Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene bort sep.angst....


hanne-pia

Recommended Posts

Skrevet

Mira har i ett års tid nå vært plaget med sep.angst og det har bare blitt værre og værre. For ett par uker siden tok vi kontakt med adferdsterapaut og fikk satt opp et treningsprogram. Vi er nå inne i dag 10 av treningen. Vi fikk jo beskjed om at det ville bli værre for det begynte å bli bedre, men nå begynner jeg å miste håpet om at dette noensinne kommer til å bli bra...

Vi har begynt å trene henne i bur igjen. Det gikk kjempefint i noen dager, men de siste par dagene har hun blitt helt rabiat inni buret. Graver og piper og romsterer uten like. Hun har til og med begynt med dette om natta, og det har aldri vært ett problem før! (har buret på soverommet vårt). Det er ikke alltid det er sånn, noen ganger går det bra, andre ganger ikke.... Skal ta kontakt med adferdsterapauten imorgen for å høre hva vi skal gjør med dette, men tenkte jeg skulle spørre her også....

Er det noen som har vært igjennom ett slikt treningsprogram? Finnes det tilfeller hvor et slikt problem har blitt "kurrert?" Ser at det er en del som plages med det, men hører nesten aldri om tilfeller hvor det har gått bra! Jeg kunne trengt litt oppmuntring og håp om at det kan være lys i enden av tunnelen :unsure:

Skrevet

Har slitt med det samme med to av mine hunder. :D

Sheltien skrek og ula, ødela ting og tang, spiste stearinlys og alt annet rart når han var alene. Slik drev han på til han var rundt to år. :D Løsningen var å plassere buret ved siden av senga mi og knakke på ruta når han begynte å bråke, gå inn med masse ros nå han var stille. I dag er han seks år og stille som en mus! Han kan nå gå fritt uten å stjele eller ødelegge noe som helst.

Med yngste collien min på to år skulle jeg være føre var som med collien på fire år; bruke bur fra starten av. Men hva skjedde? Jo han gaulet og bjeffet som et j.... uvær hver gang burdøra ble stengt. Prøvde klikker, ignorering osv. men det hjalp ikke, han gaulet og bjeffet i maaaange timer. :( Det viste seg at han hadde på en måte klaus for buret, så her var det å trene på å være alene hjemme løs men med begrenset tilgang til husets rom. Nå i dag kan også han være alene hjemme uten å bråke!

TTT = Ting Tar Tid!!! Ikke gi opp, det løser seg etterhvert. Det kan bare være en lang veg å gå, men GUD så godt det er når man kommer frem. :(

Skrevet

Når man trener hunder som i dette tilfellet så er det ikke sikkert at første metode fungerer. Det kan hende man må justere treningsopplegget eller bytte helt. Hunder er jo individer, og forskjellige metoder fungerer på forskjellige hunder. Jeg har trent hunder til å bli kvitt separasjonsangst, og det har gått veldig fint. Den ene hunden var en fem år gammel blandingshund, som ikke kunne være sammen med andre enn eieren sin eller et par andre den hadde kjent fra den var ung. Alene, eller sammen med andre bjeffet den fra eier gikk til han kom tilbake - uansett hvor kort eller lenge han var borte. Sier seg selv at dette var slitsomt for både hund og eier! Nå kan hunden fint være alene, til og med på nye steder, selv om hun utvilsomt foretrekker å ha selskap av en annen hund når far forsvinner. En annen er min egen nykommer, som fikk fullstendig panikk første gang jeg skulle la henne være alene. Nå går det også fint. :icon_redface:

Tror hemmeligheten ligger i å være tålmodig. Varier oppholdene borte ganske raskt, men likevel gå gradvis fram. Og ikke vær redd for å prøve noe nytt dersom du føler at nåværende metode ikke fungerer optimalt. Lykke til! :P

Skrevet

Klarer hunden å være alene i bil uten å få "panikk"?

Det kunne nemlig Castor, men han klarte ikke å være alene hjemme. Så jeg tenkte, klarer han det i bil, så klarer han det hjemme. Han var alene hjemme i 8 timer hver dag i en måned og ula og hadde totalt panikk. Og han ble verre før han ble bedre. Etter den måneden var gått hadde han enda noen tilbakefall, så han lå alltid i bur eller på et begrenset område. helt til han ble nesten 2 år gammel. Nå går han løs hele tiden og har ingen problemer med å være alene.

Mitt råd er: Ikke gi deg! Og overse, overse, overse!

Skrevet

Sliter selv med dette og begynner å bli ganske oppgitt.

Har prøvd det meste, men han klarer ikke å være alene noen plass da.

Bil, bur eller løs i huset enten det er på ett begrenset område eller fri tilgang til alt.

Han klikker nå jeg går ut av ett rom og han blir igjen, hvis jeg eventuelt er inne på badet og han venter utenfor.

Når han er alene så bjeffer og uler han konstant, sikler, skjelver, skraper opp dører og gulv og ødelegger av og til ting.

Hvis han er i bur så kommer jeg inn til store vanndammer av sikkel, uansett om det bare var 10-15 minutt han var der inne.

Dette er bare en liten del av det han har gjort.

IMG_1541lite.jpg

Skrevet

Taz- er det Cody det er snakk om? Hjelper det ikke han noe å ha Diego der da?

Skrevet

Takk for svar alle sammen. Har nå endret litt på treningsopplegget og er dermed fra i dag av igjen på dag 0 :P Men er litt mer optimistisk nå enn jeg var tidligere :icon_redface:

Hilde og co: Hun var veldig bilsyk som valp, så bil har hun aldri vært spesielt glad i. Peser som en helt når vi kjører og blir lettere hysterisk dersom hun blir forlatt i bilen.

Colliegirl og Mike: Så godt å høre at det har ordnet seg for dere, det hjelper litt på motivasjonen! :P

Taz: Det der hørtes og så ganske kjent ut! Vi kan gå på badet uten at hun "tar av", men hun ligger pal rett utenfør døra! MEN dersom vi går ut ytterdøra..... DA blir det rabalder! :unsure:

Skrevet

Taz- er det Cody det er snakk om? Hjelper det ikke han noe å ha Diego der da?

Det er nok Cody ja, Diego har jo ikke en bekymring i verden.

Hjelper ingenting om han er alene med Hamlet og Diego, han blir like stresset. :)

Skrevet

Det er nok Cody ja, Diego har jo ikke en bekymring i verden.

Hjelper ingenting om han er alene med Hamlet og Diego, han blir like stresset. :)

Så utrolig kjipt.. Sep. angst er rett og slett veldig ukult.

Hanne-pia- jeg regner med at dere bruker DAP? Jeg tror dere burde kjøre løpet ut med treningsprogrammet, men å ha en hund med sep. angst i bur har jeg skikkelig dårlige erfaringer med. HUn hund utviklet klaustrofobiske tendenser av å bli sperret inne i bur, det er jo ikke noe morro hverken for hund eller eier. Har fått tips om å gi hunden en uke med "brå tilvenning", altså bare gå og la hunden være alene i en fem timer ca., men det høres jo ut som dere har prøvd det aller meste.. Jeg vil bare ønske dere lykke til!

(Noe som også hjalp på min hund var å ha en kong fylt av f.eks fryst kjøtt, frosne godbiter som lakseskiver, dorull teipet igjen og fylt med leverpostei- altså mange sånne hjernetrim/godbitjakt ting..)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Var ingen av dem fine?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...