Gå til innhold
Hundesonen.no

Frisbee møte oppdretter og på utstilling


Frisbee

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg planer om å øse min frustrasjon over dere...

Frisbee skal på rasespesialen på Søndag. Men ha ser jo ikke ut i pelsen :P Det hjelper ikke med en oppdretter som forteller og forklarer hva jeg skal gjøre for å beskytte pelsen (strømpebukse på hodet under lek, t-shorte på kløing og lek osv) når jeg ikke hører på... :icon_redface:

Som følge av dette har små sheltievalper hengt i og tygd på luggen hans, og større lekelkamerater har tatt større jafs av pelsen. I tillegg hadde han en periode hvor han røytet og klødde veldig, og jeg tror det er det som har skjedd "under armene". At han har slitt vekk pelsen der ved å klø seg... Også har han fortsatt ballongrompe da (valpepels, men bare på bakre halvdel...). Joda han er virkelig ett syn :P

Utstillingen er det ikke så farlig med. Vi er der for å være sosiale og se mange Beardiser på en gang, og kose oss. Så det betyr ikke så mye. Men gruer meg litt til å vise han frem til oppdretter og andre som kan rasen.

Vurderer sterkt å holde oss unna alt slikt en periode og holde oss i agilitymiljøet der lite pels i hue bare er praktisk, og hvor folk synes det er sinnsykt tøft at han ser ut som om han har stripet pelsen sin (grå, brun, hvit, svart). Der de vet og sette pris på fart, raske svinger osv, de viktige tingene i livet. :P

Tror det hjelper fint lite å si til dommeren "Menne du sku sjå gutten gå slalom" B)

Men oppdretteren hans er en kjempekoselig dame. Og hun har sagt hun ikke forventer at jeg skal ta alle forhåndregler. Og hun har forståelse og respekt for de tingene jeg prioriterer, så det er kanskje mest i mitt hode...

Uansett, jeg har tenkt over mine valg:

Klippe av han all pelsen og late som jeg har korthårshund, og glemme hele greia (hvilket hvertfall ville gi oppdretter hjerte infarkt...)

Lage en heldekkende drakt av en strisekk eller noe...

Eller komme som vi er og si "ja her er'n. En herlig hund på alle måter, han er god på det jeg synes er viktig, pelsen er bare ikke helt hva den kunne vært"

Tror nok vi går for det siste. :P

Skrevet

Jeg ville nok godt for det siste ja :icon_redface:

Det kommer nok til å gå bra, og husk at uansett hva oppdretter eller andre synes og sier, er det din hund, og dermed din rett til selv å bestemme hva du vil gjøre med den..

Skrevet

Tipper det med klipping var en "tom trussel".... :icon_redface:

Jeg drømte faktisk nettopp at jeg traff Pippin sin oppdretter, og hun ble veldig sint fordi Pippin hadde noen floker i pelsen... Det er nok ganske vanlig å ha et ønske om å tilfredsstille oppdretterens forventninger til oss som valpekjøpere. Jeg er rask til å sende mail til henne når jeg har noe å skryte av! :P

Skrevet

Ja... det med klipping var nok en tom trussel forløpig.

Jeg snakker jo jevnlig med oppdretter. Forteller om hvordan han gjør det på agilitybanen og ting vi er ute på. Og jeg har prøvd å forbrede henne på synet som møter henne i morgen...

Har rammet inn ett agilitybilde av han til henne da. Litt sånn "jammen se hva han kan da! Er ikke pels egentlig oppskrytt?" :icon_redface:

Ellers så vet jeg jo inni meg at uansett hvordan Frisbee ser ut så er hun fornøyd med han, at han brukes og at han er flink i agility og alt det der. Men jeg klarer kke helt å riste av meg følelsen av at jeg gruer meg litt...

Ellers er Frisbee veldig opptatt av at skjønnheten kommer innenfra da.

Skrevet

Jeg har jo samme greia med Rocky.

En Havanais er tydeligvis ikke skapt for å gå spor i skogen.. :P

Så under utstillingen i Kristiansand i begynnelsen av mai fikk jeg snakket med noen andre med Havanais, og en veldig hyggelig dame viste meg en god teknikk for å børste ut floker.

Senere på kvelden gikk jeg for å sjekke mailen min, og da hadde hun sendt meg en mail med tittelen

"Klær til skogstur!"

Det var ikke noe for meg, men kanskje det er noe du vil vurdere til Frisbee??

http://www.zooprodukter.no/default.asp?mnu...pg=Info&pID=516

:icon_redface:

Skrevet

<_< Hvorfor er man så opptatt av hva oppdretter mener da? Det er jo ikke oppdretterens hund lenger med mindre man har foravtale..

Jeg har lurt på hvorfor det er sånn, men jeg har faktisk veldig lyst til at oppdretteren skal være fornøyd med meg, og jeg har oppdaget at jeg ikke er alene om å føle det sånn. Er det fordi jeg har lyst til å gjøre meg fortjent til gullklumpen som hun har "skapt"? Og selv om jeg selv mener at jeg har tatt godt vare på Pipsemann, så vil jeg gjerne at hun skal se det og helst si det til meg...

Er det et snev av guru/disippel i forholdet mellom oppdretter og valpekjøper? Det er litt flaut isåfall :D

Skrevet

For min del så går det nok litt på at hun har brukt mye tid på meg, fortelle om pelsstell, familien til Frisbee, generell veiledning etc. Og det setter jeg pris på. Og det jeg kan gjøre "i retur" er å kunne vise at jeg tar godt vare på Frisbee. Dessuten er det koselig at hun alltid er så interessert i Frisbee's agilitytrening. Og selvsagt er det mest gøy å fortelle om når ting går etter planen (selvom jeg forteller om uvaner og bøllestreker også).

Det gikk helt fint i helga forresten. Hun så "problemområdene" som jeg var bekymret for, men sa det kom til og ordne seg og at det ikke var sååå ille.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...