Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noe mellom himmel og jord?


Karina&Chica

Recommended Posts

Aner ikke, men interessant er det faktisk... Så på det programmet på TVnorge, og der var det en lyskule som fløy over åkern å laget disse symbolene (som forøvrig er avansert matte) B) Vet ikke om noen så på slutten- på den beskjeden fra "det ytre rom", men jeg synes det er rart at mennesker kan klare å lage det så nøyaktig- og på så kort tid a gitt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke, men interessant er det faktisk... Så på det programmet på TVnorge, og der var det en lyskule som fløy over åkern å laget disse symbolene (som forøvrig er avansert matte) B) Vet ikke om noen så på slutten- på den beskjeden fra "det ytre rom", men jeg synes det er rart at mennesker kan klare å lage det så nøyaktig- og på så kort tid a gitt :wub:

Da så vi nok på samme, om du tyda tegningene, og så hva det å ut som. og de lyskulene som ble sett rundt di kornsirklene. jeg syns det er intressant, og tror ikke det er mennesker. Men aner ikke hva annet. tvile rpå at det er romvesener liksom'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg får helt frysninger her nå når jeg leser her.

Når mamma var mindre, etter broren hennes hadde dødd kunne hun ligge på sofaen nede å høre skritt opp trappa, bortover gangen og inn på det ene rommet oppe, så lukka døren seg og det ble stille. Det er det rommet jeg har nå, men hun har ikke hørt noe mer etter hun fikk oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke, men interessant er det faktisk... Så på det programmet på TVnorge, og der var det en lyskule som fløy over åkern å laget disse symbolene (som forøvrig er avansert matte) B) Vet ikke om noen så på slutten- på den beskjeden fra "det ytre rom", men jeg synes det er rart at mennesker kan klare å lage det så nøyaktig- og på så kort tid a gitt :wub:

De sa jo at det var såå avansert matte at mennesker ikke kunne ha laget det. Vi er ikke så kloke at vi klarer å lage så geometriske figurer..

En grunn til at folk ikke tror på at det er romvesener er kanskje at de er redde for at det ska finnes klokere vesener enn oss der ute..!?

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro:unsure: Tror nok mer på gjenferd enn romvesener.. kanskje fordi jeg har hørt så mye mer om gjenferd da.. nei, vanskelig å si :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Og altså...

Det med åndenesmakt så tror jeg ikke så mye er kødd altså..Skal de sitte og gråte på TV for ingenting liksom?

Har opplevd så utrolig mye rart i en park i nærheten, og jeg har stri grått på veien hjem osv.

Sett en mann 10 meter foran meg, så snur jeg meg fordi det er noe uhyggelig med manne, med da er han bak meg, men ikke foran.

Ellers så har jeg jo møtt på 10 niendeklassinger(8.klassinger i fjor) som var livredde, og noen gråt faktisk og, etter en uhyggelig opplevelse i parken...

Og hvor ofte ser man 10 gutter gråte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo mine foreldre kristne og jeg er sånn halveis. Og da tror man selfølgeli på Gud og Djevelen og Demoner og Engler og slikt. Tenkte jeg skulle fortelle om to hendinger, jeg har ikke vert med på noen av de selv, men pappa var med på den ene.

Tremenningen til Pappa, Paul (heter ikke det, men vil ikke navngi noen) han var da pastor i det felleskapet som vi går i. Kraftlaget heter det (tverrkyrkjeleg felleskap, nesten det samme som pinsevenner, vi er det opprinnelig) hehe vart litt masse fakta om oss. Jaja.. Han fikk en telefon fra noen som trengte hjelp til demon utdriving.

De hadde vert plaget av Demoner/Ånder i flere år uten å få de bort. Det var i et spesiellt rom. Lyset gikk av og på av seg selv, og ting flyttet seg i rommet og de var masse rare lyder. Selv når de var på ferie og ingen var der, gikk lyset av og på. Til og med hunden deres var urolig og stresset, spesielt når han var i nærheten av rommet.

Datteren i huset ville sjeldent ha med seg folk hjem, nettopp fordi slike ting kunne skje. Og hun var veldi flau over det. Så Paul ba pappa med seg dit for å hjelpe seg.

