg veldig, og ikke snakker noe særlig om det. Er det jo ofte jeg ikke klarer å la vær å si:

"Åh, den hunden der var jo sååå nydelig! Jeg elsker den rasen" eller noe i den dur. Men nå kommer jeg ikke lenger enn til " Åh, se på d...", før jeg får i fleisen "vær så snill'a!" :P

Jeg skjønner det ikke, jeg har ikke snakket såå mye om det, men nå kan jeg ikke si ordet hund lenger. Da er det fint å ha dere her jeg kan "snakke" med :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...