Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergisk mot jordbær - sånn plutselig?


Jeampi

Recommended Posts

I dag har jeg gått amok med jordbær spising for mamma kjøpte noen frossne jordbær som jeg laget smoothies av. Så jeg har drukket sånn 4 store glass med jordbær-kiwi-nektarin smoothie i dag. Og nå begynte jeg plutselig å klø på hele kroppen...Kan dette være en allergisk reaksjon? Eller har jeg bare fått en liten "overdose" med jordbær/frukt som alle kan få?

Hvis jeg er allerisk mot jordbær så går jeg og graver meg ned for jordbær er det beste jeg vet! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det samme skjedde med meg, bare med appelsin. I Juletider spiste jeg sånn ca. 3 appelsiner hver dag :icon_redface: Det var så sinnsykt godt :P Og plutselig fikk jeg masse hviteklumper i fjeset <_< Det var helt forferdelig...

Men nå, som jeg ikke har spist det på en stund, har jeg ikke hatt noe problemer med å spise det :P

Så Det går kanskje ann å vente litt med å spise så mye igjen, eller ikke spise så mye på en gang... så går det sikkert over:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og en venninne spiste jordbær i tysken- har jo ikke noe annet å gjøre :P

Plustelig ble venninna mi skikkelig rød i øyne, og følte seg ike bra- hun er allergisk mot ganske mye. Men mot jordbær! Tror det kan komme veldig plutselig ja, innmari surt da <_<

Men ikke fortvil- det finnes masse annet du kan spise som er godt :icon_redface: Det kan jo også hende det var et engangs tilfelle :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg håper for all del ikke at jeg har fått noen langvarig reaksjon for aldri i livet om jeg slutter å spise jordbær! :P

Men det var ikke store sakene, jeg klødde litt på brystet og armene...Men det ga seg etter en liten stund. Skal heller "roe ned" jordbær spisingen neste gang. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok ikke du er allergisk, men at du heller har en svak intoleranse. Du får passe på å ikke spise så mye i gangen :icon_redface: . Jeg er intolerant mot citrusfrukter, men jeg spiser så mye klementiner og appelsiner jeg bare orker :P . Av og til får jeg en liten kløereaksjon spesielt på armene, men sjelden noe mer. Med mindre det har vært meget store mengder, da blir jeg som oftest veldig kvalm i tillegg (hender vel hver jul egentlig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot citrus. Spiser ejg noe med syre i skjer det ikke noe på utsiden, men allt inni hovner opp og ejg får ikke puste og må på sjukehuset. Jeg tåler ikke saft engang, så ille har det blitt :icon_redface:

Jeg kan ikke spise noenting som helst av frukt eller bær (+tomat og paprika). Kjipt kan man si.

Begyne med at jeg fikk litt utslett rundt munnen når jeg spiste appelsin for 4 år siden, og det blir bare værre og værre.

Jeg har sagt klar ifra til typen min at kommer han hjem med jordbær, må han spise de uten tenner og med knekte armer og bein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot citrus. Spiser ejg noe med syre i skjer det ikke noe på utsiden, men allt inni hovner opp og ejg får ikke puste og må på sjukehuset. Jeg tåler ikke saft engang, så ille har det blitt :icon_redface:

Jeg kan ikke spise noenting som helst av frukt eller bær (+tomat og paprika). Kjipt kan man si.

Begyne med at jeg fikk litt utslett rundt munnen når jeg spiste appelsin for 4 år siden, og det blir bare værre og værre.

Jeg har sagt klar ifra til typen min at kommer han hjem med jordbær, må han spise de uten tenner og med knekte armer og bein.

Stakkars deg... :P Er ikke noe gøy med allergi, selv har jeg bare en allergi (nikkel- reagerer på det på 5min eller mindre) ellers har jeg vært heldig... :P

Men det er ikkke noe å gjøre med det- uten å leve livet- og passe på hva man får i munnen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars deg... :P Er ikke noe gøy med allergi, selv har jeg bare en allergi (nikkel- reagerer på det på 5min eller mindre) ellers har jeg vært heldig... :icon_redface:

Men det er ikkke noe å gjøre med det- uten å leve livet- og passe på hva man får i munnen :P

hehe. det er kjipere enn du tror skal jeg si deg. tåler værken vin eller blandevann. kjipt å dra på fylla når det eneste du kan drikke er øl (har begynt å reagere på det også :P ) Rein sprit funker fett for munnen men ikke hue. hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot citrus. Spiser ejg noe med syre i skjer det ikke noe på utsiden, men allt inni hovner opp og ejg får ikke puste og må på sjukehuset. Jeg tåler ikke saft engang, så ille har det blitt :icon_redface:

Ett av mine verste mareritt er å plutselig bli allergisk for noe og kveles...*grøss*

skummelt!

Satt en dag nå i vinter/vår og spise mandler...PLutselig begynte jeg å klø i halsen (sikkert bare mandel "skall" eller noe som kilte meg) og jeg fikk skikkelig panikk og løp opp til mamma og spurte om vi hadde allergi tabletter, men det hadde vi ikke.

Så i en time etterpå måtte jeg sitte å bare konsentrere meg om å puste. Det var ingenting som hovnet opp men jeg er så redd for å bli kvelt at det blir så sterkt psykisk at jeg kjenner det fysisk...*rødme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg gått amok med jordbær spising for mamma kjøpte noen frossne jordbær som jeg laget smoothies av. Så jeg har drukket sånn 4 store glass med jordbær-kiwi-nektarin smoothie i dag. Og nå begynte jeg plutselig å klø på hele kroppen...Kan dette være en allergisk reaksjon? Eller har jeg bare fått en liten "overdose" med jordbær/frukt som alle kan få?

Hvis jeg er allerisk mot jordbær så går jeg og graver meg ned for jordbær er det beste jeg vet! <_<

Det er ikke Kiwien du har reagert på da?

Andreas hadde spist en Kiwi hos svigers en gang de passet han og når han skulle gå å legge seg om kvelden så var han hoven på lippene så jeg bare kjørte i han noe allergimedisin.

Han hadde ikke spist eller gjort noe uten om det vanlige den dagen bortsett fra å spiste Kiwi så jeg tror det er den han reagerte på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mitt værste mareritt er nok å bli allergisk mot hund!

For en liten stund siden trodde legen jeg kanskje var det... Men det gikk over.. HELDIGVIS! :D

Ja det er det værste som kan skje her i huset.

Fy søren jeg fikk panikk den dagen vi fikk den beskjeden om at guttungen har astma, det første som datt ut av munnen min da var "kan dere teste han for allergi? vi har 3 hunder og en katt hjemme" så da sendte de oss ned noen etasjer med en gang for å ta allergitest på han(heldighvis ingen reaksjoner på dyr).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeampi: Hvis jeg hadde vært deg så ville jeg dratt til legen å få tatt en allergitest. Det er skummelt å være allergisk mot mat uten å vite det. Allergireaksjonene kan være alvorlige, opphovning og den slags.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Er også allergisk mot jordbær, og har vært det i alle år. Men nå synes jeg at jordbær smaker pyton, så det gjør absolutt ingenting.. :)

Jeg begynner isåfall å klø, og får eksem på kroppen av de ekle små greiene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig allergisk mot kiwi. Det henger vel sammen med pollenallergi... Virkelig, kan ikke spise noe som er laget på samme fjøla eller med samme kniven som de har brukt til å skjære opp kiwi med, hvis det ikke er godt vasket etterpå! Blir kjempekløete i halsen og hovner opp i øya og burde hatt sånn allergisprøyte i lomma! Ta en test du! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...