Da de kom ditt kjente de en sterk følelse av ubehag, til og med før de var komt skikkeli inn i huset. Så gikk de inn på det rommet der disse tingene skjedde. De kjente med en gang at det var noe der, som absolutt ikke skulle vere der.

Da de skulle gå ut av rommet (Pappa gikk sist ut) og opp i stuen for å snakke mer og be for utdrivelse av demonen/e. Løftet en stor pappeske seg fra gulvet og kastet seg etter pappa, den traff heldivis ikke. Pappa sa han kjente hvor frysningene gikk nedover ryggen. Det virket på de som om demonen/ånden visst vilke folk pappa og Paul var og hva de ville gjøre. De gikk som planlagt opp og Ba for utdrivelse av dette vesne og reiste så hjem. Senere fikk vi vite at det ikke hadde skjedd noe mer hos den familien og den natten var den beste de hadde hatt på lenge, ikke noe som plaget dem.

Så var det om en dame som var litt satanistisk kan en si. Hu bodde ålene i en leilighet med sine to sønner 2 og 5år (på den tiden). Hun var absolutt ikke kristen ikke i det hele tatt. Jaja.. Det var en dag hun og guttene var uttenfor blokka, da den yngste sønnen hennes beundret en stor van (de er vel rundt 3-4 tonn) hjulene var jo like stor så han. Plutseli kom det to menn farende ut fra blokka og hoppet i bilen og begynnte å kjøre, rett oppå den lille gutten. Dama begynnte å rope og skrike om at de måtte stoppe, men de hørte ikke noe, såg henne faktisk ikke. Så sa den eldste gutten hennes til henne, Hva er det du roper og skriker for, ser du ikke engelen? Etter at bilen hadde stoppet, røyste den lille gutten seg og kom bort til moren. De reiste selfølgeli rett til lege vakten og Fikk sjekket han, men legene kunne ikke finne noe, men det visste at det hadde skjedd et mirakel, for gutten hadde hjulspor over hele kroppen. Moren spurte den eldste gutten om denne engelen og hvordag han såg ut. Han sa at engelen var enorm, like stor som et tre etasjers hus og han var kjempe nydeli. Han sa også at engelen de hadde på et bilde på rommet (Bilde der engelen passe på to barn ved et stup), ikke var neo ebgel det var bare en dame med hvit kjole og vinger. Etter dette tok moren kontakt med en kristen dame i blokka der hun bodde og hun vart kristen. Hun var faktisk på Visjon Norge nå ikke for så lenge siden og fortalte dette. (Det er en kristen tv kanal).

Kom faktisk på noe nå. En venninde av eg haqr faktisk opplev litt merkelie ting hjemme hos seg selv, som at hun hadde låst døre etter typen, han skulle på do også når han kom tilbake var døre åpen. Han spurte henne om hun hadde låst opp og hun sa nei, men han sverget på at han hadde hørt henne komme tilbake og låst opp døren.

Føyer til at jeg tror Åndenesmakt, vertfall det meste av det ikke er ekte. At det meste er oppdiktet, hvem klarer vell å lage to sesonger om det?

Vart litt masse, vet ikke om fol gidder å lese det heller jeg..jaja.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med de tegnene på åkrene..

det er HELT UMULIG at mennesker skal ha klart det..

På så kort tid..

Det var jo noen som hadde prøvd.. det ble figur.. men ikke så geometriske og rette som de ekte..

Fulgte med det som gikk på tv.. da var det jo noen som hadde filmet noe slike små små tallerken lignene greier og sånne små lys kuler fly over og en mønster ble laget på kort kort tid...

Jeg tror ikke det er mennesker som har laget de tegnene... de hadde kanskje klart det.. men det hadde tatt lang lang tid.. ikke på så kort tid som de andre ble laget..

+ at det var jo en beskjed i den ene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føyer til at jeg tror Åndenesmakt, vertfall det meste av det ikke er ekte. At det meste er oppdiktet, hvem klarer vell å lage to sesonger om det?

Den gangen de var i Steigen så var det sant. Mamma jobbet sammen med søsteren (tror det var søsteren hvertfall) til damen i huset. Men der hadde det ikke blitt helt stille i huset etter de dro, det hadde blitt litt bedre men ikke så veldig. De har kontaktet tvnorge igjen, men har såvidt jeg vet ikke hørt noe fra de enda. Jeg pleide å se på mens de fortalte om hva som pleide å skje og slikt, men orker ikke det der gå inn i lyset pratet til de klarsynte. Syns det blir for kunstig på en måte :P . Men jeg er skeptisk til det programmet, og tror at noe av det kan være lureri.

Men, ja, at det er masse mellom himmel og jord som vi ikke vet av, det er jeg overbevist om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Så var det om en dame som var litt satanistisk kan en si. Hu bodde ålene i en leilighet med sine to sønner 2 og 5år (på den tiden). Hun var absolutt ikke kristen ikke i det hele tatt. Jaja.. Det var en dag hun og guttene var uttenfor blokka, da den yngste sønnen hennes beundret en stor van (de er vel rundt 3-4 tonn) hjulene var jo like stor så han. Plutseli kom det to menn farende ut fra blokka og hoppet i bilen og begynnte å kjøre, rett oppå den lille gutten. Dama begynnte å rope og skrike om at de måtte stoppe, men de hørte ikke noe, såg henne faktisk ikke. Så sa den eldste gutten hennes til henne, Hva er det du roper og skriker for, ser du ikke engelen? Etter at bilen hadde stoppet, røyste den lille gutten seg og kom bort til moren. De reiste selfølgeli rett til lege vakten og Fikk sjekket han, men legene kunne ikke finne noe, men det visste at det hadde skjedd et mirakel, for gutten hadde hjulspor over hele kroppen. Moren spurte den eldste gutten om denne engelen og hvordag han såg ut. Han sa at engelen var enorm, like stor som et tre etasjers hus og han var kjempe nydeli. Han sa også at engelen de hadde på et bilde på rommet (Bilde der engelen passe på to barn ved et stup), ikke var neo ebgel det var bare en dame med hvit kjole og vinger. Etter dette tok moren kontakt med en kristen dame i blokka der hun bodde og hun vart kristen. Hun var faktisk på Visjon Norge nå ikke for så lenge siden og fortalte dette. (Det er en kristen tv kanal).

Søt historie med den gutten:D

Hvordan satanistisk var hun?

-veldig nysgjerig på folks syn på satanisme skjønner du ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en historie, som kan være en veldig heldig tilfeldighet.

Min familie er hedninger hele gjengen, ingen av barna har blitt oppdratt med noe religiøst synspunkt i det hele tatt. Vi feirer jul fordi solen snur, og feirer ikke andre kristne helligdager. Vi har alltid feiret mer midtsommer og slike dager. Bare for litt bakgrunn.

Broren min fikk en gang en glitrende idé om å klatre opp en høyspentmast for å ta ett bilde. Han var ikke så gammel, og han og kameraten trodde den var nedlagt og ikke strømførende siden de ikke så noe skilt på den. Som tenkt så gjort, og opp han gikk. Selvfølgelig ble han grilla. Ingenting overnaturlig med det.

Denne høyspentmasten var plassert på ett fjell, helt nakent bortsett fra en liten moseflekk ikke større enn omtrent tretti cm. i diameter.

Min bror brant litt, og datt ned. Kameraten trodde han var død, til han hørte ett lite klynk, så han tok han med seg over skulderen. De møtte en jogger som hadde fått det for seg at han skulle ta en ny vei denne dagen, og fikk han på sykehus.

Når broren min våknet opp fortalte han om en engel, en gutt som var helt lik han bare helt hvit, kledd i hvitt og lyste, som hadde rykket han løs og båret han ned og lagt hodet hans på moseflekken.

Det spesielle er at broren min landet med hodet på den eneste myke flekken på hele fjellet, ganske langt ut fra høyspentmasten, han slapp også unna med lett hjernerystelse fra ett fall som egentlig burde drept han bare det. Strømmen gikk over hjertet og ut den andre armen, noe som gjorde at han overlevde. Hadde strømmen gått i hjertet hadde han dødd momentant.

Jeg tror på broren min, og tror også på en sjette sans. Om jeg tror på spesielt mye annet avhenger vel litt av humøret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo fortelle et par ting da...

Der jeg bodde før så jeg en dame gå igjen noen ganger. Hun hadde en hvit gammeldags kjole og langt nesten hvitt hår. Jeg så henne bl.annet gå gjennom veggen bare 1-2 meter forran meg. Jeg hørte dessuten folk være på kjøkkenet mens jeg satt i stua.. Som om noen vasket kopper, drev på i skapene osv..

Etter en stund så fortalte jeg dette til venninna mi, og hun spurte sin bestemor som var eier av dette huset som jeg bodde i om hun visste om noen som så sånn og sånn ut og ga henne beskrivelse av damen. Hun nevnte da ingenting om gjenferd. Og hun visste hvem denne damen var. Det var hennes svigermor som hadde bodd der jeg bodde. Hun hadde også pleid henne mens hun var syk og til slutt hadde hun dødd der. Jeg har også fått se bilde av denne damen og det er definitivt henne jeg har sett.

En annen ting er at i begynnelsen når jeg bodde her jeg bor nå så var det som om noen hver eneste natt kl 02.00 kom og skulle bryte seg inn. De sto inne i gangen i skikkelig røsket i mellomdøra og prøvde å få den opp liksom.. Dette pleide å stå på i ca 15 minutter hver natt. Ingen kan ha kommet seg inn heller for ytterdøra var jo låst. Dette skjedde KUN om jeg låste mellomdøra. Så byttet jeg soverom og begynte å sove i hovedetasjen, når jeg da låser døra nå så skjer det ingen ting.

Jeg har prøvd å sove oppe igjen og låse døra bare for å teste, og da kommer de og vil inn, røsking i døra..

Dette er ikke bare lett røsking altså. Tenkte jo først at det var katten, men etterhvert så skjønte jeg jo at det er umulig.. Dette er skikkelig HARD røsking, høres ut som om det står en stor mann på andre siden av døra og røsker...

Innimellom hører jeg også at folk prater i kjelleren på kveldstid, kan innimellom høre musikk derfra også..

Omtrendt hver eneste dag så hører jeg og at det er folk på loftet som går og noen ganger prater. Dette skjer på dagtid når jeg er alene hjemme.

Ja, dette var NOE. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg skulle faktisk spørre her inne om folk tror de tegningene i åkrene blir laget av mennesker eller noe annet? Det sises at det er en sånn spesiel energi om man bare beveger seg inn i kornsirklene. Og de filma engang, vet ikke om jeg skal tro på det eller ei, men ho tok hånda si sakte ned mot bakken, og man så at hånda ble sånn sjoldete (sånn når man er kald på henna). Og folk kjente ting når di beveget seg inn i kornsirklene... Er dette noe å tro på? De er jo der, men hvem lager de?

Er det nerder som lager de? Det som stusses på er jo den spsielle måten kornene er knekt på. AT det ikke bare blir sånn..

Det med de kornåkrene var det værste eg har sett!*kremt*

Eg er jo så overtroisk at eg tror på det da :rolleyes:

Og nor de tok en sånn jernting som bevegde seg bakover der det var energi.

Om eg hadde holdt en sånn å den hadde beveget seg. Så hadde eg rett og slett besvimt.

Og nor han mannen filmet nor de kulene lagde sirklene..

Det skjedde så mye rart og ekelt så eg ikke kan forestille meg at fins.

Det med hendene var ekelt også. De fant jo magnetiske ting i kornet eller noe sånn vist eg ikke husker feil.

Den natten lå eg helle tiden å tenkte på hva som kunne skje med oss!

Eg skjalv nor eg gikk ned for å pusse tennene mine.

Yvonne spurte om eg ville se film med hun å glemme tv-korn-greien som vi så på TV.

jaja.. Eg fikk no sove litt og var like hel dagen etter ;)

Eg tror nok på ånder og tror at det er noe mellom himmel og jord som vi ikke vet..*wæ*.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...